Kan absolutt alle folk klare barnehagelærer utdanning og sykepleier utdanning?

[AnonymBruker]

I de fleste land er ikke barnehagelærer en bachelor grad. Du kan fint bli det med en college diploma. 

Sykepleier var vel strengt talt ikke en bachelor før nyere tid den heller

Anonymkode: c9391...b5e

[AnonymBruker]

Det handler jo om hva man interesserer seg for. Hvorfor skal man ta en bachelor i sykepleie hvis man ikke takler sykdom eller ønsker å jobbe med syke folk f eks.

Anonymkode: f5f06...507

[AnonymBruker]

I Norge kan man jobbe som ambulansearbeider med fagutdanning, i Sverige kreves 3 årig sykepleie + 1 årig spesialisering i ambulanse så man blir ambulanssjuksköterska. 

Det er flere sånne ulikheter mellom land, det er derfor ”sykepleieruutdanning” fra mange land ikke godkjennes i Norge.  

Kan ikke sammenligne alle som har phd engang. I mange land kan man gå rett fra bachelor til phd. 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

De enkleste er bachelor med masse gruppeoppgaver/gruppeeksamener. Jeg som har min utdanning pre Bolognaprosess er litt skremt over enkelte bachelorutdanningers lave nivå. 

Anonymkode: 0c989...e8b

Ja, jeg tipper jo de også er enklere, sånn sett. Der man må bestå minst tester og hvor det er mulig med samarbeid. Man kan jo likevel bli god i jobben som er i enden forsåvidt. Lærlinger og praksis er en førstehåndsmåte å lære på. Jeg kjenner en fyr som tidligere drev mye med rus og som er god i hoderegning, rett og slett fordi mye handlet om penger som byttet hender. Fyren fikk lav karakter i matte på skolen. Folk lærer på de morsomste måter. Synes egentlig spørsmålet i seg selv er cræp, og tråden viser mest kulturelle fordommer.

Anonymkode: c2c96...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

I de fleste land er ikke barnehagelærer en bachelor grad. Du kan fint bli det med en college diploma. 

Sykepleier var vel strengt talt ikke en bachelor før nyere tid den heller

Anonymkode: c9391...b5e

Vi har barnehageassistent som fagbrev i Norge også. Og tilsvarende fagbrev helsefagarbeider innen helse.

Anonymkode: 267cb...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg tipper jo de også er enklere, sånn sett. Der man må bestå minst tester og hvor det er mulig med samarbeid. Man kan jo likevel bli god i jobben som er i enden forsåvidt. Lærlinger og praksis er en førstehåndsmåte å lære på. Jeg kjenner en fyr som tidligere drev mye med rus og som er god i hoderegning, rett og slett fordi mye handlet om penger som byttet hender. Fyren fikk lav karakter i matte på skolen. Folk lærer på de morsomste måter. Synes egentlig spørsmålet i seg selv er cræp, og tråden viser mest kulturelle fordommer.

Anonymkode: c2c96...991

Matte er ikke bare regning.. 

For meg handler det likevel mye om nivået på læringen.  I noen fag - som matte mener mange at nivået har gått ned på vgs, mer praktisk matte, mer kalkulator og mindre algebra, geometri og bevis. kreves bedre norskkunnskaper og ikke så mye matte og eksamen er mer praktisk og mindre teoretisk.  Andre fag har fått høyere krav allerede på ungdomsskolen, mer fokus på kritisk tenkning og ikke bare fakta og pensumet har økt. 

Det er for meg først og fremst de lavere kravene på fellesfagene som norsk, matte, naturfag, samfunnsfag osv for yrkesfag som mye mer overfladiske og mindre teoretiske som gjør at jeg synes fagutdanning er på for lavt nivå for meg. 

 

 

 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn er det ofte når opptakskrav er lave og mange kommer uforberedt til kravene i studiet. Ikke overrasket over frafallet.   

