Venninne som snakker bare om seg selv

[AnonymBruker]

Har en venninne som jeg har kjent i noen år. Vi har en del til felles, og kan forstå hverandre godt. Problemet er at hun snakker 95 % om seg selv, og virker nesten uinteressert i meg. Jeg spør, lytter og forstår men nå begynner jeg å bli lei. Sist gang vi var sammen, i 2 timer, spurte hun meg EN gang om noe i mitt liv. Da avsluttet jeg faktisk avtalen ikke så lenge etterpå, for jeg ble irritert. Føler jeg blir en terapeut og det kan godt være en del av et vennskap, men da må det gå begge veier. Redd for å ta det opp også, for hun er veldig sårbar. Noen som har tanker/innspill. 

Anonymkode: f37c9...306

[Janik98]

Noen folk holder samtaler gående med å snakke om seg selv fordi den andre personen snakker for lite om seg selv, eller snakker lite generelt. Vet ikke om det er casen her da. 
 

også er det noen som bare snakker om seg selv fordi de ikke har lært å snakke objektivt om ting dvs de mangler litt sosiale koder.

også er det noen som bare snakker om seg selv fordi de tror at andre bare snakker om seg selv så det er dems måte å imøtekomme personen på. 
 

Eller så er hun veldig lite sympatisk for deg og bare bryr seg om seg selv 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg har også et sånn type vennskap, hun kan gjerne stille spørsmål om meg, men så avbryter hun meg 10 sekunder senere, mens jeg er i ferd med å svare henne, da har hun allerede mistet interessen og vil snakke om seg selv igjen. Ofte føles det som at hun bare spør for å være høflig, så hun kan snakke om seg selv, sitt liv og sine problemer, med god samvittighet. Hun har aldri spurt meg hvordan jeg har det, uten at hun selv har noe kjipt på gang eller eventuelt en "god" nyhet. Det er åpenbart ikke et vennskap som vil vare, og jeg kommer bare til å la det ebbe ut. 

Anonymkode: 69603...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også et sånn type vennskap, hun kan gjerne stille spørsmål om meg, men så avbryter hun meg 10 sekunder senere, mens jeg er i ferd med å svare henne, da har hun allerede mistet interessen og vil snakke om seg selv igjen. Ofte føles det som at hun bare spør for å være høflig, så hun kan snakke om seg selv, sitt liv og sine problemer, med god samvittighet. Hun har aldri spurt meg hvordan jeg har det, uten at hun selv har noe kjipt på gang eller eventuelt en "god" nyhet. Det er åpenbart ikke et vennskap som vil vare, og jeg kommer bare til å la det ebbe ut. 

Anonymkode: 69603...40b

Ja, det er sånn det føles! Stiller ett spørsmål bare for å gjøre det, og så rett tilbake til egne greier. Jeg lurer på om jeg må fase det ut jeg også, eller i hvert fall treffes sjelden. Et vennskap skal jo gå begge veier. Og ser ikke helt at det blir tatt godt imot hvis jeg prøver å ta det opp. 

Anonymkode: f37c9...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er sånn det føles! Stiller ett spørsmål bare for å gjøre det, og så rett tilbake til egne greier. Jeg lurer på om jeg må fase det ut jeg også, eller i hvert fall treffes sjelden. Et vennskap skal jo gå begge veier. Og ser ikke helt at det blir tatt godt imot hvis jeg prøver å ta det opp. 

Anonymkode: f37c9...306

Et vennskap skal være gjensidig ja, jeg er for voksen til å bry meg om "kvantitet" når det kommer til venner, jeg vil heller ha noen få venner hvor det er ordentlig kvalitet og gjensidighet. Jeg kan heller ikke ta dette opp med min venninne, da vil hun bli dypt fornærmet. 

Anonymkode: 69603...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en venninne som jeg har kjent i noen år. Vi har en del til felles, og kan forstå hverandre godt. Problemet er at hun snakker 95 % om seg selv, og virker nesten uinteressert i meg. Jeg spør, lytter og forstår men nå begynner jeg å bli lei. Sist gang vi var sammen, i 2 timer, spurte hun meg EN gang om noe i mitt liv. Da avsluttet jeg faktisk avtalen ikke så lenge etterpå, for jeg ble irritert. Føler jeg blir en terapeut og det kan godt være en del av et vennskap, men da må det gå begge veier. Redd for å ta det opp også, for hun er veldig sårbar. Noen som har tanker/innspill. 

