Apropos ekser. Hvor går din grense?

[AnonymBruker]

Du er den "nye ", og din kjære og sin eks har barn sammen.

Hvor går din grense for hva du synes er greit av kontakt mellom de?

Er det forskjell på om barna er små kontra voksne? Er ferieturer sammen greit (uten deg)? Spise middag sammen, kun de to? Dra på familiebesøk, uten deg? 

Med inspirasjon fra tråden "Hvor mye er greit å stille opp for eksmann/ekskone"☺️

Anonymkode: 48f5b...825

[AnonymBruker]

Ta seg ut. Bryr meg ikke. Hvis de fortsatt skal henge og møtes flere ganger i uken så får de heller bare være sammen.

Anonymkode: 17184...b4c

[SPOCA]

Det kommer an på relasjonen dem i mellom. Med tanke på at eksen til min mann var psykisk voldelig og fremdeles har sterke følelser for ham, hadde jeg reagert ganske kraftig hvis han plutselig begynte feriere med henne eller spise middag sammen de to. Da hadde jeg virkelig begynt å lure.

Personlig synes jeg det er merkelig å leke at man er sammen i mange år etter man gikk fra hverandre. Jeg kan forstå man feirer jul osv sammen i starten etter bruddet, men ser på det som unaturlig hvis ny partner ikke er invitert og man fortsetter feiringer og ferier når det har gått en god stund.

Endret 16 timer siden av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Du er den "nye ", og din kjære og sin eks har barn sammen.

Hvor går din grense for hva du synes er greit av kontakt mellom de?

Er det forskjell på om barna er små kontra voksne? Er ferieturer sammen greit (uten deg)? Spise middag sammen, kun de to? Dra på familiebesøk, uten deg? 

Med inspirasjon fra tråden "Hvor mye er greit å stille opp for eksmann/ekskone"☺️

Anonymkode: 48f5b...825

Ingenting uten meg "den nye" er greit. Helt ok at han har en X han vil ha et ok forhold til, men da får han inkludere meg, ellers hadde jeg synes det hadde vært veldig rart.

Anonymkode: f0ff3...a63

[AnonymBruker]

Det finnes ikke ett eneste fasitsvar på dette. Hver relasjon er ulik, selvfølgelig. 

Jeg er en bedre mor enn deres biologiske. Far ønsker at barna skal oppleve det sunne forholdet vårt og min omsorg. Hun er uføretrygdet, ingen omgangskrets, selvskader, svinger i humør og fungering, sjalu og sier svært uheldige ting til barna. 

Hadde hun vært oppegående og en flott dame som ville folk rundt seg vel hadde jeg/vi nok vært mindre involvert. 

Min mann hadde aldri tatt i henne med tang. Jeg har foreslått å invitere henne til det ene og andre, men han nekter. Han var sammen med de en 17.mai et år. Det brydde ikke meg nevneverdig. Hun vil absolutt sitte på til alt mulig og mange har trodd de fortsatt er et par, selv om det er 9 år siden det ble slutt. Hun liker veldig godt å få det til å se slik ut. Hun har blant annet etternavnet hans og svarer på spørsmål fra skole/idrettslag som om at de er en familie. Han liker det ikke, men er konfliktsky når der kommer til henne.

Men hvis han dro til henne på besøk, skulle hjelpe med ting, betalte for private greier, besøkte familien hennes, dro på turer og restaurant med henne, da hadde jeg også begynt å lure på hvorfor han ikke bare var sammen med henne.

Jeg og min eks har vært venner i 20 år, lenge før barn kom inn i bildet. Frem til jeg møtte min mann hadde vi fortsatt ukentlig kontakt via telefon, som venner. Dette har jeg sluttet med ut av respekt for min mann. Han har aldri bedt om det, aldri laget styr, men jeg vil vise hensyn. 

Anonymkode: ab55b...760

[AnonymBruker]

Ingenting av det du nevner er greit for meg. 

Her er det jeg som har barn fra før, og min kontakt med eksen gjelder kun praktiske avklaringer angående barnet. 

Anonymkode: 9c3be...7ba

[AnonymBruker]

Familiebesøk kan være så mangt. Hvis det er å besøke en syk felles venn eller en i en av deres familie som eksen har et godt forhold til så er det greit.

Spise middag ute bare de to, da må det i så fall være på tur/retur til den syke vennen.

Ellers handler det om å være pragmatisk for å få hverdagen til å gå opp. Men med en gang det tipper over til å bli for mye eller at det virker som de tar opp relasjonen igjen, da er det nok for meg.

Anonymkode: cdbeb...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Familiebesøk kan være så mangt. Hvis det er å besøke en syk felles venn eller en i en av deres familie som eksen har et godt forhold til så er det greit.

Spise middag ute bare de to, da må det i så fall være på tur/retur til den syke vennen.

Ellers handler det om å være pragmatisk for å få hverdagen til å gå opp. Men med en gang det tipper over til å bli for mye eller at det virker som de tar opp relasjonen igjen, da er det nok for meg.

Anonymkode: cdbeb...bbb

Er en ferietur, med felles barn, for mye?

Anonymkode: 48f5b...825

[AnonymBruker]

Ja, for meg er det for mye. Med mindre det er en helt spesiell grunn.

