Samboer støtter ikke abort

[AnonymBruker]

Jeg vil også bare si til deg TS at jeg fikk hyperemesis og svangerskaps depresjon med førstemann, og hyperemesis i andre svangerskap. Begge gangene ville jeg ta abort på grunn av torturen det innebar. Men jeg angret ikke i ettertid på at jeg fikk barna selv om jeg slet med tilknytningen i oppimot flere år. I dag sitter jeg egentlig med skam over at jeg ville abortere disse. Hvis barna mine noen gang spør meg om de noen gang ikke var ønsket, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg lever med en skyld i at jeg på et tidspunkt brydde meg mer om min velvære enn om dem. Også er det ikke sikkert at du tenker slik som jeg, men

Disse tankene vi har om barn, om graviditeten var et uhell eller barna ikke er ønsket og planlagt osv, og de valgene vi tar har veldig stor innflytelse på barna våres oppfatning om seg selv. Uansett hvor mange cos kurs man tar, og hvor god tilknytning man får til barna så vil likevel det vi sier og gjør i handlinger, endre barns oppfattelse av sin egen verdi og om foreldrene er verdt å stole på. 

Dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare si at karmaen mannen din kanskje referer til, er både hva barna dine kan finne på å tro om seg selv, tro om deg, tro om dere som foreldre, valget du tar må du leve med resten av livet. Selv om det er en abort som er over på kort tid, som om graviditeten aldri fant sted, så vil minnene og tankene og det moralske aspektet ved valget sitte igjen i resten av livet ditt, mannen din og barna dine.

Joda det er fritt valg, og kvinnens kropp og alt det der. Men lever vi for familien og barna våre eller lever vi for oss selv? jeg tenker egentlig at hvis vi lever for å tjene oss selv så burde vi ikke stifte familie fra starten av. 

Hvis du er redd for depresjon så er det så mange gode støtteapparater. Er du redd for hyperemesis så finnes det nå xonvea mot svangerskapskvalme, det finnes muligheter for å lage en plan for graviditeten og tiden etter, det finnes folk og opplegger som kan støtte opp familien i tunge tider. Det er så mange muligheter nå for å tilrettelegge hverdagen om man bare tør å spørre etter hjelp. 

Jeg er ikke veldig fan av denne tanken om at man skal skåne seg for alt som er vanskelig og tungt, fordi livet er tungt uansett. Om du tar abort så er det tungt, velger du graviditeten så er det tungt, barna dine må på et tidspunkt forlate verden uansett og det er tungt, folk i familien kommer til å dø på et punkt og det er tungt, man kommer til å oppleve kriser og gud vet hva for mye tungt man må oppleve i livet. Det er så mye tungt i livet uansett. Men greit, hvis aborten hjelper deg fra å skåne deg for noen år med vondter så vil det jo uansett komme andre år med andre vondter. 

Anonymkode: 0b32a...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvorfor har du ikke sterilisert deg TS?

Anonymkode: 37361...bb5

Sikkert fordi mange damer får blankt avslag på søknad om sterilisering, selv om de er over 25 og har barn fra før.

Anonymkode: 62024...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Karma? Det tror jeg ikke noe på annet enn at handlinger har konsekvenser. Konsekvensen av abort er at det ikke blir barn. Enkelt og greit. Han burde kanskje heller å sterilisert seg? Eller vil han egentlig ha flere barn? Veldig spesiell ting å si. 

Anonymkode: 65c46...391

Hvorfor skal han sterilisere seg? Det er jo han som ønsker at ts skal beholde.

 

Anonymkode: 80a3f...92a

[Miss Clara]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er større fysiske følger for kvinner enn menn å sterilisere seg først om fremst. Men om HUN bruker prevansjon og han ikke gidder tre på seg et kondom når han vet hun ikke ønsker barn, har han ikke noe han skulle ha sagt. Man kan ikke tvinge barn på andre.

Anonymkode: 01a8c...b8d

Du må vel skrive det riktig.

Menn kan ikke tvinge barn på damer, men damer kan tvinge barn på menn...

Endret 21. mars av Miss Clara

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sikkert fordi mange damer får blankt avslag på søknad om sterilisering, selv om de er over 25 og har barn fra før.

