Hvordan håndtere dette? Angående «barn» som har flyttet hjemmefra.

[AnonymBruker]

Hun har adhd, og har fokus/ konsentrasjonsvansker som gikk kraftig ut over skolen. Hun mangler tre fag fra vgs for å få vitnemål. Hun fikk diagnosen seint, grunnet korona restriksjoner fikk hun ingen oppfølging hverken fra bup eller skole etter at diagnose var satt.

Hun mener selv at hun har prøvd alt. Hun er blitt henvist til dps. Første gang hun møtte gjorde de feil med timen hennes, dette har de beklaget, men da gir hun helt opp dette og nekter å gå dit.

Hun har ikke troa på NAV, for hun mener at de ikke kan hjelpe/ veilede i forhold til vitnemål og jobb.

Hun har bodd hjemmefra i to år, en dagstur fra barndomshjemmet. Hun har flere barndomsvenner rundt seg, egentlig hele nettverket sitt er der hun bor nå.

Hun har vært i jobb hele tiden, men jobben hun har hatt har vært ekstremt krevende. Den blir ekstra krevende for henne pga diagnosen. Dette har ført til at hun har sagt opp jobben, fordi den begynte å virkelig gjøre henne syk. Nå står hun på helt bar bakke.

Hun ringer meg og gråter hver eneste dag. Jeg forsøker å gi henne tips og råd, men de vil hun ikke høre på. Hun mener at disse rådene ikke hjelper. Tidvis kan hun, i frustrasjon, bli ganske stygg mot meg. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre eller si. Jeg har tilbudt meg å hente henne og ta henne med meg hjem igjen. Dette vil hun ikke. Jeg har fått henne til å søke andre jobber, hun er også kalt inn på intervju. Men hun vurderer å droppe intervjuet, fordi jobben ikke virker gøy.

jeg vet at personer med adhd ofte er noen år bak når det kommer til modenhet. Hun er i begynnelsen av tjueårene nå. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Vil hun komme over denne kneika? Skal jeg blande meg? Skal jeg trekke meg unna? Hva er egentlig best?

Anonymkode: 9af89...9cd

[AnonymBruker]

Hun er umoden og har noen unnvikelsesstrategier som hun bør få bukt med. ADHD eller ikke: Livet er ikke bare gøy og morro, hun er voksen nå og hun bå forsørge seg selv, ta vare på helse og økonomien, hun må tåle både krav og grenser, og hun må tåle å vente på tur, og alt annet som voksenlivet innebærer. 

Be henne om å ta kontakt med fastlegen for en henvisning til VPP og så får hun ta kontakt med NAV, dersom hun ikke evner å skaffe jobb på egen hånd.

Å ta henne hjem eller å gjøre ting for henne bidrar kun til at hun kan opprettholde denne atferden uten å selv ta tak og gjøre endring. 

Anonymkode: e0d8d...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hun er umoden og har noen unnvikelsesstrategier som hun bør få bukt med. ADHD eller ikke: Livet er ikke bare gøy og morro, hun er voksen nå og hun bå forsørge seg selv, ta vare på helse og økonomien, hun må tåle både krav og grenser, og hun må tåle å vente på tur, og alt annet som voksenlivet innebærer. 

Be henne om å ta kontakt med fastlegen for en henvisning til VPP og så får hun ta kontakt med NAV, dersom hun ikke evner å skaffe jobb på egen hånd.

Å ta henne hjem eller å gjøre ting for henne bidrar kun til at hun kan opprettholde denne atferden uten å selv ta tak og gjøre endring. 

Anonymkode: e0d8d...469

Er VPP det samme som dps? Hun møter ikke til timene på dps… Har fått timer der, jeg har snakket med legen, men hun nekter å gå. Hun er helt fastlåst, dessverre. 

Anonymkode: 9af89...9cd

[AnonymBruker]

Jeg har selv ADHD og min sønn har dette også. Du nå være klar og sette krav til tross for diagnosen. Det må ikke etableres som em unnskyldning verken for henne eller andre. 