Anonymkode: 0c989...e8b

Var nok ikke fordi det er vanskelig 🙄

Anonymkode: 1cf96...e2c

[AnonymBruker]

Faglig skulle jeg nok klart det, men med tanke på praksiskravene hadde jeg aldri kommet igjennom. Jeg er lite vant med barn ( og ingen ønsker om egne) og jeg liker ikke fysisk kontakt med fremmede. 

Jeg tror nok alle utdanninger er begrenset til hvordan type personlighet man har og hva man trives med. 

Anonymkode: 5bf5e...7b6

[AnonymBruker]

Jeg tok sykepleierutdanning i voksen alder (26 år). Hadde da to barn under 4 år. Personlig synes jeg det var veldig, veldig enkelt. 

Anonymkode: 8c042...496

[Alice123]

Å bli barnehagelærer og sykepleier handler om mye mer enn det teoretiske. Jeg kunne sikkert fint klart det teoretiske på sykepleie, men blir blek ved synet av blod og svimmel av sprøter. Ikke har jeg tålmodigheten eller stamina til å jobbe "på gulvet" på sykehus eller barnehage heller.

[AnonymBruker]

Barnehage? Ja, selvsagt. Det kan alle klare så sant en kan skrive litt, samt være i praksis.

Sykepleien? Nei. Det krever i det minste noe man må bruke hodet på, feks anatomi og medikamentregning.

 

Hvorfor sammenlikner du sykepleie og bhg? Begge er bachelor, men helt ulik vanskegrad. 

Anonymkode: 8b2a4...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke sikker, men jeg innbiller meg at i alle fall en gang i tiden at sykepleierstudenten måtte ha brukbar innsikt i cellebiologien. Det kan i verste fall være et stort tema. Bare i synapse-verden skal du ha forklaringmodeller for nevroners aksjonspotensialer og refraktære perioder.🤠 Vi er vel ikke på peptid nivå her, men likevel.

Sitronsyresyklusen omfatter en rekke deler av kroppens indre funksjoner. Må du ta for deg absolutt hele den runden får hukommelsen ben å gå på.

Synes forøvrig barnehagelærer vs sykepleie er en tullete sammenligning.

Anonymkode: 6c250...77b

Ja riktig, alt dette er i pensum.

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tok sykepleierutdanning i voksen alder (26 år). Hadde da to barn under 4 år. Personlig synes jeg det var veldig, veldig enkelt. 

Anonymkode: 8c042...496

Jeg tror ikke på deg. Hvor studerte du, og hvor mange og hvor lange praksisperioder hadde du? Hva var din første eksamen i, og når hadde du den? 

Anonymkode: 645d4...8bd

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror ikke på deg. Hvor studerte du, og hvor mange og hvor lange praksisperioder hadde du? Hva var din første eksamen i, og når hadde du den? 

Anonymkode: 645d4...8bd

Hvorfor tror du ikke på dette?  Er mange som studerer i voksen alder og har barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke på deg. Hvor studerte du, og hvor mange og hvor lange praksisperioder hadde du? Hva var din første eksamen i, og når hadde du den? 

Anonymkode: 645d4...8bd

Fokuset som student kan lett endre seg fra man flytter ut som 18-19 åring til noen år senere.  Det overveldende med å flytte, bli kjent med nye mennesker, føle høyere krav og fristelser kan tynge. Jeg merket selv stor forskjell i min innstilling til studier da jeg begynte lg da jeg en del år senere skulle ta noen nye eksamener.  

For sykepleiestudenter så merket jeg på mange studenter at det manglet mye erfaring med menneskelig kontakt, livserfaring med ubehagelige situasjoner,  litt mer reflekterte, litt bedre på mestringsstress og mye mer. Utfordringen for de litt eldre studentene var å passe inn i gruppene sosialt.  

At personen syntes det var enkelt handler jo om kapasitet, om livet kun ble studie og barn og ikke fristelser ved studentlivet, hadde gode karakterer fra vgs, hadde litt relevant arbeidslivspraksis så ser jeg ingen grunn til at studie skulle være så vanskelig.  Anatomieksamen kommer første semester og som nevnt først er det for mange litt for overveldende og innser ikke i tide hvor mye jobb det er.   Det eneste jeg kan være litt kritisk til er om studiet ble finansiert med studielån eller ble finansiert av samboer/mann og om du måtte jobbe ved siden av studiene.

