Skumle opplevelser i norsk natur og villmark?

[Trolltunge]

Fisket ved et vann da en flokk unge (men store) okser ble så påtrengende at jeg til slutt havnet i vannet. Viste seg at de var så tamme og kjærlige at det var kos de var ute etter, men det sa de ikke fra om. Jeg synes det var rimelig skummelt da de trengte seg på meg. 😅

Endret 22 timer siden av Trolltunge
Å og og

[AnonymBruker]

Møtt på en liten bjørnunge. Aldri løpt raskere til bilen noen gang, fikk panikk. 

Anonymkode: ef547...02a

[AnonymBruker]

Det skumleste jeg har opplevd er ikke natur eller villmark, men på Berg i Oslo (!), der møtte jeg en hissig elgku med kalv. Presset meg inn mellom to biler, og det endte jeg at jeg klatret over et gjerde og løp gjennom noen hager.

Anonymkode: 05a52...c6d

[AnonymBruker]

Ikke opplevd noe skummelt selv, men da datteren min var 9/10 gikk hun fra en venninne. Da hun kom hjem fortalte hun at hun hørte en rar lyd på jordet, og hun oppdaget at det stod en elgku med kalv rett ved henne. Hun hadde stoppet og sett litt på dem før hun ruslet videre.

Jeg ble redd da hun fortalte det og fortalte henne hvor farlig det kunne være og at neste gang måtte hun bare fortsette å gå.

Vi bor på landet så er mye vilt her 

Anonymkode: 2e9bb...bd2

[AnonymBruker]

Kom på en ting til. Opplevde en gang at en flått hoppet ned fra et tre og landet på nesa mi. På 2 sekunder hadde den bitt seg fast oppdaget jeg i det jeg røsket den ut og kastet den fra meg. 

Anonymkode: a6838...7fb

[AnonymBruker]

Møtt på ulv, den følte meg ett stykke før den for til skogs, det var faktisk noe av det rareste jeg har opplevd. På den tiden var det ikke offisielt att det var ulv i distriktet, her har det ikke vert ulv på flere tiår, men så kom den altså luntende etter meg nedover skogsveien, hver gang jeg snudde meg, satte den seg ned og så på meg med lett undring, gode 100 meter bak meg, gikk jeg, fortsatte den å tasse etter meg. Dette fortsetter etpar kilometer nedover. Når jeg så snur meg for siste gang, var den borte.  4 måneder etterpå finner jeg ulvespor i snøen 30 meter fra huset. Den var jevnlig innom den vinteren. 

Ellers har jeg ofte gått i måneskinn i skogen og hørt hjorten stampe rundt meg, det er litt nervepirrende, for en kan vere litt usikker på lydene om natten, - går den ifra en, eller kommer den i mot.. 

Så har jeg hørt gaupa hyle i bakkene rundt huset, den er en sjelden gjest, går nok 10 år mellom hver gang det er ei innom, ser den aldri, men har sett spora etter den. 

Har hatt nærkontakt med en skamkåt tiur, de er jo totalt blinde av testosteron, spinnville. Måtte beinfly til bilen og gi opp ideen om skautur den gangen. 

Ikke direkte skummelt, mer opplevelser.

Skumleste jeg har møtt på, var ein høst jeg møtte på ei mannevond kvige som hadde rømt fra sommerbeite, og gått alene i skogen hele sommeren, hadde ikke skogen vært såpass tett, hadde jeg fått juling rett og slett, det gikk i sikksakk mellom trærne med ei frådende kvige i hælene, ho gikk heldigvis lei i krattet, eller ho beint ut leika med meg, litt usikker. Den reiste foresten heim igjen når kulda begynte å bite, sto klar utafor fjøsdøra til bonden en morgen og ville inn, like blid ( ja, han hadde lett og lokka på ho hele sommeren med kraftfor og godprat, men ho ville tydeligvis ha ferien alene) 

Anonymkode: 02381...16a

[AnonymBruker]

ltfutt skrev (5 timer siden):

Hadde en elgkalv rundt huset som var forlatt av moren. Den gikk og spiste epler som lå på plenen, og ble rimelig tam etterhvert. Vi fortsatte å mate den med gulrøtter, epler++. Den ble faktisk så tam at den kom til døra for å "tigge" etter mat. Merkelig nok ble den bare mer og mer "mannevond" og det endte med at den sparket bollen vi hadde matet den fra ut av nevene, og jagde etter oss. Den gikk så til angrep på matbollen og knuste den til pinneved. Etter dette hadde vi en livsfarlig elg gående rundt huset helt til jævelen heldigvis fikk ei kule under elgjakta.

