Kan absolutt alle folk klare barnehagelærer utdanning og sykepleier utdanning?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke i det hele tatt på at en med to barn under 4 år synes at det var veldig veldig lett å kombinere med sykepleierstudiet. Ingen ting tror jeg på det, da studiestedene ikke tilrettelegger for studenter med barn, man som regel får praksisplass (hvertfall et par ganger i løpet av studiet) med en god og lang reisevei og arbeidstider som ikke er forenelig med åpningstider i barnehagen, man får en turnus der man ikke har noe innflytelse selv. At man på alle praksissteder har veiledere og sjefer som er ekstra runde i kantene er usannsynlig. Og nå har jeg ikke engang nevnt fraværsreglene på maks 10%, noe som er veldig krevende med TO barn under 4 år som som alle andre barn helt sikkert er masse syke de første årene i barnehagen, og som sikkert smitter sine foreldre med alt mulig av sykdommer- som alle andre barn gjør. At man KJEMPELETT klarer å unngå fravær utover 3 dager hver eneste praksisperiode samtidig som man leverer alle oppgaver og gruppeoppgaver ser jeg på som ekstremt usannsynlig. Spesielt om det i tillegg er «VELDIG VELDIG» lett. 
Jeg tror denne personen lyver for å sette sykepleiere i dårlig lys, som så mange andre i dette forumet gjør. - For å gjennomføre sykeplesstudiet med 2 barn under 4 år er beintøft og krever VELDIG mye av den andre forelderen og studenten selv. Så jeg tror det bare er piss og bullshit, og ønsker gjerne at personen kommer med noe informasjon som bekrefter utsagnet sitt om at den har gått sykepleien. 

Anonymkode: 645d4...8bd

Nei vel. Jeg forstår ikke hva AB skulle ha fått ut av og lyve heller.

Jeg vet om ei som tar medisinstudiet med to barn under 4 år. Hun var høygravid da hun tok opp alle fag fra videregående som privatist. Hun startet på medisinstudiet på NTNU i fjor høst. På dagtid har hun barna i studentbarnehage. Medisin er krevende, og har mye obligatorisk oppmøte.

https://www.nrk.no/norge/tobarnsmoren-denise-_29_-vil-inn-pa-medisinstudiet_-_-har-sittet-hjemme-og-lest-i-tre-ar-1.16765138

Det handler mye om vilje, motivasjon og planlegging for at man skal få det til. Men man må selvfølgelig være realistisk.

Anonymkode: 2bfd6...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Matte er ikke bare regning.. 

For meg handler det likevel mye om nivået på læringen.  I noen fag - som matte mener mange at nivået har gått ned på vgs, mer praktisk matte, mer kalkulator og mindre algebra, geometri og bevis. kreves bedre norskkunnskaper og ikke så mye matte og eksamen er mer praktisk og mindre teoretisk.  Andre fag har fått høyere krav allerede på ungdomsskolen, mer fokus på kritisk tenkning og ikke bare fakta og pensumet har økt. 

Det er for meg først og fremst de lavere kravene på fellesfagene som norsk, matte, naturfag, samfunnsfag osv for yrkesfag som mye mer overfladiske og mindre teoretiske som gjør at jeg synes fagutdanning er på for lavt nivå for meg. 

 

 

 

Anonymkode: 0c989...e8b

Men klarer du å forstå at alle er ulike? Du har muligens valgt en master i økonomi  og trives med å sitte på rumpa inne på et kontor for å flytte tall og statistikk hit og dit via en pc-skjerm.

Mens kanskje naboen din er en praktisk anlagt, sterk type som vil jobbe ute i frisk luft på stadig nye plasser og valgte derfor å bli snekker i stedet.

Hvorfor er han på et lavere nivå/mindre verdt/dummere enn deg? 

Anonymkode: f5f06...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei vel. Jeg forstår ikke hva AB skulle ha fått ut av og lyve heller.

Jeg vet om ei som tar medisinstudiet med to barn under 4 år. Hun var høygravid da hun tok opp alle fag fra videregående som privatist. Hun startet på medisinstudiet på NTNU i fjor høst. På dagtid har hun barna i studentbarnehage. Medisin er krevende, og har mye obligatorisk oppmøte.

https://www.nrk.no/norge/tobarnsmoren-denise-_29_-vil-inn-pa-medisinstudiet_-_-har-sittet-hjemme-og-lest-i-tre-ar-1.16765138

Det handler mye om vilje, motivasjon og planlegging for at man skal få det til. Men man må selvfølgelig være realistisk.

