Samboer støtter ikke abort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Karma er selvsagt bare tøys.

Din kropp, ditt valg, ts. 

Men han der samboeren ville jeg vurdert, han bør jo støtte deg gjennom aborten dersom du trenger det, eller sterilisert seg.

Anonymkode: 9eab1...15a

Hvorfor skal han støtte noe han er i mot???

Anonymkode: 20796...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja! Jeg forstår det, og forstår at han synes det er trist. Og det gjør jo jeg også.

Anonymkode: 08be6...d09

Så i stedet for å gå forsiktig frem i samtale og når du gir beskjeden, anerkjenne at du forstår at han synes dette er vanskelig etc etc, så går du bare ut fra at dere begge er triste og det er fordelt likt? Hvis det er sånn du vil ha det, så trenger jo ikke han å støtte deg heller. Du synes det er trist, men det synes jo han og!

Anonymkode: 16c43...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags mørkemann har du funnet deg?

Anonymkode: 1fa65...fd8

For et idiotisk spørsmål!

Anonymkode: 20796...879

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vel, du tar jo livet av hans barn mot hans vilje. Forstår han veldig godt, jeg ville dratt på dagen du tok abort om jeg var han.

Anonymkode: 511ab...5ac

Og det er nok fort det som kan skje, ikke på dagen nødvendigvis. Kan ikke tenke meg noe annet i livet som kunne drept et forhold så ekstremt effektivt som dette. Det kan ligge og gnage og gnage, at det kan få et lite gunstig utfall er det stor sjanse for. Jeg hadde tenkt meg godt om som far, om den jeg elsket ville drept det begynnende livet vi hadde klart å starte. Ta ansvar er mitt råd, om ikke ta konsekvensene. For de kan bli utrolig mange flere en man aner.  Til syvende og sist har ikke mannen noe å si her, og kan da heller ikke bære ansvaret videre for det som kommer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal han støtte noe han er i mot???

Anonymkode: 20796...879

Man støtter dama gjennom en abort selv om man er imot abort. Hvis ikke så er man fjern og får finne en annen med samme syn siden man ikke klarer å skille.

Anonymkode: 16c43...e00

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (1 minutt siden):

Og det er nok fort det som kan skje, ikke på dagen nødvendigvis. Kan ikke tenke meg noe annet i livet som kunne drept et forhold så ekstremt effektivt som dette. Det kan ligge og gnage og gnage, at det kan få et lite gunstig utfall er det stor sjanse for. Jeg hadde tenkt meg godt om som far, om den jeg elsket ville drept det begynnende livet vi hadde klart å starte. Ta ansvar er mitt råd, om ikke ta konsekvensene. For de kan bli utrolig mange flere en man aner.  Til syvende og sist har ikke mannen noe å si her, og kan da heller ikke bære ansvaret videre for det som kommer. 

Hvis du vil være kjæreste, så har du selvfølgelig et videre ansvar. Ellers får du gjøre det slutt. En kvinne bestemmer om hun selv ønsker å gjennomføre et svangerskap. Det betyr ikke at man ikke skal ha gode samtaler rundt det når den som har mulighet til å avslutte det, har bestemt seg for det, når far vil ha barn. Det er i det fleste tilfeller verst for far. Likevel er ikke det ikke likt i utgangspunktet. Svangerskap og fødsel er tilleggsbelastningen utover det å ville ha og ikke ville ha barn, det samme med potensiell føldselsdepresjon, og det faller på kvinnen. Det er hele poenget med at det er kvinnen som bestemmer. Det er faktisk noe menn må klare å anerkjenne.

Anonymkode: 16c43...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva mener du med avgjørelse sammen...? 

Det er jo ikke han som må gjennom en graviditet/fødsel.

Anonymkode: 08be6...d09

Jeg tror du hadde kommet heldigere ut av dette her om du hadde diskutert saken med samboer enn å ta bestemmelsen alene, men lykke til med singellivet.

Du får lage en tråd her da, når samboeren di har gjort det slutt og funnet seg et dame som vil ha barn med han. 

Også burde faktisk du sterilisere deg så fort som svint sånn at du ikke risikerer å såre en annen mann også. 

Anonymkode: e4c6a...31f

[AnonymBruker]

Kan skjønne han veldig godt. Mannfolkene har jo ikke så mye de skulle sagt. Er jo alltid dama som bestemmer. Han må få lov til å føle det han føler og mene det han mener om det 

K

Anonymkode: 6dbe0...9a2

[AnonymBruker]

Nå er karma bare tull, og du bestemmer over din kropp. Så det så. 

Anonymkode: e48eb...fc7

[NakenPanda]

Håper TS er ok med at hennes valg kan føre til at han tar sitt valg som ikke behøver hennes godkjennelse heller.

Endret 20. mars av NakenPanda

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (2 minutter siden):

Håper TS er ok med at hennes valg kan føre til at han tar sitt valg som ikke behøver hennes godkjennelse heller.

