Min far har fått ny partner - vanskelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Far trenger ikke at voksne barn lufter at de egentlig ikke liker at verden går videre. Pur egoisme.

Anonymkode: ea6b7...93b

Tull! Som mor hadde jeg ønsket at barna mine hadde snakket om følelsene sine rundt noe slik. Jeg hadde nok selv tatt initiativet til dette, hvis jeg traff meg en ny mann - uavhengig av om jeg var enke eller skilt! Det er alltid en omveltning for barna, selv om de er voksne, så det må kunne prates om! 

Anonymkode: b407c...6c5

[AnonymBruker]

Irja skrev (16 timer siden):

Faren din har mest sannsynlig veldig mange år igjen. Er det viktigere for deg at hans døde kropp skal ligge ved siden av din mors, enn at han har det fint mens han lever?! 

Ikke snakk med han om dette. Rydd opp i eget hode selv. Dette er.. hårreisende. Trist lesning.

Atte hæ???? Hun ønsker jo ikke at faren skal ha det dårlig. Hun synes bare det er litt tungt at livet fortsetter å gå videre etter moren er død! Klart hun skal snakke med far om følelsene sine. Synes det er rart at far ikke tar det opp med barna når han selv skal fortelle at han har truffet en ny. At du kaller det hårreisende og trist lesning at en person har følelser rundt at pappa har fått videre etter mamma døde, sier MYE om deg! For noen ekle, kalde mennesker her inne. TS har jo ikke gjort noe mot faren. Hadde jeg skullet hatt en ny partner, hadde jeg snakket om det med barna mine uansett. Ikke for at de skulle nekte meg ny partner, men fordi jeg bryr meg om følelsene til barna mine, og jeg hadde ikke ønsket at de skulle brenne inne med såre tanker - selv om de er over 18 år! 

Anonymkode: b407c...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Syns du skal snakke med din far om dette åpent og ærlig. Dette er jo ikke at du ikke ønsker han alt vel, men en sorgreaksjon og frykt. Å ta denne samtalen vil gjøre dere begge godt og gi deg en bra start med hans nye partner. Dette er garantert noe han og har følt på. 

Anonymkode: b6413...846

Dette er et klokt råd! 😇🙏

Anonymkode: 87c82...00c

[AnonymBruker]

  

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Virker som en helt normal følelse å ha i din situasjon. Sorg kan sitte uendelig dypt, og er ulik for alle, og det er ingen overraskelse at du kan oppleve en sorgreaksjon når din far har funnet seg ny partner. Det er lov å sørge, men husk at dette er din sorg og ikke bør legges på ham eller hans nye partner. 

Anonymkode: 6202c...444

Dette!  Det er tydelig at du er glad i faren din ❤️

Jeg kjenner denne type situasjon godt gjennom egne erfaringer. 

Enten det er dødsfall eller samlivsbrudd så er det normalt at alle involverte har en eller annen form for sorgreaksjon. Det er tross alt noe som ble borte. Men de gode minnne mister ikke verdi av den grunn. 

Det er en delikat situasjon med mye vanskelige følelser hos alle. Både hos deg , han og hans partner. Husk at vi alle har plass til flere gode mennesker i livene våre og det betyr ikke at din mor mister verdi eller del i historien av den grunn. 

Jeg synes det er klokt å snakke med far om dette til en viss grad, men bare så lenge hensikten er å hjelpe ham med å forstå dine følelser og reaksjoner slik at båndet mellom deg og ham bevares best mulig. Du bør være tydelig på at du unner ham alt godt. I det øyeblikket du begynner å velte din sorg over på ham eller skape en situasjon hvor han synes det er ukomfortabelt å ha dine følelser på samvittigheten samtidig som han prøver å involvere sin nye partner i livet sitt og familien sin, så ødelegger du båndet mellom deg og ham. Det blir veldig slitsomt for dere begge.  Jeg kan love deg (!) at dette har han allerede gått og tenkt på i dette stille. Det tærer på for de fleste.  Så om følelsene dine plager deg mye og du trenger utløp, så bør du faktisk involvere en psykolog. Det er en mye bedre kanal for deg. Det er ikke unaturlig at man har nytte av dette i sitausjoner hvor man har tapt noe i livet sitt og må omstille seg til å omfavne en ny tid. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull! Som mor hadde jeg ønsket at barna mine hadde snakket om følelsene sine rundt noe slik. Jeg hadde nok selv tatt initiativet til dette, hvis jeg traff meg en ny mann - uavhengig av om jeg var enke eller skilt! Det er alltid en omveltning for barna, selv om de er voksne, så det må kunne prates om! 

