Hvorfor er livet mitt så latterlig vondt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

I voksen alder har jeg kun opplevd nedturer. Preget av angst og virkelig mørke tanker. Aldri opplevd gjensidig kjærlighet, ingen barn. Har ikke hatt råd til å kjøpe egen bolig. Har sterke fobier mot vanlige ting folk gjør. Har en del fysiske helseproblemer.

Ser stort sett bakover i tid og mimrer. Klarer ikke se en fremtid lenger. Det vil ikke skje meg noe bra uansett, det er allerede bevist ved at ingenting har skjedd til nå.

Jobben min er lite givende, men kan ikke slutte. Jeg har ikke evner til å finne ny jobb.

Deler av familien min er et helsike å forholde seg til. Ingenting er normalt.

Jeg er midt i livet, men føler meg egentlig ferdig. Og mett på nedturene. Kanskje er det snart en kreft-diagnose rundt hjørnet, fordi mange i min familie har fått det tidlig. Og dødd av det.

Hva er det å se frem til, egentlig?

Anonymkode: 36476...db4

Hva gjør du for å få hjelp med angst og mørke tanker? Hva gjør du for å bedre dine fysiske plager?

Jeg tror det er viktig at du forsøker å reparere deg selv før du går inn i kjæresteforhold. Med for mye helseproblemer hos den ene i et forhold er det nesten umulig å ha et gjensidig og balansert forhold, for den enes behov tar for mye plass og den andre blir redusert til en hjelperolle. Det er nok ikke det du ønsker deg, og nesten ingen orker å være bare støttespiller over tid.

Jeg synes du bør lete aktivt etter fritidsinteresser som også kan gi deg et nettverk. Gjerne både fysisk (trene for å bedre kroppslige plager kanskje i gruppe?) og noe skapende/kreativt der du kan se resultater av det du gjør, enten du velger å male, keramikk eller strikke.

Anonymkode: b4c11...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 0.28):

Se på folket i Gaza..se hva slags helvete på jord de går igjennom mens hele verden ser stille på. Tenk hvor heldige vi er i trygge Norge  Prøv å fokusere på noe positivt. Bli med i en frivillighets organisjon,finn en hobby,finn venner fra hele verden på nett. Se matlagings video på youtube og prøv dem. Finnes masse type forskjellige treff på biblotekene rundt omkring. Prøv de. Prøv å bli kjent med andre ensomme.  Lykke til❤️

Anonymkode: a7655...eb9

Jeg er så asosial og unnvikende, klarer bare ikke å ta initiativ.

Å sammenligne livet sitt med de på Gaza er ikke mulig. Det jeg ser er de i Norge som har det bedre enn meg.

Anonymkode: 36476...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er så asosial og unnvikende, klarer bare ikke å ta initiativ.

Å sammenligne livet sitt med de på Gaza er ikke mulig. Det jeg ser er de i Norge som har det bedre enn meg.

Anonymkode: 36476...db4

At de har det bedre er det jo for at de har jobbet for det. Vi bor i et land der vi har alle slags muligheter til å oppnå det vi ønsker. 

Anonymkode: 5fb7d...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.54):

Hadde jeg hatt det slik hadde jeg bygd meg en campervan og kjørt ut i verden. Gjort noe nytt iallefall, istedenfor å sitte fast. Hva som helst egentlig, bare ikke mer av det samme. 

Anonymkode: 1b1df...ce3

Funk det med angst for det meste tror du? Om du var redd ror folk, for nye steder og å være alene feks? Frister en campertut ut i verden? Virker ikke til at du har forstått situasjonen.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er så asosial og unnvikende, klarer bare ikke å ta initiativ.

Å sammenligne livet sitt med de på Gaza er ikke mulig. Det jeg ser er de i Norge som har det bedre enn meg.

Anonymkode: 36476...db4

Enig. Det er jo ikke den realiteten vi sammenlikner oss med.

Men et annet tips i tillegg til alle de bra som har kommet er å unngå sosiale medier. Slett facebook, instagram, snap og tiktok osv. hjernen vår er ikke laget for å håndtere dette på en konstruktiv måte. Man kan virkelig ende opp med å tro eget liv er utrolig tragisk. Jeg oppfatter meg selv (og andre oppfatter meg) som psykisk sterk. Men jeg merket også sosiale mediers skumle evne til å lure oss, sakte over tid. Jeg tok opp strikking som hobby i mammapermisjon nr to, og la jo som mange andre til andre strikkekontoer. Men etter en lang stund begynte strikkingen å oppleves utrolig stressende. Det tok meg litt tid å skjønne hvorfor. Men så forsto jeg at jeg måtte slette alt fra instagram, og da forsto jeg hvor skummelt instagram er. For der var jo en eller annen ferdig med en ny genser HVER DAG! Jeg brukte jo måneder på å strikke en genser enda jeg strikket så ofte jeg kunne innimellom to barn, etterhvert jobb osv. strikket og strikket, hele tiden stresset av at den burde bli ferdig snart… det ble skikkelig kjipt. Selvsagt brukte hvert av disse menneskene endel tid på å strikke en genser, men jeg ante hellet ikke noe om deres liv. Kanskje var noen uføre, uten jobb eller barn. Da har de «litt» mer tid til å strikke enn meg da… sier seg selv.  Masse ulike liv, med ulik tid… men alt min hjerne så var stadig ferdige prosjekter, og at mine gikk utrolig sakte  