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

Jeg vet om tre stk som ikke klarte sykepleien. Alle sluttet fordi mange av fagene var så kleine at de holdt ikke ut. Som å lære å speile følelser med lett berøring og triste øyne.

Må finne en pute å gjemme meg bak bare av å høre om hva sykpleierstudenter må gjennom.

Det er ikke hvem som helst som klarer å holde maska gjennom 3 år med sånt. All ære til de som klarer det.

Anonymkode: da514...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Fokuset som student kan lett endre seg fra man flytter ut som 18-19 åring til noen år senere.  Det overveldende med å flytte, bli kjent med nye mennesker, føle høyere krav og fristelser kan tynge. Jeg merket selv stor forskjell i min innstilling til studier da jeg begynte lg da jeg en del år senere skulle ta noen nye eksamener.  

For sykepleiestudenter så merket jeg på mange studenter at det manglet mye erfaring med menneskelig kontakt, livserfaring med ubehagelige situasjoner,  litt mer reflekterte, litt bedre på mestringsstress og mye mer. Utfordringen for de litt eldre studentene var å passe inn i gruppene sosialt.  

At personen syntes det var enkelt handler jo om kapasitet, om livet kun ble studie og barn og ikke fristelser ved studentlivet, hadde gode karakterer fra vgs, hadde litt relevant arbeidslivspraksis så ser jeg ingen grunn til at studie skulle være så vanskelig.  Anatomieksamen kommer første semester og som nevnt først er det for mange litt for overveldende og innser ikke i tide hvor mye jobb det er.   Det eneste jeg kan være litt kritisk til er om studiet ble finansiert med studielån eller ble finansiert av samboer/mann og om du måtte jobbe ved siden av studiene.

Anonymkode: 0c989...e8b

Jeg tror ikke i det hele tatt på at en med to barn under 4 år synes at det var veldig veldig lett å kombinere med sykepleierstudiet. Ingen ting tror jeg på det, da studiestedene ikke tilrettelegger for studenter med barn, man som regel får praksisplass (hvertfall et par ganger i løpet av studiet) med en god og lang reisevei og arbeidstider som ikke er forenelig med åpningstider i barnehagen, man får en turnus der man ikke har noe innflytelse selv. At man på alle praksissteder har veiledere og sjefer som er ekstra runde i kantene er usannsynlig. Og nå har jeg ikke engang nevnt fraværsreglene på maks 10%, noe som er veldig krevende med TO barn under 4 år som som alle andre barn helt sikkert er masse syke de første årene i barnehagen, og som sikkert smitter sine foreldre med alt mulig av sykdommer- som alle andre barn gjør. At man KJEMPELETT klarer å unngå fravær utover 3 dager hver eneste praksisperiode samtidig som man leverer alle oppgaver og gruppeoppgaver ser jeg på som ekstremt usannsynlig. Spesielt om det i tillegg er «VELDIG VELDIG» lett. 
Jeg tror denne personen lyver for å sette sykepleiere i dårlig lys, som så mange andre i dette forumet gjør. - For å gjennomføre sykeplesstudiet med 2 barn under 4 år er beintøft og krever VELDIG mye av den andre forelderen og studenten selv. Så jeg tror det bare er piss og bullshit, og ønsker gjerne at personen kommer med noe informasjon som bekrefter utsagnet sitt om at den har gått sykepleien. 

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg vet om tre stk som ikke klarte sykepleien. Alle sluttet fordi mange av fagene var så kleine at de holdt ikke ut. Som å lære å speile følelser med lett berøring og triste øyne.

Må finne en pute å gjemme meg bak bare av å høre om hva sykpleierstudenter må gjennom.

Det er ikke hvem som helst som klarer å holde maska gjennom 3 år med sånt. All ære til de som klarer det.