Hva er vitsen med å omtale et vilt dyr som en jævel? Du forstår vel at en elg ikke kan være slem og ondskapsfull? Ville dyr som blir farlige blir det selvsagt fordi mennesker og menneskelige aktiviteter stresser dem, som oftest fordi vi trenger oss på i deres habitat.

Anonymkode: dfa8b...0f5

[AnonymBruker]

Har sett hoggorm flere ganger og har blitt jaget av noen ilske hester da jeg skulle krysse et jorde en gang. Har passert både villsau, vær og moskus ved andre anledninger og aldri hatt opplevelser lignende den med hestene. Ja, jeg har til og med stått ved siden av brunbjørn i Canada 🙊 Dette var midt på sommeren da, da har bjørnen rik tilgang på sin foretrukne føde, tasser rundt og er bare mett og glad.

Anonymkode: 1bf8b...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har dere opplevd noe skummelt i norsk natur før? Har selv vært veldig tett på aggressive elg men alltid kommet meg unna. Kunne tenkt meg å se en gaupe eller et villsvin men har enda ikke opplevd det.

Anonymkode: a6838...7fb

Flere. Sint ung elg i skogen. Midt i et plante felt, fant jeg kun et tre på ca en meter  høyt å gjemme meg bak,  mens den holdt på å gå til angrep. Ute av syn ute av sinn metoden fungerte helt utmerket.

Skulle plukke bær i skogen med 3 barn. Vi hadde sett bjørne spor.  Littut i skogen kjente jeg sterk lukt som er grise fjøs. Noe i bakhodet sa at heg har lest et sted at bjørn lukter akkurat  slik. Så jeg sa til barna, er ingen bær i skogen, alt gor tidlig, så sang vi høyt på veien tilbake.det gikk bra.  Tilbake på hytta googlet jeg 1hvirdan lukter bjørn. Og husken min var ikke feil. 

Ute å gikk i mørket,  tlf  gikk tom for strøm, så hadde  ikke lys.  Men jeg  kunne se godt veien jeg skulle gå til. Mellom meg og veien  var det  på siden en liten åpning ned mot vannet, når jeg er midt  på denne åpningen, hører jeg plutselig ut fra stillheten,  en flokk dyr som får panikk. Jeg kaster meg ned på bakken som en ball Og beskytter  hodet med hendene. . Og en flokk hjort løper både foran og bak meg og noen hopper over meg. 

Dette er velde hendelser jeg Har fått  mest harehjerte av. Og kan legge til at jeg er jo også mye ute. Så veldig  skjeldent sånn skjer. Og fordelt  over mange  år. Og vil minne om at dyrene  er mer redd deg enn du er redd dem. Så de skjeldent ønsker å angripe  deg, om du ser noen. Dyrene jeg frykter  mest på tur, er elg og svaner. Svaner kan du jage om de truer deg ved å gjøre  deg stor med vingene(armene) helst med jakke eller håndkle ol. Svaner som kveser, bør man ha stor  respekt for. Elg går stort sett unna. Men  ungdyra er ofte litt uredde.så er mer på vakt iht ungdyrene. 

Anonymkode: ee259...bda

[AnonymBruker]

Bare ku 🐮  jeg er vokst opp på gård og vet godt hvor farlige kuer kan bli. Gikk i et område med ku på sommerbeite, der var det ei som begynte å følge etter meg. Jeg gikk aldri tett på, så hvorfor denne ene bestemte seg for å komme ver jeg ikke, men hu kom hvertfall bare raskere og raskere mot meg med en mine som tilsa at jeg på ingen måte skulle stå der for å ta imot kos. Jeg løp det jeg maktet men kua tok meg igjen ved en gjørmete bekk og stanget meg rett uti. Det var ikke en dyp bekk, men kua fulgte heldigvis ikke etter 🙈 jeg var dekket av søle, midt på fjellet. Hørte senere at eieren måtte hente ned kua fordi hu prøvde å angripe det som var av folk og bil. Ble sendt til slakt med en gang. 

Anonymkode: aa037...9a3

[AuroraB]

Jeg, ungene og noen tantebarn sto og fisket ved et vann på fjellet. Vi sto ute på en smal odde. Plutselig kom en flokk på ca 20 kyr og stimlet sammen rundt oss. Ungene ble redde og jeg var ikke veldig høy i hatten jeg heller. Jeg er vant til å hanskes med hest, men har ingen erfaring med kyr. På et punkt ble det klart at vi enten måtte gjennom flokken eller ut i vannet. Det var ingen muligheter til å komme rundt og det å jage de hadde vi prøvd. Da tok jeg fram min indre budeie, satset på at bestemt, trygg og rolig funker like bra på kyr som på hest og begynte å klø, klappe, kommandere og dytte på dem og rydde en vei gjennom flokken. Ungene fulgte tett bak meg og heldigvis slapp de oss greit gjennom. Et par av dem fulgte oss litt på veien, men det viste seg at var for å få litt mer kos. Jeg var ikke på langt nær så høy i hatten som jeg lot som, men ungene og hyttenaboene som så det hele var imponert. Jeg het budeia resten av den ferien. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Våkna i teltet ei natt av at det var et steinras nedover fjellet. Helt sinnsykt høy lyd. Var ganske skrekkslagen, men det gikk bra!

