Trenger hjelp!

[Gjest ikkeinnlogget nå]

Hei!

Jeg ønsker ikke å være innlogget nå, fordi jeg er kjent på KG, og ønsker ikke å bli kjent igjen nå. Jeg har et problem som jeg ikke er stolt av, og som jeg håper dere kan hjelpe meg med.....

Jeg har en samboer, har vært sammen i snart 2 år, og samboere like lenge. Har kjøpt leilighet sammen, og prater om å snart få barn sammen. Han er 35, jeg er 30. Jeg har hatt samboer før, han har aldri vært samboer.

Mitt problem er at jeg ikke klarer å stole 100% på noen. Han er veldig sjelden ute på byn, tror han kun har vært ute 1 eller 2 ganger siden vi møttes. Mitt problem er, og har alltid vært også med tidligere partnere, at jeg ikke liker at samboeren drikker alkohol...... hvis han drikker alkohol så jeg ser at han blir beruset, så blir jeg "sur". Jeg har pratet med ham om dette, så han vet om det. Jeg ønsker ikke å hindre han i å drikke, men jeg ønsker hjelp til å takle at han nyter alkohol. Det ender stort sett med "krangling", diskusjon når han drikker, og jeg må innrømme at det er sjelden han drikker, og jeg kan nok telle på 1 hånd hvor mange ganger jeg har sett ham beruset...

Han er nå på utenlandsferie med en kompis, og jeg sitter her hjemme og fantaserer om det mest utrolige. Jeg ser ham for meg rave full rundt i gatene, og at han flørter med damer, eller hvertfall betrakter dem og syns de er flotte. Jeg stoler på at han ikke vil være utro, det tror jeg ALDRI han kunne ha gjort, likevel er jeg utrygg.

Pratet med ham nettopp, og da sa han at de hadde vært ute i går, og at han ikke var hjemme før kl. 4....... han hørtes hes ut i stemmen, og jeg lurte på om han var forkjølet. Nei, han var sikkert litt hes fordi han hadde drukket endel i går....

Hva gjør jeg for å kunne takle dette best mulig? Jeg syns det er vanskelig å få disse følelsene, og jeg blir lei meg. Jeg ønsker ikke å passe på ham eller nekte ham i å drikke, men jeg ønsker at jeg ikke skal bli lei meg....

[Hu i Svingen]

Jeg lurer på hvorfor du synes det er så vanskelig at han drikker? Har du ubehagelige opplevelser knyttet til alkohol selv? Drikker du aldri selv, og i så fall hvorfor ikke? Er du redd for at han mister dømmekraften når han drikker, og dermed stoler mindre på ham da? Blir han ubehagelig eller ukontrollert når han er beruset?

[Flowery]

Hvis han drikker så lite til vanlig og når du er der, så tviler jeg på at han drikker så mye mer når du ikke er der. Han høres ikke akkurat ut som typen som raver rundt.

Antagelig må du bare bruke tiden som går til du virkelig har sett at du kan stole på ham.

[Susan Sto Helit]

Har du vurdert å få profesjonell hjelp til å takle disse sykelige følelsene du har til andres alkoholbruk?

For meg høres han ut som en hyggelig, snill, omteksom og normal type, som gjør sitt beste for å ikke frustrere deg med sitt helt normale forhold til alkohol.

Det virker som du er den med problemet her. Mest sansynlig har du en eller annen negativ opplevelse med alkohol eller noen som har vært fulle, som gjør at du får et tillitsproblem ift. folk når de drikker.

Dette synes jeg du bør få ryddet opp i. Hvis ikke kan dette problemet bare balle på seg og bli et problem på flere måter og i flere sammenhenger. De fleste som drikker mister noen hemninger, men det er alikevel ingen (eller nesten ingen) som gjør noe som ikke allerede ligger i deres natur. Er han ikke typen til å være utro, så blir han heller ikke det i fylla!

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg må bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, og skjønner hva du tenker og føler. Jeg liker heller ikke å se mannen min berusa, men akkurat som deg så ønsker jeg jo ikke å nekte han å drikke eller å bli kranglete pga det, men det er ikke så lett å takle den vonde følelsen når den kommer.

