Jeg er altfor glad i god mat til å være tynn

[AnonymBruker]

Jeg gir opp å slanke meg. Får det ikke til. Jeg er straks 39 år, har en fantastisk samboer (som forøvrig synes jeg er verdens deiligste) og tre barn. Er ca 10 kg overvektig,men jeg klarer det bare ikke å gå ned. Er altfor glad i god mat. Er så lei av å hele tiden kjempe mot og med mat. Kroppspress og dårlige tanker om meg selv. Er drittlei av at dette skal styre hodet mitt. Hvorfor må man bli tynn før man kan akspetere kroppen sin? Hva tenker dere andre overvektige ?  Kveldens rant..Sorry

Anonymkode: b9020...968

[Polyester]

Uansett vekt så er kroppen man har den eneste man har. Derfor må vi behandle kroppene våre med omsorg og kjærlighet. Kroppen gir oss masse glede og frihet, selv med noen ekstra kilo. Ikke noe galt i å være litt tjukk heller, for den saks skyld, så lenge man respekterer seg selv.

[AnonymBruker]

Nyt livet!

Anonymkode: 217ab...61a

[Mona123]

Er vel ingen som har bestemt at man må være tynn for å akseptere kroppen? Det finnes en mellomting. Du skriver du er 10 kg overvektig. På samme måte som at det ikke er sunt å være undervektig er det heller ikke sunt å være overvektig. 

Hva med å heller øke kaloriforbrenning? Synes man skal kunne nyte mat, for trivsel er viktig for den psykiske helsen. Men alt har en balanse. 

[AnonymBruker]

Jeg antar at du ikke er over i klassen fedme? I så fall kan du jo bare være litt lubben samtidig som du lever sunt og er aktiv. Noen ekstra kilo tar ikke livet av deg. Nærmer du deg diabetes eller andre følgesykdommer så er jo vekten et alvorlig tema, men kroppen tåler å ha noen kilo ekstra. 10 kilo er også mye mer "for mye" hvis du er 1.50 enn hvis du er 1.80. Du må ta en helhetsvurdering. 

Anonymkode: 8069f...851

[AnonymBruker]

Jeg er ganske normalvektig, verken tykk eller tynn, men hadde ikke hatt vondt av å vært noen få kilo lettere heller.

Jeg er også for glad i god mat til å bli tynn, men har heller aldri hatt som mål å bli tynn.

Men jeg er også for glad i et godt liv til å bli tykk. Jeg har flere ganger gått opp til å være lett overvektig. Disse periodene har jeg følt meg som en dårligere utgave av meg selv, og da snakker jeg ikke om utseende. Jeg hadde mindre energi og overskudd, ble mer lat og gjorde mindre husarbeid etc, fikk mer helseplager som vonde knær og rygg, dårligere humør osv osv. 
Ved å holde meg normalvektig så er mitt liv bedre enn hvis jeg blir overvektig. Jeg har en kropp som takler overvekt dårlig, derfor fortsetter jeg å prøve å leve med en balanse mellom kos & bekjemping av fristelser som er riktig for meg.

Anonymkode: e1305...8d3

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig, og hadde ingen problemer med å akseptere kroppen min da. Hvis du føler kroppspress så burde du finne ut hvor det kommer fra og unngå det. Jeg føler meg mye bedre som normalvektig og kan spise ganske mye, så det er ikke tortur å gå ned i vekt eller holde meg her.

Anonymkode: 81613...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg gir opp å slanke meg. Får det ikke til. Jeg er straks 39 år, har en fantastisk samboer (som forøvrig synes jeg er verdens deiligste) og tre barn. Er ca 10 kg overvektig,men jeg klarer det bare ikke å gå ned. Er altfor glad i god mat. Er så lei av å hele tiden kjempe mot og med mat. Kroppspress og dårlige tanker om meg selv. Er drittlei av at dette skal styre hodet mitt. Hvorfor må man bli tynn før man kan akspetere kroppen sin? Hva tenker dere andre overvektige ?  Kveldens rant..Sorry

Anonymkode: b9020...968

For det første, både jeg og bestevenninnen min eeeelsker god mat, bruker mye penger på gode ingredienser og mye tid på å lage god mat, men vi er begge slanke. Så hva legger du i god mat? Gourmet-mat eller junk food liksom? Og hva er 10 kg overvektig? Er det 10 kg mer enn du ideelt sett skulle ønske, eller 10 kg over 24,9 i BMI? Kanskje du kan vurdere å trene mer? 