Anonymkode: 81470...587

Å fy fader, da hadde jeg blitt redd

Anonymkode: ee259...bda

[AnonymBruker]

Har møtt på mange dyr, men ingen av dem har truet meg på noe vis. Mitt verste møte i naturen har vært med en mann på 50+ som på død og liv skulle "følge" meg gjennom fjellheimen, og han tok ikke nei for et nei. 

Anonymkode: d1d36...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Møtt på ulv, den følte meg ett stykke før den for til skogs, det var faktisk noe av det rareste jeg har opplevd. På den tiden var det ikke offisielt att det var ulv i distriktet, her har det ikke vert ulv på flere tiår, men så kom den altså luntende etter meg nedover skogsveien, hver gang jeg snudde meg, satte den seg ned og så på meg med lett undring, gode 100 meter bak meg, gikk jeg, fortsatte den å tasse etter meg. Dette fortsetter etpar kilometer nedover. Når jeg så snur meg for siste gang, var den borte.  4 måneder etterpå finner jeg ulvespor i snøen 30 meter fra huset. Den var jevnlig innom den vinteren. 

Ellers har jeg ofte gått i måneskinn i skogen og hørt hjorten stampe rundt meg, det er litt nervepirrende, for en kan vere litt usikker på lydene om natten, - går den ifra en, eller kommer den i mot.. 

Så har jeg hørt gaupa hyle i bakkene rundt huset, den er en sjelden gjest, går nok 10 år mellom hver gang det er ei innom, ser den aldri, men har sett spora etter den. 

Har hatt nærkontakt med en skamkåt tiur, de er jo totalt blinde av testosteron, spinnville. Måtte beinfly til bilen og gi opp ideen om skautur den gangen. 

Ikke direkte skummelt, mer opplevelser.

Skumleste jeg har møtt på, var ein høst jeg møtte på ei mannevond kvige som hadde rømt fra sommerbeite, og gått alene i skogen hele sommeren, hadde ikke skogen vært såpass tett, hadde jeg fått juling rett og slett, det gikk i sikksakk mellom trærne med ei frådende kvige i hælene, ho gikk heldigvis lei i krattet, eller ho beint ut leika med meg, litt usikker. Den reiste foresten heim igjen når kulda begynte å bite, sto klar utafor fjøsdøra til bonden en morgen og ville inn, like blid ( ja, han hadde lett og lokka på ho hele sommeren med kraftfor og godprat, men ho ville tydeligvis ha ferien alene) 

Anonymkode: 02381...16a

Skulle ril søsteren min, og hadde  kassebil, hoppet ut av bilen baklengs,  frøs litt til. Snur meg rundt  og ser noe jeg tror er en utmagret husky, på andre siden av veien. Ca 6 meter unna. Snakker til den, den ser mannevond ut. Jeg er litt redd hunder, så jeg sniker meg rundt bilen og inn porten. Ringer litt rundt for å finne  ut hvem som har mistet hunden sin. Så får jeg vite at det ikke var hund, men ulv. Og at den var observert av flere  området der.

Anonymkode: ee259...bda

[AnonymBruker]

AuroraB skrev (11 minutter siden):

Jeg, ungene og noen tantebarn sto og fisket ved et vann på fjellet. Vi sto ute på en smal odde. Plutselig kom en flokk på ca 20 kyr og stimlet sammen rundt oss. Ungene ble redde og jeg var ikke veldig høy i hatten jeg heller. Jeg er vant til å hanskes med hest, men har ingen erfaring med kyr. På et punkt ble det klart at vi enten måtte gjennom flokken eller ut i vannet. Det var ingen muligheter til å komme rundt og det å jage de hadde vi prøvd. Da tok jeg fram min indre budeie, satset på at bestemt, trygg og rolig funker like bra på kyr som på hest og begynte å klø, klappe, kommandere og dytte på dem og rydde en vei gjennom flokken. Ungene fulgte tett bak meg og heldigvis slapp de oss greit gjennom. Et par av dem fulgte oss litt på veien, men det viste seg at var for å få litt mer kos. Jeg var ikke på langt nær så høy i hatten som jeg lot som, men ungene og hyttenaboene som så det hele var imponert. Jeg het budeia resten av den ferien. 

