Gå til innhold

Plutselig sorg over å ikke skulle få flere barn


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Barnet vårt er 14 år. Vi valgte tidlig å kun få et barn, men etterhvert som årene har gått har ungdommen begynt å etterspørre søsken. Jeg har tenkt hele veien at det går fint å kun ha et barn. Når det nå blir spurt om søsken så kjenner jeg på en slags sorg. Jeg får vondt i magen og mange ganger sliter jeg å holde igjen tårer når spørsmålet dukker opp.

Nå er jeg for gammel til å begynne på nytt, men kommer jeg over denne sorgen?

Jeg har også søsken som er 13 år yngre og vi har absolutt ikke et søskenforhold, er nesten som fremmede.

Anonymkode: 5b25c...73f

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er helt vanlig å kjenne på tristhet over valg man tok i livet. Vemod eller sorg over å ikke ha fått 2 barn (eller 3 eller 1) er vanlig. 

Men alle valg vi gjør betyr at vi velger vekk noe annet. Å dvele for mye ved valgene er ikke lurt. Det er ikke sikkery det andre valget ville betydd mindre vemod 

Anonymkode: 81d0e...a79

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gammel er du? Jeg fikk sistemann når jeg var 39. 12 år opp til eldste.  De har et godt forhold.  Nå har jeg en midt i mellom også.  De2 gutta har alltid tatt godt vare på lillesøsteren sin.

Anonymkode: 1fa80...f31

AnonymBruker
Skrevet

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Haha, og mest sannsynlig vil du hate livet de neste årene. Det vil være slitsomt, og du vil ikke klare å gi begge barna den oppmerksomheten de fortjener.

Enebarn er og blir best.

Anonymkode: c92d8...1a9

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Du fremstår skikkelig nedlatende og uten empati. Folk som er fornøyd med sine egne valg har sjelden et slikt behov for å hovere over andre. 

Anonymkode: a311d...f54

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Uff dette ble jeg trist av å lese. Jeg har en seksåring. Vi tre har det fantastisk sammen. Har jeg gjort noe galt i å ha ett barn. Jeg vet ikke om jeg har nok psykisk eller emosjonell kapasitet til flere. 

Anonymkode: 3a4f7...6b1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Og mitt enebarn er evig takknemlig for at hen er nettopp det.

Jeg har en skokk med søsken, spredt over land og vann og gratulerer hverandre med dagen på facebook. Det er ikke lenger trist for meg, men min er glad for at hen slipper å forklare det vi må hver gang vi blir kjent med noen..

Helt greit at du har tatt ditt valg. Håper det er det beste for deg og din familie. Tenker man burde være pro det og ikke et bestemt antall barn 😊

Anonymkode: 3df95...7d5

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Da hadde det vært toppen av kaka at barna får et dårlig forhold...

Anonymkode: 0a8de...1f2

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

er du sikker på at du hadde følt deg helt ferdig om du fikk to barn da, ts? Jeg har tre og føler jo for øvrig ferdig, samtidig som at det stikker litt i hjerterota når jeg ser gravide damer og dem som har nyfødte babyer... men så er jeg kronisk verpesjuk også da XD men tror det ligger i mange av oss å naturlig ønske oss flere barn, selv om vi har fått antallet vi "skal" ha ❤️ det er liksom en epoke som er over. 

Anonymkode: 4bd63...a93

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tre barn og kjente på sorg. Det handler ikke bare om antall, men en epoke som en sa i denne tråden. Jeg savner små hoder, da de var små, legge dem, synge og ha på fanget. Slik ble det aldri mer, og det kan føles som en sorg. 

Anonymkode: f076a...14b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Du høres veldig dømmende og sneversynt ut. Bedre med ett barn og foreldre som ser lenger enn egen nesetipp.

Og TS, alle valg vi tar får konsekvenser. Velger du å få mange barn har det og noen følger. Tror dette handler om å innse at noe er over. Eller kanskje ikke, ønsker du et barn til så kan dere vel gjøre det.

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og dette er grunnen til at jeg gidder å sitte her og være gravid med en snart 3-åring i hus. Må innrømme at jeg er på minussiden av å glede meg til ny babytid, våkenetter, våkenvinduer, bleier, hyl og skrik, vannkopper, feber og diverse de minste skal igjennom nå som ting endelig er i ferd med å falle på plass.

Håper pro-enebarnfolket på kg leser dette innlegget.

Til deg ts, valget er tatt. Dere har hatt det komfortabelt med kun ett barn, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil jo barnet deres være flink til å benytte seg av nettverket sitt og glede seg over andre typer relasjoner i livet sitt. Etterhvert vil jo barnet deres også få sin egen familie og egne barn. Kanskje fremtidig partner har søsken de kan ha en god relasjon til :) 

Anonymkode: 77c81...3c0

Du virker ikke som et godt forbilde. Hvis det er slik du forholder deg til andre mennesker og snakker med dem så skal du ikke se bort i fra at barna dine vil arve denne måten å være på. Det vil ikke resultere i et godt søskenforhold akkurat, hvor de hoverer over hverandres ulykke og opphever seg selv som individer.

Anonymkode: e636e...868

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Livet er fullt av sorger og konsekvensen av valg. Dere har valgt ett barn, og dermed valgt å gi barnet alt av deres  oppmerksomhet på bekostning av et søsken. Hadde dere valgt søsken, ville barnet deres fått mindre oppmerksomhet og oppfølging. Min sorg er at jeg ikke gjorde mer for å få barn i tidlig alder (første som 35-åring, andre som 37-åring) og føler meg derfor for gammel for flere barn selv om lysten på en større familie er der.

Tror ikke man kan gjøre annet enn sette pris på det man har istedet for det man kunne fått. 

Anonymkode: 6d3f3...e16

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...