Små barn som sier mye stygt

[AnonymBruker]

Hei

Det er snakk om en 5 åring som er venn med mitt barn. De går sammen i barnehagen. Jeg hadde dem med ut sammen på div aktiviteter. Underveis i dette kommer det ganske mye stygt fra vennen, blant annet sier barnet til meg at jeg har stygt ansikt, har stygt hår og har tykk mage og stygge solbriller.
Så fortsetter h*n med å si stygge ting til mitt barn. Jeg ble ganske sjokkert, men sa selvfølgelig at slikt er ikke greit å si om andre og hvordan ville det vært for deg om jeg sa slikt om deg osv. H*n brydde seg fint lite om det, så jeg avsluttet aktiviteten og fulgte barnet hjem. I ettertid har jeg kjent på at jeg ble ganske provosert av oppførselen, og kanskje spesielt på vegne av mitt eget barn.
Mitt barn sa ikke i mot engang, skjønner ikke helt hvorfor h*n ikke tar igjen. Jeg kjenner på at jeg burde sagt/gjort noe mer og sikkert sagt dette til foreldrene, men kjenner at terskelen er høy. Ikke lyst på dårlig stemning, men jeg heller mot å ta den samtalen. Det er forøvrig ikke først gang h*n lirer av seg ting og er rimelig dominerende, men det har ikke vært så voldsomt før. Jeg er ikke konfliktsky, men dette er litt ukjent terreng for meg.

Hva ville dere ha gjort? Hvordan ville dere tatt imot det dersom dere var foreldrene til dette barnet?

Anonymkode: fbfa5...820

[mommyaka]

Du mener at et barn på 5 år skal si ifra og stå opp for mora si? Det er vel å tro litt mye....men om dette ikke ber første gang ville vært sakt det til forldre. At du ikke liker at deres barn driver å sier slike ting foran ditt barn. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ringt foreldrene til jævelungen og bedt dem komme og hente ham, og oppdra ham før de belemrer andre mennesker med hans nærvær fremover.

Det er ikke normal adferd i det hele tatt.

Anonymkode: 2b4e6...152

[AnonymBruker]

Ville sagt ifra både til barnet da, og til foreldrene etterpå. 

Til barnet: "Hey, sånn sier vi ikke her. Vi skal være snille med hverandre. Er det noen som snakker sånn til deg? 

Til foreldre: "I dag på -aktivitet- snakkert barnet stygt til både meg og xxxxx. Jeg har ikke opplevd det før, og ble ganske paff. Hva tenker dere om dette?"

Anonymkode: bde3f...5b3

[AnonymBruker]

Jeg syns barnet ditt viser sosial kompetanse når han velger å ikke si imot kompisen sin for å forsvare mamma. 
 

Men jeg vet ikke hvor mye du har å vinne på å ta det opp med foreldrene. Foreldrene har muligens en dårlig vane med å baksnakke andre sånn at barnet hører det.. Eller så har barnet en diagnose eller problemer med å regulere seg. Kan være et umodent barn. 
 

Jeg tror at barna vil møte mange andre barn i løpet av oppveksten som både snakker stygt og opptrer på en dårlig måte i forskjellige sammenhenger. Du må ha kontroll på ditt barn og fortelle han hva som er greit og ikke. Være en god rollemodell som du var her med å si at "det var ikke greit å si". Skal man oppdra hele byen så blir det slitsomt.

Anonymkode: d8492...81d

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (1 minutt siden):

Du mener at et barn på 5 år skal si ifra og stå opp for mora si? Det er vel å tro litt mye....men om dette ikke ber første gang ville vært sakt det til forldre. At du ikke liker at deres barn driver å sier slike ting foran ditt barn. 

