Dere på ADHD-medisin, hvordan hjelper den deg?

[Menmen]

Dame på 22 her. Fikk diagnosen ADHD (ADD) for ca. 1 år siden, prøvde Ritalin (mange bivirkninger, liten effekt) og deretter ulike doser Aduvanz (nå 50 mg) som passet meg litt bedre. Føler derimot ikke på den "livsendrende" følelsen mange andre snakker om. Føler meg litt mer motivert og ofte i bedre humør, så får gjerne gjort litt mer og er dermed verdt det for meg, men sitter og føler litt på den at kanskje det ikke er helt riktig medisin/dose. Vet medisinering ikke er magi og ikke fungerer likt hos alle, og at noen har mindre/ingen virkning av de, men vurderer litt å spørre om å prøve lavere/høyere dose, eventuelt prøve et ikke-sentralstimulerende middel. Ble fortalt av psykiateren jeg var hos at disse ofte har mindre virkning (han sa at det nesten ikke var poeng i å prøve det engang?), men personlig føler jeg at det kanskje fortsatt er verdt et forsøk? 

For dere med ADHD som går på medisin, hva bruker du og hjelper det deg? Hvordan? 

Noen som tar/har tatt ikke-stimulerende legemiddel for ADHD og har erfaring? 

[AnonymBruker]

Klarer å fokusere på jobb. Før kunne jeg sitte og somle bort flere dager fordi jeg hadde så mye kaos i hodet, og måtte stadig ta skippertak for å få gjort jobben min. Men nå jobber jeg mer "normalt". Klarer også å ha nok ro til å organisere hverdagen med matlaging, vasking, osv. Jeg blir ikke så utslitt av å leve et vanlig liv, rett og slett 🤷‍♀️ Pleide å gå på veggen med jevne mellomrom fordi jeg brukte så mye energi på å klare helt normale ting, men det går mye bedre. 

Vet ikke om jeg vil kalle det livsendrende, men medisin har vært til god hjelp 😊 

Anonymkode: 6c1aa...75b

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke meg.

Det hjelper deg å forholde deg til meg ved at jeg blir roligere.

 

Anonymkode: c5f14...8dc

[AnonymBruker]

Da Ritalin fungerte på meg var den livsendrende. Eksekutiv funksjon ble enormt mye bedre og jeg hadde sånn indre ro. ALT ble bedre. Fikk gjort ting uten å måtte bruke all energi på å kjempe mot meg selv. Ble mer sosial og utadvent, på en rolig og behagelig måte. Folk kommenterte at jeg virket så lykkelig… vel, jeg VAR jo det, over å endelig bare fungere som et vanlig menneske.

Dessverre varte det ikke for min del, da jeg etter noen uker fikk en bivirkning som var ulevelig. Og pga en idiot av en psykiater på DPS fikk jeg ikke prøve noe annet, fordi jeg var for gammel til å bruke tid på og jeg var jo ikke i jobb uansett. At jeg falt ut av arbeidslivet nettopp pga ubehandlet ADHD var visst ikke så viktig…

Anonymkode: 13914...b34

[AnonymBruker]

Menmen skrev (35 minutter siden):

Dame på 22 her. Fikk diagnosen ADHD (ADD) for ca. 1 år siden, prøvde Ritalin (mange bivirkninger, liten effekt) og deretter ulike doser Aduvanz (nå 50 mg) som passet meg litt bedre. Føler derimot ikke på den "livsendrende" følelsen mange andre snakker om. Føler meg litt mer motivert og ofte i bedre humør, så får gjerne gjort litt mer og er dermed verdt det for meg, men sitter og føler litt på den at kanskje det ikke er helt riktig medisin/dose. Vet medisinering ikke er magi og ikke fungerer likt hos alle, og at noen har mindre/ingen virkning av de, men vurderer litt å spørre om å prøve lavere/høyere dose, eventuelt prøve et ikke-sentralstimulerende middel. Ble fortalt av psykiateren jeg var hos at disse ofte har mindre virkning (han sa at det nesten ikke var poeng i å prøve det engang?), men personlig føler jeg at det kanskje fortsatt er verdt et forsøk? 

