Avl med hund påvist hd C

[AnonymBruker]

Jeg hadde endelig landet på et oppdretter, men det kullet jeg står på liste for, der har den ene forelderen blitt røntget til HD C på begge hoftene. Bakover i genene er få individer testet, og hunden har en HD-index på 80. Valpene blir totalt under 200 (gjennomsnitt for rase). 

Kan noen forklare meg hvorfor en erfaren oppdretter velger å bruke en slik forelder? Jeg skjønner det ikke. Er HD ikke så viktig for dem? Dette er en stor rase, så det burde være gode muligheter for å velge en annen hund. Jeg vurderer nå å trekke meg fra kullet. Gjør jeg en tabbe? Legger jeg for mye vekt på HD-status og -index? 

Anonymkode: 4123f...1e7

[AnonymBruker]

Ville tenkt at innavlen dersom man leter et par generasjoner bak er ganske hly - at antall hanndyr å avle med faktisk er ganske lavt, ergo de velger hofteC.

Hadde ikke valgt en valp fra denne kombinasjonen.

Anonymkode: dd049...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ville tenkt at innavlen dersom man leter et par generasjoner bak er ganske hly - at antall hanndyr å avle med faktisk er ganske lavt, ergo de velger hofteC.

Hadde ikke valgt en valp fra denne kombinasjonen.

Anonymkode: dd049...7c1

Den med C-hofte er importert, og har et søsken med b-hofte i samme landsdel. Må være snakk om penger, kan ikke forstå noe annet. Ser at hd-indexen på dette kullet likevel er høyere enn på det forrige, med b+b. Vanskelige greier dette å finne rett oppdretter. 

Anonymkode: 4123f...1e7

[AnonymBruker]

Far til min har c. Mor a.

Også en stor rase, men pga. tidligere matadoravl kan det være vanskelig å finne kombinasjoner med lav innavlsgrad. Alle fra kullet har a-hofter.

Anonymkode: 4edbf...65d

[AnonymBruker]

Da jeg startet med hund på 90-tallet var det hårreisende å avle på noe annet enn a og b hofter. Nå er det helt vanlig. På min rase parres det ofte med D på begge sider også. Folk avler bare for å avle og bruker det de har i hus. Både mentalitet og helse på hund er noe helt annet nå enn for bare 15 år siden.

Jeg håper du finner en kombinasjon du liker med bedre hofteresultater enn dette, uten at det må vike for andre kvaliteter du ser etter.

Anonymkode: 4f57f...9d5

[AnonymBruker]

Jeg har levd i 14 år med en hund med HD, og jeg hadde ikke gjort det igjen. Det kan gå fint med en C-hofte, men det kan like gjerne gå rett i dass. Jeg hadde ikke gamblet på en sånn kombinasjon.

Anonymkode: d8007...ecd

[Svisle]

Dessverre er det godkjent i ganske mange raseklubber å avle med C-hofter forutsatt at den andre er A eller B. Det argumenteres da ofte med at HD-index er sikrere enn statusen alene på foreldredyrene (noe man må ta med en klype salt dersom ikke mange nok individer i rasen røntges), for å unngå matadoravl og innavl. Det kan gå veldig bra med frie valper etter en sånn kombinasjon, men det kan også gå veldig galt. Og dersom et avkom etter en kombinasjon hvor et av foreldredyrene med HD får hofterelaterte problemer, står valpekjøper der med skjegget i postkassa og uten forsikring som dekker dette da forsikringsselskapene kun dekker dette dersom begge foreldrene er røntget fri.  

[AnonymBruker]

I utgangspunktet så ville jeg aldri kjøpt et kull hvor noen av foreldrene hadde C-hofter (eller verre)

MEN kanskje oppdretter vil bruke denne hann-hunden fordi den har så veldig mange andre gode egenskaper?

F.eks si at denne rasen er plaget med samskjønnaggresjon og allergier. Og oppdretter har funnet en hann-hund som har det beste gemyttet, og ingen allergi; vel da hadde jeg kanskje likevel vurdert å kjøpe valper etter denne hannhunden, enn fra andre hannhunder med disse andre plagene. - Jeg velger heller fare for C-hofter, enn fare for dårlig gemytt/allergier

 

 

Anonymkode: 96abc...e5f

[AnonymBruker]

Hei dere! Tusen takk for alle svar! Jeg gikk ned med influensa, så jeg fikk aldri svart alle. Godt å vite at jeg ikke unngår foreldredyr med c-hofter unødig. Men blir skuffet over raseoppdrettere, må si det. Så det kom ut en finn-annonse nylig på golden, der ene forelderen hadde c-hofter. Er tydelig at det ikke er "å forbedre rasen" som er hovedpri da 🙄 

Anonymkode: 4123f...1e7

[Gliffy]

Min hund er etter en far med c-hofter som har andre kvaliteter som tilsier at han burde avles på likevel. Men: dette er en lett rase som lever helt fint med C og til og med d. På en større rase hadde jeg ikke tatt sjansen. 
 