Nei, nå tror jeg du misforstår. Jeg skriver at jeg sa i fra at det ikke var greit å si slike ting til noen og hvordan h*n ville likt om noen sa slikt til henne.
Jeg sa i fra til barnet, men gjorde en observasjon av at mitt eget barn ikke turte å si i fra selv vdr de tingene som var rettet mot henne. H*n er ellers ganske trygg og verbal. Det får meg til å lure på maktforholdet mellom disse to som venner, samt hva som gjør at barn som tilsynelatende leker greit sammen plutselig sier så mye stygt. 
jeg har responert både på det som ble sagt om meg og barnet mitt.

Anonymkode: fbfa5...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg syns barnet ditt viser sosial kompetanse når han velger å ikke si imot kompisen sin for å forsvare mamma. 
 

Men jeg vet ikke hvor mye du har å vinne på å ta det opp med foreldrene. Foreldrene har muligens en dårlig vane med å baksnakke andre sånn at barnet hører det.. Eller så har barnet en diagnose eller problemer med å regulere seg. Kan være et umodent barn. 
 

Jeg tror at barna vil møte mange andre barn i løpet av oppveksten som både snakker stygt og opptrer på en dårlig måte i forskjellige sammenhenger. Du må ha kontroll på ditt barn og fortelle han hva som er greit og ikke. Være en god rollemodell som du var her med å si at "det var ikke greit å si". Skal man oppdra hele byen så blir det slitsomt.

Anonymkode: d8492...81d

Jeg har ikke ment og det var heller ikke slik at ungen min måtte stå opp for meg. Mulig jeg ordla meg klønete siden flere trodde det, men jeg sa i fra både på begges vegne til dette barnet. Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 
Takk for svaret ditt.

Anonymkode: fbfa5...820

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har ikke ment og det var heller ikke slik at ungen min måtte stå opp for meg. Mulig jeg ordla meg klønete siden flere trodde det, men jeg sa i fra både på begges vegne til dette barnet. Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 
Takk for svaret ditt.

Anonymkode: fbfa5...820

Men du skriver nå Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 

Tenker du da at den ikke stod og sa...nei mamma er ikke tykk...eller at ditt barn skulle si...sånn sier man ikke?  Hvordan bekymrer det deg?

[AnonymBruker]

Han har sikkert lært det hjemme. Kanskje det ikke er greit der hjemme hos han.

Anonymkode: c99b3...04e

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (Akkurat nå):

Men du skriver nå Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 

Tenker du da at den ikke stod og sa...nei mamma er ikke tykk...eller at ditt barn skulle si...sånn sier man ikke?  Hvordan bekymrer det deg?

Jeg mener at jeg blir bekymret for om barnet mitt klarer å stå opp for seg selv/ta igjen når jeg ikke er tilstede. Jeg er ikke alltid der, de er i barnehagen eller mitt barn er på besøk hos andre osv. 

Jeg tenker ikke at mitt barn skulle forsvare meg på noe vis. F.eks så sa det andre barnet til mitt barn: «din sykkel er mye styggere enn min og du har en stygg bukse på deg, min er mye finere for den er tynn og din er tykk».

Jeg sa da klart i fra at sånn var ikke greit å si. Det er mitt ansvar og det er jeg veldig klar over.
Men jeg hadde kanskje håpet at mitt barn klarte å si noe sånt som f.eks : «jeg liker min egen sykkel best eller min bukse er rosa og det liker jeg best». - altså motsi eller ikke finne seg i det. For sin egen del, på eget initiativ. 
 

Igjen, jeg har aldri ment at mitt barn skulle ta ansvar for å si fra til den andre om at det ikke var greit. 

Anonymkode: fbfa5...820

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mener at jeg blir bekymret for om barnet mitt klarer å stå opp for seg selv/ta igjen når jeg ikke er tilstede. Jeg er ikke alltid der, de er i barnehagen eller mitt barn er på besøk hos andre osv. 

Jeg tenker ikke at mitt barn skulle forsvare meg på noe vis. F.eks så sa det andre barnet til mitt barn: «din sykkel er mye styggere enn min og du har en stygg bukse på deg, min er mye finere for den er tynn og din er tykk».