Anonymkode: 9d390...8f8

[Ny Bruker]

Hun er voksen, hun har jobbet 100% i flere år og har levd selvstendig. Høres ut til å være ganske ressurssterk til tross for hennes vansker.

Det er bare litt mer krevende periode nå som hun er mellom jobber. Men hun søker jobber aktivt og blir til pg med invitert til intervju. Strålende. Støtt henne,men la henne fortsette å være selvstendig.

[AnonymBruker]

Kansje hun skulle hatt en utdanning da? Hun kan flytte hjem og gå på skole? Skal hun gå livet ut, uten utdanning? uten VGS en gang?

Anonymkode: 4b07b...f70

[AnonymBruker]

Ikke undervurder verdien av å gå til grunne.

La henne slite til hun ber om hjelp selv. Du har tilbudt deg og hun har sagt nei. Det eneste jeg ville prøvd å være tydelig på er at hun ikke må sette seg i gjeld, men jeg er usikker på hvordan du skulle nådd gjennom med det.

Anonymkode: 17dc6...b46

[AnonymBruker]

Dumt av henne å bare si opp jobben, hun kunne gått ned i stilling eller fått gradert sykmelding hvis hun faktisk ble syk av å jobbe så masse. 

 

Anonymkode: 23827...da7

[AnonymBruker]

Hun bør kontakte Oppfølgingstjenesten! De skal kunne hjelpe henne med tanke på å fullføre vgs slik at hun kan komme videre med utdanning. 
Se nettsiden til det fylket hun er folkeregistrert i. 

Anonymkode: 10422...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hun har adhd, og har fokus/ konsentrasjonsvansker som gikk kraftig ut over skolen. Hun mangler tre fag fra vgs for å få vitnemål. Hun fikk diagnosen seint, grunnet korona restriksjoner fikk hun ingen oppfølging hverken fra bup eller skole etter at diagnose var satt.

Hun mener selv at hun har prøvd alt. Hun er blitt henvist til dps. Første gang hun møtte gjorde de feil med timen hennes, dette har de beklaget, men da gir hun helt opp dette og nekter å gå dit.

Hun har ikke troa på NAV, for hun mener at de ikke kan hjelpe/ veilede i forhold til vitnemål og jobb.

Hun har bodd hjemmefra i to år, en dagstur fra barndomshjemmet. Hun har flere barndomsvenner rundt seg, egentlig hele nettverket sitt er der hun bor nå.

Hun har vært i jobb hele tiden, men jobben hun har hatt har vært ekstremt krevende. Den blir ekstra krevende for henne pga diagnosen. Dette har ført til at hun har sagt opp jobben, fordi den begynte å virkelig gjøre henne syk. Nå står hun på helt bar bakke.

Hun ringer meg og gråter hver eneste dag. Jeg forsøker å gi henne tips og råd, men de vil hun ikke høre på. Hun mener at disse rådene ikke hjelper. Tidvis kan hun, i frustrasjon, bli ganske stygg mot meg. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre eller si. Jeg har tilbudt meg å hente henne og ta henne med meg hjem igjen. Dette vil hun ikke. Jeg har fått henne til å søke andre jobber, hun er også kalt inn på intervju. Men hun vurderer å droppe intervjuet, fordi jobben ikke virker gøy.

jeg vet at personer med adhd ofte er noen år bak når det kommer til modenhet. Hun er i begynnelsen av tjueårene nå. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Vil hun komme over denne kneika? Skal jeg blande meg? Skal jeg trekke meg unna? Hva er egentlig best?

Anonymkode: 9af89...9cd

Hun må jo gjøre noe ellers får ikke hun betalt leie eller noe. Hun kan kontakte opplæringskontoret som en annen nevnte her, de pleier å være veldig flinke.

Er ikke alltid lett dette. Søsteren min er ganske lik, selv om hun er 37 år.

Anonymkode: dae08...1e3

[AnonymBruker]

Hvor får hun penger til livsopphold fra?

Anonymkode: 5c3ed...d4b