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (4 minutter siden):

Min hund er etter en far med c-hofter som har andre kvaliteter som tilsier at han burde avles på likevel. Men: dette er en lett rase som lever helt fint med C og til og med d. På en større rase hadde jeg ikke tatt sjansen. 
 

Dette gir jo ingen mening all den tid skjelettet er proporsjonalt med størrelsen på hunden... Min HD-hund veide bare 6 kilo, men hun var kjempeplaget.

Anonymkode: d8007...ecd

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette gir jo ingen mening all den tid skjelettet er proporsjonalt med størrelsen på hunden... Min HD-hund veide bare 6 kilo, men hun var kjempeplaget.

Anonymkode: d8007...ecd

Kommer an på kroppsbygning også, ikke bare antall kilo. 

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (33 minutter siden):

Min hund er etter en far med c-hofter som har andre kvaliteter som tilsier at han burde avles på likevel. Men: dette er en lett rase som lever helt fint med C og til og med d. På en større rase hadde jeg ikke tatt sjansen. 
 

Godt å høre at din hund ikke er veldig plaget! 

For min del er det noe etisk her, for vi avler for vår del. Oppdrettere skal jobbe for å forbedre en rase. Da kan man ikke avle på noe som kan gi store, fysiske plager for hundene, som i tillegg er arvelig. I en ideell verden ville raseklubbene krevd HD/AD-test, og alle resultater utover A/B/Fri utløst en avlssperre. 

Jeg er fullstendig klar over at det finnes mange andre egenskaper som også er viktige, men ting som gir smerter bør vi vitterlig ikke arve på. 

Anonymkode: 4123f...1e7

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt å høre at din hund ikke er veldig plaget! 

For min del er det noe etisk her, for vi avler for vår del. Oppdrettere skal jobbe for å forbedre en rase. Da kan man ikke avle på noe som kan gi store, fysiske plager for hundene, som i tillegg er arvelig. I en ideell verden ville raseklubbene krevd HD/AD-test, og alle resultater utover A/B/Fri utløst en avlssperre. 

Jeg er fullstendig klar over at det finnes mange andre egenskaper som også er viktige, men ting som gir smerter bør vi vitterlig ikke arve på. 

Anonymkode: 4123f...1e7

Enig med deg i at i en ideell verden hadde det vært sånn. Men vi lever ikke i en ideell verden, og hvis man skulle tatt alle hunder som det finnes noe å utsette på ut av avl må vi samtidig legge om hele systemet med raser og typer som vi har i dag. Noe vi antageligvis burde gjøre, men som ikke er spesielt realistisk innenfor den tidsrammen jeg har når jeg skal skaffe hund i alle fall. Det er jo veldig mye annet enn HD/ad man også må ta hensyn til. 

 Ideelt sett skulle man tatt ut alle hunder med tegn til aggresjon, som har noe form for potensielle skjelett eller muskelplager, noe feil med tennene (omtrent alle småhunder da med andre ord),  med anlegg for sykelig overvekt (samtlige show labrador må da utryddes), med ekstra hud, med allergi, med pels inni ørene som klumper seg, med for lange ører, med for korte bein. Alle veldig små og veldig store hunder må kuttes ut. Også en del raser uten med fødte defekter men som likevel har stor sjanse for sykdom (flat coated retriever f. Eks) må vi kvitte oss med. Det er en enorm liste med ting som gir smerter og plager. 

Sånn er det jo ikke og kommer nok ikke til å bli heller, så velger jeg i alle fall oppdrettere som ser på helheten og som har en plan og tanke bak hver parring og som jobber for forbedringer i hvert ledd. Og så velger jeg friske hunderaser i sin helhet for å få en best mulig sjanse for et langt og godt liv for hunden min, såklart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Godt å høre at din hund ikke er veldig plaget! 

For min del er det noe etisk her, for vi avler for vår del. Oppdrettere skal jobbe for å forbedre en rase. Da kan man ikke avle på noe som kan gi store, fysiske plager for hundene, som i tillegg er arvelig. I en ideell verden ville raseklubbene krevd HD/AD-test, og alle resultater utover A/B/Fri utløst en avlssperre. 

Jeg er fullstendig klar over at det finnes mange andre egenskaper som også er viktige, men ting som gir smerter bør vi vitterlig ikke arve på. 

