Venninne som er utro

[AnonymBruker]

Jeg har en svært nær venninne som er utro mot samboeren sin, og jeg tror jeg er den eneste som vet det.

De har to barn sammen, og ønsker seg fler, og planlegger bryllup til neste år. De har flere vennepar som bor i nærheten av dem, og som de omgås på jevnlig basis. Frem til nylig har jeg hatt inntrykk av at forholdet har vært tilnærmet perfekt. Men nå har altså venninnen min plutselig gått inn i en affære med mannen i det ene venneparet. Hun sier det ikke er følelser involvert, bare spenning og gøy. Hun virker ikke som hun er redd for å bli oppdaget, og de tar ganske store sjanser.

Blant annet sniker de seg unna sammen for å ha sex når venneparene treffes sosialt, de "drar på trening" sammen, og møtes hjemme hos hverandre når partnerne er på jobb. Samtidig fremstår hun en god venninne av kona til affærepartneren. Møtes på kaffe, drikker vin sammen, drar på shopping osv. Dobbeltspill har pågått i flere måneder...

Jeg er ganske sikker på at jeg er den eneste som vet noe, siden hun har sagt at hun ikke har snakket med andre om dette, men "bare måtte fortelle om det til noen". Jeg hører til en annen omgangskrets enn disse venneparene, så jeg kjenner hverken affærepartneren eller kona hans, men vet hvem de er.

Jeg har prøvd å si at hun må slutte, og forsøkt å minne henne på hva hun risikerer og hvor mange som blir såret, men det virker ikke som jeg når inn til henne. Hun har vært tydelig på at hun ikke ønsker å gå ut av forholdet hun er i nå, og at hun ønsker å bli gift med samboeren og leve sammen med ham for alltid. Affæren er altså "bare for gøy"... Både hun og affærepartneren fremstår temmelig kyniske og følelsesløse når det kommer til de mulige konsekvensene av det de gjør.

Jeg hadde håpet at dette kom for en dag av seg selv, at de ble tatt på fersken eller oppdaget på noe vis, men de gangene det har vært nære på har de på et eller annet vis klart å sno seg unna og bortforklare alt.

Jeg synes de to bedratte partene fortjener å vite hva som foregår bak ryggen deres, men orker ikke å bli dratt inn i dramaet jeg VET kommer til å oppstå i kjølvannet. Og jeg aner ikke hvordan jeg kan få fortalt om dette uten at jeg dras inn... Jeg kjenner ikke samboeren hennes godt nok til at jeg kan stole på at han ikke forteller hvem som har sagt noe dersom jeg snakker med ham om dette. Og kona til affærepartneren kjenner jeg ikke i det hele tatt...

Er det noen som har noen gode råd??

Anonymkode: c092f...fb0

[AnonymBruker]

Da min venninne var utro mot samboeren sin, så ga jeg hu et valg. «Enten så forteller du det til samboeren din eller så gjør jeg det». Hu endte opp med å gjøre det selv, og jeg avsluttet kontakt med venninnen min. 
Opplevd utroskap selv og det er noe av det vondeste jeg har måtte gå igjennom.

Anonymkode: 752aa...79e

[AnonymBruker]

Jeg har sagt ifra om utroskap, og jeg fraråder deg å gjøre det. Du vinner ingenting på det. Mange velger å bli med partner, tross at partner er notorisk utro. It's not your business. Kan også hende de har åpent forhold eller avtale som de ikke ønsker å snakke høyt om. Mange stygge meninger om det fra mennesker som ikke forstår. 

Men gjør samme feil som meg, og mange millioner av andre damer, si ifra, og sitt igjen med skjegget i postkassen, det er du som taper alt.

Men om du gir faen i vennskapet, kjør på. 

 

Anonymkode: fb11a...21d

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg hadde villet vite det, hvis min samboer var utro. Og tenker at jeg derfor ville sagt fra selv - eller som nevnt over; enten forteller du det, eller så gjør jeg det.

Men har aldri vært i den situasjonen, så kan ikke si hva jeg faktisk ville gjort.

Tenker bare at jeg ville opplevd det som ekstra sårt, hvis jeg fant ut at andre visste at jeg ble bedratt uten å si noe til meg. 

Anonymkode: 83b2b...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har sagt ifra om utroskap, og jeg fraråder deg å gjøre det. Du vinner ingenting på det. Mange velger å bli med partner, tross at partner er notorisk utro. It's not your business. Kan også hende de har åpent forhold eller avtale som de ikke ønsker å snakke høyt om. Mange stygge meninger om det fra mennesker som ikke forstår. 

