Er det så ille å forlate arbeidsplassen i lunsjen?

[AnonymBruker]

Det er helt innafor når man ikke har betalt lunsj og det vet jeg, men det føles så uglesett likevel. Jeg kan ikke fordra kontorlivet og har et stort behov for å komme meg litt ut i frisk luft, eller bare dra på butikken for et lite miljøskifte. Føler meg mye kvikkere etter det, enn når jeg deltar i felles lunsjpause med de andre. Jeg mener at forventninger om felles lunsj er en uting, og synes uansett at vi rekker å prate bra nok med hverandre i betalt arbeidstid også. Så skjønner jeg selvsagt at det kan være annerledes på andre arbeidsplasser.

Hva mener dere?

 

Anonymkode: 5ed24...23e

[AnonymBruker]

Her gjør vi hva vi vil i lunsjen 🤷‍♀️ Såklart er det mest koselig om vi tar lunsjen sammen, men om man vil ut å gå, gjøre et ærend, jobbe og spise senere, osv. er det helt fritt. Legger meg ikke borti det, og det gjør ingen andre her heller. Slitsomt med en sånn forventning. 

Anonymkode: 02985...043

[Blåsippa]

Hos oss er det ingen som har noen innvendinger på om kollegaer stikker ut i lunsjen. Skriver bare "utelunsj" i kalenderen. 

Har jeg det travelt eller ikke har energi  til sosialisering, så spiser jeg lunsjen min på kontoret med lukket dør. 

[AnonymBruker]

Hadde aldri tenkt over det. Klart man kan gjøre som man vil i lunsjen, eller gå ut om man vil altså.

Anonymkode: 6e8a5...864

[AnonymBruker]

Hos oss isbades det hver lunsj. De hopper uti sjøen her, året rundt, hver lunsj. Betalt lunsj. Bør være innafor å kunne ta seg en tur ut uavhengig av om det er betalt eller ikke, så fremt du er tilgjengelig nok, f.eks via telefon.

Anonymkode: 8bc95...a6e

[AnonymBruker]

Sitter altid alene i lunsjen eller går ut sted for å sitte alene. Den lille halvtimen er der jeg får pause fra alt. 

Anonymkode: d6ea8...8f2

[AnonymBruker]

Her blir en uglesett hvis man går ut i lunsjen, og de trenger å vite hva jeg har gjort. Jeg sitter på tlf hele dagen, og syns det er godt og lufte hodet avogtil. Har også foreslått at alle kan ta seg en tur ut, men neida, det er for kaldt eller for varmt eller d regner..

Sitter å ser på hverandre hver eneste lunsj, til slutt ingenting å prate om, og nåde deg spiser du ikke kake hver dag. Skjønner ikke d der m kake eller noe søtt hele tiden heller. 

Anonymkode: f4b3e...f01

[AnonymBruker]

Jævlig irriterende med folk som på død og liv må være så jævli sosiale i lunsjen. Liker fred og ro i lunsjen.

Anonymkode: 08c12...e91

[AnonymBruker]

Her går vi tur i lunsjen, selv om vi har betalt lunsj. Jeg og et par andre har jobber som ikke er avhengig av at vi sitter på kontoret hele tiden. Vår leder oppfordret oss til å bevege oss i lunsjen, også spiser vi ved pulten før eller etter

Anonymkode: efe06...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jævlig irriterende med folk som på død og liv må være så jævli sosiale i lunsjen. Liker fred og ro i lunsjen.

Anonymkode: 08c12...e91

Jeg også liker litt fred og ro i lunsjen av og til, men jeg blir ikke jævlig irritert fordi andre ønsker andre ting enn meg.... Av og til er det jeg som ønsker å være mest sosial.... Jeg blir heller jævlig irritert på folk som skal være sære. 

Anonymkode: efe06...226

[AnonymBruker]

Hos oss forstår alle at man har behov/lyst til å ha et miljøskifte, men vi har én leder/eier som lager et nummer ut av det.

