Lett Bondage og Brutt Tillit

[AnonymBruker]

Jeg er i et ganske så nytt forhold med verdens fineste mann. Vi har blitt godt kjent over noen uker, snakket om nesten alt mellom himmel og jord, og i forgårs gjorde vi det liksom "offisielt", at, okay, vi er et par. Vi er kjærester, jeg er dama di og du er typen min så vi styrer ikke med andre og jobber oss gennom problemer sammen.

Han ble over natten, og utpå kvelden igjen begynte vi å tulle litt om cowboyer og lassoer, som jo gikk i den retningen dere kan tenke dere.
Vi fant et skjerf, og lekte litt frem og tilbake, over hvem som skulle få makten, men "såklart" vant han første runde. Det var jo greit nok det, han bandt ikke opp hardere enn at jeg hadde kommet meg løs om jeg ville. Etterpå lot han meg vinne en runde, men han testet å komme seg løs hardere enn jeg gjorde, og ga en kommentar om at jeg ikke gjorde en god nok jobb, så jeg følte at jeg måtte stramme litt til. Det virket jo greit nok....

Han sa noe som jeg nå etterpå innser at jeg kanskje burde hørt bedre på, men der og da trodde jeg det var en del av leken. Han sa jeg måtte være forsiktig med å binde fast en vill okse (han er tyr i stjernetegn). Jeg tenkte ikke så mye over det, hadde han villet komme løs så hadde han jo klart det. Det var et skjerf, liksom, løst bundet fast i nattbordet og rundt håndleddene. Dessuten tenkte jeg at han ville be meg slutte hvis det gikk for langt.
Men det gjorde han altså ikke. Jeg trodde alt var greit, prøvde meg frem med diverse, (og før dere spør, så er svaret nei, jeg prøvde ikke noe analt. Bare hender, munn og vagina over framsiden hans). Plutselig er han løs og på toppen, med meg fanget under. Sånn helt ut av det blå. Og jeg var totalt overrumplet fordi for det første så har han aldri brukt styrken sin mot meg før, og for det andre så sa han jo ikke noe. Det bare skjedde. Når jeg protesterte sluttet han med en gang, slapp meg løs og spurte om det gikk bra.

Men det gjorde jo ikke det?
Det er første gang jeg ble klar over hvor sterk han faktisk er, og hva han kunne ha gjort med meg hvis han bare ville....
Jeg har visse helseproblemer, så jeg er mye svakere enn jeg var når jeg var yngre, og vi har pratet en del om at jeg føler meg sårbar i forhold til det.... Og så, plutselig, rett i trynet: Påminnelsen om at menn generelt er så utrolig mye sterkere, og at det ikke finnes noe jeg kan gjøre for å stoppe dem. Stoppe ham.

Han ble jo kjempelei seg, såklart. Ba om unnskyldning, stoppet seg selv fra å gi meg en klem fordi han ikke visste om jeg ville godta det. Forklarte at han bare hadde fått totalt panikk, og ikke tenkt på noe annet enn å komme seg fri, at det i et øyeblikk der var som en slags kamp han på død og liv måtte vinne, han hadde ikke tenkt på hvordan det ville føles for meg, å plutselig være så underlegen og sårbar.

Jeg spurte han hvorfor han ikke stoppet meg, og han har ikke noe godt svar. Han sa det føltes greit, til det plutselig ikke gjorde det lenger. Og da var det bare en ting som slo inn: at han ikke måtte miste kontrollen over et eller annet udefinert "noe" inne i seg selv og komme seg ut av situasjonen. For meg høres det ut som en slags klaustrofobi eller noe sånt....

Egentlig hadde jeg mest lyst til å be han brenne i helvete og aldri se han mer. Men vi hadde jo sagt bare dagen før at vi skulle jobbe oss gjennom saker, ikke sant?. Så vi gjorde jo på en måte det. Vi pratet i timesvis, hva som skjedde, hvor feil det ble, hvor redd og sårbar jeg ble, hvor mye tillit som ble brutt.... Han prøvde å holde meg i hånden, men refleksmessig trakk jeg meg unna. Vi pratet mer, han forsikret meg om at han aldri ville skadet meg på den måten, og da ble jeg jo egentlig ganske lettet, når ordene liksom kom ut. Det endte med at vi holdt hender, og siden et var sent og vi begge var utslitte så tenkte jeg det var greit at han sov over igjen. Vi var ikke nærmere enn å holde hender når vi la oss.