Anonymkode: 2bfd6...4fc

Jeg har ikke noe sted sagt at man ikke kan studere med barn. 

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke noe sted sagt at man ikke kan studere med barn. 

Anonymkode: 645d4...8bd

Slutt å legg ord i munnen på meg. Har aldri skrevet det. Du påstår at det er vanskelig å studere med barn. Men slike eksempler motbeviser det. Hvis man i utgangspunktet er god i fag som anatomi og fysiologi, så er det ganske enkelt. Og hvis man i tillegg evner å planlegge så er det ikke noe problem. NTNU er flinke på å tilrettelegge for de med barn.

Anonymkode: 2bfd6...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet om tre stk som ikke klarte sykepleien. Alle sluttet fordi mange av fagene var så kleine at de holdt ikke ut. Som å lære å speile følelser med lett berøring og triste øyne.

Må finne en pute å gjemme meg bak bare av å høre om hva sykpleierstudenter må gjennom.

Det er ikke hvem som helst som klarer å holde maska gjennom 3 år med sånt. All ære til de som klarer det.

Anonymkode: da514...92f

Hvis man ikke ønsker å forstå eller å takle å jobbe med syke folk så er det naturligvis helt idiotisk å ta en bachelor i sykepleie. Alt handler jo om interessefelt.

Hvis man liker å sitte inne på et kontor og jobbe på pc så bør man orientere seg i den retningen. Hvis man trives med fysisk arbeid i frisk luft så bør man orientere seg i den retningen.

Dette er virkelig ikke rakettforskning. 

Anonymkode: f5f06...507

[AnonymBruker]

Selvfølgelig så kan en kontorist reise seg opp fra sin nedslitte kontorstol og si "æddabædda, du hadde aldri klart å ta den mastergraden jeg har" til en brannmann. Men samtidig så hadde en siviløkonom aldri klart eller turt å løpe inn i brennende bygninger i vernedress på 50 kg for å bære ut bevisstløse, voksne mannfolk slik at de ikke brenner ihjel. En revisor hadde aldri våget å rykke ut på politioppdrag til et væpnet opprør og å inneha nok styrke, mot og pondus til å få kontroll på situasjonen.

Hvorfor denne trangen etter å dømme andres valg og livsvei?

Anonymkode: f5f06...507

[AnonymBruker]

Som førskolelærer kan jeg bare snakke ut fra det perspektivet: 

Vi hadde 20% stryk på bachelor-oppgaven i mitt kull. Flere av dem tok aldri opp tråden igjen og ble ikke ferdig utdannet. 
 

Som øvingslærer har jeg strøket flere i praksis, hvorvidt de her utdannet den dag i dag aner jeg ikke. Men du skal tross alt gjennom en praksis og vise deg teoretisk egnet, men også være dyktig i det praktiske arbeidet med barna. Du må være personlig egnet, og kan man når som helst melde ifra hvis det er studenter man direkte mener er uegnet til yrket.

Anonymkode: 8a75e...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Slutt å legg ord i munnen på meg. Har aldri skrevet det. Du påstår at det er vanskelig å studere med barn. Men slike eksempler motbeviser det. Hvis man i utgangspunktet er god i fag som anatomi og fysiologi, så er det ganske enkelt. Og hvis man i tillegg evner å planlegge så er det ikke noe problem. NTNU er flinke på å tilrettelegge for de med barn.

Anonymkode: 2bfd6...4fc

At en du kjenner til har klart å studere medisin med barn betyr ikke at det er «veldig veldig lett» å studere stykepleie med to barn under 4 år, og grunnen til at jeg mener det er løgn har jeg beskrevet. 

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

At en du kjenner til har klart å studere medisin med barn betyr ikke at det er «veldig veldig lett» å studere stykepleie med to barn under 4 år, og grunnen til at jeg mener det er løgn har jeg beskrevet. 

Anonymkode: 645d4...8bd

Studere med eneansvar for barn under 4 kan lett være utfordrende pga praksis. Studere med partner med fleksibel jobb overkommelig. Klarer man full jobb med 2 barn klarer man studier. 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Studere med eneansvar for barn under 4 kan lett være utfordrende pga praksis. Studere med partner med fleksibel jobb overkommelig. Klarer man full jobb med 2 barn klarer man studier. 