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tror du hadde kommet heldigere ut av dette her om du hadde diskutert saken med samboer enn å ta bestemmelsen alene, men lykke til med singellivet.

Du får lage en tråd her da, når samboeren di har gjort det slutt og funnet seg et dame som vil ha barn med han. 

Også burde faktisk du sterilisere deg så fort som svint sånn at du ikke risikerer å såre en annen mann også. 

Anonymkode: e4c6a...31f

Hva snakker dere om?

Vi har allerede to barn.

Skal jeg tvinges gjennom en graviditet/fødsel for at han ikke skal slå opp med meg? Hva er det dere skriver?

Anonymkode: 08be6...d09

[aazy]

Så han har overlatt alt ansvar for å ikkje få barn til deg, og er sur når han ikkje får påtvinga deg eit svangerskap? lol.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns mannen din har rett til å føle det. Det er tross alt han sitt barn også. Men jeg forstår også veldig godt at du syns det er ufint at han reagerer sånn, når man helst vil bli støttet i valgene man tar. Men det høres ut som at mannen din er litt såra. Hvorfor kan dere ikke få dette barnet og så kan han snippe seg?

Anonymkode: 6f1de...d34

Virker ikke som om ts føler for å være inkubator for å spare mannens følelser..

Er nå verre helseproblemer som kan komme med graviditet/fødsel enn å bli fornærma. 

Anonymkode: 19edb...b0f

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Hva snakker dere om?

Vi har allerede to barn.

Skal jeg tvinges gjennom en graviditet/fødsel for at han ikke skal slå opp med meg? Hva er det dere skriver?

Anonymkode: 08be6...d09

Ingen kan tvinges men bare husk at du har nå tvunget gjennom ditt valg, ikke forvent at det kommer noe positivt ut av det.

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (1 minutt siden):

Ingen kan tvinges men bare husk at du har nå tvunget gjennom ditt valg, ikke forvent at det kommer noe positivt ut av det.

Tvunget gjennom mitt valg?

Man kommer ikke unna at dama må gjennom en graviditet i 9 måneder, fødsel og alt som bæres med! Det er ikke å tvinge gjennom mitt valg, det ER min kropp  - og jeg bestemmer da hva jeg ønsker at den skal gjennomgå.

 

Anonymkode: 08be6...d09

[AnonymBruker]

En mann som er imot abort er en mann som er imot at kvinnen selv bestemmer over egen kropp.

Anonymkode: 869e2...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hva mener du med avgjørelse sammen...? 

Det er jo ikke han som må gjennom en graviditet/fødsel.

Anonymkode: 08be6...d09

Det er en gåte at han der fortsatt er sammen med deg. Han burde jo ha plukket opp et og annet signal om hva slags menneske du er før dere kom i denne situasjonen.

Til menn - les og lær.

Anonymkode: 298f5...ddb

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å det vet vi jo at ikke stemmer. Til syvende og sist er det damen som bestemmer uavhengig av om mannen vil ha barn eller abort. 

Anonymkode: e4c6a...31f

Ja, dessverre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Hva snakker dere om?

Vi har allerede to barn.

Skal jeg tvinges gjennom en graviditet/fødsel for at han ikke skal slå opp med meg? Hva er det dere skriver?

Anonymkode: 08be6...d09

Du skulle ha anerkjent at mannen synes det er vanskelig. Du får viljen din, han får ikke. Selve aborten er selvfølgelig noe han bør støtte deg gjennom, men du burde selvfølgelig også støttet ham i at han ikke får bli far, som er en mulighet ved graviditet, som han ønsker. Hvis du ikke forstår at du dermed skal utvise forsiktighet og sensitivt overfor ham når du viderebringer beskjeden, så mangler du empati. Også selv om du har sagt at det siste barnet var det siste.

Du tar avgjørelsen, det bestemmer du og det har du rett til. Men du skjønner åpenbart ikke greia her og er mest opptatt av deg selv og at han ikke ønsker å støtte deg gjennom aborten. Du virker lite empatisk overfor mannen din. Kan hende han er det også, men jeg synes ikke det er veldig rart, hvis du oppfører deg med samme tone mot ham i dette tilfellet, som du har her. Rett og slett. Har dere derimot hatt en god og intim samtale om dette, der du overfor ham anerkjenner at du skjønner at han synes det er sårt, så er det noe annet. Da hadde jeg hatt mer sympati for at du er såret.

Anonymkode: 16c43...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, du tar jo livet av hans barn mot hans vilje. Forstår han veldig godt, jeg ville dratt på dagen du tok abort om jeg var han.

Anonymkode: 511ab...5ac

Strengt tatt ser jeg dette som beste utfall. 

Jeg ser ikke hvordan dette kunne komme ut på noen posetiv måte der alle blir fornøyd uansett.

Jeg blir alltid så overrasket når par som har en del år på baken plutselig havner i denne typen uenighet om forholdets kapasitet og grunnleggende verdier.

Det er som man ikke har snakket om noe dypere enn været mens man bygde et felles liv.

Anonymkode: 0734a...a87