Unnvikende personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ❤️ 

Hva er det som forårsaker dette, er det f.eks traumer, mobbing i oppvekst o.l? 

Anonymkode: 57019...166

Det er mange teorier, men ingen som VET. Den teorien jeg selv, som pårørende, har mest tro på er flere opplevelser av å føle seg avvist i som barn i kombinasjon med at man er et sensitivt barn. Men som sagt, ingen vet.. 

Anonymkode: 007aa...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner ❤️ 

Hva er det som forårsaker dette, er det f.eks traumer, mobbing i oppvekst o.l? 

Anonymkode: 57019...166

For min del så har jeg hatt en traumatisk barndom, i tillegg til alvorlig mobbing på skolen. 

Anonymkode: 1a01c...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ❤️ 

Hva er det som forårsaker dette, er det f.eks traumer, mobbing i oppvekst o.l? 

Anonymkode: 57019...166

For min del er det en kombinasjon av alt du nevner. Oppvokst i velfungerende utad men familie med psykisk uhelse (utrygge voksen personer).  Ble mobbet på skolen. Voldtatt når jeg var 15år. Samt en hel drøss av andre traumer som alle går på folk .. og følelser. Livet har vært for vondt.. derfor unnviker jeg vel i dag..ensom diagnose i grunn.

Anonymkode: 440dc...4fe

[AnonymBruker]

Fikk først diagnosen sosial fobi som jeg ble frisk av med eksponeringsterapi og samtaleterapi. Så fikk jeg diagnosen unnvikende pf (m.m).

Aldri vært enig i unnvikende pf diagnosen. 

Diagnosen er nå fjernet. I journalen står det at jeg ble frisk med terapi så derfor ble den fjernet. Ble erklært friskmeldt etter flere år med mentaliseringsbasert terapi. 

Jeg er uenig i at jeg i det hele tatt har hatt den diagnosen. Min problematikk er mer knyttet til traumediagnosen. 

Anonymkode: 2faef...a8d

[AnonymBruker]

Litt rart at jeg ikke godtar diagnosen, og aldri vil, til tross for at uføretrygdvedtaket er vedtatt med kun den diagnosen som grunnlag 🙃

Anonymkode: 2faef...a8d

[17.11]

Ja, de mener det er en del av sykdomsbildet mitt, jeg er vel både enig og uenig. Fungerer normalt til svært bra på mange områder, og helt elendig på andre områder. Unngår sosial kontakt i stor grad fordi jeg syns det er «slitsomt», uten at jeg helt klarer å beskrive hvorfor. Får ikke så mye ut av det. Folk som treffer meg sosialt oppfatter meg ikke som unnvikende, jeg er helt ok omgjengelig og klarer å knytte relasjoner om jeg vil, men føler selv jeg ikke har så mye interesse for andre folk, sliter med å opprettholde vennskap over tid, mister litt interessen etterhvert. Føler ikke jeg har sosial angst, selv om jeg vet at jeg er svært usikker på meg selv i mange sammenhenger, og på ting som andre kanskje tar som en selvfølge. Samtidig er jeg svært trygg på meg selv og egne avgjørelser. Selv tror jeg først og fremst det er autisme og traumer som gjør at jeg fungerer dårlig og blir usikker i enkelte situasjoner. Det er noe med det å vokse opp uten å helt forstå de sosiale kodene som andre har for gitt, som skaper en grunnleggende usikkerhet på om jeg har oppfattet en gitt situasjon riktig eller ikke. Driter jo egentlig i hva andre føler og mener om meg, men så må jeg også forholde meg til det om jeg skal omgås andre, og da blir ting… slitsomt, i mangel på bedre ord.  

[AnonymBruker]

Jeg har blitt helt frisk fra den diagnosen, så ikke gi opp håpet. 

Anonymkode: b3cc2...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du unngår bevisst å ta noen form for personlig risiko eller engasjere deg i aktiviteter i frykt for å havne i pinlige situasjoner, du tar veldig lite til ingen sosial kontakt med andre og det hemmer det i hverdagen. Du unngår sosiale relasjoner i frykt for x, y, z; vanligvis latterliggjøring, å bli «avslørt», ydmyket, etc. 