Men når naturen kalte til morgenen i dag, og jeg innså at armen hans hadde lagt seg over meg i løpet av natten, så fikk jeg den der paniske angstfølelsen igjen, og hadde et slags instinkt om å stikke noe i halspulsåren hans. Selvflgelig gjorde jeg jo ikke det. Jeg vred meg forsiktig unna, og kommeg på do. Fikk litt kaldt vann i ansiktet, og prøvde å roe meg.
Jeg vet jo, sånn logisk sett, at han ikke vil skade meg. Han er jo den snilleste, mest oppmerksomme og intelligente mannen jeg noen gang har møtt. Alt har jo gått som smurt hittil. Og han gjorde jo strengt tatt alt rett etterpå også... 

Men det er akkurat som at kroppen min er i helspenn nå? Hver minste bevegelse så rykker jeg til?
Jeg vil jo ikke ha det sånn?

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan kom dere i så fall gjennom det?
Og kanskje viktigere: Har det skjedd igjen?

Anonymkode: 45d7b...180

[AnonymBruker]

Kom deg til psykolog

Anonymkode: e5710...cd2

[AnonymBruker]

Jeg hadde løpt hvis jeg var han...

Anonymkode: 4fe78...d53

[AnonymBruker]

Har du noen vonde opplevelser fra tidligere som burde vært bearbeidet? Han har jo ikke gjort noe galt sånn sett, men jeg forstår du ikke kan kontrollere reaksjonen din, på samme måte som at han ikke klarte å styre sin reaksjon da han fikk panikk.

Anonymkode: d0bd5...425

[AnonymBruker]

Håper "mannen din" tar til vettet og forsvinner ut av livet ditt.

Anonymkode: 99857...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kom deg til psykolog

Anonymkode: e5710...cd2

Kan du utdype svaret ditt litt?

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde løpt hvis jeg var han...

Anonymkode: 4fe78...d53

Ok, det er jo opp til han om han gjør det....

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du noen vonde opplevelser fra tidligere som burde vært bearbeidet? Han har jo ikke gjort noe galt sånn sett, men jeg forstår du ikke kan kontrollere reaksjonen din, på samme måte som at han ikke klarte å styre sin reaksjon da han fikk panikk.

Anonymkode: d0bd5...425

Nei, egentlig ikke... Det som kunne blitt noe når jeg var yngre klarte jeg å komme meg unna fordi jeg var sterkere enn jeg så ut til. Burde kanskje jobbet mer med det?

Men ikke sant? Det er nettopp det. Bortsett fra det lille paniske øyeblikket, så har han jo ikke gjort noe galt. Alt både før og etter har jo vært som en slags roman.... Men alikevel så klarer jeg ikke slappe av igjen? Det er liksom som om noe er ødelagt mellom oss?

Anonymkode: 45d7b...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du utdype svaret ditt litt?

Ok, det er jo opp til han om han gjør det....

Nei, egentlig ikke... Det som kunne blitt noe når jeg var yngre klarte jeg å komme meg unna fordi jeg var sterkere enn jeg så ut til. Burde kanskje jobbet mer med det?

Men ikke sant? Det er nettopp det. Bortsett fra det lille paniske øyeblikket, så har han jo ikke gjort noe galt. Alt både før og etter har jo vært som en slags roman.... Men alikevel så klarer jeg ikke slappe av igjen? Det er liksom som om noe er ødelagt mellom oss?

Anonymkode: 45d7b...180

Tenker du bør gi det litt tid før du tar noen drastiske avgjørelser i hvert fall. Ofte blir det bedre når "sjokket" har lagt seg, og man ser ting i et annet lys. Du kan godt være ærlig om det, men det er også viktig at du understreker at han ikke gjorde noe galt. Sannsynligvis blir det bedre snart

Anonymkode: d0bd5...425

[AnonymBruker]

Du virker ikke helt frisk hvis det der ødelegger alt for deg. 

Anonymkode: 46fc5...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Håper "mannen din" tar til vettet og forsvinner ut av livet ditt.

Anonymkode: 99857...8b7

Ok? Hvorfor?

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker du bør gi det litt tid før du tar noen drastiske avgjørelser i hvert fall. Ofte blir det bedre når "sjokket" har lagt seg, og man ser ting i et annet lys. Du kan godt være ærlig om det, men det er også viktig at du understreker at han ikke gjorde noe galt. Sannsynligvis blir det bedre snart

Anonymkode: d0bd5...425

Ja, det er det jeg håper, at ting liksom skal bli normale igjen? Men jeg vet bare ikke hva jeg, eller han for den saks skyld, skal gjøre for at det skal bli det?

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du virker ikke helt frisk hvis det der ødelegger alt for deg. 

Anonymkode: 46fc5...1f4

Og du virker ikke helt frisk når du gir en slik kommentar, men ok, vi har alle våre oppfatninger.

