Styrker det relasjonen når man viser sårbarhet og gråter foran andre?

[AnonymBruker]

Jeg gråter ikke foran folk og hater når folk gråter foran meg. Med mindre det er av glede eller etter nylig dødsfall/i begravelse.

Ofte synes jeg de som gråter sutrer og jeg mener den burde tåle hva enn de jamrer seg for. Folk, eller spesielt mange kvinner, gråter altfor lett. Er kvinne selv, men forstår ikke all denne grininga. 🤷‍♀️

Anonymkode: 228fd...6e2

[AnonymBruker]

Ikke som mann . Gikk gjennom en hard periode i livet, klarte ikke å holde tilbake etter noen kommentarer. Verste jeg har gjort, de personene unngår meg som pesten i ettertid.

Anonymkode: 30363...446

[Alice123]

Gråter veldig lite selv, og syntes det er ubehagelig når folk gråter rundt meg for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si.

Om det hadde styrket relasjonen? Jeg vet ikke. Det er mange måter å vise sårbarhet på enn bare gråt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2025 den 20.30):

Har opplevd så mange mine øyeblikk (selvom det føles helt ræva i situasjonen), men i ettertid er det jo fine øyeblikk når venner, familie og kollegaer støtter opp og hjelper når man tørr å vise sårbarhet. Styrker det relasjonen selv til kollegaer for eksempel?  

Anonymkode: b8cf6...26b

Nei! Ikke som mann, som kvinne, kanskje litt mer akseptert 

Anonymkode: 4d1f0...be7

[AnonymBruker]

Jeg brøt sammen en gang på jobb. Bare foran ene kollegaen min. Hun spurte hvordan det går. Så brøt jeg sammen. Jeg var utbrent og mannen min villa gå ifra meg. Så jeg prøvde så godt jeg kunne å holde opp fasaden. Jeg sykmeldte meg da. Jeg ønsket ikke at hun skulle trøste meg sånn sett. Jeg trengte ikke at hun sa noe. Men klarte ikke å si bra når hun spurte. Jeg bare gråt. Og sa dette er for mye for meg. Jeg forstår sa hun da. Jeg trengte ikke mere enn det. 

Anonymkode: 913cd...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg brøt sammen en gang på jobb. Bare foran ene kollegaen min. Hun spurte hvordan det går. Så brøt jeg sammen. Jeg var utbrent og mannen min villa gå ifra meg. Så jeg prøvde så godt jeg kunne å holde opp fasaden. Jeg sykmeldte meg da. Jeg ønsket ikke at hun skulle trøste meg sånn sett. Jeg trengte ikke at hun sa noe. Men klarte ikke å si bra når hun spurte. Jeg bare gråt. Og sa dette er for mye for meg. Jeg forstår sa hun da. Jeg trengte ikke mere enn det. 

Anonymkode: 913cd...45d

Man trenger som regel ikke noe mer enn det! ❤️ 

Anonymkode: b8cf6...26b

[AnonymBruker]

Kommer an på sammenheng. Noen ganger kan det virke falskt eller patetisk med for mye følelser.  

Anonymkode: 1e1c3...583

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2025 den 20.30):

Har opplevd så mange mine øyeblikk (selvom det føles helt ræva i situasjonen), men i ettertid er det jo fine øyeblikk når venner, familie og kollegaer støtter opp og hjelper når man tørr å vise sårbarhet. Styrker det relasjonen selv til kollegaer for eksempel?  

Anonymkode: b8cf6...26b

Kommer helt an på situasjonen . Ved en personlig akutt krise , dødsfall el lignende er det forståelig / greit . Men ved småting , dårlig dag etc syns jeg det blir umodent og slitsomt bare .