Anonymkode: 4123f...1e7

Problemet er at mange år med HD-screening ikke har hjulpet noe særlig, og HD er et samspill mellom arv og miljø. Jeg har selv sett stamtavlen til en hund med HD E, tydelig plaget allerede før den var ett år gammel - alle forfedre så langt stamtavlen rakk hadde A, bortsett fra én oldeforelder med B. Og hvis man selekterer beinhardt på én egenskap, reduserer man den genetiske diversiteten i rasen ytterligere. Veldig mange raser har ekstremt høy innavlsgrad, selv om det ikke fremgår av stamtavlene deres. Vi må slutte med raseavl slik det gjøres nå, og tenke nytt. Enten begynne å krysse inn andre raser i stor grad, eller bare legge bort rasebegrepet slik vi kjenner det nå. Mange raser har dessuten en helt forkvaklet anatomi. Slutte med brachycefale raser, eller raser med dvergvekst (som er en genetisk feil!). Vi trenger ikke 100 små selskapshundraser. Selskapshunder skal ha noen grunnleggende egenskaper som alle trenger: Liten størrelse (men ikke for liten!), godt gemytt og god helse. Det holder lenge at vi har «selskapshund 5-10kg», og så kan de komme i litt ulike farger og pelskvaliteter som man kan krysse med hverandre. Samme med «stående fuglehund», og «elghund». Dette ville gitt friskere hunder med bedre gemytt. 

Anonymkode: e7906...1b8

[AnonymBruker]

For å illustrere poenget mitt med innavl: Les denne siden:

https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/inbreeding-of-purebred-dogs-determined-from-dna
 

Se spesielt på søylediagrammene, det nederste er enklest å forholde seg til siden det er sortert etter genetisk innavlsgrad. Det er altså beregnet innavlsgrad basert på DNA-testing i ulike raser. Altså ikke basert på stamtavler, de går ikke langt nok tilbake. 
Den røde linjen tilsvarer en innavlsgrad på helsøskenparring. 
Den gule tilsvarer halvsøskenparring.Den grønne linja tilsvarer søskenbarn (first cousins). 

Innholdet på den linken burde skremme livskiten av enhver hundeoppdretter.

Nesten ingen av rasene var nede på så «lite» innavlsgrad som søskenbarnparring - dvs at en parring mellom to tilfeldige individer av rasen vil føre til en parring av dyr som genetisk er like nært beslektede som søskenbarn. Som vi absolutt ikke anser som ok i mennesker, og her snakker vi generasjon etter generasjon…. Og sloughi er den eneste rasen som har «så lite» som søskenbarnparring! Mange ligger på, eller til og med langt over, nivået for helsøskenparring, for eksempel vanlige raser som mops, dobermann, Newfoundland, irsk setter, Alaska malamute, engelsk cocker spaniel, schäfer +++. Lundehunden topper lista, der er de allerede i gang med et prosjekt hvor de parrer inn andre raser for å forsøke å redde rasen, som er så ekstremt innavlet (innavlsgrad på mer enn 0,8 - helsøskenparring tilsvarer 0,25!!!) at den er i ferd med å gå til grunne. Men langt flere burde gjøre grep. Det er ikke HD grad C vi burde diskutere, vi burde diskutere helt andre og langt mer alvorlige ting! 

Anonymkode: e7906...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å illustrere poenget mitt med innavl: Les denne siden:

https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/inbreeding-of-purebred-dogs-determined-from-dna
 

Se spesielt på søylediagrammene, det nederste er enklest å forholde seg til siden det er sortert etter genetisk innavlsgrad. Det er altså beregnet innavlsgrad basert på DNA-testing i ulike raser. Altså ikke basert på stamtavler, de går ikke langt nok tilbake. 
Den røde linjen tilsvarer en innavlsgrad på helsøskenparring. 
Den gule tilsvarer halvsøskenparring.Den grønne linja tilsvarer søskenbarn (first cousins). 

Innholdet på den linken burde skremme livskiten av enhver hundeoppdretter.

Nesten ingen av rasene var nede på så «lite» innavlsgrad som søskenbarnparring - dvs at en parring mellom to tilfeldige individer av rasen vil føre til en parring av dyr som genetisk er like nært beslektede som søskenbarn. Som vi absolutt ikke anser som ok i mennesker, og her snakker vi generasjon etter generasjon…. Og sloughi er den eneste rasen som har «så lite» som søskenbarnparring! Mange ligger på, eller til og med langt over, nivået for helsøskenparring, for eksempel vanlige raser som mops, dobermann, Newfoundland, irsk setter, Alaska malamute, engelsk cocker spaniel, schäfer +++. Lundehunden topper lista, der er de allerede i gang med et prosjekt hvor de parrer inn andre raser for å forsøke å redde rasen, som er så ekstremt innavlet (innavlsgrad på mer enn 0,8 - helsøskenparring tilsvarer 0,25!!!) at den er i ferd med å gå til grunne. Men langt flere burde gjøre grep. Det er ikke HD grad C vi burde diskutere, vi burde diskutere helt andre og langt mer alvorlige ting! 

Anonymkode: e7906...1b8

Takk, skal nok kikke på lenken når hodet begynner å fungere igjen. Men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg tør 🙈 mye grums innen hundeavl, det er det dessverre. 

Anonymkode: 4123f...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk, skal nok kikke på lenken når hodet begynner å fungere igjen. Men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg tør 🙈 mye grums innen hundeavl, det er det dessverre. 

Anonymkode: 4123f...1e7

Du bør lese den linken… Det handler ikke om «grumsete oppdrettere», men om et system som dessverre er fucka.

Anonymkode: e7906...1b8