Anonymkode: 45d7b...180

[Tummy]

Det er viktig med sånne leker at en har et stopp ord. Og det er viktig at en begge liker det en gjør. Og kansje snakke først om hva en har lyst å prøve. En kan ha litt klaus ja og en kan tenke på at en er sterkere enn den andre. Så alr må være på begges premisser før en begynner. Kansje snakke sammen å fimme ut hva en ikke liker og hva som er greit å prøve og hva som er er helt NEI. Det kan vær mange fine ting en ikle vet en liker. Så det er jo kjekt å gjøre slike ting. Men at en må snakke eller bruke tegn som sier at begge har det fint.

[AnonymBruker]

Du virker seriøst ikke frisk TS. Du har åpenbart noen issues som virkelig trenger psykolog. Bare det at du skriver at du følte for å drepe mannen fordi han hadde lagt armen sin rundt deg i søvne er faktisk sjukt.

Anonymkode: a4298...55a

[AnonymBruker]

Det at han ba om unnskyldning og ville gi deg klem er en god ting. 
Er dette første gang du har gjort dette eller har du vært gjennom noe slikt før og du har opplevd noe grusomt?

Nøkkelen er kommunikasjon og i dette tilfelle er det viktig. 
Du er utrygg og det må du formidle 

Ellers så kan ikke du leke denne leken. 
Det er fort gjort å gjøre feil og siden dere er et nytt forhold så må dere snakke om hvor grensene går. 

Anonymkode: e2235...813

[AnonymBruker]

Tummy skrev (5 minutter siden):

Det er viktig med sånne leker at en har et stopp ord. Og det er viktig at en begge liker det en gjør. Og kansje snakke først om hva en har lyst å prøve. En kan ha litt klaus ja og en kan tenke på at en er sterkere enn den andre. Så alr må være på begges premisser før en begynner. Kansje snakke sammen å fimme ut hva en ikke liker og hva som er greit å prøve og hva som er er helt NEI. Det kan vær mange fine ting en ikle vet en liker. Så det er jo kjekt å gjøre slike ting. Men at en må snakke eller bruke tegn som sier at begge har det fint.

Dette er helt riktig. Skal man drive med bondage og/eller bdsm så er samtalen noe av det viktigste. Snakke sammen om disse tingene. Snakk om grenser, hva du vil, kanskje vil og ikke vil. Og ha et eller to stoppord som _alltid_ skal respekteres. 

Anonymkode: bd95b...783

[AnonymBruker]

Tummy skrev (3 minutter siden):

Det er viktig med sånne leker at en har et stopp ord. Og det er viktig at en begge liker det en gjør. Og kansje snakke først om hva en har lyst å prøve. En kan ha litt klaus ja og en kan tenke på at en er sterkere enn den andre. Så alr må være på begges premisser før en begynner. Kansje snakke sammen å fimme ut hva en ikke liker og hva som er greit å prøve og hva som er er helt NEI. Det kan vær mange fine ting en ikle vet en liker. Så det er jo kjekt å gjøre slike ting. Men at en må snakke eller bruke tegn som sier at begge har det fint.

Ja, og vi snakket om det etterpå, at vi ikke burde ha gått så langt uten å prate om det først. Men vi har jo ikke hatt noen problemer tidligere, så tilliten var høy. Minste lille tegn på ubehag tidligere så har vi jo stoppet og sjekket. Og jeg trodde det ville komme et tegn nå også, men det gjorde det altså ikke....

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du virker seriøst ikke frisk TS. Du har åpenbart noen issues som virkelig trenger psykolog. Bare det at du skriver at du følte for å drepe mannen fordi han hadde lagt armen sin rundt deg i søvne er faktisk sjukt.

Anonymkode: a4298...55a

Du har aldri vært i panisk overlevelse før, skjønner jeg?
Finnes det noe i det jeg skrev som tilsier at jeg handlet på denne tanken?

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det at han ba om unnskyldning og ville gi deg klem er en god ting. 
Er dette første gang du har gjort dette eller har du vært gjennom noe slikt før og du har opplevd noe grusomt?

Nøkkelen er kommunikasjon og i dette tilfelle er det viktig. 
Du er utrygg og det må du formidle 

Ellers så kan ikke du leke denne leken. 
Det er fort gjort å gjøre feil og siden dere er et nytt forhold så må dere snakke om hvor grensene går. 

Anonymkode: e2235...813

Ja, og jeg synes også det at han stoppet bevegelsen og lot det være opp til meg er en god ting. Så logisk sett er jeg helt med her, men kroppen min er ikke med.

Og ja, det er første gangen jeg har lekt med bondage. Utifra hva han sa tror jeg det var første gangen for han også. Og nei, vi er ikke så unge. 35+ begge to.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er helt riktig. Skal man drive med bondage og/eller bdsm så er samtalen noe av det viktigste. Snakke sammen om disse tingene. Snakk om grenser, hva du vil, kanskje vil og ikke vil. Og ha et eller to stoppord som _alltid_ skal respekteres. 