Har møtt noen sånne,  greit å ikke stirre de i øynene. Ofte rekker jeg frem hånden mot den jeg antar ee sjefen, og evnt drar opp litt gress og gir til den. Da har det stort sett gått bra. Men  viktig som du gjorde, å ikke vise at duer redd.

Var endel med kyr som liten.  Men de kan være  lunefulle om du ikke kjenner dem.  De er vant med folk, men de som håndterer dem, kjenner dem  godt og vet hvem de må passe  seg for. Så selv om jeg ikke  egentlig  er redd kyr,så kan jeg bli  det i slike situasjoner.  Snakke  mye  med de,  roer de ofte litt. Med beroligende stemme. 

Anonymkode: ee259...bda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skulle ril søsteren min, og hadde  kassebil, hoppet ut av bilen baklengs,  frøs litt til. Snur meg rundt  og ser noe jeg tror er en utmagret husky, på andre siden av veien. Ca 6 meter unna. Snakker til den, den ser mannevond ut. Jeg er litt redd hunder, så jeg sniker meg rundt bilen og inn porten. Ringer litt rundt for å finne  ut hvem som har mistet hunden sin. Så får jeg vite at det ikke var hund, men ulv. Og at den var observert av flere  området der.

Anonymkode: ee259...bda

Oi, da hadde hadde jeg nok blitt skvetten, men en mannevond hund kan være like ille å møte på, om ikke verre, da den ikke har noen sperrer når det kommer til mennesker, som de fleste ulver har innarbeidet. 

Rare er att med "min" ulv, var det ingen følelse av aggresjon, bare rein nysgjerrighet. Jeg var ikke redd eller stresset av det dyret i det hele,- vi gikk nå bare tilfeldigvis nedover på samme stien. Jeg hadde jo aldri møtt på ett rovdyr på denne størrelsen, og en skulle tro jeg ville reagert annerledes, men det gjorde jeg ikke, iallefall ikke instinktivt. - Tiuren jeg møtte året før var det derimot 100 ganger mer aggresjon i, det sto ut i alle porer på han att her var det bare å søke dekning, nakkehåra mine sto beint ut når jeg søkte dekning. 

Men denne ulven var ett ungdyr, ikke særlig skvetten av seg i begynnelsen , da han var rundt om i distriktet og tidvis relativt nær folk, han hadde også god tilgang på mat og hadde nok akkurat da lite stress i livet.  Egentlig litt for kontaktsøkende til ulv å vere

Anonymkode: 02381...16a

[AnonymBruker]

Skumleste jeg har møtt på i naturen er ikke et dyr, men en mann… skulle telte alene i skogen i november for noen år siden. I det jeg er i ferd med å sette opp teltet stopper en turgåer, en mann i 50-60 årene av den pratsomme sorten. Praten var grei den, helt til jeg begynte å hinte om at jeg måtte konsentrere meg om leiren før det ble mørkt, hvorpå han begynte å lure på hvordan jeg skulle holde meg varm når jeg hverken hadde mannfolk eller sprit. Det var vist veldig dumt at en dame som meg skulle sove alene. Han lurte også veldig på hvor han kunne treffe meg igjen og på hvor lenge jeg skulle telte der. Den natta lå jeg med øksa i hånda og sov ikke et sekund, men heldigvis kom han ikke tilbake 😳

En annen gang var jeg på dagstur, da jeg hørte det braste noe så innmari i skogen rett ved meg. Lyden kom nærmere og nærmere, og jeg forventet å se en elg komme ut, men nei - ut kom en skalla, muskuløs mann på sikkert to meter, med en kniv i hånda. Hjertet mitt slutta å slå, men han viste seg å være en polsk arbeider på sopptur. Han hadde rota bort soppkurven sin og spurte på gebrokkent engelsk om jeg hadde sett den. Veldig høflig og blid fyr, tror kanskje han skjønte at jeg ble redd 😅

Anonymkode: 33aab...9af

[Lillemy_87]

Har blitt jaget av tiur da 🤣😆

[AnonymBruker]

Ikke med dyr men jeg fant en liten hule i jamtland der det var barneklær og sko madrass og stol 

Anonymkode: 73e44...5e9

[AnonymBruker]

Jeg har sett en bjørn en gang, vandrende over en myr, på lang avstand. Husker det veldig godt, jeg ble helt lammet av synet. Var bare 15 år og på en vandring på egenhånd, inne mot Finnskogen. Dette var ca 1989-90. 

Anonymkode: f4abb...621