Jeg gråt (for meg selv) da et barn sluttet på SFO`en jeg jobber på. Noe galt med meg?

[mimifin72]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns det var veldig rart å få det imot seg at man bryr seg. Men sånn er vel 2025. Det er vel mer ønskelig at jeg står med nesa i mobilen mens barnet forlater SFO for siste gang. 

Anonymkode: f2e6d...7bf

Ikke bry deg om de sure svarene her. Du gjorde ikke noe galt

[AnonymBruker]

Og en lurer på hvorfor nordmenn oppfattes som kald😂

Noen barn, eller mennesker generelt, får man en øyeblikkelig connection med.

At man føler på en sorg at det mennesket ikke skal ha en del av livet ditt lenger en normalt. 

 

Anonymkode: 4013a...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.37):

Jobber på skole og sfo og har jobbet der i 10 år. Et barn sluttet på sfo som jeg kom ekstra nærme. Barnet ga meg så mye kjærlighet at det var vanskelig å ikke la seg sjarmere. Så mye at jeg fikk en sorgreaksjon da jeg hørte at henne skulle slutte på sfo. Jeg tutet og grein for meg selv, rett og slett. Er det litt sprøtt? Føler ikke det er normalt.

Det har skjedd en gang tidligere i løpet av 10 år på denne skolen. Sist gang var for 7-8 år siden, av samme grunn. En elev som var helt, helt spesiell. Da hun sluttet på sfo ble jeg fryktelig lei meg. Det var verre den gangen, og fikk sorgreaksjon både da hun sluttet på barneskolen og ungdomsskolen. Hun forsvant liksom bare mer og mer for hvert år. I dag er hun elev på videregående og ser henne ofte på vei til jobb, men vi hilser og smiler. Det er litt trist å tenke på at en dag var jeg hennes store helt, og ville bare være med meg. I dag er jeg en hvem som helst.

Trodde jeg aldri skulle føle det igjen. Trodde jeg var blitt mer profesjonell. 

Selv om jeg vil se denne eleven som nylig sluttet på sfo videre i skolen, er det liksom noe som forsvinner. Nå blir det bare sporadisk siden jeg jobber på et annet trinn i skolen.

Kanskje jeg føler det slik fordi jeg er barnløs, singel og uten noe nettverk. At jeg savner barn selv. I tillegg har jeg alltid vært nostalgisk og virkelig hater forandringer. At ting tar slutt, spesielt relasjoner og spesielle tider. Jeg kan sitte og tenke at denne eleven skal aldri mer sitte her og tegne med meg på sfo. Og bli lei meg pga det.

Erfaringsmessig går alt over og man tilvenner seg den nye situasjonen. Barn kommer og går. Skulle bare ønske jeg hadde mindre følelser på det.

Anonymkode: f2e6d...7bf

Hjertebarn kalles det. Det er helt normalt og menneskelig. Barnet rører noe i deg som du kjenner igjen i deg selv. Det kan være vanskelig og utfordrende. I slike relasjoner blir jeg veldig bevisst på hvordan jeg oppfører meg. Det er det profesjonalitet handler om. Følelser kan man ikke styre, men man kan velge hvordan man agerer på dem. 

Heldige barn som har deg! Du er jo god som gull 💛 

Anonymkode: 5cfff...750

[AnonymBruker]

mimifin72 skrev (På 20.3.2025 den 21.23):

Ikke bry deg om de sure svarene her. Du gjorde ikke noe galt

 

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 21.23):

Og en lurer på hvorfor nordmenn oppfattes som kald😂

Noen barn, eller mennesker generelt, får man en øyeblikkelig connection med.

At man føler på en sorg at det mennesket ikke skal ha en del av livet ditt lenger en normalt. 

 

Anonymkode: 4013a...fe8

 

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.38):

Da barnet mitt på 2 år byttet barnehage var det en ansatt som gråt den siste dagen da vi sa hadet. Jeg tenkte aldri at det var noe rart eller uproft med det, men tolket det som at hun hadde blitt glad i barnet mitt og var lei seg for at hun ikke skulle se henne mer. Syns det var noen merkelige svar i denne tråden.. 

Anonymkode: fc915...875

Takk for støtte 🙂

Anonymkode: f2e6d...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.42):

Det er veldig spesielt. Det er helt greit å bli glad i barna men å gå inn i en sorgprosess når de slutter er å dra det litt langt. Dette er ikke sunt.

Anonymkode: d30e4...604

Det kan nok være litt slitsomt for den det gjelder. Heldige barn. Man må bare passe på at man ikke blir det som kalles for "omsorgstrøtthet". Det er ikke bra. 

Anonymkode: 5cfff...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.56):

Herregud søk hjelp og Finn deg en annen jobb! Du er uegnet til å jobbe med barn! 