Anonymkode: bd95b...783

Ja... og utfra hva jeg skjønte på samtalen etterpå, så ville han jo. Han hadde jo alle muligheter til å stoppe tidligere, før det ble så panisk. Det bare... klikket? Og nå er det jeg som klikker.

 

Og siden det virker som enkelte kommentarer her tror at jeg vil være vanskelig, så bare benytter jeg anledningen til å avkrefte det. Det er jo derfor jeg spør om råd her.

Anonymkode: 45d7b...180

[AnonymBruker]

Du overreagerer en hel del. Samtidig som det er normalt å få panikk når du innser at du kan bli voldtatt og drept på null nada nix.

Du må puste. Kjæresten din vil deg ikke noe vondt, han viser INGEN tegn til at han vil deg noe vondt (i hvert fall ikke ut fra dine innlegg i denne tråden).

Bearbeid, pust, si ifra til typen din at dette ble voldsomt, og kroppen fikk en reaksjon du ikke var klar over eksisterte.

Om dere noen gang skal kjøre litt mer bondage eller hard sex, så må dere ha en laaaaaang samtale og med stopp ord.

Du er trolig ikke ett menneske som takler det slik du skriver, så ville styrt unna den type sex på en god stund (inntil du har lært deg selv å kjenne, hvorfor du reagerte som du gjorde).

Det er ihvertfall IKKE OK å tenke at du vil drepe kjæresten din, bare fordi han holdt rundt i søvne. Kjærester SKAL kose og kline. Men kanskje du ikke er så klar for forhold som du trodde? Om dette var såpass triggende for deg, så må du kanskje være alene, snakke med profesjonelle om reaksjonen din. 

Anonymkode: e64dc...249

[AnonymBruker]

Å plutselig bli helt panisk under en slik lek, kan knapt kalles bondage når dere lefler med tørklær som ikke er knytt ordentlig, vitner om at det er lek du ikke burde drive med i det hele tatt hvis en sånn fillesak får deg helt utav balanse. 

Gikk det plutselig opp for deg at han som mann er sterkere enn deg fysisk? Hold opp. 

Søk hjelp. Eller dropp sexlekene.. 

Anonymkode: 46fc5...1f4

[AnonymBruker]

Her tar dere noen døgn hver for dere og så tenker du godt gjennom hva som skjer inni deg akkurat nå. Dette høres i alle fall ut som det handler om noe i deg.

Jeg hadde selv PTSD etter overfallsvoldtekt og drapsforsøk da jeg møtte min mann kun to år etter hendelsen, og kunne få kanskje en fjerdedels reaksjon som du beskriver, men da av situasjoner hvor jeg oppriktig og over lengre tid følte at jeg var i fare - altså ikke av noe helt midlertidig eller fra han som jeg var glad i og trygg på. Så her er det noe som skurrer for meg, TS.

Enten er du ekstremt utrygg på han, ekstremt utrygg på sex eller ekstremt utrygg. Prøv å ta litt tid til å finne ut hvilken det er, og stak ut en vei videre. 

Anonymkode: 58d78...0fe

[katties]

Enten må du innse at han gjorde ikke noe galt: stoppet, trøstet deg, unnskyldt seg. Ellers må du skaffe deg en svak mann, eller en som ikke er interessert i BDSM. Kanskje til og med en kvinne. 

Som noen sa: du må til psykolog hvis du reagerer slik - det er ikke en naturlig måte å reagere på.

[Tummy]

Jeg vi si det var en veldig uskyldig bondage. 😍. Det er jo ganske digg med litt sånn lek.  Og ja det er jo en ganske naturlig å være brå ( det kan vær en del av en lek å ta ting rolig og erotisk eller litt sånn brå eller hard i måten en  leker på, og en kan og bytte når en vil , om en er brå eller myk.) . Altså han kom seg løs i en fei og la seg oppå deg og holdt deg fast.  Det kan jo vær han ikke helt tenkte på at han måtte være litt forsiktig . Han var kansje litt for ivrig😍. 
Det er mange måter å snakke om slik på. En kan fortelle hva en ikke liker eller vil gjøre. Da kan motparten finne på mye kjekt. Som begge får oppleve som nytt og deilig utenom det som ikke er lov. En kan foreslå mange ting du liker så kan han velge hva han har lyst å gjør og i den rekkefølgen han vil. og selvfølgelig motsatt. At du leker med han.

Safeord gjelder fortsatt

[AnonymBruker]

katties skrev (5 minutter siden):

Enten må du innse at han gjorde ikke noe galt: stoppet, trøstet deg, unnskyldt seg. Ellers må du skaffe deg en svak mann, eller en som ikke er interessert i BDSM. Kanskje til og med en kvinne. 

??? Hvor skrev ts at hun er bifil?

Anonymkode: bd95b...783