Anonymkode: 0c989...e8b

Har du prøvd selv? Å studere sykepleie med småbarn er veldig krevende med mindre man har en partner som tar seg av alt med barna. Å jobbe turnus med småbarn er også veldig krevende, men man får heldigvis ikke sparkel om man er borte mer enn 3 dager. 

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du prøvd selv? Å studere sykepleie med småbarn er veldig krevende med mindre man har en partner som tar seg av alt med barna. Å jobbe turnus med småbarn er også veldig krevende, men man får heldigvis ikke sparkel om man er borte mer enn 3 dager. 

Anonymkode: 645d4...8bd

Jeg har kombinert jobb, studier og 2 små barn ja. Ikke sykepleie, Men jobben min har vært knyttet til sykepleierutdanningen. 

Turnus var så klart en av grunnene til at jeg valgte bort helsevesenet. Min mann valgte bort private næringsliv for en mer fleksibel jobb innen akademia.  Vi valgte å bosette oss slik at det ble lite pendling, kunne dele dagene med 50% hjemmekontor/50 % på plass og bytte på, kort vei til barnehage osv.  Vi har gått glipp av en del millioner i lønn, men vi prioriterte fleksibilitet.  

Jeg har fulgt hundrevis av sykepleiestudenter nært, sett vgs karakterene, sett alle karakterene på studiene, sett praksisrapportene, jobbet med programplaner, emneplaner, planlagt praksis, fuskesaker, stryk i praksis, tap av studierett og mye mer, så selv om jeg ikke er utdannet sykepleier så har jeg veldig god kjennskap til blant annet dette studiet på flere enn ett studiested. 

 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har kombinert jobb, studier og 2 små barn ja. Ikke sykepleie, Men jobben min har vært knyttet til sykepleierutdanningen. 

Turnus var så klart en av grunnene til at jeg valgte bort helsevesenet. Min mann valgte bort private næringsliv for en mer fleksibel jobb innen akademia.  Vi valgte å bosette oss slik at det ble lite pendling, kunne dele dagene med 50% hjemmekontor/50 % på plass og bytte på, kort vei til barnehage osv.  Vi har gått glipp av en del millioner i lønn, men vi prioriterte fleksibilitet.  

Jeg har fulgt hundrevis av sykepleiestudenter nært, sett vgs karakterene, sett alle karakterene på studiene, sett praksisrapportene, jobbet med programplaner, emneplaner, planlagt praksis, fuskesaker, stryk i praksis, tap av studierett og mye mer, så selv om jeg ikke er utdannet sykepleier så har jeg veldig god kjennskap til blant annet dette studiet på flere enn ett studiested. 

 

Anonymkode: 0c989...e8b

Så du mener altså at det er veldig, veldig lett å gjennomføre sykepleiestudiet med to barn under fire år? Det er dét jeg diskuterer – ikke om det er mulig, men om det faktisk er så enkelt som noen påstår.

 

De som hevder at dette er helt uproblematisk, har aldri studert sykepleie selv – og det er nettopp det jeg prøver å få fram. Folk lyver om hvor enkelt det er, ofte for å nedvurdere sykepleiere. Derfor ber jeg vedkommende om å komme med noe konkret som viser at de faktisk har gjennomført dette studiet.

 

Hvis du har jobbet med sykepleiestudiet, vet du også at man ikke kan ha mer enn 10 % fravær i praksis før man mister muligheten til å fullføre. Og hvis du har barn, vet du hvor ofte de er syke – og hvor ofte du selv blir smittet. Hvordan løser man det når man må følge veilederens turnus, begynne klokken 07:00 før barnehagen åpner, og jobbe kvelder uten mulighet for fleksibilitet?

 

Du sier selv at du har valgt fleksibilitet framfor høyere inntekt – men en sykepleierstudent har ingen fleksibilitet. De må følge studiets rammer, uansett situasjon.

 

Så hva er det vi egentlig diskuterer? Det jeg sier, er at jeg ikke tror på noen som påstår at det er “veldig, veldig lett” å gjennomføre sykepleiestudiet med to små barn. Jeg tror rett og slett hun lyver.

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

Teorien er jo lett nok, men man skal helst være rett person da.