Jeg sa da klart i fra at sånn var ikke greit å si. Det er mitt ansvar og det er jeg veldig klar over.
Men jeg hadde kanskje håpet at mitt barn klarte å si noe sånt som f.eks : «jeg liker min egen sykkel best eller min bukse er rosa og det liker jeg best». - altså motsi eller ikke finne seg i det. For sin egen del, på eget initiativ. 
 

Igjen, jeg har aldri ment at mitt barn skulle ta ansvar for å si fra til den andre om at det ikke var greit. 

Anonymkode: fbfa5...820

Om barnet ditt bare er 5 år er de fortsatt små, bare for at den ikke sa ifra i denne sammenhengen så kan det være at den sier i fra i barnehagen. Det er som vi voksne.. ikke alltid vi står opp for andre eller siert imot 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (19 minutter siden):

Men du skriver nå Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 

Tenker du da at den ikke stod og sa...nei mamma er ikke tykk...eller at ditt barn skulle si...sånn sier man ikke?  Hvordan bekymrer det deg?

Leste du egentlig hovedinnlegget? Det var da ikke kun mot denne ungen snakket stygt om. Les før du skal begynne å kråke rundt. 

Anonymkode: 41fc4...e62

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke barnet ditt bør oppmuntres mere til å være med en som ikke er grei. Hun tar det med seg videre i livet. Kan jo lure på hvorfor hun er akkurat med denne bøllen så mye. Må vel være andre mere fristende kandidater i bh.

Anonymkode: c99b3...04e

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Om barnet ditt bare er 5 år er de fortsatt små, bare for at den ikke sa ifra i denne sammenhengen så kan det være at den sier i fra i barnehagen. Det er som vi voksne.. ikke alltid vi står opp for andre eller siert imot 

Ja, det håper jeg. De er små, helt enig i det. Det er også derfor jeg blir ganske sjokkert over at en 5 åring kan prestere å si så mye stygt - både til en venn og til en voksen. 

Anonymkode: fbfa5...820

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det håper jeg. De er små, helt enig i det. Det er også derfor jeg blir ganske sjokkert over at en 5 åring kan prestere å si så mye stygt - både til en venn og til en voksen. 

Anonymkode: fbfa5...820

Har denne gutten noe brødre? Søster som er eldre?

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (20 minutter siden):

Men du skriver nå Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 

Tenker du da at den ikke stod og sa...nei mamma er ikke tykk...eller at ditt barn skulle si...sånn sier man ikke?  Hvordan bekymrer det deg?

Så vanskelig var det faktisk ikke å forstå! Ts er bekymret for barnets evne til å stå opp for seg selv når andre barn sier noe slemt, fordi mamma vil ikke alltid være der for å ordne opp. 
 

TS: Jeg hadde sagt ifra til foreldrene. Og til barnet synes jeg du løste det fint med først å si at det er ikke greit, hadde du likt om noen sa sånt til deg? Og så sagt at slik oppførsel vil vi ikke ha, så da avslutter vi nå. Konkret konsekvens, hvis man er slem så vil ikke andre leke mer. Så kunne du også sagt litt etter at vi kan prøve igjen en annen dag, men da forventer du at alle snakker fint til hverandre. Hvis repetisjon, så avslutt igjen. 

Til ditt barn så må du kanskje snakke igjennom og øve på hva som er ugreit og hva vi da gjør/sier. Barnet ble kanskje litt perpleks også. 

Anonymkode: 8389d...b47

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Har denne gutten noe brødre? Søster som er eldre?

Ja, eldre søsken. Det er adferdsproblemer der også, selv om jeg ikke har totalbildet.

Anonymkode: fbfa5...820

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, eldre søsken. Det er adferdsproblemer der også, selv om jeg ikke har totalbildet.