Jeg tror jeg vet årsaken til at jeg ikke liker å se mine nærmeste berusa, kanskje du også kan finne fram til noe du kan knytte dette til hos deg. Hjelper i hvertfall for min del å kunne sette ord på hvorfor jeg ikke liker det, selvom grunnen altså ikke ligger hos han.

For min del har problemet blitt mindre etterhvert som årene har gått, men jeg liker fortsatt ikke at mannen min drikker seg full - og det blir veldig ofte en eller annen diskusjon rundt alkoholinntak før festlige anledninger. Vi har et ulikt forhold til alkohol, og det kombinert med at jeg ikke stoler på fulle folk gjør nok at jeg blir usikker.

Jeg er som deg klar over at problemet er mitt og at det er jeg som må jobbe med det, men det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre for å bli kvitt den vonde følelsen og de dumme tankene.

Skjønner godt at du ikke er komfortabel når han nå er på tur...kjenner meg SÅ godt igjen i det du beskriver...

Har vel egentlig ingen gode råd til deg, men jeg vil ihvertfall at du skal vite at du ikke er alene om å ha et anstrengt forhold til din kjæres alkoholbruk.

[Gjest Jalileh]

Det virker som du er den med problemet her.

←

Les innlegget. Hun sier jo at det er hun som har et problem. Ikke han.

[Susan Sto Helit]

Les innlegget. Hun sier jo at det er hun som har et problem. Ikke han.

←

Ja, og jeg ga henne et råd om at hun burde få profesjonell hjelp til å gjøre noe med problemet.

[Gjest ikkeinnloggetnå]

Takker for god respons!

Til 2Hu i svingen" - hvor for jeg ikke liker alkohol? Jeg vet rett og slett ikke... men jeg selv er veldig måteholden med alkohol. Jeg rørte ikke alkohol før jeg var 22. Til gjengjeld drakk jeg litt det året jeg var på folkehøgskole. Jeg har ALDRI vært full, men har nok vært godt brisen noen ganger. Jeg har ALDRI våknet opp og ikke husket hva jeg gjorde kvelden før,og jeg har ALDRI hatt black outs!

Jeg har aldri vært den typiske partyjenta som har gått ut hver helg, men i den tiden jeg var singel (fra jeg var 26-28), så var jeg endel på byn. Det hendte ofte at jeg ble sjekket opp av menn (elelr rettere sagt HVER gang), og komplimentene florerte. Jeg HATET at brisne menn ga meg komplimenter, og nektet å ta komplimentene på alvor så lenge mannen var påvirket av alkohol. Jeg fikk dermed på følelsen at menn som drikker, de er ute etter å sjekke opp andre damer. Var ute for 2 helger siden, og ble sjekket opp da og (av en jeg studerer med som selvfølgelig fikk litt for mye å drikke).

Samboeren min blir ikke ekkel når han drikker, bare veldig pratsom og lattermild. Også blir han vel litt mer klengete på meg enn ellers.

Noen som ble noe klokere????

[Hu i Svingen]

Nja - tenkte mer på om du har hatt ekle opplevelser med alkohol med tanke på vold, fyll i familien, idiotiske fulle og kranglete kjærester eller noe i den duren?

At du er avholds er jo greit nok, også at du kanskje synes fyll er utrolig dumt, men det er jo et stykke derfra til at du føler så sterkt for dette. Særlig siden det er veldig vanlig at folk drikker seg fulle mener jeg.

[Gjest ikkeinnloggetnå]

Nei, jeg har egentlig ikke hatt noen ekkle opplevelser knyttet til fyll. Jeg har riktignok hatt en kjæreste som var "alkoholiker" - dvs. drakk seg dritafull hver helg, og da mener jeg dritafull! han husket stort sett ikke hva han hadde gjort dagen før. Men tror ikke dette har gjort at jeg misliker at samboereni min drikker. Kjæresten jeg nå sikter til var jeg sammen med da jeg var 21-22 år.

