Hvordan endret dine tanker om oppdragelse og familieliv seg etter du fikk barn selv?

[sjokoladeelskeren]

Hvilke tanker hadde du om hva slags mamma/pappa du skulle bli før du fikk barn? Hvilke regler trodde du du kom til å sette? Tanker om skjermtid, næringsrike måltider hver dag, smokk, tenkte du å ta med barna ut hver dag? Osv…hvordan endret dette seg når du fikk barn og de vokste? Hvilke regler/tanker måtte du endre på etter hvert?

[AnonymBruker]

Etter at jeg fikk barn skjønte jeg at man må velge sine kamper. Og innimellom er det viktigere med god stemning, og barn som spiser - enn at det er skjermfri. 
 

Etter et døgn med skriking ble smokk en viktig del av hverdagen. Vi ga f i hva bestemor sa om smokk.. vi brukte det som funket. 
 

Jeg ser også at de fleste foreldre gjør så godt de kan ❤️

Anonymkode: d5c63...4ed

[AnonymBruker]

Jeg skulle aldri ha kresne barn.. De har fått servert masse god, variert mat men er superkresne. 
Jeg planla aldri å samsove heller, men etter 3 barn har jeg innsett at jeg ikke klarer å legge barn i egen seng uansett

Anonymkode: 2145f...701

[AnonymBruker]

Hadde ingen tanker om det. Tok det som det kom

Anonymkode: 67eda...1a5

[Anononyma]

Trodde jeg skulle bli supercrunchy! Null skjerm, all mat laget fra bunn (helst sammen med barnet), skulle bruke urter og naturmedisin, kun leker av tre og masse tid ute i naturen.

Vel… TV-en er min beste venn, Toro er oftere med på kjøkkenet enn ungen, det piper og blinker i plastikkleker overalt her og i helgene drasser jeg meg til nærmeste lekeplass for det er det jeg orker pr i dag 😂

Tja… er vel viktigere å være tålmodig, kjærlig og tilstede med barnet enn at barnet får koble av med tv litt oftere enn ønskelig og at lekene ikke er laget av naturmaterialer 🙈

[AnonymBruker]

Jeg hadde egentlig ingen store forventninger til hvordan jeg skulle være som mamma eller til regler vi skulle ha. Det er ikke så nøye for meg med detaljer, ser heller på det store bildet og om jeg har friske snille barn som utvikler seg normalt.

Det er derimot enkelte ting som er litt annerledes. Jeg tror at jeg har blitt litt overrasket over hvor mye som er medfødt av personlighet. Trodde ungene skulle være mer lik meg. Og ha samme temprement som meg. Og samme interesser. Har nok blitt litt overrasket over at de er sine helt egne mennesker og det er vanskelig å forandre på personlighetstrekk. Hadde tenkt det var feks 'lettere' å få et forsiktig barn til å bli tøffere og enklere å få et barn som har lett for å bli sint til å ha et rolig temprement. Også er jeg overrasket (! 😂 dumt) over hvor lite samarbeidsvillige de til tider er. Trodde det var superlett å få barn til å høre etter hele tiden bare man var tydelig nok og god nok forelder. 🫣

Anonymkode: 94088...758

[Mymlen]

Jeg ble mer dømmende og ble mer kritiske til andre foreldre, og jeg innså hvor utrolig viktig det er med en parnter som bidrar mye.

[AnonymBruker]

Ingenting egentlig. Jeg hadde tanker om at jeg aldri skulle være som min mor. Altså forskjellsbehandle og gi utrygghet. Det var eneste tanker jeg hadde om det å bli mor. Det har også vært mitt fokus, og nå er barna store og de er blitt bra mennesker med tro på sin egenverdi, samt at vi har en nær og god relasjon. Oppdrag utført! 😊

Anonymkode: 04f04...7c7

[AnonymBruker]

Velge sine kamper, noen dager/perioder må man bare overleve/komme seg igjennom å da gjør man det som trengs selv om ikke alt er etter «boka», man kan ikke som foreldre være «perfekte» å treffe alle punkter på de 1000 regler og veiledninger man har, velg de som passer for dere.

ellers trodde jeg at jeg skulle være en fancy mamma så alltid tok på søte antrekk på barna hver dag, sånn ble det ikke 😂

Anonymkode: 63e5b...f2f

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (9 minutter siden):

Trodde jeg skulle bli supercrunchy! Null skjerm, all mat laget fra bunn (helst sammen med barnet), skulle bruke urter og naturmedisin, kun leker av tre og masse tid ute i naturen.