Anonymkode: ea75c...84d

[Nuttery]

Jeg har selv en bachelor i sykepleie, og min oppfatning om det er at utdanningsløpet var betydelig hardere enn jeg hadde sett for meg. Derimot synes jeg også at medikamentregningen er enkel barneskolematte, og jeg blir litt forferdet over alt pratet om at det er så «vanskelig». Det er svært grunnleggende matematikk, noe selv jeg som gjennomgående hadde hatt 2 og 3 i matematikk igjennom ungdomsskole og videregående.

En utfordring med sykepleien sammenlignet med en del andre studier er at du faktisk må kunne det du skal; mye holder det ikke å bare vite et overblikk om, eller hvor du finner informasjonen. Du skal/må vite det der og da, du kan ikke skulle slå det opp etterpå.

Ikke minst er praksisperiodene tunge og utfordrende. Du skal vise både fagkunnskap, etisk kunnskap, personlig egnethet, modighet, effektivitet osv - samtidig. Klare å sette dette i sammenheng og vise at man kan. Det tror jeg mange synes er vanskelig. 
 

Men totalt sett et helt overkommelig studie hvis man er normalt oppegående og drevet, synes jeg. Men det tenker jeg om mange studier forsåvidt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Så du mener altså at det er veldig, veldig lett å gjennomføre sykepleiestudiet med to barn under fire år? Det er dét jeg diskuterer – ikke om det er mulig, men om det faktisk er så enkelt som noen påstår.

 

De som hevder at dette er helt uproblematisk, har aldri studert sykepleie selv – og det er nettopp det jeg prøver å få fram. Folk lyver om hvor enkelt det er, ofte for å nedvurdere sykepleiere. Derfor ber jeg vedkommende om å komme med noe konkret som viser at de faktisk har gjennomført dette studiet.

 

Hvis du har jobbet med sykepleiestudiet, vet du også at man ikke kan ha mer enn 10 % fravær i praksis før man mister muligheten til å fullføre. Og hvis du har barn, vet du hvor ofte de er syke – og hvor ofte du selv blir smittet. Hvordan løser man det når man må følge veilederens turnus, begynne klokken 07:00 før barnehagen åpner, og jobbe kvelder uten mulighet for fleksibilitet?

 

Du sier selv at du har valgt fleksibilitet framfor høyere inntekt – men en sykepleierstudent har ingen fleksibilitet. De må følge studiets rammer, uansett situasjon.

 

Så hva er det vi egentlig diskuterer? Det jeg sier, er at jeg ikke tror på noen som påstår at det er “veldig, veldig lett” å gjennomføre sykepleiestudiet med to små barn. Jeg tror rett og slett hun lyver.

Anonymkode: 645d4...8bd

Jeg sier at velger du sykepleierstudiet med barn forutsetter jeg at partner/familie/barnevakt stiller opp, for ellers vil du ikke takle arbeidslivet heller og hva er utdanningen da verdt. 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du mener altså at det er veldig, veldig lett å gjennomføre sykepleiestudiet med to barn under fire år? Det er dét jeg diskuterer – ikke om det er mulig, men om det faktisk er så enkelt som noen påstår.

 

De som hevder at dette er helt uproblematisk, har aldri studert sykepleie selv – og det er nettopp det jeg prøver å få fram. Folk lyver om hvor enkelt det er, ofte for å nedvurdere sykepleiere. Derfor ber jeg vedkommende om å komme med noe konkret som viser at de faktisk har gjennomført dette studiet.

 

Hvis du har jobbet med sykepleiestudiet, vet du også at man ikke kan ha mer enn 10 % fravær i praksis før man mister muligheten til å fullføre. Og hvis du har barn, vet du hvor ofte de er syke – og hvor ofte du selv blir smittet. Hvordan løser man det når man må følge veilederens turnus, begynne klokken 07:00 før barnehagen åpner, og jobbe kvelder uten mulighet for fleksibilitet?

 

Du sier selv at du har valgt fleksibilitet framfor høyere inntekt – men en sykepleierstudent har ingen fleksibilitet. De må følge studiets rammer, uansett situasjon.

 

Så hva er det vi egentlig diskuterer? Det jeg sier, er at jeg ikke tror på noen som påstår at det er “veldig, veldig lett” å gjennomføre sykepleiestudiet med to små barn. Jeg tror rett og slett hun lyver.