Anonymkode: dacd4...318

For noe tull! 

Anonymkode: 5cfff...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.57):

Helt enig!! Jeg hadde blitt skremt! Det lyser psyk lang vei 

Anonymkode: dacd4...318

Du hadde blitt skremt av at de som jobber med barna dine er omsorgsfulle? Hjelpes! Ofte er det gjerne motsatt. 

Anonymkode: 5cfff...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 19.35):

Tipper ditt barn ikke er så sjarmerende, om h*n har arvet dine egenskaper. De blir nok lite empatiske og kalde.

Anonymkode: 0118d...47a

Dette var unødvendig. Å angripe andres barn slik er ikke bra. Dårlig argumentasjon. Her viser du ditt behov for selvhevdelse. Ikke bra. 

Anonymkode: 5cfff...750

[AnonymBruker]

Jeg jobbet tett på ett barn med traumer når jeg ble syk og måtte kaste inn håndkleet. Fikk vite av mor at alt hadde rast sammen for barnet når jeg forsvant. Den dag i dag kjenner jeg på sorg over at jeg måtte svikte dette barnet, jeg sitter ikke og gråter og jeg bruker ikke tid på å sørge men av og til dukker barnet opp i tankene.

Anonymkode: 1c453...5cb

[AnonymBruker]

Herregud, hva feiler det folk i denne tråden?

TS, du er et menneske med et stort hjerte. Klart man kan bli lei seg når en god relasjon på en måte blir brutt, selv når det er med et barn. Det går an å bli glad i mennesker, selv om man er på jobb. Du ER jo profesjonell - du begynner jo ikke å grine foran barnet eller andre på jobb. Da har du en viss kontroll over følelsene dine.

Anonymkode: 6b4b1...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud, hva feiler det folk i denne tråden?

TS, du er et menneske med et stort hjerte. Klart man kan bli lei seg når en god relasjon på en måte blir brutt, selv når det er med et barn. Det går an å bli glad i mennesker, selv om man er på jobb. Du ER jo profesjonell - du begynner jo ikke å grine foran barnet eller andre på jobb. Da har du en viss kontroll over følelsene dine.

Anonymkode: 6b4b1...50c

Altså grine som i hulking osv. Om det hadde kommet en tåre hadde det vært greit også. Du er bare et menneske!! Og tydeligvis et godt og følsomt et

Anonymkode: 6b4b1...50c

[Fionas]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.46):

Hadde jeg vært moren til dette barnet og fått vite at du gråt når det sluttet, hadde jeg vært glad for at barnet mitt ikke går der lengre. Du har et usunt forhold til andres barn.

Anonymkode: ef12d...46c

Hadde jeg vært mor til dette barnet så hadde jeg vært kjempeglad over at dere fikk så god kontakt!

[AnonymBruker]

TS har 2 ganger på 10 år kjent tårene trille, for seg selv, når et barn hun har fått spesielt god kontakt med har skullet videre i livet. Det er stor forskjell på det TS beskriver og det en del her ser ut til å oppleve henne som. Selvfølgelig er det problematisk, og litt ekkelt for både barn og foreldre, hvis en som har ansvar for dem i skolen eller SFO er så totalt ute av stand til å utvise profesjonalitet at hun (eller han) skriker av gråt hver gang barna skal hjem for dagen. Det TS beskriver er likevel noe helt annet.

Jeg sier ikke det fordi jeg er sånn selv, jeg er helt i andre enden av skalaen. Jeg har dessverre sett barn både lemlestet og dø (jobbet i krigsområder), og jeg har også opplevd foreldre kaste seg om halsen på meg etter at ting endte bedre enn de fryktet,. Det har opplevdes meningsfylt, åpenbart, men jeg har aldri opplevd at en tåre har trillet. Og både det, og det TS skisserer, er helt greit. Jeg tror nok barn i lengden har mer vondt av å bli opplært til å se på enhver naturlig variasjon i følsomhet som sykelig enn av at en ansatt på SFO kanskje er litt blank i øynene siste dag av skoleåret og, gjerne uten at barna engang får det med seg, gråter litt etterpå.

Anonymkode: 075aa...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.56):

Herregud søk hjelp og Finn deg en annen jobb! Du er uegnet til å jobbe med barn! 

Anonymkode: dacd4...318

Tull! Folk er forskjellig. Jeg sørger over gode kolleger som slutter, venner som flytter.. Gråter inni meg. Du skulle hatt egne barn da. Hund? Klem ♥️

Anonymkode: efd30...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Herregud, hva feiler det folk i denne tråden?

TS, du er et menneske med et stort hjerte. Klart man kan bli lei seg når en god relasjon på en måte blir brutt, selv når det er med et barn. Det går an å bli glad i mennesker, selv om man er på jobb. Du ER jo profesjonell - du begynner jo ikke å grine foran barnet eller andre på jobb. Da har du en viss kontroll over følelsene dine.