Anonymkode: 007aa...8fa

Spørsmålet ble godt besvart her, selv om ikke alt stemmer 100% for meg. Er ikke slik at jeg unngår sosiale situasjoner med mindre jeg er helt sikker på å bli likt fx. Men liker ikke slikt, føler meg utilpass og er som regel ganske stille. Høres nok ut som introvert. Men kjenner meg veldig godt igjen i en slags redsel for å bli "avslørt" som et fælt menneske, som ikke god nok, som ikke elskbar, for å bli avvist. Derfor vanskelig å bli virkelig nær og usårbar med andre bekjente. Helt tilbake når jeg var student, då ble jeg kjent med andre og var i den aktive sirkelen på en måte, men ble aldri virkelig gode venner med noen av dem. Ganske sikkert fordi jeg på en måte hadde et skjold på meg, og var litt distansert. Turte ikke å være helt meg, om det gir mening.

I mitt tilfelle har det blitt slik pga oppvekst, uten at jeg ønsker å gå detaljert inn på det.

Selv nå når jeg føler ting går bedre rent mentalt, jeg spøker og folk ler og har det hyggelig, men å prøve og komme videre derfra... da fryser jeg til på et vis, kryper litt inn i skallet - selv om jeg egentlig ikke ønsker det.

Anonymkode: 55eec...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

For min del er det en kombinasjon av alt du nevner. Oppvokst i velfungerende utad men familie med psykisk uhelse (utrygge voksen personer).  Ble mobbet på skolen. Voldtatt når jeg var 15år. Samt en hel drøss av andre traumer som alle går på folk .. og følelser. Livet har vært for vondt.. derfor unnviker jeg vel i dag..ensom diagnose i grunn.

Anonymkode: 440dc...4fe

 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

For min del så har jeg hatt en traumatisk barndom, i tillegg til alvorlig mobbing på skolen. 

Anonymkode: 1a01c...876

Store klemmer til dere begge ❤️ 
 

Anonymkode: 57019...166

[AnonymBruker]

Traumatisk oppvekst. Har vekslet mellom borderline-trekk og unnvikende. Jo eldre jeg blir, jo mer unnvikende....Det er på godt og vondt..

Anonymkode: e12de...177

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt utredet for det, har kun angst og depresjon som diagnose. Men jeg kan krysse av for veldig mange punkter for diagnosen. Det er hemmende i hverdagen på mange måter. Jeg prøver å skjerpe meg og tvinge meg, men jeg orker ikke og klarer ikke.

Jeg har ikke hatt noen vond oppvekst, så aner ikke hvor min rare personlighet kommer fra.

Anonymkode: 73b8e...9d8

[AnonymBruker]

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/unnvikende-personlighetsforstyrrelser-en-bortglemt-pasientgruppe#hva-er-unnvikende-personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 55eec...6af

[AnonymBruker]

Jepp. Unnvikende og borderline 

Livredd gjøre feil,tør ikke prate i tlf , livredd kjeft, unngår det aller meste. Generelt livredd gjøre feil eller skuffe mennesker. Kan få fulstendig angst anfall om jeg f.eks ikke kom tidsnok til et møte. Tror da alle skal kjefte på meg,hate meg. Tar aldri tlf,kun sms. 

 

Årsak? En mor som sa alt var alltid min feil "skam deg" "du må være som naboen" osv samt grov mobbing 10 år skolegang. 

Anonymkode: dec13...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har blitt helt frisk fra den diagnosen, så ikke gi opp håpet. 

Anonymkode: b3cc2...66c

Jeg FØLER meg frisk fra den diagnosen, men det er jo fordi jeg unngår folk og situasjoner som trigger det unnvikende i meg. Velger veldig ofte alenetid fremfor å være sammen med folk jeg liker og er glad i, bare for å unngå å komme i situasjoner/samtaler hvor jeg må gå på akkord med meg selv. Jeg har verken sosial angst eller er på spekteret, men det føles slik når jeg har med mennesker å gjøre. I grupper virker det f eks helt umulig for meg å si noe som helst uten å tråkke noen på tærne. Klarer heller ikke lyve noe særlig, føler mine egentlige meninger pipler ganske tydelig frem når jeg snakker (eller ikke snakker). Uansett hva jeg ender opp med å gjøre, er det alltid galt for noen, liksom.