Anonymkode: f37c9...306

Jeg har også en slik venninne ts, i tillegg til at hun bare snakker om seg og sitt, baksnakker og legger hun ut om venninner jeg ikke kjenner, men vet hvem er. Regner med hun slenger med leppa til disse venninne om meg også, derfor deler jeg ikke personlige ting med henne. Har ingen råd dessverre. Men ja det er fryktelig slitsomt og irriterende. Prøver og fase henne ut.

Anonymkode: 37d76...382

[AnonymBruker]

Jeg er slik og mine venner er slik. 
Vi er psykologer for hverandre. Noen er bare slik. 🤷‍♀️

Anonymkode: b355a...0a6

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har en venninne som jeg har kjent i noen år. Vi har en del til felles, og kan forstå hverandre godt. Problemet er at hun snakker 95 % om seg selv, og virker nesten uinteressert i meg. Jeg spør, lytter og forstår men nå begynner jeg å bli lei. Sist gang vi var sammen, i 2 timer, spurte hun meg EN gang om noe i mitt liv. Da avsluttet jeg faktisk avtalen ikke så lenge etterpå, for jeg ble irritert. Føler jeg blir en terapeut og det kan godt være en del av et vennskap, men da må det gå begge veier. Redd for å ta det opp også, for hun er veldig sårbar. Noen som har tanker/innspill. 

Anonymkode: f37c9...306

Mulig dere holder på å gli fra hverandre ? Har/hadde en sånn veninne, som bare rantet ivei om uinteressante ting/konflikter/ oppussingsprosjekt i heimen etc etc . Lange foredrag både på tlf og trimturer. Faset henne bare ut . Hadde minimalt til felles 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Et vennskap skal være gjensidig ja, jeg er for voksen til å bry meg om "kvantitet" når det kommer til venner, jeg vil heller ha noen få venner hvor det er ordentlig kvalitet og gjensidighet. Jeg kan heller ikke ta dette opp med min venninne, da vil hun bli dypt fornærmet. 

Anonymkode: 69603...40b

Konfliktsky dere er. Javel så blir hun fornærmet. Hva så?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har en venninne som jeg har kjent i noen år. Vi har en del til felles, og kan forstå hverandre godt. Problemet er at hun snakker 95 % om seg selv, og virker nesten uinteressert i meg. Jeg spør, lytter og forstår men nå begynner jeg å bli lei. Sist gang vi var sammen, i 2 timer, spurte hun meg EN gang om noe i mitt liv. Da avsluttet jeg faktisk avtalen ikke så lenge etterpå, for jeg ble irritert. Føler jeg blir en terapeut og det kan godt være en del av et vennskap, men da må det gå begge veier. Redd for å ta det opp også, for hun er veldig sårbar. Noen som har tanker/innspill. 

Anonymkode: f37c9...306

Jeg HADDE en slik venninne.

 

Hun: blablabla meg blabla blabla meg. Noe nytt hos deg?

Jeg: ja jeg har fått en ny stilling på jobb, jeg synes det er - (blir avbrutt))

Hun: åja. Blabla bla meg blabla bla meg, blabla blabla bla meg.

Jeg slutta å ta telefonen og big surprise, hun fant noen andre som bare ville høre om de samme problemene år ut år inn. 

Anonymkode: 23d6e...c19

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Konfliktsky dere er. Javel så blir hun fornærmet. Hva så?

Hadde det kun vært en person jeg forholdt meg til på fritiden, så ville det absolutt ikke vært et problem for meg, men vi deler dessverre arbeidsplass og det vil dermed gå utover min, og våre kollegaers arbeidshverdag. 

Anonymkode: 69603...40b

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg er ikke stille, og tar nok plass, og mine andre vennskap fungerer utmerket og det går begge veier helt naturlig. Merket da vi møttes sist at jeg ble sliten av å være så "på" og få så lite tilbake, at piffen gikk ut av meg og jeg følte meg tom. Og sånn skal det ikke være når man har vært sammen med en venninne. 

Anonymkode: f37c9...306

[AnonymBruker]

Har noen slike kollegaer..