For dere med ADHD som går på medisin, hva bruker du og hjelper det deg? Hvordan? 

Noen som tar/har tatt ikke-stimulerende legemiddel for ADHD og har erfaring? 

Er roligere og mer fokusert, konsentrert og «ryddigere» i hodet. 

Går på concerta.

Anonymkode: 2718b...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da Ritalin fungerte på meg var den livsendrende. Eksekutiv funksjon ble enormt mye bedre og jeg hadde sånn indre ro. ALT ble bedre. Fikk gjort ting uten å måtte bruke all energi på å kjempe mot meg selv. Ble mer sosial og utadvent, på en rolig og behagelig måte. Folk kommenterte at jeg virket så lykkelig… vel, jeg VAR jo det, over å endelig bare fungere som et vanlig menneske.

Dessverre varte det ikke for min del, da jeg etter noen uker fikk en bivirkning som var ulevelig. Og pga en idiot av en psykiater på DPS fikk jeg ikke prøve noe annet, fordi jeg var for gammel til å bruke tid på og jeg var jo ikke i jobb uansett. At jeg falt ut av arbeidslivet nettopp pga ubehandlet ADHD var visst ikke så viktig…

Anonymkode: 13914...b34

Hadde klaget på det! Fy flate!!

Anonymkode: 2718b...8f0

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og fikk diagnosen i høst. For meg virker 40 mg Ritalin helt perfekt. Min største utfordring med adhd har vært ”støy“ i hodet, indre uro, vanskelig for å fokusere og gjennomføre oppgaver som er kjedelige. Spacet ut hele tiden, mye dagdrømming, fiklet med håret og andre småting. Ritalin tok knekken på denne støyen i hodet med én gang og føler meg mye roligere til sinns og denne fiklingen osv har nesten forsvunnet helt. Har også prøvd Aduvanz, men den funket bare sånn halvveis, ikke helt optimalt. Har ikke opplevd noen negative bivirkninger

Anonymkode: 618ab...236

[AnonymBruker]

Først og fremst på reguleringsvansker: spent muskulatur, sult/metthetsfølelse, humør og energinivå. Og for å redusere opplevelsen av støy og stress. 

Anonymkode: c17ec...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Først og fremst på reguleringsvansker: spent muskulatur, sult/metthetsfølelse, humør og energinivå. Og for å redusere opplevelsen av støy og stress. 

Anonymkode: c17ec...f0f

Glemte å nevne søvn, men den er en konsekvens av at alt det andre fungerer.

Anonymkode: c17ec...f0f

[AnonymBruker]

Eg merka eigentleg ikkje at medisinen virka noko særleg, men folk rundt meg merka det godt. Fekk skryt over å faktisk ha vaska ferdig kjøkkenet ein gong, og for å ha delegert oppgåver så eg kunne fokusere på å bli ferdig med kaka før selskapet. Mannen min meinte eg var rolegare, og merka sjølv at eg ikkje blei like mykje sint. Når eg slutta på dei merka eg óg at kaoset i hodet var meir dempa enn eg trudde, men berre at det var typ 40 ting som skjedde samtidig og ikkje 1000 som når eg er umedisinert.

Eg vart dog skikkeleg trøtt på medisinar, prøvd fleire typar og aduvanz var den eg blei minst trøtt av. Likevel trøttare enn eg synast var behageleg. Når medisinen gjekk ut av systemet kunne eg sovna der og då. Så når dei fekk leveringsproblemar (igjen) valgte eg å slutte. Ikkje like mykje utslitt og derav sint no når borna er litt større, så føler sjølv eg har det bedre utan. Litt meir kaos generelt i livet ja, og mannen min saknar medisinane, men eg har det generelt betre med meg sjølv så vi er einige i å fortsette utan i alle fall i eit par år til så lenge sinnet ikkje kjem tilbake sidan eg går på andre medisinar midlertidig som óg gjer meg trøtt. 

