Hvordan skulle du bli som mamma og hva slags mor ble du?

[sjokoladeelskeren]

Postet i feil tråd

Endret 20. mars av sjokoladeelskeren

[AnonymBruker]

Min prioritering skulle være å respektere, se, lytte, validere følelsene til barnet og være et trygt anker barnet alltid kunne søke mot uansett.

Jeg har alltid visst jeg ville bli en god mor og se barnets behov. Kommer selv fra røff barndom som barnevernsunge og jeg klarte å bruke min erfaring på en positiv måte mht barneoppdragelse.

Jeg er tøff, streng og konsekvent. Men jeg er også varm, kjærlig, det er lavt under taket og jeg elsker å leke med ungene som å dra på lazertag og leve meg inn i det og gå totalt i COD mode🤭

Mht mat er jeg opptatt av sunn og næringsrik mat, men barna har forskjellige faser mht mat. Jeg tvinger aldri og måltider skal være lystbetont. Men lager alltid noe jeg vet de liker så får de heller la være å spise noe de ikke vil. Men ser den metoden gjør de mer åpne og nysgjerrige for å prøve nye ting, selv om de ikke liker det der og da.

Skjermtid. Ja, det har blitt en del. Men på en fornuftig måte. Ene kunne prate og skrive på norsk og engelsk i barnehagen da ipad ble brukt som et verktøy.

Jeg kjører hardt på veiledning og positiv forsterkning. Og hvor viktig det er å prate om hva som skjer inni oss om det handler om glede, smerte, sorg, sinne osv. Kommunikasjon er nøkkelen til alt!

Har 3 nydelige gutter som er veldig trygg og merker de er elsket.

Men de ER gutter, så det er klart det blir noe bråk, utageringer og de er som gullfisker innimellom som svømmer rundt i ring og ikke husker noe! 😅

Men alt i alt. Jeg er moren jeg ønsket jeg hadde.

Anonymkode: 06b70...ce8

[AnonymBruker]

Før jeg ble mamma tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp i Montessori oppdragelse. Vi skulle være mye ute. Ingen skjerm før 2 år. Trodde jeg skulle bli flink til å sette grenser. All maten skulle lages fra bunnen av fordi vi ikke liker Toro, barnet skulle få all maten sin fra bunnen av koste hva det koste vil. Og ammes så klart. Skulle være hjemmeværende to år pga tilknytning og at de ikke kan uttrykke seg så bra så tidlig som 1 år i bhg.

men, det ble ingenting av det.
 

her ble det kolikk i 4 måneder. Hyl skrik i bilstolsete, i vogn, i bæresele, i alt som betydde at man bevegde på seg var skrik. For oss ble det moonboon og satt stort sett inne hver dag i 4 måneder. Barnet sleit med å sovne, suge svak så fikk ikke til ammingen. Barnet nærmer seg to år, Montessori hva er det for noe? Grenser, tja når det kommer til det nødvendige ellers «frie tøyler». Mat fra bunnen av? Når kolikken forsvant ble det mye spising hos andre folk for da var vi møkk lei av å være hjemme. Barne mat fra bunnen av? Nja, på farten ble det stort sett pose grøt og smoothies. På tur blir det pølser. Vi har sett en del tv fra 1 år. Vi ga opp. Sykdom kommer, tenner kommer, utviklingssprang, søvn regresjoner+++ ja nei jeg orker ikke å sitte å holde humøret oppe når barnet er syk på en eller annen måte og ingenting er greit uansett. Jeg var utslitt når barnet ble 1 år, tok en på sparket og begynte i studier og barnet i bhg. Beste valget jeg tok for å få hode over vann. Nå venter vi nestemann, og har absolutt ingen forventninger til hvordan hverdagen blir da. 

Anonymkode: ae5eb...a68

[AnonymBruker]

Mitt første mål var å ikke bli som egen forelder.

Mine foreldre: laget seg god middag etter barna var lagt, barna fikk brødskiver med sjokoladepålegg før leggetid. Barna fikk ubegrenset mengde sukkerholdige varer hver dag. Barna sine behov ble ikke møtt. Barna ble utsatt for vold og sinne ofte. Lite kos, ofte barnepike, for mye innsyn i voksne sine ting. Ble ikke tatt med til helsesjekk ved sykdom og lignende. Ble ikke trodd ved smerter. Ble ydmyket på daglig basis. 

Jeg vet at jeg har klart det for jeg gjør ingenting av hva mine foreldre gjorde. Barna mine blir sett og hørt, får det de trenger, det er masse kos, ikke noe sinne, ikke noe vold, de er trygge og har et fint liv. Masse ros fra helsestasjon, barnehage og skole. 

Anonymkode: 8e829...ecf