Anonymkode: da514...92f

Aldri hørt om denne øvelsen. Var det på 1950-tallet?  Man har etikk, som fag, men det handler mer om ulike etiske dilemmaer, og situasjoner der jussen og etikken kommer i klinsj. 

Etikk er en viktig del av sykepleiestudiet fordi sykepleiere daglig står overfor situasjoner hvor de må ta vanskelige valg som påvirker pasienters liv og helse. Etikken gir dem et rammeverk for å vurdere hva som er riktig og galt i ulike situasjoner, slik at de kan handle på en måte som ivaretar pasientens beste, respekterer deres autonomi og sikrer rettferdig behandling.

Et konkret eksempel kan være en dement pasient som nekter å ta livsviktig medisin. Skal sykepleieren respektere pasientens valg, selv om det kan føre til alvorlige konsekvenser? Eller skal de prøve å gi medisinen på en måte som sikrer pasientens helse, selv om det går imot pasientens umiddelbare ønske?

Slike dilemmaer løses ved hjelp av etiske prinsipper som autonomi (pasientens rett til å bestemme selv), velgjørenhet (å gjøre det som er til pasientens beste), ikke-skade (unngå å påføre skade) og rettferdighet (lik behandling for alle).

I studiet lærer sykepleierstudenter å reflektere over slike dilemmaer, slik at de kan ta informerte og moralsk forsvarlige valg i yrket sitt. Det handler ikke om berøring og triste øyne, og her tror jeg nok heller det er dine venner som har misforstått.

Anonymkode: 645d4...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Aldri hørt om denne øvelsen. Var det på 1950-tallet?  Man har etikk, som fag, men det handler mer om ulike etiske dilemmaer, og situasjoner der jussen og etikken kommer i klinsj. 

Etikk er en viktig del av sykepleiestudiet fordi sykepleiere daglig står overfor situasjoner hvor de må ta vanskelige valg som påvirker pasienters liv og helse. Etikken gir dem et rammeverk for å vurdere hva som er riktig og galt i ulike situasjoner, slik at de kan handle på en måte som ivaretar pasientens beste, respekterer deres autonomi og sikrer rettferdig behandling.

Et konkret eksempel kan være en dement pasient som nekter å ta livsviktig medisin. Skal sykepleieren respektere pasientens valg, selv om det kan føre til alvorlige konsekvenser? Eller skal de prøve å gi medisinen på en måte som sikrer pasientens helse, selv om det går imot pasientens umiddelbare ønske?

Slike dilemmaer løses ved hjelp av etiske prinsipper som autonomi (pasientens rett til å bestemme selv), velgjørenhet (å gjøre det som er til pasientens beste), ikke-skade (unngå å påføre skade) og rettferdighet (lik behandling for alle).

I studiet lærer sykepleierstudenter å reflektere over slike dilemmaer, slik at de kan ta informerte og moralsk forsvarlige valg i yrket sitt. Det handler ikke om berøring og triste øyne, og her tror jeg nok heller det er dine venner som har misforstått.

Anonymkode: 645d4...8bd

Har man gått gjennom vgs med full fordypning i realfag kan nok sykepleiestudiet oppleves som mindre akademisk for enkelte. Det kommer jo helt an på hva forventningene til studiet var. Jeg har også pratet med mange studenter med fagbrev som helsearbeider som trodde utdanningen ikke var så vanskelig fordi de hadde så mye praksis fra før av, noen av de strøk i praksis fordi de kunne ikke forstå nye krav som sykepleier, det teoretiske ble også tungt for teori på vgs var milevis unna.  Grunnene til at man dropper ut av studier er mange, mest av sjokket er likevel mengden teori med anatomi. 

 

Anonymkode: 0c989...e8b

[AnonymBruker]

stan skrev (På 21.3.2025 den 7.45):

Det enkle svaret er nei. 

Noen er ikke egnet. 

Noen mangler mental og akademisk kapasitet. 

Men er man normalt oppegående så kanskje. 

Matematikken er tøff for sykepleiere. 

Så tøff er den ikke. 

Anonymkode: fd60b...8e2