Anonymkode: 62024...4ee

Feil svar, ts har ikke tenkt så langt enda på at hun kan sterilisere seg. Les gjennom tråden så vil du finne innlegget der ts svarer på det spørsmålet. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil også bare si til deg TS at jeg fikk hyperemesis og svangerskaps depresjon med førstemann, og hyperemesis i andre svangerskap. Begge gangene ville jeg ta abort på grunn av torturen det innebar. Men jeg angret ikke i ettertid på at jeg fikk barna selv om jeg slet med tilknytningen i oppimot flere år. I dag sitter jeg egentlig med skam over at jeg ville abortere disse. Hvis barna mine noen gang spør meg om de noen gang ikke var ønsket, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg lever med en skyld i at jeg på et tidspunkt brydde meg mer om min velvære enn om dem. Også er det ikke sikkert at du tenker slik som jeg, men

Disse tankene vi har om barn, om graviditeten var et uhell eller barna ikke er ønsket og planlagt osv, og de valgene vi tar har veldig stor innflytelse på barna våres oppfatning om seg selv. Uansett hvor mange cos kurs man tar, og hvor god tilknytning man får til barna så vil likevel det vi sier og gjør i handlinger, endre barns oppfattelse av sin egen verdi og om foreldrene er verdt å stole på. 

Dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare si at karmaen mannen din kanskje referer til, er både hva barna dine kan finne på å tro om seg selv, tro om deg, tro om dere som foreldre, valget du tar må du leve med resten av livet. Selv om det er en abort som er over på kort tid, som om graviditeten aldri fant sted, så vil minnene og tankene og det moralske aspektet ved valget sitte igjen i resten av livet ditt, mannen din og barna dine.

Joda det er fritt valg, og kvinnens kropp og alt det der. Men lever vi for familien og barna våre eller lever vi for oss selv? jeg tenker egentlig at hvis vi lever for å tjene oss selv så burde vi ikke stifte familie fra starten av. 

Hvis du er redd for depresjon så er det så mange gode støtteapparater. Er du redd for hyperemesis så finnes det nå xonvea mot svangerskapskvalme, det finnes muligheter for å lage en plan for graviditeten og tiden etter, det finnes folk og opplegger som kan støtte opp familien i tunge tider. Det er så mange muligheter nå for å tilrettelegge hverdagen om man bare tør å spørre etter hjelp. 

Jeg er ikke veldig fan av denne tanken om at man skal skåne seg for alt som er vanskelig og tungt, fordi livet er tungt uansett. Om du tar abort så er det tungt, velger du graviditeten så er det tungt, barna dine må på et tidspunkt forlate verden uansett og det er tungt, folk i familien kommer til å dø på et punkt og det er tungt, man kommer til å oppleve kriser og gud vet hva for mye tungt man må oppleve i livet. Det er så mye tungt i livet uansett. Men greit, hvis aborten hjelper deg fra å skåne deg for noen år med vondter så vil det jo uansett komme andre år med andre vondter. 

Anonymkode: 0b32a...ff3

Nå er det ikke noe tema om ts skal beholde eller ikke. Problemet her er hvordan ts har håndtert og kommunisert dette med samboeren.

Anonymkode: e4c6a...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skal han sterilisere seg? Det er jo han som ønsker at ts skal beholde.

Anonymkode: 80a3f...92a

Ja ikke sant. Dessuten så er det greit at han kan få barn hvis han senere finner ei ny dame som vil ha barn med han. Det er ts som burde sterilisere seg, men det har hun jo ikke tenkt på enda. 

Anonymkode: e4c6a...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Be han til helvete slutte å befrukte deg. Nå må du rydde opp i hans rot. 

Anonymkode: 9b9cb...835

Hæ?

Anonymkode: fc1de...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja ikke sant. Dessuten så er det greit at han kan få barn hvis han senere finner ei ny dame som vil ha barn med han. Det er ts som burde sterilisere seg, men det har hun jo ikke tenkt på enda. 

Anonymkode: e4c6a...31f

Ja,gå ikke i den fella jeg gjorde da jeg var ung og dum! Han ville ikke ha flere og han manipulerte meg til å la meg steriliseres. Fordi han ikke turde! Angra bittert da forholdet tok slutt. 

Anonymkode: df66a...10b

[L0co]

Til alle dere som mener hu skal sterilisere seg. Så lett er det ikke. Jeg har store plager, har hatt alvorlig celleforandring 3 ganger. Fjerna deler av livmora tappen. Har store smerter under mensen og før mensen. Inkl store blødninger og jeg har fått avslag 2 ganger på å fjerne. Man risikerer mye om man fjerner livmora. Idioter… 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man har ingen garanti for at det i det hele tatt blir et liv, det er fortsatt en liten klump som kan ende opp i en spontanabort eller verre.. 