Har også hatt en tidligere samboer. Han var også veldig måteholden med alkohol, men faren og broren var "alkoholikere". De drakk seg dritafull hver helg. Moren til min ex gikk fra faren pga alkoholbruken.

I min familie har det vært drukket relativt lite alkohol, og jeg har hverken sett min far eller mor fulle.

Jeg kan ellers nevne at samboeren min sier han pleide å drikke hver torsdag, fredag og lørdag da han var ung. Eller frem til han var 25 år. Og at han da pleide å bli full. Han har også studert utenlandsk, et studie på 4 år. Han hadde da ikke kjæreste (hvertfall ikke noe langvarig), og tror han gikk endel på byn da ja.

[Hu i Svingen]

I så fall tror jeg du bør tenke gjennom hva du er redd for at kan komme til å skje. Tror du at kjæresten din lettere ville bedra deg i fylla?

Og har du selv hatt positive opplevelser med alkohol i det hele tatt, eller har du følt deg nøytral eller muligens fått skyldfølelse, anger etc.?

[Gjest ikkeinnloggetnå]

Hei igjen!

Nei, jeg har ikke angret på noe når jeg har drukket, har som sagt aldri vært full. Jeg har heller ikkek hatt noen spesielt negative eller positive opplevelser, annet enn at jeg syns det blir lettere å prate med folk når en har drukket litt, og at en dermed kommer lettere i kontakt med mennesker.

Samboeren ringte meg i sted. Han skulle ut på revy, og hørtes ut til å være i godt humør. (det stakk litt i meg, kan ikke forklare hvorfor.)

Nå for 3 timer siden ringte han meg igjen, men denne gangen visste ikke han at han ringte. Han har sikkert kommet borti en knapp på telefonen. Jeg prøvde å plystre på ham slik at han skulle høre meg, men han hørte ingenting. Jeg lyttet i noen sekunder, og hadde veldig lyst til å høre hva han holdt på med, men noe inni meg sa at det ikke var riktig, så jeg la på.

Det eneste jeg hørte var endel mennesker som pratet, men ikke så nært han, og at han sa, jaha......

Så nå etterpå så har den lille forvridde hjernen min begynt å lage seg historier. Historier jeg IKKE vil lytte til, men som hjernen min manipulerer meg med. Jeg fantaserer at jeg tok ham på fersken, at han var på strippebar, at han flørtet med andre jenter osv......

HVORFOR tenker jeg slik???? Hjelp meg, jeg blir så fortvilet, og det er en utrolig vond følelse inni meg! Jeg ØNSKER IKKE å tenke slik!!!!!!!!!!!!

[Hu i Svingen]

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med disse tankene dine. Men det høres jo ut som om du selv ser at det er irrasjonelt å tenke slik. Hvorfor ser du for deg slike scener? Har du blitt bedratt? Hvis ikke så bør du kanskje gå til noen du kan snakke med. Det er ment som et godt råd, fordi de tankene du har tror jeg kan være helt ødeleggende for et forhold. Selv om du holder dem for deg selv vil de ødelegge noe...

[Gjest Gjesta]

Jeg må bare si det igjen, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver - og jeg tror kanskje at det bunner ut i usikkerhet hos deg som hos meg. Folk sier og gjør dumme ting i fylla, og noen av oss liker bare ikke det...Noen mister kontrollen, og jeg tror verken du eller jeg ønsker at det skal skje med den vi er glad i. Selvom du skriver at du ikke egentlig har noen grunn til å være engstlig, så blir du det likevel.

Har du snakka med din kjære om dette? Altså, når han er edru? Har du prøvd å forklare for han hva du ikke liker ved at han drikker, hvordan du føler det og at du har lyst til å bli kvitt problemet ditt i forhold til det?

Det kan være greit for han å vite hvordan du tenker, selvom det er irrasjonelt, sånn at han kan forstå deg litt bedre. Jeg mener ikke at han må ta hensyn til deg selvom du sier hvordan du har det, men det blir kanskje lettere for deg når diskusjonen/krangelen oppstår neste gang, å si at jeg VET at jeg er irrasjonell, du vet jo at jeg vet det, og prøve å la være å si noe du egentlig ikke har lyst til å si.