Men gjør samme feil som meg, og mange millioner av andre damer, si ifra, og sitt igjen med skjegget i postkassen, det er du som taper alt.

Men om du gir faen i vennskapet, kjør på. 

 

Anonymkode: fb11a...21d

Det er jo akkurat det...jeg gir ikke faen i vennskapet, og ønsker ikke å være den som sier fra, men samtidig kjenner jeg at det er så utrolig respektløst å dra meg inn i dette og forvente at jeg bare godkjenner og heier på at hun ødelegger to familier... Deriblant familien til en annen venninne. Det er ikke min business, men hun har gjort det til min business når hun drar meg inn i det og snakker om at hun vurderer å bruke meg som alibi (noe jeg har sagt nei til).

Jeg føler vel egentlig at jeg ikke kjenner igjen henne i dette, og tanken har jo slått meg om hvor mye jeg egentlig burde stole på noen som kan gjøre noe slikt mot en god venninne.

De har IKKE er åpent forhold. Det vet jeg hun hadde fortalt om dersom de hadde hatt det. Hun deler alt med meg. Om evt det andre paret har det, det aner jeg ikke.

Jeg ønsker vel egentlig å finne en løsning der jeg ikke trenger å sitte igjen med skjegget i postkassen... En løsning der jeg kan holdes utenfor. Ja, det er kanskje feigt, men hvorfor skal mitt liv veltes rundt bare fordi de to har vært idioter og dratt meg ufrivillig inn i det?

Anonymkode: c092f...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo akkurat det...jeg gir ikke faen i vennskapet, og ønsker ikke å være den som sier fra, men samtidig kjenner jeg at det er så utrolig respektløst å dra meg inn i dette og forvente at jeg bare godkjenner og heier på at hun ødelegger to familier... Deriblant familien til en annen venninne. Det er ikke min business, men hun har gjort det til min business når hun drar meg inn i det og snakker om at hun vurderer å bruke meg som alibi (noe jeg har sagt nei til).

Jeg føler vel egentlig at jeg ikke kjenner igjen henne i dette, og tanken har jo slått meg om hvor mye jeg egentlig burde stole på noen som kan gjøre noe slikt mot en god venninne.

De har IKKE er åpent forhold. Det vet jeg hun hadde fortalt om dersom de hadde hatt det. Hun deler alt med meg. Om evt det andre paret har det, det aner jeg ikke.

Jeg ønsker vel egentlig å finne en løsning der jeg ikke trenger å sitte igjen med skjegget i postkassen... En løsning der jeg kan holdes utenfor. Ja, det er kanskje feigt, men hvorfor skal mitt liv veltes rundt bare fordi de to har vært idioter og dratt meg ufrivillig inn i det?

Anonymkode: c092f...fb0

Det er ingen løsning der sannheten blir sagt, og du ikke sitter med skjegget i postkassen.

Om du ikke ønsker å være med i hennes løgner; Jeg må ta avstand fra deg, fordi du drar meg inn i utroskapen din. Om mannen din kommer til meg og spørr om *venninnes navn* var hos meg i natt, så kommer jeg til å svare ærlig og si nei. Vær så snill og respekter at jeg ikke vil være delaktig, dette er vondt for meg å se på, det er vondt for meg å vite dette. Vær så snill...."

Sånn, da legger du ballen hos henne, og du setter en grense. Overskrider hun den grensen, er ikke vennskapet mellom dere to, viktig for henne. 

Anonymkode: fb11a...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har en svært nær venninne som er utro mot samboeren sin, og jeg tror jeg er den eneste som vet det.

De har to barn sammen, og ønsker seg fler, og planlegger bryllup til neste år. De har flere vennepar som bor i nærheten av dem, og som de omgås på jevnlig basis. Frem til nylig har jeg hatt inntrykk av at forholdet har vært tilnærmet perfekt. Men nå har altså venninnen min plutselig gått inn i en affære med mannen i det ene venneparet. Hun sier det ikke er følelser involvert, bare spenning og gøy. Hun virker ikke som hun er redd for å bli oppdaget, og de tar ganske store sjanser.

Blant annet sniker de seg unna sammen for å ha sex når venneparene treffes sosialt, de "drar på trening" sammen, og møtes hjemme hos hverandre når partnerne er på jobb. Samtidig fremstår hun en god venninne av kona til affærepartneren. Møtes på kaffe, drikker vin sammen, drar på shopping osv. Dobbeltspill har pågått i flere måneder...

Jeg er ganske sikker på at jeg er den eneste som vet noe, siden hun har sagt at hun ikke har snakket med andre om dette, men "bare måtte fortelle om det til noen". Jeg hører til en annen omgangskrets enn disse venneparene, så jeg kjenner hverken affærepartneren eller kona hans, men vet hvem de er.