Å sette et barn til liv som man ikke vil ha, hvem faen kan leve med det da. Da er det faktisk bedre å ta vekk det potensialet. Man risikerer ikke mors fysiske og psykiske helse for noe som ikke er et liv enda. Ts har barn som hun må leve og ha det bra for, vi skal ikke risikere at disse barna mister sin forelder.

Anonymkode: c279f...8e9

Kvinner gjør jo det støtt og stadig. Så tydligvis ikke så farlig bare det går riktig vei..

Anonymkode: 80a3f...92a

[AnonymBruker]

Er det du eller dere som har to barn fra før?

Uansett, samboeren din har lyst på barn.

Det finnes menn som presser samboeren sin til abort. At du krever han skal støtte deg i valget ditt er ikke mer greit. Det er din kropp, og du som bestemmer. Dessverre for samboeren din har han ikke mulighet til å slå opp og få barnet han ønsker seg på egen hånd.

Anonymkode: a1fd6...ef3

[Thirdy]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er større fysiske følger for kvinner enn menn å sterilisere seg først om fremst. Men om HUN bruker prevansjon og han ikke gidder tre på seg et kondom når han vet hun ikke ønsker barn, har han ikke noe han skulle ha sagt. Man kan ikke tvinge barn på andre.

Anonymkode: 01a8c...b8d

Denne! 
Ts har tatt ansvar på sin kant i forsøk på å forhindre graviditet, jeg tipper sambo her dropper kondom da han i utgangspunktet ønsker seg et til barn. 
Han som mann har også et ansvar ovenfor henne i å forhindre svangerskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Man støtter dama gjennom en abort selv om man er imot abort. Hvis ikke så er man fjern og får finne en annen med samme syn siden man ikke klarer å skille.

Anonymkode: 16c43...e00

Åh så når det er den veien skal det støttes selv om han vil beholde 🤔

Anonymkode: 20796...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil også bare si til deg TS at jeg fikk hyperemesis og svangerskaps depresjon med førstemann, og hyperemesis i andre svangerskap. Begge gangene ville jeg ta abort på grunn av torturen det innebar. Men jeg angret ikke i ettertid på at jeg fikk barna selv om jeg slet med tilknytningen i oppimot flere år. I dag sitter jeg egentlig med skam over at jeg ville abortere disse. Hvis barna mine noen gang spør meg om de noen gang ikke var ønsket, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg lever med en skyld i at jeg på et tidspunkt brydde meg mer om min velvære enn om dem. Også er det ikke sikkert at du tenker slik som jeg, men

Disse tankene vi har om barn, om graviditeten var et uhell eller barna ikke er ønsket og planlagt osv, og de valgene vi tar har veldig stor innflytelse på barna våres oppfatning om seg selv. Uansett hvor mange cos kurs man tar, og hvor god tilknytning man får til barna så vil likevel det vi sier og gjør i handlinger, endre barns oppfattelse av sin egen verdi og om foreldrene er verdt å stole på. 

Dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare si at karmaen mannen din kanskje referer til, er både hva barna dine kan finne på å tro om seg selv, tro om deg, tro om dere som foreldre, valget du tar må du leve med resten av livet. Selv om det er en abort som er over på kort tid, som om graviditeten aldri fant sted, så vil minnene og tankene og det moralske aspektet ved valget sitte igjen i resten av livet ditt, mannen din og barna dine.

Joda det er fritt valg, og kvinnens kropp og alt det der. Men lever vi for familien og barna våre eller lever vi for oss selv? jeg tenker egentlig at hvis vi lever for å tjene oss selv så burde vi ikke stifte familie fra starten av. 

Hvis du er redd for depresjon så er det så mange gode støtteapparater. Er du redd for hyperemesis så finnes det nå xonvea mot svangerskapskvalme, det finnes muligheter for å lage en plan for graviditeten og tiden etter, det finnes folk og opplegger som kan støtte opp familien i tunge tider. Det er så mange muligheter nå for å tilrettelegge hverdagen om man bare tør å spørre etter hjelp. 