Anonymkode: 6b4b1...50c

 

Fionas skrev (7 timer siden):

Hadde jeg vært mor til dette barnet så hadde jeg vært kjempeglad over at dere fikk så god kontakt!

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull! Folk er forskjellig. Jeg sørger over gode kolleger som slutter, venner som flytter.. Gråter inni meg. Du skulle hatt egne barn da. Hund? Klem ♥️

Anonymkode: efd30...845

Takk for fine ord🙂

Anonymkode: f2e6d...7bf

[AnonymBruker]

Lærer til mitt gråt og gråt når elevene skulle slutte. Det viser bare hennes kjærlighet til barna❤️

Anonymkode: 57adc...a9a

[AnonymBruker]

Når mine (3 stk)  har sluttet i barnehagen, så har de ansatte felt noen tårer alle sammen! Hun som hadde ansvaret for yngste barnet, gråt ordentlig siste dagen, jeg også gråt 😂 

Trodde det var vanlig å felle noen tårer, gråte, savne enkelte barn, når de sluttet, når en jobbet med barn🤷‍♀️

Virker mer spesielt å jobbe med mennesker, barn eller voksne, og aldri bli emosjonelt berørt /involvert til noen av barna eller til  pasientene/brukerne sine? 
 

Ts, du er helt normal i min verden hvert fall🥰

Før jeg fikk barn selv, var jeg som avlaster/besøkshjem i helgene, og ene barnet tenker jeg masse på enda, 15 år etterpå☺️

 

Anonymkode: 471fb...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 17.37):

Jobber på skole og sfo og har jobbet der i 10 år. Et barn sluttet på sfo som jeg kom ekstra nærme. Barnet ga meg så mye kjærlighet at det var vanskelig å ikke la seg sjarmere. Så mye at jeg fikk en sorgreaksjon da jeg hørte at henne skulle slutte på sfo. Jeg tutet og grein for meg selv, rett og slett. Er det litt sprøtt? Føler ikke det er normalt.

Det har skjedd en gang tidligere i løpet av 10 år på denne skolen. Sist gang var for 7-8 år siden, av samme grunn. En elev som var helt, helt spesiell. Da hun sluttet på sfo ble jeg fryktelig lei meg. Det var verre den gangen, og fikk sorgreaksjon både da hun sluttet på barneskolen og ungdomsskolen. Hun forsvant liksom bare mer og mer for hvert år. I dag er hun elev på videregående og ser henne ofte på vei til jobb, men vi hilser og smiler. Det er litt trist å tenke på at en dag var jeg hennes store helt, og ville bare være med meg. I dag er jeg en hvem som helst.

Trodde jeg aldri skulle føle det igjen. Trodde jeg var blitt mer profesjonell. 

Selv om jeg vil se denne eleven som nylig sluttet på sfo videre i skolen, er det liksom noe som forsvinner. Nå blir det bare sporadisk siden jeg jobber på et annet trinn i skolen.

Kanskje jeg føler det slik fordi jeg er barnløs, singel og uten noe nettverk. At jeg savner barn selv. I tillegg har jeg alltid vært nostalgisk og virkelig hater forandringer. At ting tar slutt, spesielt relasjoner og spesielle tider. Jeg kan sitte og tenke at denne eleven skal aldri mer sitte her og tegne med meg på sfo. Og bli lei meg pga det.

Erfaringsmessig går alt over og man tilvenner seg den nye situasjonen. Barn kommer og går. Skulle bare ønske jeg hadde mindre følelser på det.

Anonymkode: f2e6d...7bf

Syns det er spesielt når du skriver at barnet ga så mye kjærlighet. 

Anonymkode: 0ff6d...e6e

[AnonymBruker]

Jeg gikk i 6klasse i 1990 og vår mannlige lærer gråt når vi sluttet. Vi var en tøff klasse, mye slåssing blant guttene og to elever med store utfordringer. Han fikk bryne seg på oss men han fikk oss også i havn. På en gjenforening 20 år etter var det mange som husket disse tårene, gutter som etterpå hadde kjent at læreren var en som virkelig hadde vert glad i dem.

Anonymkode: 1c453...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 20.23):

Og en lurer på hvorfor nordmenn oppfattes som kald😂

Anonymkode: 4013a...fe8

Jeg fikk sjokk da jeg begynte å bo i land med varmere folkeslag, eller..sjokket kom mer da jeg besøkte Norge igjen. Landet vårt er et nydelig paradis hvor folk gjerne betaler til felleskassa, men hvor du ikke helt kan stole på at folk er greie og snille på privaten.

Anonymkode: d74d8...cfc