Jeg må skjerpe meg før hver eneste fest han/vi skal på for ikke å skape dårlig stemning mellom oss pga alkoholforbruk på forhånd. Selvom jeg TROR at jeg takler det denne gangen, så får jeg alltid en eller annen panikk rett før vi drar og MÅ kommentere det for mannen...og så er det i gang...

Det er ikke lett å slite med de tankene og følelsene du gjør, men jeg er sikker på at du kan komme dem til livs ved å jobbe litt med saken!

[Gjest ikkeinnloggetnå]

Hei og god morgen!

Tusen takk for mange gode svar, og takk til Kverula som hhhhhhhhhhhar gitt et så ærlig svar. Det er litt godt å høre at jeg ikke er den eneste!

Om jeg har blitt bedratt før? Vel, min første ungdomskjæreste (jeg var 15 år) bedro meg med min beste venninne! På den tiden var det nok ikke noe mer enn at de klinte sammen, og han kjøpte smykke til henne, men det var utrolig vondt fordet. Han hadde ikke drukket da.

Ellers må jo jeg ærlig innrømme at JEG har vært utro før mot mine tidligere kjærester. Aldri gått så langt som at vi havnet i sengen ilag, men klint og tilbrunget tid sammen. Jeg har vært en "storflørt" selv, og blitt utrolig lett betatt av andre menn. Sånn var jeg egentlig helt til jeg møtte ham jeg er samboer med nå for vel 2 år siden. Nå er jeg overhodet ikke interesert i andre menn, og jeg har ikke vært i nærheten av å være utro engang. Kunne ikke falle meg inn heller! Jeg elsker denne mannen!!!!

Samboeren min vet at jeg har et anstrengt forhold til alkohol, men som du sier Kverula; det ender stort sett med en krangel før vi går ut for jeg må alltid komentere at han ikke må drikke så mye.......

Ellers fikk jeg litt dårlig samvittighet nå isted. Jeg pratet med samboeren til reisepartneren til min samboer. Hun sa at de sikkert hadde hatt veldig godt av å komme seg vekk litt...... og ja, når jeg tenker meg om, så har nok samboeren min hatt godt av det. Han har en tøff jobb hvor ikke alt går etter planen hele tiden (han er selvstendig næringsdrivende). Vi har nettopp kjøpt hus sammen, og holdt på å pusse opp i 6 måneder. Jeg har angst for å fly, og jeg ville derfor ikke være med på tur, så han reiste med en kompis istedenfor. Samboeren min er veldig eventyrlysten, og ønkser å reise og oppleve mye. Jeg er mer hjemmekjær.....

Vi har ikke hatt det så godt i det siste, har hatt det veldig travelt, og hatt lite gøy.

Så nå håper jeg han har kost seg p åtur, og at han har hentet krefter til å møte hverdagen igjen, både på jobben og med meg.

Jeg har nemlig dårlig selvtillitt, og er endel plaget av angst som begrenser utfoldingen min. Det er nok slitsomt å leve med.....

[Gjest lumina]

Jeg har/hadde delvis samme problem som deg..

Liker ikke særlig at samboeren min drar ut på byen og drikker..

Jeg tror at problemet ligger i min fortid, og mitt forhold til alkohol. Før jeg traff min nåværende var alkohol et virkemiddel for å bli drita full og slå seg løs. Rote og pule med flest mulig - selv når jeg var i forhold.

Problem 1: Jeg klarer ikke helt å "forstå" at alkohol kan være uskyldig sosialt - ikke bare uanstendig flatfyll

Problem 2: Etter at jeg traff min nåværende har alkohol blitt totalt uinteressant for meg, fordi jeg ikke trenger den (til å bli drita full og slå meg løs..) ..Så jeg synes det er litt "urettferdig" og sårt at samboeren min ikke føler det samme..

Han har et annet forhold til fyll enn meg

Det kan ennå bli krangler når han skal ut, men jeg prøver så best jeg kan å bite meg i det!!