Jeg er ikke veldig fan av denne tanken om at man skal skåne seg for alt som er vanskelig og tungt, fordi livet er tungt uansett. Om du tar abort så er det tungt, velger du graviditeten så er det tungt, barna dine må på et tidspunkt forlate verden uansett og det er tungt, folk i familien kommer til å dø på et punkt og det er tungt, man kommer til å oppleve kriser og gud vet hva for mye tungt man må oppleve i livet. Det er så mye tungt i livet uansett. Men greit, hvis aborten hjelper deg fra å skåne deg for noen år med vondter så vil det jo uansett komme andre år med andre vondter. 

Anonymkode: 0b32a...ff3

Hvorfor i all verden skal man involvere barna i en abort? 

Ellers var dette i innlegget temmelig navlebeskuende. 

Anonymkode: 668a8...af0

[AnonymBruker]

L0co skrev (35 minutter siden):

Til alle dere som mener hu skal sterilisere seg. Så lett er det ikke. Jeg har store plager, har hatt alvorlig celleforandring 3 ganger. Fjerna deler av livmora tappen. Har store smerter under mensen og før mensen. Inkl store blødninger og jeg har fått avslag 2 ganger på å fjerne. Man risikerer mye om man fjerner livmora. Idioter… 

Avslag på offentlig, mener du? 

Anonymkode: fc1de...1cf

[AnonymBruker]

L0co skrev (35 minutter siden):

Til alle dere som mener hu skal sterilisere seg. Så lett er det ikke. Jeg har store plager, har hatt alvorlig celleforandring 3 ganger. Fjerna deler av livmora tappen. Har store smerter under mensen og før mensen. Inkl store blødninger og jeg har fått avslag 2 ganger på å fjerne. Man risikerer mye om man fjerner livmora. Idioter… 

Man fjerner ikke livmora for å sterilisere seg da! 

Anonymkode: df66a...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil også bare si til deg TS at jeg fikk hyperemesis og svangerskaps depresjon med førstemann, og hyperemesis i andre svangerskap. Begge gangene ville jeg ta abort på grunn av torturen det innebar. Men jeg angret ikke i ettertid på at jeg fikk barna selv om jeg slet med tilknytningen i oppimot flere år. I dag sitter jeg egentlig med skam over at jeg ville abortere disse. Hvis barna mine noen gang spør meg om de noen gang ikke var ønsket, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg lever med en skyld i at jeg på et tidspunkt brydde meg mer om min velvære enn om dem. Også er det ikke sikkert at du tenker slik som jeg, men

Disse tankene vi har om barn, om graviditeten var et uhell eller barna ikke er ønsket og planlagt osv, og de valgene vi tar har veldig stor innflytelse på barna våres oppfatning om seg selv. Uansett hvor mange cos kurs man tar, og hvor god tilknytning man får til barna så vil likevel det vi sier og gjør i handlinger, endre barns oppfattelse av sin egen verdi og om foreldrene er verdt å stole på. 

Dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare si at karmaen mannen din kanskje referer til, er både hva barna dine kan finne på å tro om seg selv, tro om deg, tro om dere som foreldre, valget du tar må du leve med resten av livet. Selv om det er en abort som er over på kort tid, som om graviditeten aldri fant sted, så vil minnene og tankene og det moralske aspektet ved valget sitte igjen i resten av livet ditt, mannen din og barna dine.

Joda det er fritt valg, og kvinnens kropp og alt det der. Men lever vi for familien og barna våre eller lever vi for oss selv? jeg tenker egentlig at hvis vi lever for å tjene oss selv så burde vi ikke stifte familie fra starten av. 

Hvis du er redd for depresjon så er det så mange gode støtteapparater. Er du redd for hyperemesis så finnes det nå xonvea mot svangerskapskvalme, det finnes muligheter for å lage en plan for graviditeten og tiden etter, det finnes folk og opplegger som kan støtte opp familien i tunge tider. Det er så mange muligheter nå for å tilrettelegge hverdagen om man bare tør å spørre etter hjelp. 

Jeg er ikke veldig fan av denne tanken om at man skal skåne seg for alt som er vanskelig og tungt, fordi livet er tungt uansett. Om du tar abort så er det tungt, velger du graviditeten så er det tungt, barna dine må på et tidspunkt forlate verden uansett og det er tungt, folk i familien kommer til å dø på et punkt og det er tungt, man kommer til å oppleve kriser og gud vet hva for mye tungt man må oppleve i livet. Det er så mye tungt i livet uansett. Men greit, hvis aborten hjelper deg fra å skåne deg for noen år med vondter så vil det jo uansett komme andre år med andre vondter. 