Anonymkode: cdbeb...bbb

[AnonymBruker]

Det spørs men sånn i utgangspunktet så tenker jeg det er bra hvis de har et godt samarbeid og at barna ser at foreldrene har et ok forhold og hjelper hverandre. Så om han må gå å fikse noe for eksen en gang og to i måneden slå plenen eller noe annet som kvinnemenneske ikke klarer selv så ville ikke det vært problematisk for min del. Reise på ferie sammen ville heller ikke vært et problem for meg så fremt at det var et relativ nylig brudd. Hadde det vært slutte i flere år og barna var nesten myndige å hadde jeg stusset. Men som sagt så hadde jeg ikke gjort meg vanskelig.

Anonymkode: 76abb...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er den "nye ", og din kjære og sin eks har barn sammen.

Hvor går din grense for hva du synes er greit av kontakt mellom de?

Er det forskjell på om barna er små kontra voksne? Er ferieturer sammen greit (uten deg)? Spise middag sammen, kun de to? Dra på familiebesøk, uten deg? 

Med inspirasjon fra tråden "Hvor mye er greit å stille opp for eksmann/ekskone"☺️

Anonymkode: 48f5b...825

Jeg har virkelig ingen formening om dette når det gjelder grenser. For meg er det naturlig og forventet at mannen min har et godt forhold til moren til hans barn.

Helt ærlig, så ville det nærmest vært et rødt flagg for meg om han hadde et distansert og anstrengt forhold til sitt barn sin mor. 

Jeg syntes det er supert at de har et godt forhold og er gode venner. Det gjør også at jeg slapper helt av og ikke føler meg som noe «stemor» for han sitt barn. Barnet har to foreldre som har null problemer med samarbeid og kommunikasjon.

Hos meg er det null usikkerhet når det gjelder deres forhold. Han er min kjæreste og hun har sin kjæreste. Jeg har ingen ting å være usikker over😊

I tillegg er hun en veldig hyggelig dame som jeg naturligvis har blitt kjent med. Vi kan skravle og ta en kaffe alene her når hun er innom for feks hente barn, levere noe etc og det er bare hyggelig. Hun er som sagt veldig hyggelig og riktig så morsom 😆.

vi har flere ganger vært sammen i forbindelse med barnet sin bursdag, 17 mai, i julen osv. Det skulle bare mangle liksom. Samtidig har jeg null behov for å «bli inkludert» i alt mulig. Det er som sagt naturlig og utelukkende positivt at de har et godt forhold. Om de to er med barnet sammen på feks fotballcup osv, så er jo det bare supert.

Anonymkode: 3b9f5...300

[Sunnfjording]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, for meg er det for mye. Med mindre det er en helt spesiell grunn.

Anonymkode: cdbeb...bbb

Barnets beste er en ganske spesiell grunn f.eks

[AnonymBruker]

Sunnfjording skrev (4 minutter siden):

Barnets beste er en ganske spesiell grunn f.eks

Enn med voksne barn?

Anonymkode: 48f5b...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har virkelig ingen formening om dette når det gjelder grenser. For meg er det naturlig og forventet at mannen min har et godt forhold til moren til hans barn.

Helt ærlig, så ville det nærmest vært et rødt flagg for meg om han hadde et distansert og anstrengt forhold til sitt barn sin mor. 

Jeg syntes det er supert at de har et godt forhold og er gode venner. Det gjør også at jeg slapper helt av og ikke føler meg som noe «stemor» for han sitt barn. Barnet har to foreldre som har null problemer med samarbeid og kommunikasjon.

Hos meg er det null usikkerhet når det gjelder deres forhold. Han er min kjæreste og hun har sin kjæreste. Jeg har ingen ting å være usikker over😊

I tillegg er hun en veldig hyggelig dame som jeg naturligvis har blitt kjent med. Vi kan skravle og ta en kaffe alene her når hun er innom for feks hente barn, levere noe etc og det er bare hyggelig. Hun er som sagt veldig hyggelig og riktig så morsom 😆.

vi har flere ganger vært sammen i forbindelse med barnet sin bursdag, 17 mai, i julen osv. Det skulle bare mangle liksom. Samtidig har jeg null behov for å «bli inkludert» i alt mulig. Det er som sagt naturlig og utelukkende positivt at de har et godt forhold. Om de to er med barnet sammen på feks fotballcup osv, så er jo det bare supert.

Anonymkode: 3b9f5...300

Det høres ut som de er ferdige med hverandre. Jeg er i en litt annen situasjon. Det er ingen grunn for kontakt lenger på grunn av barnets alder. Barnemor liker heller ikke at hennes eks og jeg er sammen. Hun kjenner meg ikke, aldri møtt meg. Likevel vil hun fortsette å "leke familie."

Anonymkode: 48f5b...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enn med voksne barn?

Anonymkode: 48f5b...825

Er det voksne barn så tåler de vel at mor eller fars partner og er med? Hvis ikke så hadde jeg nok ikke gjort meg vanskelig der heller om det var "spesielle" anledninger. 

Anonymkode: 76abb...87a

[Fremmed fugl]

Sunnfjording skrev (24 minutter siden):

Barnets beste er en ganske spesiell grunn f.eks

Som både er en krevende øvelse, hva er egentligen barnets beste. Så er prinsippet et viktig rettesnor, men skal ikke fungere som en lex Superior som triumfer alt annet. Så det må bli sett i kontekst og balanseres med annet.