Anonymkode: e5166...b25

[AnonymBruker]

Jeg har en slik venninne som nå har blitt bekjent, fordi jeg har kuttet kontakt.

Hun har tidligere for det meste tatt kontakt når hun ønsker en psykolog/ ventilere, men det toppet seg i fjor da hun ringte meg samme morgen som min samboer skulle begraves, og klaget over hvor mye hun mislikte sin nye jobb og at hun hadde lyst å slutte i jobben.

Hun snakket i 40 minutter på inn og utpust uten å spørre hvordan jeg hadde det.

Hun visste nok ikke at akkurat den dagen var begravelsesdagen, men hun visste at han nettopp var død.

 

Anonymkode: 6280c...92c

[Knocks]

Min livserfaring er at med virkelig gode venner får man alltid naturlig plass og man har lyst til å dele,  både fordi det blir tatt positivt imot og man vet det er trygt. Man trenger aldri kreve plass, den blir gitt til deg helt naturlig.

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke sånt lengre, har vært hobbypsykolog for flere de siste 5-10 årene, men når jeg trenger støtte eller vil snakke om meg selv virker de ikke interessert. De svarer noen ganger av høflighet men merker at det er påtatt.

så jeg tenker at jeg skal hvertfall ikke være sånn mot andre, og jeg trekker meg unna hvis jeg merker at noen kun skal ha meg som terapeut.

Anonymkode: 8cf39...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en slik venninne som nå har blitt bekjent, fordi jeg har kuttet kontakt.

Hun har tidligere for det meste tatt kontakt når hun ønsker en psykolog/ ventilere, men det toppet seg i fjor da hun ringte meg samme morgen som min samboer skulle begraves, og klaget over hvor mye hun mislikte sin nye jobb og at hun hadde lyst å slutte i jobben.

Hun snakket i 40 minutter på inn og utpust uten å spørre hvordan jeg hadde det.

Hun visste nok ikke at akkurat den dagen var begravelsesdagen, men hun visste at han nettopp var død.

 

Anonymkode: 6280c...92c

Ikke det at hun ikke var/er selvopptatt etc. men dere var vel strengt tatt bare bekjente hvis du ikke inviterte henne eller fortalte henne om begravelsen til samboeren din? Hva annet kunne du forvente av henne når du ikke delte en så stor hendelse fra ditt liv? 

Anonymkode: 3f7f4...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke det at hun ikke var/er selvopptatt etc. men dere var vel strengt tatt bare bekjente hvis du ikke inviterte henne eller fortalte henne om begravelsen til samboeren din? Hva annet kunne du forvente av henne når du ikke delte en så stor hendelse fra ditt liv? 

Anonymkode: 3f7f4...9eb

Jeg hadde kontakt med henne via sms når han lå på dødsleiet, og skrev på Facebook at han var død og hun kommenterte med "kondolerer".

Hvor mye mer opplysninger trengte hun?

Anonymkode: 6280c...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke det at hun ikke var/er selvopptatt etc. men dere var vel strengt tatt bare bekjente hvis du ikke inviterte henne eller fortalte henne om begravelsen til samboeren din? Hva annet kunne du forvente av henne når du ikke delte en så stor hendelse fra ditt liv? 

Anonymkode: 3f7f4...9eb

Det var en teit kommentarer. Hun visste at samboeren var død, enhver med normal folkeskikk tilbyr da hjelp og støtte, og ringer ikke for å snakke om egne problemer. 

Anonymkode: f37c9...306

[AnonymBruker]

Dette er et kjent problem i mange “vennskap”, setter hermetegn da det ikke er gode vennskap😬Jeg gjør meg utilgjengelig for slike, da de tar all energi. Kan ha litt kontakt, men uten at de suger all energi. Jeg tenker at det er mulig å ta det opp, hvis det er noen man virkelig liker, og ønsker å ha i livet sitt. Jeg prøver å mote meg opp til å snakke med en nær veninne om en del ting, blant annet at jeg ikke har plass i vennskapet pga hennes problemer som alltid er verre en mine og alles andre. Hun bagateeliserer alt som har med meg å gjøre; alt fra skilsmisse, sykdom, forelder som brått døde osv. Mens hun er det synd på om hun får en flis i fingen-satt på spissen.

Anonymkode: 4df9f...33b