Anonymkode: 0b32a...ff3

Du har aldri hatt en depresjon, har du vel? «Det er så gode støtteapparater»..hvilke stein lever du under? 
 

Innlegget ditt er så dårlig forkledd at det er til å spy av..du prøver å ilegge TS skam. Det er du som burde skamme deg - over å behandle dine medsøstre på den måten. 
For deg var det helt riktig å gjennomføre svangerskapene dine - men du er ikke TS. Respekterer andre mennesker, så får du respekt tilbake. 

Anonymkode: e9712...8f8

[AnonymBruker]

L0co skrev (55 minutter siden):

Til alle dere som mener hu skal sterilisere seg. Så lett er det ikke. Jeg har store plager, har hatt alvorlig celleforandring 3 ganger. Fjerna deler av livmora tappen. Har store smerter under mensen og før mensen. Inkl store blødninger og jeg har fått avslag 2 ganger på å fjerne. Man risikerer mye om man fjerner livmora. Idioter… 

Jeg steriliserte etter sistemann , og det var null problemer etter inngrepet. De klipper av forbindelsen til eggstokkene ved sterilisering. 
Livmoren har ingenting med sterilisering å gjøre.
Jeg har også blitt konisert for mange år siden pga celleforandringer , og det var før førstemann ble født . Ikke noe komplikasjoner ved fødslene pga konisering ( der de fjerner noe av livmortappen) 
Desse blødningene som du sliter med kommer fra livmoren antar jeg ? 
Det er viktig å kjenne sin egen kvinnehelse og anatomi 

Anonymkode: 21726...692

[AnonymBruker]

Karma kan man jo si hva man vil om, om om man tror på det eller ikke… 

Men, her må jeg si at jeg ikke har noen medlidenhet for deg - heller din samboer. 

Han ønsker seg flere barn. Det gjør ikke du. Du har tatt ansvar og går på prevensjon. Likevel, alle oppegående mennesker vet at prevensjon ikke er 100% sikker. De vet også hvordan barn blir til. Sålenge ikke en eller begge er sterilisert, og man er så bestemt på at det ikke skal bli fler, er eneste sikre metode å avstå fra sex! 

Synes forøvrig det er rart at dere gjennom et samliv, ikke har hatt samtalen om hvordan man stiller seg til evt. «uhell». Hva gjør man i en slik situasjon? Men ville jo i det minste tenkt det er en samtale å ta SAMMEN nå.

Ser andre nevner at en alltid burde la den som ikke ønsker barn bli hørt. Selv mener jeg at det burde være motsatt. Den som ønsker livet som er oppstått burde bli hørt (mest sannsynlig er det et hjerte som slår allerede, og flere grunnleggende ting allerede utviklet). Selvfølgelig sålenge det ikke er tungtveiende helsemessige årsaker til at mors liv står i fare.

At du du har bestemt deg og ikke engang diskutert med din samboer før dette er bestemt, til og med vel vitende om at han ønsker barnet… Hadde jeg vært i hans situasjon hadde jeg følt meg så lite verd og lite respektert, og det hadde vært et tillitsbrudd jeg fort ikke hadde kommet over/enden på forholdet. 

Som en som også har født flere ganger, vet jeg hvor tøft det kan være, og at det kan følge med utfordringer. Men igjen, her får du ingen sympati. 

Anonymkode: a4489...5d5

[AnonymBruker]

aazy skrev (20 timer siden):

Dette. Det er totalt uforståeleg for meg å ha TO unger, sambuaren har sagt at det er siste, men han har tydelegvis berre venta på denne mogleheita til å guilte ho til å bere fram bornet. Kor lengje har han venta? Korleis kan du ha tillit til noko han seier eller gjer etter dette? Det viser virkeleg viktigheita av at menn tek ein minimum av ansvar for forplantingsevna si. Om du vil ha unger må kvinna i ditt liv også ville det. Om ho ikkje vil ha fleire må du gå vidare. Det er tradeoff'en for å ikkje ofre liv og helse for å bringe liv til verda. Sånn er det berre.

Veldig pussig. Men kanskje han, som nevnt tidligere i tråden har tuklet med pillene?

 

Anonymkode: 78614...e30