Anonymkode: fbfa5...820

Slike ting kommer jo fra et sted. Da kan det være at disse snakker stygt til hverandre hjemme. Og at kanskje foreldre "krangler" og er stygge i munnen de å

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så vanskelig var det faktisk ikke å forstå! Ts er bekymret for barnets evne til å stå opp for seg selv når andre barn sier noe slemt, fordi mamma vil ikke alltid være der for å ordne opp. 
 

TS: Jeg hadde sagt ifra til foreldrene. Og til barnet synes jeg du løste det fint med først å si at det er ikke greit, hadde du likt om noen sa sånt til deg? Og så sagt at slik oppførsel vil vi ikke ha, så da avslutter vi nå. Konkret konsekvens, hvis man er slem så vil ikke andre leke mer. Så kunne du også sagt litt etter at vi kan prøve igjen en annen dag, men da forventer du at alle snakker fint til hverandre. Hvis repetisjon, så avslutt igjen. 

Til ditt barn så må du kanskje snakke igjennom og øve på hva som er ugreit og hva vi da gjør/sier. Barnet ble kanskje litt perpleks også. 

Anonymkode: 8389d...b47

Tusen takk for et konkret og ryddig svar, samt gode innspill som jeg tar med meg videre.

Anonymkode: fbfa5...820

[Lolleren]

mommyaka skrev (37 minutter siden):

Men du skriver nå Men jeg gjorde samtidig en observasjon av at barnet mitt ikke tok igjen. Det bekymrer meg i den store sammenhengen. 

Tenker du da at den ikke stod og sa...nei mamma er ikke tykk...eller at ditt barn skulle si...sånn sier man ikke?  Hvordan bekymrer det deg?

HI er ikke til å misforstå så jeg skjønner ikke hvor det gikk galt for deg? 

Hvorfor kynne om og om igjen og at du er bekymret i den store sammenhengen? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Det er snakk om en 5 åring som er venn med mitt barn. De går sammen i barnehagen. Jeg hadde dem med ut sammen på div aktiviteter. Underveis i dette kommer det ganske mye stygt fra vennen, blant annet sier barnet til meg at jeg har stygt ansikt, har stygt hår og har tykk mage og stygge solbriller.
Så fortsetter h*n med å si stygge ting til mitt barn. Jeg ble ganske sjokkert, men sa selvfølgelig at slikt er ikke greit å si om andre og hvordan ville det vært for deg om jeg sa slikt om deg osv. H*n brydde seg fint lite om det, så jeg avsluttet aktiviteten og fulgte barnet hjem. I ettertid har jeg kjent på at jeg ble ganske provosert av oppførselen, og kanskje spesielt på vegne av mitt eget barn.
Mitt barn sa ikke i mot engang, skjønner ikke helt hvorfor h*n ikke tar igjen. Jeg kjenner på at jeg burde sagt/gjort noe mer og sikkert sagt dette til foreldrene, men kjenner at terskelen er høy. Ikke lyst på dårlig stemning, men jeg heller mot å ta den samtalen. Det er forøvrig ikke først gang h*n lirer av seg ting og er rimelig dominerende, men det har ikke vært så voldsomt før. Jeg er ikke konfliktsky, men dette er litt ukjent terreng for meg.

Hva ville dere ha gjort? Hvordan ville dere tatt imot det dersom dere var foreldrene til dette barnet?

Anonymkode: fbfa5...820

Hadde helt klart tatt dette opp med foreldrene og tatt avgjørelsen om å si fra til barnehagen at barnet ditt ikke får henge med dette frekke barnet før det har lært seg normal oppførsel. 

Er foreldrene likegyldige til barna sine sin oppførsel er det vel neste instans, fordi dette blir da under neglekt. Når det allerede er problemer med de eldre barna i samme familie og lignende oppførsel trenger nok familien litt råd og støtte hos Barnevernet.