Gjør jeg en stor feil nå? (Samlivsbrudd)

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år nå. Jeg var stormende forelsket de første mnd, men samtidig som han hilste på og ble kjent med min familie (og motsatt) tok han opp kontakt med en annen dame. De har barn i samme klasse, så de traff hverandre hver dag i skolegården da de hentet barna. 
Han snappet mye med henne bak min rygg, og bad henne med på skitur med bålbrenning. Jeg fant ut av dette ved en tilfeldighet, og etter en turbulent tid fortsatte vi forholdet. Kan også legge til at han har et noe spesielt forhold til sin eks som han har barn med. Jeg synes det er supert at de har et godt forhold, men tenker at av respekt for ny partner burde han holde det til alt som gjelder barna. Ikke gi henne skyss hit og dit, låne bort ting hun trenger (som ikke angår barna), og ordne praktiske ting for henne. 
 

Pga den starten vi fikk, har jeg hatt et stort behov for bekreftelse fra han, noe jeg har kommunisert til han veldig mange ganger. 
Men han er ikke en mann som gir komplimenter (hvis han ikke ser en pen dame på TV feks da), og tar ikke initiativ til en romantisk kveld feks. 
Vi har vært ute én gang sammen, og han danset bare sammen med en annen dame. 
 

Men så er det det at vi fungerer jo greit i hverdagen, og har et lite barn som blir skadelidende av samlivsbruddet.. 

Barnet var ikke planlagt, men jeg har selvfølgelig ikke angrer en dag på at hen ble født. 
 

Er jeg egoistisk om jeg gir opp nå? 
Drømmen om at han skal åpne opp øynene, og forandre seg litt for min del kommer jo aldri til å skje. 

Anonymkode: 77238...890

[AnonymBruker]

Den drømmen kan du bare gi opp. Han elsker oppmerksomhet av andre damer, og kommer til å fortsette med det. Han ville jeg ikke hatt med meg videre i livet desverre. 

Anonymkode: 5867a...6f2

[AnonymBruker]

Kanskje du kan prøve familierådgivning først? Så ser du hva du står igjen med. Du trenger ikke bestemme deg med en gang. 

Anonymkode: a19f9...c49

[AnonymBruker]

Han er ikke noe snill og oppmerksom mot deg, synes jeg. Lite initiativ og engasjement. Jeg ville følt det som en befrielse å heller være alene, men da å gjøre alt jeg kan for at barnet har det fint hos oss begge og lider minst mulig av bruddet.

Anonymkode: 4b2b2...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje du kan prøve familierådgivning først? Så ser du hva du står igjen med. Du trenger ikke bestemme deg med en gang. 

Anonymkode: a19f9...c49

Jeg har gått på familievernkontoret alene gjennom disse årene. Ts

Anonymkode: 77238...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er ikke noe snill og oppmerksom mot deg, synes jeg. Lite initiativ og engasjement. Jeg ville følt det som en befrielse å heller være alene, men da å gjøre alt jeg kan for at barnet har det fint hos oss begge og lider minst mulig av bruddet.

Anonymkode: 4b2b2...b36

Ja, barnet vil alltid komme som førsteprioritet. Har gid tro på at samarbeidet med barnefar vil gå fint. Ts

Anonymkode: 77238...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har gått på familievernkontoret alene gjennom disse årene. Ts

Anonymkode: 77238...890

Har han ikke villet være med eller har du gjort det i hemmelighet?

Anonymkode: db920...2e8

[AnonymBruker]

Det er ikke bra for barn å vokse opp i hjem med negativ energi, det plukker de opp og forsøker å kompensere for. Tror nok det beste for både deg og barnet, vil være å gå. 

Anonymkode: 97511...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har han ikke villet være med eller har du gjort det i hemmelighet?

Anonymkode: db920...2e8

Han har ikke ville være med.

Anonymkode: 77238...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han har ikke ville være med.

