hva sier man til demente som spør etter sine foreldre

[AnonymBruker]

og du kan heller ikke si de er døde, for da blir den demente sint og lei seg. 

?

Anonymkode: 4df62...f32

[AnonymBruker]

Du skal snart møte mamma? Det er jo stort sett sant på et vis

Anonymkode: d3c22...7a1

[AnonymBruker]

Si at de er på jobb/ferie eller finn på noe annet. Og avled ved å begynne å snakke om noe annet. 

Anonymkode: 2ea2b...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Si at de er på jobb/ferie eller finn på noe annet. Og avled ved å begynne å snakke om noe annet. 

Anonymkode: 2ea2b...bca

Dette. At de er der borte, kommer snart, er der eller der, opptatt, snart hjemme osv. Hjerteskjærende. 

Anonymkode: 2a743...922

[AnonymBruker]

Kommer an på hva den demenssyke tåler å høre, noen setter pris på at man svarer ærlig og, alt man sier og svarer må tilpasses hver enkelt. 

Men om det er en som ikke takler det så kan man svare med å spørre om de savner mor eller far, og så be de si litt om dem og hva de liker, for så å plukke opp tråder feks om mor likte å bake, så prate videre på det og avlede slik. Avled med en normal samtale som ikke lyser avledning.

Anonymkode: 36831...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kommer an på hva den demenssyke tåler å høre, noen setter pris på at man svarer ærlig og, alt man sier og svarer må tilpasses hver enkelt. 

Men om det er en som ikke takler det så kan man svare med å spørre om de savner mor eller far, og så be de si litt om dem og hva de liker, for så å plukke opp tråder feks om mor likte å bake, så prate videre på det og avlede slik. Avled med en normal samtale som ikke lyser avledning.

Anonymkode: 36831...c81

Dette synes jeg er en fin måte. 

Anonymkode: f2678...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kommer an på hva den demenssyke tåler å høre, noen setter pris på at man svarer ærlig og, alt man sier og svarer må tilpasses hver enkelt. 

Men om det er en som ikke takler det så kan man svare med å spørre om de savner mor eller far, og så be de si litt om dem og hva de liker, for så å plukke opp tråder feks om mor likte å bake, så prate videre på det og avlede slik. Avled med en normal samtale som ikke lyser avledning.

Anonymkode: 36831...c81

Denne var utrolig fin. 

Anonymkode: b6e17...aa4

[Anononyma]

Tenk at man som forelder er så viktig for et menneske at de spør etter foreldrene selv som gamle og demente ❤️

Mange fine svar i tråden her, avledning og det å la dem snakke om mamma/pappa er nok en veldig fin måte å håndtere situasjonen på.

[Maskinfører]

Tror jeg bare ville sagt som det er feks hadde pappa vært dement og spurt hvor foreldre var ville jeg svart at Bestemor gikk bort i 1973 og bestefar i 1995 og at de savnes hver dag bestemor traff jeg aldri men bestefar 

[AnonymBruker]

Da bestefar var langt fremskredent dement spurte han etter sin eldste søster hver bidige gang vi var der, enda hun hadde vært død i over 20 år. De aller første gangene svarte vi jo nettopp det, men da begynte han å gråte og insisterte på at ingen hadde fortalt ham det. 

Så vi innså jo raskt at det ikke tjente noen hensikt å fortelle ham det. Så vi sa at det gikk bra med henne, hun var dessverre ikke med i dag, men hun hilste så mye. Deretter styrte vi samtalen over på gode barndomsminner han fortsatt husket, og han ble så glad. Vi gjorde også litt ekstra research på hennes interesser og spurte noen andre i familien om hva slags forhold de hadde hatt slik at vi best mulig kunne prate om storesøster på en god måte. Jeg har absolutt ingen som helst dårlig samvittighet for at vi gjorde det sånn. Finnes ikke hvitere løgn.

Anonymkode: 569ec...7a3

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (2 minutter siden):

Tror jeg bare ville sagt som det er feks hadde pappa vært dement og spurt hvor foreldre var ville jeg svart at Bestemor gikk bort i 1973 og bestefar i 1995 og at de savnes hver dag bestemor traff jeg aldri men bestefar 

Det er jo gjerne det man sier de første gangene, og det er selvfølgelig fint at man har som utgangspunkt at man er ærlig også med demente fremfor å helt avskrive dem. Men det kommer neppe noe godt ut av å påføre en dement person som igjen og igjen spør om foreldrene sine sorgen over tapet av egne foreldre hver bidige gang de spør. 

Anonymkode: 569ec...7a3

[Fionas]

Spørre om ting som er i nåtid. F.eks. jobbet sønnen din som gartner osv 

[AlternativX]

Da jeg jobbet med demente prøvde jeg å snu samtalene over i en annen retning. Sjelden en fordel å si at de er døde, de fleste ble da opprørte. Kanskje spørre om foreldrene, hvordan de var, oppvokst, jobber med osv. Rett og slett snakke det litt bort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har absolutt ingen som helst dårlig samvittighet for at vi gjorde det sånn. Finnes ikke hvitere løgn.

Anonymkode: 569ec...7a3

Tenker at dere gjorde en veldig god gjerning for bestefar her.

Anonymkode: 9d5f3...2dc

[AnonymBruker]

Nei, så lenge det blir en ny sorg hver gang ville jeg ikke sagt noe.

Du har fått mange gode forslag her til hvordan man kan forklare og prate rundt det, ville heller valgt en sånn metode.

Min far er dement, men har mistet språket, så vi vet egentlig ikke hva han lurer på. Vi prater ikke så mye om foreldrene hans, men vi prater en del om hjemstedet. Hvis han skulle bli urolig når vi gjør det, så må vi endre taktikk... Men som sagt, i ditt tilfelle ville jeg snakket rundt og sagt at de var opptatt, samt snakket om hva som var fint med dem og hva de drev med osv...

Anonymkode: a1da9...144

[AnonymBruker]

Kom på en gang mens jeg jobbet på sykehjem at noen sa til en dement mann at kona var død når han spurte etter henne. Han gråt hele dagen 😢

Anonymkode: 33a99...c6f

[AnonymBruker]

Få dem til å innse at de er borte uten å si det selv. «Per, du er 95 år. Hadde mammaen din levd, hadde hun vært godt over 100 år gammel. Det er ikke mulig for et menneske å bli så gammel.» 

Denne sa vi på vår avdeling ofte, og den funka ganske fint. Sier vi at de er borte og kommer snart, risikerer man at den demente personen begynner å lete. Han leter, finner ikke og blir lei seg/sint/stresset. 
Men så hadde jeg en gang i tiden en kollega som sa rett ut: «Mora di er dau!» Og det funka på et sett og vis det også🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 6d833...932

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at de er på jobb, butikken etc. Å si at de er død er bare å lage en ny sorg hver gang for den demente. 

Anonymkode: 223dc...d37

[Irja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skal snart møte mamma? Det er jo stort sett sant på et vis

Anonymkode: d3c22...7a1

Nei, det er ikke sant.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kalt søster og mamma når jeg jobbet på sykehjem og da svarte jeg bare som om jeg var den personen pasienten trodde jeg var. Det ble veldig mye uro og sorg hvis jeg rettet på det så jeg sa bare at nå er jeg her og skal hjelpe deg med å pusse tenner osv.

Anonymkode: fb4f8...205