Koser meg i dag med strikkingen min etter det som ble en pause. Men nå helt uten å følge strikkere i sosiale medier. Jeg gjør det for min egen del og bryr meg ikke med andre. Finner heller inspirasjon ved å søke når et prosjekt ER ferdig, og jeg er klar for et nytt. mye lurere! Selv jeg ble rett og slett lurt av sosiale medier, og skjønte da virkelig hvor farlig det kan være for følelsen om sitt eget liv.

Så få vekk sammenlikningen med andre!! Fokus på det som er bra i eget liv!

Anonymkode: b5599...990

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.45):

Hva er det å se frem til, egentlig?

Nei når du ikke gidder å ta ansvar for din egen helse og lykke så er det vel bare å se frem til å fortsette å dyrke offerrollen resten av livet.

Anonymkode: a7fe9...19b

[AnonymBruker]

Du kan se frem til mer av det samme livet. Forventer du at ting skal endre seg av seg selv? Selvfølgelig vil det ikke skje deg noe bra, du er jo ikke interessert i det! Vil bare synes synd på deg selv, sutre og få sympati for det vonde livet du selv velger å leve. Du får ta et valg, fortsette å ha det dritt eller endre på det.

Anonymkode: 1d734...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.50):

Har du mulighet til å ha en katt eller hund?

Anonymkode: 7f382...3d5

Et av de beste rådene. Livet mitt bedret seg straks jeg fikk katt

ts: folk opplever livet forskjellig. finn en psykolog, eller bare en samtalepartner du kan snakke med. Det hjelper

Anonymkode: 0ed06...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 10.16):

Nei når du ikke gidder å ta ansvar for din egen helse og lykke så er det vel bare å se frem til å fortsette å dyrke offerrollen resten av livet.

Anonymkode: a7fe9...19b

Hva vet du om dette? Og hvorfor siterer du bare den setningen?

Anonymkode: b2f36...111

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen og sender deg en klem.

Anonymkode: 252bf...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.45):

Kanskje er det snart en kreft-diagnose rundt hjørnet, fordi mange i min familie har fått det tidlig. Og dødd av det.

Anonymkode: 36476...db4

Du glemmer det at den kreften man døde av for 10, 20 og 30 år siden er ikke like farlig for oss i dag. Behandlingene blir stadig bedre.

Min oldemor var redd for kreft hele livet. Begge foreldrene og flere søsken døde av kreft i "ung" alder (50-60 år). Hun levde til hun ble 89. Selv på sykehjemmet, noen måneder før hun døde, satt hun og var redd for at hun hadde fått hudkreft pga. at hun ble litt solbrent i påsken. Det er virkelig en bortkastet måte å leve på.

Anonymkode: 651b1...c91

[AnonymBruker]

Hvorfor har du en jobb du tydeligvis hater? Du har sagt det tidligere, at den sliter deg ut og ikke gir deg mening. Så hvorfor i alle dager søker du ikke noe annet eller omskolerer deg? 

Det kommer i hvert fall ikke til å skje deg noe bra om du har bestemt deg for å kapitulere. Du er faktisk nødt til å gjøre en innsats selv og de siste årene har du ikke gjort det, du har derimot postet gjentatte innlegg her på KG som kverner på samme, gamle regla om at du har det verst, aldri får det bra og at alle har det bedre enn deg.

Anonymkode: 4b674...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 22.15):

Du bor i Norge. Du er trygg, varm og mett antar jeg? Skift fokus. Du er heldigere enn mange % av verdens befolkning. 
Finn deg en hobby eller noe annet som gir deg glede. Noe som er givende.

Anonymkode: ca1d6...a80

Dette er veldig lite hjelpsomt for de som sliter, å gi de dårlig samvittighet for at de "ikke burde" slite. Det vil alltid være noen som objektivt sett har det verre.

Det er like lite hjelpsomt som å si til de med astma at det er bare å puste, fordi det er mye oksygen rundt dem. 

 

Du kan bo i Norge, være trygg var og mett, men deprimert. Like legitimt, som det er å være deprimert under dårlige vilkår. Depresjon er depresjon, og oppleves like ille for den det gjelder. 

Det siste er derimot et nyttig råd. Å finne en hobby eller noe som gir glede og er givende er bra. Det kan være vanskelig å komme i gang med, og ofte kan det først føles givende etter at man har begynt med det. 

Håper du får hjelp TS. Fobier finnes det god behandling for i dag, om det er dørstokkmila di. 