Anonymkode: 645d4...8bd

Jeg studerer sykepleie nå, med to små barn på 3 og 4 år. Jeg synes ikke teorien er spesielt vanskelig, og får gode karakterer. Praksisen i seg selv er heller ikke det, men det er gjerne litt mer travelt, siden man må skrive oppgave samtidig. Dessuten må det endel koordinering av barn og barnehagelevering og -henting. Jeg jobber i tillegg rundt 60-70% hele studieåret (100% i skolens ferie), bortsett fra i praksis.

Jeg er ikke ferdig, men så langt vil jeg si det er enkelt. Det betyr ikke at alle andre synes det er enkelt.

Anonymkode: 9b67c...d89

[Filifjonkamor]

Vet om flere som har strøket i praksis i barnehagelærer utdannelsen

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle? Så lenge de kan det de må kunne og klarer å behandle mennesker ordentlig, så kvalifiserer de jo til jobben de skal gjøre. Mener faktisk at flere burde strøket på personlig egnethet, men det kan man si om de fleste som jobber med mennesker. Mange evner ikke det. Hvis spørsmålet er om du trenger et hue for å bestå utdanning og jobbe som dette så er svaret ja. Man trenger et godt hue for å være god til å jobbe med mennesker. De beste er meget intelligente, kreative og øker kompetansen sin enten i jobben eller videreutdanning.

Anonymkode: c2c96...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spiller det noen rolle? Så lenge de kan det de må kunne og klarer å behandle mennesker ordentlig, så kvalifiserer de jo til jobben de skal gjøre. Mener faktisk at flere burde strøket på personlig egnethet, men det kan man si om de fleste som jobber med mennesker. Mange evner ikke det. Hvis spørsmålet er om du trenger et hue for å bestå utdanning og jobbe som dette så er svaret ja. Man trenger et godt hue for å være god til å jobbe med mennesker. De beste er meget intelligente, kreative og øker kompetansen sin enten i jobben eller videreutdanning.

Anonymkode: c2c96...991

Det er for få som stryker for det er ikke så mye tydelige ting å stryke på, man prøver å se det gode i studenten og heller satse på ekstra veiledning.  Utfordringen er også at virderingskriteriene for mange føles litt ullene og det er ikke lett.  Viktigst så kreves det mye dokumentasjon på de store avvikene og kan være vanskelig å prioritere fremfor pasientene. Mange er usikre på om de har gitt nok tilbakemelding, om det er deres feil at studenten ikke tar til seg veiledningen og om dokumentasjonen holder. Jeg har sittet i flere møter om stryk i praksis for å vurdere dokumentasjonen, tilbakemeldinger, vurderingskriteriene osv, disse møtene har vært spesielt viktig ved 2. gangs stryk på praksis.  På begge studiestedene jeg jobbet studenter med stryk i praksis alltid plassert 2. gang med de mest erfarne av lærere og et sted med ekstra mulighet for oppfølging.  Praksisplasser ble også vurdert en god del etter karakterer, visse steder fikk kun A/B studenter komme, ville ellers vært for krevende. 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 11.51):

Husker da jeg studerte… jeg studerte i utlandet, ingen av studiene som er nevnt her. Vi hadde 35+ timer med organisert undervisning, flere prøver per uke, obligatorisk oppmøte, og skyhøy strykprosent. Jeg besøkte vennene mine som gikk på NTNU, de studerte diverse bachelorer av det lettere slaget (ikke sykepleie eller lærer, altså). De hadde helg fra kl 12 på torsdag til kl 10 på tirsdag. Var dritings minst tre kvelder hver helg (helga var jo veldig lang…), leste veldig lite. De kom seg gjennom med ok karakterer. De hadde et ganske så enkelt liv sammenlignet med meg. 🤣 

Anonymkode: 93860...93f

Jeg har litt samme erfaring, men ikke fra Trondheim. Jeg studrte I Oslo og vanka i en nokså stor gjeng der der mange kjente hverandre fra tidligere, og vi var derfor godt fordelt utover ulike studiesteder i og rundt byen. Noen gikk BI, en gikk faktisk i Ås men bodde likevel i byen, selv gikk jeg siv øk på Bislet (Oslo Met nå), en gikk på NISS, og en del gikk div på UiO. Et par på jussen som selvsagt jobba livet av seg, og det følte jeg at jeg gjorde også. Men noen av de som surra rundt oppe på Blindern hadde svært slække dager husker jeg... 😅

Anonymkode: 5608d...7be