Jeg har prøvd å si at hun må slutte, og forsøkt å minne henne på hva hun risikerer og hvor mange som blir såret, men det virker ikke som jeg når inn til henne. Hun har vært tydelig på at hun ikke ønsker å gå ut av forholdet hun er i nå, og at hun ønsker å bli gift med samboeren og leve sammen med ham for alltid. Affæren er altså "bare for gøy"... Både hun og affærepartneren fremstår temmelig kyniske og følelsesløse når det kommer til de mulige konsekvensene av det de gjør.

Jeg hadde håpet at dette kom for en dag av seg selv, at de ble tatt på fersken eller oppdaget på noe vis, men de gangene det har vært nære på har de på et eller annet vis klart å sno seg unna og bortforklare alt.

Jeg synes de to bedratte partene fortjener å vite hva som foregår bak ryggen deres, men orker ikke å bli dratt inn i dramaet jeg VET kommer til å oppstå i kjølvannet. Og jeg aner ikke hvordan jeg kan få fortalt om dette uten at jeg dras inn... Jeg kjenner ikke samboeren hennes godt nok til at jeg kan stole på at han ikke forteller hvem som har sagt noe dersom jeg snakker med ham om dette. Og kona til affærepartneren kjenner jeg ikke i det hele tatt...

Er det noen som har noen gode råd??

Anonymkode: c092f...fb0

Jeg ga min venninne valget om å si det sjøl, eller så ville jeg gjøre det.

En forjævlig ting å gjøre mot noen, og helt forjævlig å blande inn noen med samvittighet i saken. 

Jeg har kontakt med eksmannen til min venninne den dag i dag. Stakkars fyr, ble fullstendig knust 😞

Jeg klarte ikke å se min venninne i øynene, og avsluttet med henne. Har jo null tillit til henne som menneske uansett nå, så godt å bli kvitt. 

Anonymkode: 4904c...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo akkurat det...jeg gir ikke faen i vennskapet, og ønsker ikke å være den som sier fra, men samtidig kjenner jeg at det er så utrolig respektløst å dra meg inn i dette og forvente at jeg bare godkjenner og heier på at hun ødelegger to familier... Deriblant familien til en annen venninne. Det er ikke min business, men hun har gjort det til min business når hun drar meg inn i det og snakker om at hun vurderer å bruke meg som alibi (noe jeg har sagt nei til).

Jeg føler vel egentlig at jeg ikke kjenner igjen henne i dette, og tanken har jo slått meg om hvor mye jeg egentlig burde stole på noen som kan gjøre noe slikt mot en god venninne.

De har IKKE er åpent forhold. Det vet jeg hun hadde fortalt om dersom de hadde hatt det. Hun deler alt med meg. Om evt det andre paret har det, det aner jeg ikke.

Jeg ønsker vel egentlig å finne en løsning der jeg ikke trenger å sitte igjen med skjegget i postkassen... En løsning der jeg kan holdes utenfor. Ja, det er kanskje feigt, men hvorfor skal mitt liv veltes rundt bare fordi de to har vært idioter og dratt meg ufrivillig inn i det?

Anonymkode: c092f...fb0

Hadde du hatt bilder av dem sammen, så kunne du sendt det anonymt til de bedratte. Da hadde det ikke vært noe spørsmål. 

Anonymkode: 88508...225

[AnonymBruker]

En karakterbrist jeg ikke ville akseptert. Hvordan stole på en venn som gjør noe så stygt mot de hun liksom skal elske høyest? Ville avsluttet vennskapet.

Anonymkode: 55c0b...723

[AnonymBruker]

Jeg var i en slik situasjon. Det som var virkelig ille, var at jeg satt i sorg selv etter at min samboer var utro og stakk, på den tiden. Og hun brukte MEG som alibi. Det føltes så personlig og utrolig respektløst ut. Men hun er jo ikke helt frisk. Hva som feiler henne vet jeg ikke, men  jeg vil tro det er enten en bipolar ting eller personlighetsforstyrrelse. Noe er det..

Så jeg trakk meg vel litt unna. Dette er mange år siden, og vi holder enda litt kontakt, dvs- hun sveiper innom meg og forteller siste drama. Som det er alltid er nok av. 