Jeg kan ikke akseptere kroppen min om jeg er 10 kg over trivselsvekt, selv om det fortsatt er innenfor normal BMI. Jeg liker ikke følelsen av at albuen dulter fordi siden min, at magen bretter seg, at det er et mykt spekklag rundt hele meg som kapsler meg inne og føles som en tvangstrøye som hindrer meg i å være lett og spenstig og kunne bevege meg raskt og lettvint. Knærne mine blir ømme når jeg er tyngre, jeg blir fortere sliten, klarer ikke å hoppe like høyt eller ta like mange pull ups. Det handler mest om funksjon og mindre om utseende, og jeg synes det er utrolig inspirerende og motiverende å se litt runde dansere og turnere som beveger seg som gudinner selv om de har mer polstring, det klarer ikke jeg. 

Hva er problemet ditt med overvekten? Utseende? Helse? At du ikke får bevegd deg som du vil?

 

Anonymkode: 7b9e0...9af

[AnonymBruker]

Jeg er også glad i mat, men rett mat hjelper mye! Og det å fri seg fra stresset knyttet til mat var for meg en befrielse, sjekk ut denne siden på FB eller på Instagram eller bare nettsiden

Anonymkode: 3fc21...b90

[AnonymBruker]

Jeg er også ekstremt glad i mat (både gourmet-mat og junk food), liker omtrent alt, og er også veldig svak for søtt. Har likevel greid å holde vekten på BMI 22 de siste 16 årene (er 45 år nå), etter en livstilsomlegging i 2009.

Mine «triks» er å trene mye, og generelt holde meg i mye aktivitet, samt periodisk faste. Spisevindu fra 11-19 hver dag, og da spiser jeg faktisk omtrent hva jeg vil (selvsagt innenfor visse grenser, er opptatt av å få i meg nok fiber, grønt, relativt lite kjøtt etc). Men fråtser i godteri, usunn mat osv i helgene.

Anonymkode: c5383...393

[Ulla Ullsokk]

Så lenge «god mat» ikke betyr ultraprossesert drittmat, så ville jeg lagt slankingen på hylla, men også sørget for at vekten ikke går mer opp. Ti kilo er ingen helsemessig krise, da tror jeg det er større mulighet for dårlig helse pga stresset du påfører deg selv ang mat.

Samboeren din digger deg. Kanskje du bare skal begynne å føle deg like deilig som han synes du er? God idé, synes jeg!

 

[AnonymBruker]

Det er ikke viktig å være tynn, det er viktig å være sunn.

Anonymkode: 0b673...608

[AlternativX]

Hva er god mat for deg da? Så lenge du er fornøyd med kroppen og livsstil så er det jo greit å ha 10 kg ekstra. Men for noen overvektige skyldes jo kiloene for lite aktivitet og for mye mat, og det er hensiktsmessig for helsa å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Jeg elsker også mat, har bmi på 20. Det er ikke sånn at man må veie 10 kg for mye for å elske mat og at alle "tynne" slanker seg eller ikke spiser. Jeg spiser akkurat det jeg vil, men jeg trener og er aktiv. 

Anonymkode: 63445...9e0

[AnonymBruker]

Tror ikke 10 kg for mye er så ille. Men det er viktig at man er i fysisk aktivitet. 10 kg for mye, god fysisk form og lykkelig og fornøyd tror jeg faktisk er sunt 😀

Anonymkode: 71d1d...22a

[AprilLudgate]

Nå har ikke jeg hatt fedme (enn sålenge) - men jeg har vært undervektig, normal- og overvektig om man måler fra BMI skala.