Anonymkode: cfba6...ba4

[AnonymBruker]

Ja, K26

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Skjønner ❤️ 

Hva er det som forårsaker dette, er det f.eks traumer, mobbing i oppvekst o.l? 

Anonymkode: 57019...166

For min del oppvekst med en psykisk voldelig mor. Det gjorde meg veldig lite robust og sårbar. Nå har jeg riktignok klart meg ganske greit, er forhåpentligvis snart ferdig med en mastergrad, har hatt flere jobber og for tiden har jeg to deltidsjobber ved siden av studiene, har til og med samboer (spesielt sistnevnte hadde jeg aldri trodd jeg skulle få til). Jeg har blitt mye bedre enn jeg var, men sliter fortsatt. Har få venner og mye angst.

Anonymkode: bd4b2...53d

[AnonymBruker]

Ja, det, depresjonen og GAD (Generalisert angstlidelse).

Det sees nå på andre årsaker til symptomene (autisme), da jeg ikke har fått ting til å stemme og har vært en "lost case" i all behandling.

K45

Anonymkode: 2737f...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jepp. Unnvikende og borderline 

Livredd gjøre feil,tør ikke prate i tlf , livredd kjeft, unngår det aller meste. Generelt livredd gjøre feil eller skuffe mennesker. Kan få fulstendig angst anfall om jeg f.eks ikke kom tidsnok til et møte. Tror da alle skal kjefte på meg,hate meg. Tar aldri tlf,kun sms. 

 

Årsak? En mor som sa alt var alltid min feil "skam deg" "du må være som naboen" osv samt grov mobbing 10 år skolegang. 

Anonymkode: dec13...bdd

Jeg har ikke noen diagnose men jeg kjenner meg igjen i mye her. Spesielt i livredd for å få kjeft.

Var gift med en mann som ikke var snill med meg. Hadde ingen traumer før jeg møtte han 😝

Anonymkode: 1429f...858

[Nowayback]

Tror jeg har et snev av det.

Jeg kan snu 180 grader i butikken for å unngå å måtte prate med bekjente.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (3 timer siden):

Tror jeg har et snev av det.

Jeg kan snu 180 grader i butikken for å unngå å måtte prate med bekjente.

Et snev av unnvikende PF er nok heller sosial angst, da.

Anonymkode: 1ad43...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 18.57):

Glemte også å si… Unnvikende personlighetsforstyrrelse er ikke i nærheten av å være introvert, sjenert eller tilsvarende. Det er en hemmende personlighetsforstyrrelse som man gjerne må ta lett på selv når man har den, men for f.eks. pårørende så kan det være hjerteskjærende å se på. Det er ofte svært ensomme mennesker som VIL ha kontakt, men unngår det fordi det skremmer dem så, stresser dem så mye, gir dem så angst at de lar vær. 

Anonymkode: 007aa...8fa

Oi dersom dette stemmer er jeg feildiagnostisert. Jeg erK42, har unnvikende pf. Hvor har du dette fra?

Jeg har aldri vært ensom og ønsker ikke kontakt med folk. Har en venninne, ektefelle og et familiemedlem jeg har kontakt med og det holder lenge for meg. Jeg er en person som folk gjerne tar kontakt med, men jeg trekker meg unna. Ønsker ikke å omgås folk. Chatting over sosiale medier går greit.
Psykologen som diagnostiserte meg spurte meg hvor jeg ville bodd om jeg kunne velge og jeg svarte på hardangervidda. Han lurte på hvor lenge jeg kunne gått uten kontakt med andre og jeg svarte et par år. Muligens lenger. Jeg er ett og slett ikke interessert i sosial kontakt. MEN! Jeg elsker dyr og oppsøker de om jeg ser dem. Har også alltid hatt hund og kunne ikke levd uten.

Anonymkode: 8dbe2...383