Man kan ikke slippe sånne for nære. Hold avstand.  Og hvis ikke-  snakk med henne: vær en ordentlig venninne og spør: Hva er det du holder på med? Hvis du bare sitter deg og smiler så må du faktisk tenke litt over hvem du er, og hvilke grenser du setter for deg selv. Ikke bare henne...men alle. Og jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: cc2fc...360

[StumpyHero]

Jeg hadde fortalt det, uten tvil. Utroskap kan gjøre enormt med skade. Jeg hadde ikke ønsket dette mennesket i livet mitt uansett uansett hvor god "venn" de er. De lurer sine kjære trill rundt og når de finner ut av det vil de føle at hele forholdet har vært en løgn. Tror jeg hadde blitt fysisk uvel hvis jeg hadde blitt invitert i bryllupet deres og hele tiden visst at alt var bygget på bs. Hadde uansett aldri følt at jeg kunne stolt på et slikt menneske som venn. Hadde kuttet snoren * Snipp Snipp Snipp - snakkes aldri. 

Men nå har jeg også et enormt hat overfor utroskap og omgås aldri mennesker som med viten og vilje sårer andre. 

[Nuttery]

Jeg må bare si at jeg har all sympati som helst for deg, og at jeg ikke har noe godt råd.

En svært god venninne gjorde noe av det samme i fjor (dog ikke mot en felles venninne), og jeg har fortsatt svært vondt av hele situasjonen. Jeg må nå møte hennes nye «flamme» i sosialt lag og det eneste jeg ser er to råtne mennesker som har ødelagt en familie og for tre tenåringer. 
 

Vennskapet vårt har endret seg mye etter det.

[Mrs Robinson]

Det er helt lov å si at du ikke vil ha noe med det å gjøre, og dermed ikke HØRE noe om det. 

Skal hun bruke deg som "alibi", sier du nei. 

La henne rydde opp i eget rot uten å blande deg 

[moff]

Du kan la henne få leve sitt liv og heller sette grenser for hvor involvert du blir i det hele. Du kan fortelle henne at du ikke ønsker at dere snakker noe videre om det hele, at du ikke ønsker flere deltajer om når det skjer eller ikke skjer lengre -Bare helt tyst om det. Og så kan dere fortsette som venninner slik dere var før denne nyheten. 

det blir kanskje snodig helt i starten men etterhvert blir du vant til det. Og hun får også en sterk beskjed på at det er fryktelig dårlig gjort, både ovenfor mannen og det faktum at hun har valgt å fortelle deg det. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg ville jeg snakket med henne om dette, flere ganger, og uttrykt mitt ståsted klart og tydelig.

Hvis hun fortsetter å være utro, er det for meg et så dårlig karaktertrekk, jeg ville aldri stolt på henne selv heller, at jeg ville trukket meg unna.

Jeg tåler veldig dårlig å spille dobbeltspill, så det hadde jo ikke gått å late som ingenting overfor disse som bedras. Jeg synes venninnen din er et pyton menneske, som jeg ikke ville hatt som venninne hvis hun ikke rydder opp. Alle kan gjøre feil, men dette er jo bedrag over tid, bare for moro skyld. Verste sort!

Anonymkode: eefca...6ec

[AnonymBruker]

Hmm. Det finnes flere forskjellige måter å være utro på. Noen måter er værre enn andre. Og dette tilfellet her er vel det mest shady det kan bli. Venninnen er i GODT forhold, pluss at fyren hun er utro med er venn av paret OG den med utro er det også. Oppskrift på katastrofe, jeg er jo av typen som aldri synes det er rett å sladre om utroskap, fordi det er andres rot. Det mener jeg også her, du kan være ganske sikker på at dette kommer for en dag. Hvis ikke ville jeg snakket med venninnen om å gjøre det slutt med en av disse to mennene, for slik kan hun ikke holde på. Sånt ødelegger liv. 

Anonymkode: cc6a6...19b

[AnonymBruker]

Du skal bare gi faen og ikke by deg.

Anonymkode: 574f2...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skal bare gi faen og ikke by deg.

Anonymkode: 574f2...a5a

*Bry deg

Anonymkode: 574f2...a5a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to utro venninner, og det jeg gjorde var å si klart fra om hva jeg mente om slikt, og at jeg på ingen måte ville klare å omgås deres ektemenn normalt med slike kunnskaper. Så trakk jeg meg unna. Hadde jeg måtte omgås deres ektemenn, og kjente dem bedre, ville jeg ikke klare å holde på hemmeligheten, og løgnere lyver. 

Anonymkode: 69172...ef1

[AnonymBruker]

Hun må da være dum som har fortalt deg dette. Aldri i verden om jeg hadde stolt på noen med denne informasjonen😅 Npr hun bare måtte dele det med deg.. og så må du bare dele det med noen… Hun er SÅ ferdig 😆

Anonymkode: d49f8...9cb