Han mener det lager dårlig og negativ stemning, for det sender et signal om at man ikke vil være med de andre. Han mener videre at det er viktig å sosialisere seg i lunsjen, hvis ikke er man den som bidrar til dårlig stemning. Et annet argument er at det kan komme viktige beskjeder rundt bordet i lunsjen, noe jeg synes er et argument for å boikotte lunsj sammen. Lunsjen er en pause hvor man ikke vil snakke om jobb, og det skal hvert fall ikke deles ut viktige beskjeder.

Anonymkode: 554ca...555

[AnonymBruker]

Jeg har en god grunn til å alltid forlate arbeidsplassen i lunsjen, og har et par kolleger som også nesten alltid gjør det. Blir ikke uglesett hos oss, og kunne ikke egentlig brydd meg mindre om det ble det av enkelte, man må ta vare på seg selv (så lenge man faktisk gjør jobben sin).

Anonymkode: 0d843...483

[AnonymBruker]

Har aldri tenkt over det, hverken hva andre eller jeg gjør. Ofte gjør jeg som deg, andre ganger vil jeg i kantina, men blir jo ikke sur om ikke « alle» blir med. 

Anonymkode: e3664...2f2

[AnonymBruker]

Akkurat det orker jeg ikke å føle noe rundt. Jeg snakker med kollegaer rundt kaffeautomaten, men lunsjen er min. Hva andre tenker om min lunsj er ikke mitt problem.

Anonymkode: a27c6...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg også liker litt fred og ro i lunsjen av og til, men jeg blir ikke jævlig irritert fordi andre ønsker andre ting enn meg.... Av og til er det jeg som ønsker å være mest sosial.... Jeg blir heller jævlig irritert på folk som skal være sære. 

Anonymkode: efe06...226

Når de maser og graver fordi du en dag ikke vil sitte sammen i lunsjen... "kommer du til lunsj eller," "går det bra med deg?"

Anonymkode: 08c12...e91

[AnonymBruker]

jeg sier det rett ut, jeg trenger miljøskifte i lunjen for da har hodet mitt og jeg det best..

Anonymkode: 34026...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat det orker jeg ikke å føle noe rundt. Jeg snakker med kollegaer rundt kaffeautomaten, men lunsjen er min. Hva andre tenker om min lunsj er ikke mitt problem.

Anonymkode: a27c6...a31

Skulle ønske jeg var tøff nok til å ha den innstillingen 😅 I min forrige jobb syntes jeg det var kjempeflaut å bli sittende igjen på kontoret i lunsjen, for der var det alltid noen som skulle kommentere det og spørre om jeg ikke skulle bli med.

Anonymkode: 5ed24...23e

[AnonymBruker]

Ingen blir uglesett, men må innrømme at jeg ble bekymret når en kollega begynte å dra hjem for å spise lunsj. Det var jo ikke helt ubegrunnet. Det viste seg at personen ikke trivdes. Hen ble sykemeldt og sluttet i løpet av noen måneder. 

Anonymkode: abd25...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er helt innafor når man ikke har betalt lunsj og det vet jeg, men det føles så uglesett likevel. Jeg kan ikke fordra kontorlivet og har et stort behov for å komme meg litt ut i frisk luft, eller bare dra på butikken for et lite miljøskifte. Føler meg mye kvikkere etter det, enn når jeg deltar i felles lunsjpause med de andre. Jeg mener at forventninger om felles lunsj er en uting, og synes uansett at vi rekker å prate bra nok med hverandre i betalt arbeidstid også. Så skjønner jeg selvsagt at det kan være annerledes på andre arbeidsplasser.

Hva mener dere?

 

Anonymkode: 5ed24...23e

Kjenner meg veldig godt igjen i dette fra der jeg jobbet for noen år siden. De felles lunsjene var uansett alltid bare tørrprat om gardiner eller potteplanter eller fandens oldemor. Tror det bare er enkelte miljøer hvor dette etablerer seg som holdning, så får du bare prøve ikke å bry deg om noen hever et øyebryn, og få deg litt luft 🙂

Anonymkode: a7a3d...a75

[katties]

Her kan man ta et tur-møte med folk. Har man behov for en gåtur så blir man ikke stoppet - vi får faktisk turer med avdelingen. Og har korte trening-pauser. Ikke alle kontorer er like. Folk tar lunsj der de vil, inkludert på plassen sin, om de har behov for det.