Anonymkode: 77238...890

Da ville jeg satt et ultimatum for ham. Si at dette er viktig for deg og din trivsel i forholdet. Og at du kanskje er usikker på fremtiden om han ikke vil samarbeide. Vi menn må få det inn med teskje, vet du.

Anonymkode: db920...2e8

[AnonymBruker]

Om du skal gå er ditt valg, men kan si at jeg hadde ikke orket en slik mann.... Han må vise på en måte at det kun er meg... Han høres ikke god nok ut for deg, tror du trenger en som viser at det er kun deg.. kanskje finne en bedre, ja. Når du "allerede" nå reagerer, kan dette bli verre med tiden, er noe jeg tenker. 

Anonymkode: 6afe2...a3e

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som han er investert i forholdet. 

Anonymkode: 1587a...8c1

[AnonymBruker]

Hei! 

"Dette er litt spesielt, siden det er meg det handler om. Ja, jeg sa hun kunne komme innom på den turen, men det var kun på grunn av barna. Jeg sendte aldri meldinger med romantisk innhold, så dette stemmer ikke. Hun nevnte heller ikke at i starten av forholdet satt hun og skrev med en mann som var romantisk interessert og ga ham ros om hvor god han var, med masse hjertesymboler osv., samtidig som hun ble kjent med min familie. (Hun holdt ham varm, så hun hadde en reserve i tilfelle det ikke ble noe mellom oss.) Hun har en lang CV på sosiale medier angående møter med menn før min tid.

Når det gjelder familievernkontoret, har jeg vært der mange, mange ganger sammen med henne og gått jevnlig. Hun pynter bra på historien. Ellers ble vi enige om å starte med blanke ark. Vi flyttet sammen og fikk barn, men fortiden klarte hun ikke å legge bak seg. Om man unnskylder seg for en tabbe og velger å satse videre, er det ikke rettferdig å bruke det mot en i seks år. Jeg har ikke skrevet et ord med noen jente på disse årene og vært 100 % trofast. Jeg hadde giftet meg med henne med en gang hvis hun hadde lagt fortiden bak seg. Det er ikke rett å bruke dette i årevis når ikke noe nytt har skjedd. Det er en oppblåst historie som det ikke ble noe av.

Til informasjon dukket altså denne kvinnen aldri opp på denne turen. Så det ble aldri noe møte der eller i etterkant. Er det ikke underlig? Seks år med en situasjon som aldri ble noe av... Men selvfølgelig var det dumt av meg å be henne stikke innom. Jeg skjønner godt det, og det har jeg beklaget i seks år... Hvor lenge skal man beklage, og skal ikke tabber kunne tilgis noen gang? Hun ga opp et forhold jeg var 100 % engasjert i, og jeg elsket henne alle disse årene. Det gjør jeg faktisk fortsatt, og derfor er det så trist... Og mens hun satt og skrev dette innlegget, har hun fått mengder med runkevideoer på Snapchat av menn. Hvordan skal jeg håndtere dette, og hun sier hun aldri stolte på meg... Synes bare denne historien måtte få et tilsvar, og det er ALLTID to sider av en sak. Takk for meg."
 

Anonymkode: d10d1...ff1

[AnonymBruker]

Høres ut som forholdet med eks-dama. Et utrettelig valideringsbehov med projisering hele veien. Dere burde gå fra hverandre i går. Livet er ekstremt mye letter uten konstruert drama daglig.

Anonymkode: 1f938...093

[AnonymBruker]

Å fy fader! 

For en dust!

Anonymkode: d43ac...219

[AnonymBruker]

Drømmen om at han skal åpne opp øynene, og forandre seg litt for min del kommer jo aldri til å skje. 