Det jeg oppdaget var at man ikke blir mer fornøyd selv av å være tynn/slank - men endel andre blir mer fornøyde i forstand av å:

a) anta at man har god helse, de trigges ikke av egen forakt (noen trigges av tynne også, men langt færre opplevde jeg)

b) man blir ansett som mer seksuelt attraktiv for DEM, med den antakelsen at de har tilgang

Men jeg følte meg ikke annerledes og hadde ingen endring i helsemarkører. 
 

Dvs: jeg fikk oftere beskjed som overvektig (BMI 25+, aldri over 28) at jeg burde ha lyst til å veie mindre, endel kommentarer på antakelsen om hva man spiser og ikke trener.

Var jeg tynn kom antakelsen «har kontroll, spiser lite og trener masse». 
 

Men her er jo selveste gullegget: når man da er slank og faktisk trener endel (som jeg gjorde): da kommer NYE forventninger.

Nå skal du finpusse hele kroppen. Litt mer der, litt mindre der. 
 

Klassikeren «X er fint når vekten er riktig fordelt». Riktig i hvilken sammenheng?

Igjen det meningsløse svaret: noens seksuelle preferanse. 
 

Men jeg måtte altså bli 35 før jeg bestemte meg for å gi faen. Livet er for kort til å skulle påvirkes av andres preferanser tynn, middels eller tjukk. 
 

Så applaus til deg for å slutte med ørten dietter - forskningen viser at ingen av dem virker, og 1 av 4 utvikler spiseforstyrrelser. 
 

Ikke be andre om tillatelse til å ha det OK. 
For det er ofte det som er motivasjonen for dietter. Hva synes andre om meg.

Who cares 🤷‍♀️

[AprilLudgate]

Mona123 skrev (9 timer siden):

Er vel ingen som har bestemt at man må være tynn for å akseptere kroppen? Det finnes en mellomting. Du skriver du er 10 kg overvektig. På samme måte som at det ikke er sunt å være undervektig er det heller ikke sunt å være overvektig. 

Hva med å heller øke kaloriforbrenning? Synes man skal kunne nyte mat, for trivsel er viktig for den psykiske helsen. Men alt har en balanse. 

Men leste du innlegget?

Hun sier hun ikke orker mer.

Hun ber ikke om råd til vekttap - snarere heller om å bare kunne akseptere.

Det er faktisk BMI mellom 24 og 26 som er den som er ansett for å ha lavest risiko for død og sykdom.

Når noen sier «10 kg for mye» sier det oss ingenting.

Jeg har selv i perioder lagt på meg 10 kg og fortsatt vært normalvektig.

Jeg har gått opp 20 og ikke hatt fedme, men vippet inn i den såkalt «sunneste BMI». Jeg har gått ned 20 kg og blitt undervektig. 
 

Neste person kan gå ned 20 og nå BMI på 50 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke gi deg råd til slanking, siden jeg selv sliter med å holde vekten, på grunn av min elsk for mat.

Den gode maten bør også være sunn, og det er viktigere enn å være tynn. Du vet sikkert hva sunn mat innebærer.  
 

Likevel er overvekt ofte pådriver til mange sykdommer, så 10 kg overvektig er likevel noen kilo for mye. Du lever visst lengre som tynn, samtidig som kroppen er mer robust med litt polstring. Da knekker du generelt sjeldnere (med genetiske og medisinske unntak), og du har mer å gå på i sykdomsperioder eller perioder med mindre mat tilgjengelig). Så om du går ned de 10 kg for mye er det en grei vekt å være på hvis du selv trives med det. 
 

Men med kun 10 kg overvekt haster det ikke. Du er ikke i en akutt faresone. Ta deg god tid, ikke stress med å skulle gå ned de 10 kiloene. Men fint om du klarer.

 

Anonymkode: 2e013...788

[AnonymBruker]

Samme her. Så fant meg en mann som elsker mat OG trening  

Anonymkode: a397d...738

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for alle svar. Jeg er 180 cm,så kiloene er godt fordelt. Har rumpe og hofter og relativt liten mage. Men begynner å bli dvask. Jeg har dessverre ME ,så jeg klarer ikke trene

Anonymkode: b9020...968