[Susan Sto Helit]

Jeg har nemlig dårlig selvtillitt, og er endel plaget av angst som begrenser utfoldingen min. Det er nok slitsomt å leve med.....

←

Tror nok kanskje dette med tankene du har rundt hans alkoholbruk og hva han gjør når du ikke er med her litt rot i angsten din. (Jeg skal ikke bagatellisere angst! Har litt angst selv, og det går mye på dette med irrasjonell frykt.)

Regner med du allerede får profesjonell hjelp med angsten din, for den ser ut til å påvirke livet ditt og ødelegge for deg.

Dersom du overvinner angsten litt, tror jeg også mange av de irrasjonelle tankene rundt hva din kjære gjør når han drikker forsvinner sammen med angsten.

Lykke til! Du er på riktig vei når du vedkjenner deg problemet og forsøker å overvinne det irrasjonelle i deg selv!

[Gjest Gjest]

Når du sier du har på følelsen av at alle menn som drikker sjekker damer, så skal du tenke på alle de mennene som IKKE sjekker damer når de drikker.

Tenk også på at samboeren din faktisk RINGER til deg når han er på ferie, for det er det ikke alle som gjør..

Tenk også på om denne oppførselen hos deg er så veldig attraktiv for samboeren din.. holder du på for mye med dette her, vil du kanskje drive ham bort. Stol på DEG SELV, at DU er så flott en kvinne at samboeren din har nok med deg.

At han ser på andre kvinner kan du ikke gjøre så mye med, annet enn å sette bind for øynene hans..

[Gjest Gjest]

*sniff,sniff* Lukter en del dobbeltmaoral her!

Unner du ikke at kjæresten er i godt humør, virker som om du er litt misunnelig og er sur fordi han har det gøy uten deg?. Det er faktisk ikke alle menn som er notorisk utro. (tenk det du:)

Og ja! Når man går på byn er det faktisk en del som går ut for å sjekke, det er ikke helt unormalt det. Og at du blir sjekket opp burde du egentlig ta på "selvtillitstanken". Du trenger jo ikke handle bare fordi du blir sjekket opp.

Dessuten er det heller ikke helt uvanlig menn ser på damer de syns er pene, og omvendt selvfølgelig. Du gjør det selv når du ser en pen mann!

Jeg forstår din skepsis til alkohol på grunn av tidligere erfaringer, men det er heller ikke alle som drikker alkohol av og til som blir alkoholikere.

[Gjest ¤Humlen¤]

Takker for god respons!

Til 2Hu i svingen" - hvor for jeg ikke liker alkohol? Jeg vet rett og slett ikke... men jeg selv er veldig måteholden med alkohol. Jeg rørte ikke alkohol før jeg var 22. Til gjengjeld drakk jeg litt det året jeg var på folkehøgskole. Jeg har ALDRI vært full, men har nok vært godt brisen noen ganger. Jeg har ALDRI våknet opp og ikke husket hva jeg gjorde kvelden før,og jeg har ALDRI hatt black outs!

Jeg har aldri vært den typiske partyjenta som har gått ut hver helg, men i den tiden jeg var singel (fra jeg var 26-28), så var jeg endel på byn. Det hendte ofte at jeg ble sjekket opp av menn (elelr rettere sagt HVER gang), og komplimentene florerte. Jeg HATET at brisne menn ga meg komplimenter, og nektet å ta komplimentene på alvor så lenge mannen var påvirket av alkohol. Jeg fikk dermed på følelsen at menn som drikker, de er ute etter å sjekke opp andre damer. Var ute for 2 helger siden, og ble sjekket opp da og (av en jeg studerer med som selvfølgelig fikk litt for mye å drikke).

Samboeren min blir ikke ekkel når han drikker, bare veldig pratsom og lattermild. Også blir han vel litt mer klengete på meg enn ellers.

Noen som ble noe klokere????

←

Du trenger hjelp til å slippe kontrollen - nyte. Din samboer har ikke det problemet - så vär snill og ikke overför det til han!