Føler du noe ved deg selv endrer seg når du tar et nytt etternavn (psykologisk)

[AnonymBruker]

Hvis du har endret etternavn, for eksempel tatt navnet til mannen, føler du noe endret seg? Nå mener jeg ikke praktiske ting som at du har en by signatur etc, men mer emosjonelt? Reagere andre annerledes når du har nytt etternavn? Jeg hadde et veldig typisk norsk etternavn, nå tror kanskje noen at jeg har irske røtter 😁 men det føles litt annerledes ut, kan ikke helt definere det enda…

Anonymkode: 68f2a...0de

[AnonymBruker]

Nei, jeg føler ikke det. Ble vant til nytt navn veldig fort og nå synes jeg det gamle er fremmed. 

Anonymkode: b791f...89d

[Kålrota]

Jeg giftet meg ung og byttet til eksens navn, det føltes aldri rett. Nå har jeg mitt eget igjen og bytter ikke denne gangen. 

[AnonymBruker]

Mannen har lange røtter her vi bor. Det føles fint å kunne presentere seg med hans navn, og ikke ha et typisk innflytternavn. Føler enda mer tilhørighet. Før var jeg i et stort miljø hvor folk visste hvem slekta var basert på navnet mitt, men her jeg er nå er det ikke slik. Og det har jeg savnet litt. Å hete noe ala «nilsen» sier liksom folk så lite når man er innflytter. Men å hete noe som har tilhørighet i bygda er veldig fint (kanskje noe annet om det hadde vært et mer belastet navn).

Anonymkode: 85ca3...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2025 den 21.55):

Hvis du har endret etternavn, for eksempel tatt navnet til mannen, føler du noe endret seg? Nå mener jeg ikke praktiske ting som at du har en by signatur etc, men mer emosjonelt? Reagere andre annerledes når du har nytt etternavn? Jeg hadde et veldig typisk norsk etternavn, nå tror kanskje noen at jeg har irske røtter 😁 men det føles litt annerledes ut, kan ikke helt definere det enda…

Anonymkode: 68f2a...0de

Jeg byttet ikke for jeg bodde i utlandet når vi giftet oss og det betydde navnebytte i 2 land og bodde et stykke fra konsulat, så ekstremt ekstraarbeid jeg ikke gadd. Jeg er også enebarn og foreldrene mine er eneste med min skrivemåte på etternavnet igjen så hadde lyst til å beholde det. Så mest praktiske grunner til manglende bytte.  

Anonymkode: 833f5...2e5

[AnonymBruker]

Jeg bytta etternavn og forlot en hel familie. Men gifta meg ikke. 

Anonymkode: b7f19...4d4

[AnonymBruker]

Nei. Jeg gifta meg tidlig. Jeg var bare 22 år. Så tenkte ikke noe over det. No har jeg hatt det nye etternavnet lenger enn mitt pikenavn. Men jo eldre jeg blir jo mere tenker jeg at det er så synd at jeg ikke tenkte mere over det. Siden pikenavnet mitt er veldig sjeldent etternavn. Og enda mere no når min far døde. 

Anonymkode: cd35a...f91

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler meg norskere, eldre og mer voksen. Men jeg har ingen negative følelser og jeg ønsket å endre navnet. Det er bare litt annerledes. 

Anonymkode: 117c9...5d7

[AnonymBruker]

Ja. Mitt opprinnelige etternavn er det ikke så mange som bærer lenger. Så når jeg byttet etternavn føltes det litt ut som at jeg og slekta døde litt mer ut. 
 

Jeg følte også at jeg tilhørte mannen min sin familie, slekt og navn mer enn min egen familie. Når vi fikk barn føltes det ut som at barnet ble født rett inn i dems familie mens min egen familie var litt på standby. Det var litt sårt. Men det er bare hva jeg følte. 

Anonymkode: 7d01d...8a7

[SPOCA]

Ja, en større stolthet over navnet mitt (kombinasjon for- og etternavn). Hans etternavn er relativt sjeldent, og det føles fint.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke byttet etternavn. Føltes ikke naturlig.  Mannens etternavn er også veldig vanlig,  så kombinasjon for og etternavn er det mange som har. Mitt etternavn er det bare litt over 100 som har. Pga barna, la jeg mannens etternavn som mellomnavn.  Han har ikke lagt til mitt

Anonymkode: 3048e...335

[AnonymBruker]

Jeg hadde et -sen navn, byttet til et veldig uvanlig et. Så ble en av mannens slektninger dømt i en stygg overgrepssak. Jeg hadde ikke lenger da et ønske om å ha dette navnet da jeg også jobbet i samme fagfelt som denne slektningen. Så selve skiftet gjorde mindre enn belastningen ved å dele navn med en som har utført den straffbare handlingen. 

Vi byttet til et stedsnavn og er nå de eneste fire (jeg, mann, barn) i Norge med dette navnet. Jeg tenker ikke særlig over det, det er ikke et navn som folk der vi bor nå kjenner, men i byen vi bodde i ser de på det som et sterkt, lokalt navn selv om vi bare er fire stk som heter det.

Anonymkode: c0cbe...766