Vel… TV-en er min beste venn, Toro er oftere med på kjøkkenet enn ungen, det piper og blinker i plastikkleker overalt her og i helgene drasser jeg meg til nærmeste lekeplass for det er det jeg orker pr i dag 😂

Tja… er vel viktigere å være tålmodig, kjærlig og tilstede med barnet enn at barnet får koble av med tv litt oftere enn ønskelig og at lekene ikke er laget av naturmaterialer 🙈

100%  gjennkjennelig 😂👏🏻👏🏻

Anonymkode: 63e5b...f2f

[AnonymBruker]

Så nydelig tråd!

 

Jeg trodde barn var medgjørlig bare man var kjærlig nok.... Noe som er rart mtp at jeg selv var et stabeis som barn.

Jeg er fortsatt ikke noe glad i skjermtid, men aksepterer at det er helt innafor med NRK Super.

Jeg trodde barna mine skulle være glad for at jeg vektlegger struktur og disiplin siden jeg selv vokste opp i et helt utflytende hjem, men nei, de gjør ikke det.

 

Kort sagt: lite ble som jeg trodde 

Anonymkode: 74a2e...e3b

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg skulle avslutte amming når det passet MEG, helst ved ettårsalder. Trodde jeg bare ville dra på helgetur med mannen og ha barnevakt når vi ble slitne. 

Ammet alle barna til treårsalder og vi har aldri vært en natt borte fra barna begge to. 

 

Anonymkode: 23beb...4c1

[AnonymBruker]

Jeg var fast bestemt på at barna skulle sove i egne senger.. hehe 😂 nå 6 år etter at vi fikk vårt første barn så sover jeg og mannen på hvert vårt soverom med hvert vårt barn. Heldigvis skader det ikke parforholdet 😊 fant fort ut at det som skader parforholdet er lite søvn! Så om barna sover, så sover vi og da er alle glade. 
 

Jeg skulle være skikkelig pedagogisk - grensesettende, aldri true, kjærlig og varm hele tiden. Ja det går sikkert ganske bra, men blir jo en del sånne "om du ikke kler på deg nå så blir det ikke noe tv" og "ikke slå søsteren din, ellers blir det ingen lørdagsgodt". Jaja, det blir ikke alltid like lett som man har tenkt 😊

 

Ellers hadde jeg så og si ingen tanker om skjerm eller kosthold. Viste seg at jeg skulle bli strengere enn jeg trodde. Her lages faktisk all mat fra bunnen. De må spise det som er på bordet, ikke noe spesialgreier til barna. Jeg bestemmer hva som serveres og barna bestemmer hvor mye de vil spise. Det funker bra her, ingen av de er kresne - men det har ikke jeg eller min mann heller vært som barn 😊 når det kommer til skjerm så har vi ikke ipad eller lignende. Barna får se på nrk super for å slappe av. Ikke youtube og lignende. De får ikke lov til å skru på tv uten å spørre. 

Anonymkode: 6163f...ea9

[kjærring]

sjokoladeelskeren skrev (5 timer siden):

Hvilke tanker hadde du om hva slags mamma/pappa du skulle bli før du fikk barn? Hvilke regler trodde du du kom til å sette? Tanker om skjermtid, næringsrike måltider hver dag, smokk, tenkte du å ta med barna ut hver dag? Osv…hvordan endret dette seg når du fikk barn og de vokste? Hvilke regler/tanker måtte du endre på etter hvert?

Endret ikke på noe egentlig. Eneste uforutsette var at jeg ble alene. 

[AnonymBruker]

Mange foreldre er dummere når det gjelder barn enn jeg trodde.

Anonymkode: a83be...abb

[Knocks]

Hvor viktig det er å samarbeide godt om barna. Ingen som drar lasset eller er gratispassasjer. Hvordan folk får til småbarnslivet  med " en som hjelper mye til", ja det er for meg en gåte. Og all ære og respekt til de som står i det alene.

Endret 20. mars av Knocks

[AnonymBruker]

Jobber som lærer på barneskole, har 2 eldre søsken som fikk barn tidlig, alle vennene mine fikk barn før jeg fikk mine (da jeg var 34 og 37). Med unntak av at jeg ikke hadde planlagt å bruke 6+3 år på spontanaborter og IVF så vil jeg si vi var i overkant forberedt og har ikke fått noen overraskelser.

Skjerm er per nå maks 30 min Bluey på kvelden (ingenting første 3 år) minst 2 timer før leggetid, maten lages fra bunn og alle rutiner følges til punkt og prikke. Trøster meg litt med at når jeg først skulle bli en eldre mor så har det også gitt mye erfaring før jeg endelig fikk rollen❤️

Anonymkode: 76b4e...f6a