Det er riktig. Han er emosjonelt umoden. Han kommer aldri til å greie å møte behovene dine. Emosjonelt umodne mennesker forandrer seg ikke med mindre de møter en vegg og får eksistensiell krise. Det er aldri mulig å forandre dem litt etter litt (fordi det ikke er enkeltting de må rette på). Emosjonell umodenhet er en holdning/personlighetstype, og det gir UTSLAG som enkelthendelser. Man sliter seg ut ved å prøve og få dem til å se en. Og fordi de gjør og sier så mye rart og lar være å gjøre så mye som er viktig, så kommer du til å føle deg som en klagefitte, fordi du blir det. Over tid blir du ulykkelig og tung og det går utover psyken. Gi ham opp - det er den eneste måten han kan få sjansen til å vokse opp på. Og det er den eneste måten du kan bli glad på, i det lange løp. Barn fortjener modne og fornøyde foreldre. De er bedre foreldre.

Anonymkode: 54a0b...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 12.19):

Det er ikke bra for barn å vokse opp i hjem med negativ energi, det plukker de opp og forsøker å kompensere for. Tror nok det beste for både deg og barnet, vil være å gå. 

Anonymkode: 97511...a5c

Hell fucking yes. Så må de gå i terapi for parentifisering senere.

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! 

"Dette er litt spesielt, siden det er meg det handler om. Ja, jeg sa hun kunne komme innom på den turen, men det var kun på grunn av barna. Jeg sendte aldri meldinger med romantisk innhold, så dette stemmer ikke. Hun nevnte heller ikke at i starten av forholdet satt hun og skrev med en mann som var romantisk interessert og ga ham ros om hvor god han var, med masse hjertesymboler osv., samtidig som hun ble kjent med min familie. (Hun holdt ham varm, så hun hadde en reserve i tilfelle det ikke ble noe mellom oss.) Hun har en lang CV på sosiale medier angående møter med menn før min tid.

Når det gjelder familievernkontoret, har jeg vært der mange, mange ganger sammen med henne og gått jevnlig. Hun pynter bra på historien. Ellers ble vi enige om å starte med blanke ark. Vi flyttet sammen og fikk barn, men fortiden klarte hun ikke å legge bak seg. Om man unnskylder seg for en tabbe og velger å satse videre, er det ikke rettferdig å bruke det mot en i seks år. Jeg har ikke skrevet et ord med noen jente på disse årene og vært 100 % trofast. Jeg hadde giftet meg med henne med en gang hvis hun hadde lagt fortiden bak seg. Det er ikke rett å bruke dette i årevis når ikke noe nytt har skjedd. Det er en oppblåst historie som det ikke ble noe av.

Til informasjon dukket altså denne kvinnen aldri opp på denne turen. Så det ble aldri noe møte der eller i etterkant. Er det ikke underlig? Seks år med en situasjon som aldri ble noe av... Men selvfølgelig var det dumt av meg å be henne stikke innom. Jeg skjønner godt det, og det har jeg beklaget i seks år... Hvor lenge skal man beklage, og skal ikke tabber kunne tilgis noen gang? Hun ga opp et forhold jeg var 100 % engasjert i, og jeg elsket henne alle disse årene. Det gjør jeg faktisk fortsatt, og derfor er det så trist... Og mens hun satt og skrev dette innlegget, har hun fått mengder med runkevideoer på Snapchat av menn. Hvordan skal jeg håndtere dette, og hun sier hun aldri stolte på meg... Synes bare denne historien måtte få et tilsvar, og det er ALLTID to sider av en sak. Takk for meg."
 

Anonymkode: d10d1...ff1

Dette skjer aldri så dette er trolling. MEN skulle det være sant så får dere gi opp. Dette er jo bare drama i så fall. Hvis hun er så hyklersk så må du si adjø. Det hjelper ikke med foreldre som elsker hverandre når de ikke klarer å leve sammen.

Anonymkode: 54a0b...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hell fucking yes. Så må de gå i terapi for parentifisering senere.

 

Dette skjer aldri så dette er trolling. MEN skulle det være sant så får dere gi opp. Dette er jo bare drama i så fall. Hvis hun er så hyklersk så må du si adjø. Det hjelper ikke med foreldre som elsker hverandre når de ikke klarer å leve sammen.

Anonymkode: 54a0b...8d2

Veldig enig med ditt første poeng, og sant er det. Rollereversering for barn er ekstremt skadelig for utviklingen.

Anonymkode: 1f938...093