Anonymkode: b407c...6c5

Tipper du har ca. null erfaring på området. 🙄

Anonymkode: 27ae8...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kjennes urettferdig nesten.. og min far forstår heller ikke at det er vanskelig for meg fortsatt etter 10 år at jeg mistet mamma. Han sier bare "livet må gå videre". 

Det er synd om han ikke forstår hva du føler. Gjensidig forståelse hjelper alltid. Samtidig har han rett i at livet må gå videre. Kan hende han dytter det litt på avstand fordi han synes det er litt vanskelig han også, og at det er vanskelig for ham å bære at han påfører deg mer sorg. 

Anonymkode: 27ae8...9f3

[sorthstudios]

Disse følelsene er veldig egoistiske, og du burde gjøre alt du kan for å komme over dem. Ikke snakk med din far eller noen andre om hvordan du føler det. Ikke la følelsene få noen sjanse til å vokse eller leve. Du vil ikke være en egoistisk, selvsentrert person.

[AnonymBruker]

Jeg er den nye kjæresten. Ikke til faren til ts, men likevel. Kjæresten min synes barnas sorg over moren er tung nok, jeg tror det ville blitt veldig vanskelig for ham om barna tok en sånn samtale. Dette må man få hjelp av en psykolog til.

Anonymkode: b03d1...4d9

[AnonymBruker]

Overse svarene fra alle som ikke har erfaring med dette..

Jeg forstår deg. Det handler ikke om å ikke unne din far dette, eller hvor han skal gravlegges. Det handler om følelsene hele situasjonen vekker i deg. 

Har du en partner? Jeg var/er veldig bevisst på at jeg er min fars støtte, min mann er min støtte, vi søsken er hverandres støtte. I disse relasjonene er det lov å sette ord på det som føles feil og vondt, og takhøyde, og forståelse for hvor følelsene kommer fra. 

Anonymkode: 48b32...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull! Som mor hadde jeg ønsket at barna mine hadde snakket om følelsene sine rundt noe slik. Jeg hadde nok selv tatt initiativet til dette, hvis jeg traff meg en ny mann - uavhengig av om jeg var enke eller skilt! Det er alltid en omveltning for barna, selv om de er voksne, så det må kunne prates om! 

Anonymkode: b407c...6c5

Ikke meg du siterer, men en som er i situasjonen. Nei. Jeg er voksen selv. Jeg kan handtere mine følelser, og har andre å lene meg på. En forelder i sorg skal slippe samvittighet, sorg over mine følelser, og alt slikt, på toppen. 

Anonymkode: 48b32...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er den nye kjæresten. Ikke til faren til ts, men likevel. Kjæresten min synes barnas sorg over moren er tung nok, jeg tror det ville blitt veldig vanskelig for ham om barna tok en sånn samtale. Dette må man få hjelp av en psykolog til.

Anonymkode: b03d1...4d9

Som datter stiller jeg meg bak denne. Det er ikke en sorg og følelser man, som et voksent menneske, trenger å lempe på den som sørger aller mest over tapet. Særlig ikke når de finner lykke i livet igjen. 

Men noen trenger man. Og i disse relasjonene er det lov å være helt åpen.

Anonymkode: 48b32...125

[Irja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Atte hæ???? Hun ønsker jo ikke at faren skal ha det dårlig. Hun synes bare det er litt tungt at livet fortsetter å gå videre etter moren er død! Klart hun skal snakke med far om følelsene sine. Synes det er rart at far ikke tar det opp med barna når han selv skal fortelle at han har truffet en ny. At du kaller det hårreisende og trist lesning at en person har følelser rundt at pappa har fått videre etter mamma døde, sier MYE om deg! For noen ekle, kalde mennesker her inne. TS har jo ikke gjort noe mot faren. Hadde jeg skullet hatt en ny partner, hadde jeg snakket om det med barna mine uansett. Ikke for at de skulle nekte meg ny partner, men fordi jeg bryr meg om følelsene til barna mine, og jeg hadde ikke ønsket at de skulle brenne inne med såre tanker - selv om de er over 18 år! 

Anonymkode: b407c...6c5

Noen ganger må man faktisk gå litt i seg selv. Tenke på noen andre, for en gang skyld. Unne andre et godt liv. Alt kan ikke være meg meg meg. Tviler på at TS er 12 år.. 

Hilsen ekkelt og kaldt menneske 🫡