Anonymkode: 7cfc9...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hva vet du om dette? Og hvorfor siterer du bare den setningen?

Anonymkode: b2f36...111

Fordi dette er ørtende tråd fra ts.

Anonymkode: a7fe9...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Håper du får hjelp TS. Fobier finnes det god behandling for i dag, om det er dørstokkmila di. 

Anonymkode: 7cfc9...eab

Ja, det finnes behandlinger for alt som feiler TS. Noen krever mer av ham, andre behandlinger er svært enkle å gjennomføre, som å ta et par piller hver morgen. Men for å komme dit må han vise seg sårbar. Fortelle noen hva han sliter med. Innrømme at han kanskje har en sykdom eller to. Kanskje begynne å håpe på å bli bedre, være redd for at det ikke skal gå likevel... Nedturen som kommer da. Eller innse at han har kastet bort mange år på å være syk helt unødig. Mange vanskelige følelser!

Handling må likevel til for å få endring.

TS spør, hva er det å se frem til? Ja, hva har jeg å se frem til? Kun de planene jeg legger selv. Ingen kommer og leverer et annet liv på døra. Vi må lage det selv.

Anonymkode: 651b1...c91

[AnonymBruker]

Takk for at du jobber. Hilsen AS Norge 

 

Anonymkode: f3e68...7c6

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, TS. Det er som om du beskrev meg selv nå, bare at jeg er i enda verre tilstand og har ikke jobb en gang. Så det er dårlig råd i bildet også i tillegg til brutal ensomhet, ingen familie og nære venner, helt alene, mange helseproblemer som er permanente, supplert - som nevnt - med dårlig råd. Det er en dødsspiral. Og akkurat som du, er jeg i midten av livet. 

Aldri vært i et forhold, ufrivillig barnløs, osv. 

Det er visse folk og instanser som har praktisk talt ødelagt livet mitt og det er ikke noe man kan snu om, med mindre man vinner Euro Jackpot. Det er det som er realiteten i et brutalt, kapitalistisk samfunn der alle driter i hverandre og der eneste valutaen er hvor mye penger en har, hvor "hot" man ser ut, hvor frisk man er, supplert med hvor intelligent man er. 

Jo lenger du er unna disse fire topp kategoriene (Frisk helse, det å ha penger, se hot ut og være intelligent nok), jo verre er det, og mangler man alle fire kategoriene eller er så godt som på bunn i alle fire, så er man fucked.

Det mange ikke ser ut til å forstå er at det kommer et tidspunkt hvor man egentlig er "blitt drept" av andre sin mobbing, og ondskap hvis du skjønner. Man puster, men man lever ikke. Man blir bare eldre for hver eneste dag som går. 

Det er ikke noe overdrivelse å si for min del at en del fanger i fengselet, til og med de forvaringsdømte har høyere livskvalitet enn meg. 

Man leser av og til nyheter, og man ser at onde mennesker får crazy kjærlighetserklæringer og har ellers sine tilhengere, mens folk som ikke har gjort noen noe, bare dauer i smerte og ingen bryr seg. 

Blir ikke overrasket om jeg blir en av de man finner død alene når den tid kommer, sånn flere uker senere. Tror det var en artikkel om det i avisene for ikke så lenge siden. 

Ellers, den som nevnte Gaza. Den anonymekoden skjønner ikke at det hadde faktisk vært bedre. Fordi når du har folk som lider sammen, så er man helt lik nivå. Playing field - alle lider, hvis du skjønner, men man står sammen. Nesten litt som når introverte fikk oppleve pandemien, endelig følte man seg på likt nivå. 

Som du sier, det gjør vondt å se jævlene som gjorde livet surt for en, kose seg og ha et bedre liv. Det gjør vondt å stå i smerte og vente på en overfylt buss i midten av livet, mens en jævla 1-million kroners elektrisk SUV suser forbi. Luksus overalt, men man har ikke noe av det selv.  En slags ut av seg selv opplevde. Som en dårlig film som aldri slutter å spille før man dauer. 

Bussen kjører forbi det ene huset og leiligheter etter det andre som er verdt 8 - 10 millioner, mens jeg skal tilbake til en råtten hybel, som ikke en gang er min - jeg er tvunget til å leie. 

 

Anonymkode: 1c43d...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 21.39):

Jeg er så asosial og unnvikende, klarer bare ikke å ta initiativ.

Å sammenligne livet sitt med de på Gaza er ikke mulig. Det jeg ser er de i Norge som har det bedre enn meg.

Anonymkode: 36476...db4

Vel, det kommer absolutt ikke gratis for noen, og ikke slipper noen unna utfordringer og vanskelige opplevelser heller. Det ser du bare ikke. 

Vi er mange som lever med store utfordringer uten at det synes, fordi det du ser er at vi ikke har gitt opp livet. Trossalt. 

Anonymkode: 1b1df...ce3