Er ein misforståelse det der med at medisin er eit vidundermiddel. Dei fleste som føler det har truleg óg hatt eit stort fokus på at medisin skal hjelpe sååå mykje, slik at dei lettare ser effektane av den. Meinte i alle fall psykiateren min. Men om du spørr dei rundt deg har ofte medisinen meir effekt enn du trur likevel. Ein bør dog ikkje gå på større dose enn ein treng, då mange må auke dose i løpet av livet for å framleis få ønskt effekt. Så byrjar ein på for høg dose vil ein risikere å ikkje få hjelp seinare i livet om du må auke (sidan det ikkje kan aukast ubegrensa)

Anonymkode: 337be...929

[AnonymBruker]

For meg så er det et liv før og et liv etter Aduvanz. Jeg går på 70mg, har virkning ca 9-10 timer

Den hjelper kroppen min å produsere dopamin. Dopamin hjelper meg å regulere muskulatur, motivasjon, oppmerksomhet, hukommelse og læring.

Den gjør at jeg har et større toleransevindu og at kroppen min ikke er i konstant stress modus og blir overaktivert med panikk anfall.

Jeg klarer nå å jobbe 100% uten å kollapse pga hjernen min er overstimulert. Dvs når jeg var udiagnostiserte så gikk jeg til fysio, kiropraktor etc ukentlig pga muskelsmerter, jeg klarte ikke å jobbe 100% og endte alltid i sykmelding, jeg slet med angst, tiltaksløshet, sovnet så fort hjernen min ikke ble stimulert, konstant på jakt etter dopamin (shopping etc), glemmer ord, avbryter, dagdrømmer.

Eneste jeg sliter med er søvn kroppen min lever i en annen tidsmodus. Full fest i hjernen fra kl 22.

Jeg synes det er fascinerende at medisin har så god effekt på noen og ingen effekt på andre. 

Anonymkode: 1a1db...b80

[AnonymBruker]

Jeg ble diagnosert midt i 30årene og det er fortsatt ganske nytt. Bruker Aduvanz 70mg.

For meg virker medisinen slik at jeg kan være på møter og bare følge med uten å tenke over det, og ikke bruke all energi på å tvinge meg selv til å følge med (og bare plukke med noen ord her og der). Jeg kan bare sette meg ned med en arbeidsoppgave og GJØRE DEN FERDIG (!!) uten at jeg bruker mer energi på å tvinge meg til å gjøre oppgaven (og fortsatt ikke få det til). Jeg har ikke lenger problemer med å holde meg oppdatert med mailer, intranett, kalender osv. (dette var noe jeg faktisk ikke visste var et problem før jeg fikk medisiner som fungerte, jeg trodde bare det var normalt å ikke ha oversikt og ante ikke hvor mye tid og energi jeg brukte på å akkurat ha hodet over vannet, og å hele tiden brannslukke at jeg ikke har fått med meg en viktig dato, et møte, informasjonsmail osv.). Og ikke minst er jeg ikke lenger helt kjørt etter en vanlig arbeidsdag for sånn 80% av energien har blitt brukt til å korrigere meg selv, og 40% på å gjøre jobben). Det det generelle stresset over at jeg ikke har kontroll fordi jeg ikke klarer følge med, fullføre ting før det brenner på dass, holde meg løpende oppdatert etc etc etc er borte fordi alt bare er fiksa.

Jeg har ikke "følt" noe er annerledes, men plutselig ble bare alt så mye enklere. For psykriateren min har jeg beskrevet det som at det føles som jeg tidligere løp maraton med kols uten å vite det selv.

Jeg er derimot mye dårligere til å multitaske og til å spontant håndtere krisesituasjoner. Før jeg ble diagnosert valgte jeg utdannelse og yrke som innebærer stor grad av multitasking og spontan krisehåndtering, fordi det er noe jeg (umedisinert) både elsker og er skikkelig god til. Jeg veksler derfor på å være medisinert/umedisinert på jobb, alt ettersom hvordan arbeidsdagen ser ut.

Anonymkode: 70443...bcc

[AnonymBruker]

Meg over (ab70443...bcc): jeg hører mye mindre på musikk nå enn før jeg fikk medisiner som fungerte. I følge Spotify hørte jeg i snitt 10,5 timer på musikk i døgnet (jeg hører ikke på podcast på Spotify) før, nå er det i snitt to timer i døgnet. Dette er noe jeg syntes er leit, men antar er fordi jeg ikke lenger bruket musikk som stimuli

Anonymkode: 70443...bcc