Permisjon og baby som ikke sover om natten

[AnonymBruker]

Har en på 7 måneder som har noen netter hvor det er mye våkenhet og gråt.

Jeg tar han da fordi mannen skal opp og på en jobb hvor det er full fart og mye ansvar.

Jeg kan jo legge meg på dagtid og hvile ut mens han sover..

Snakket med andre mammaer i dag og de ser det som en selvfølge at pappa skal ta disse nettene i ukedagene også.

Er ikke det litt ego?
Skal tilbake på jobb snart og mannen hjemme og jeg ser for meg at da bytter vi rollene..

Hva er egentlig «rett» her?

Anonymkode: f3246...d21

[AnonymBruker]

Her har den som har vært i permisjon tatt nettene. 

Både jeg og mannen må Fungere i topplokket når vi er på jobb, så avhengig av søvn. 
Den som har vært hjemme, kan da heller legge opp til en roligere dag hjemme - og event sove når barnet sover.

Anonymkode: 0e069...cd6

[AnonymBruker]

Det må være opp til hver enkelt tenker jeg. Jeg klarer f.eks. ikke sove på dagtid. Det bare går ikke, så for min del må mannen være med å ta lasset på natt. Hadde jeg klart å sove på dagen, så hadde nok ikke det vært nødvendig. Men det er viktig at mor får sove også, så da må vi faktisk dele litt på den dårlige søvnen. 
 

Men ellers er jeg enig i at når dere bytter og mannen skal være hjemme, da må han ta baby på natt sånn som du gjør nå. Skulle bare mangle 😅

Anonymkode: 92afa...55e

[AnonymBruker]

På hvilken måte er det "ego" at mannen må bidra med å passe på sitt eget barn....? 

Ikke alle kan sove på dagtid når de har en baby. Ingen av mine to barn har sovet andre steder enn vogn i bevegelse, så jeg har trillet tur hver gang de har skullet sove. I tillegg FÅR jeg ikke sove på dagtid, samme hvor trøtt jeg er. Og ikke alle barn sover lange dupper - det er grenser for hvor mye det hjelper å få sove 20 minutter et par ganger i løpet av dagen. 

Her ble jeg sykemeldt, for første og eneste gang i mitt liv, da mitt første barn var ti uker. Da hadde jeg sover ca 2 timer, oppstykket, i løpet av døgnet, i flere uker i strekk. Da måtte faktisk mannen være helt hjemme fra jobben og ta over permisjonen i tre uker... 

Da jeg begynte tilbake på jobb, bidro jeg om natten. Begge mine måtte fremdeles ha pupp en gang pr natt. 

Anonymkode: 01cef...2e7

[AnonymBruker]

Det som er rett er det som fungerer best for familien som helhet.  

Hva det er må dere finne ut av. 

Anonymkode: 24aaa...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det som er rett er det som fungerer best for familien som helhet.  

Hva det er må dere finne ut av. 

Anonymkode: 24aaa...3d2

Nemlig. Denne "debatten" om hvem som skal gjøre hva i heimen kommer opp gang på gang, og jeg synes det er helt fascinerende at så mange overhodet ikke later til å skjønne at folk, både voksne og babyer, er forskjellige, og at det som funker for Torstein og Pia overhodet ikke trenger å virke for Ina og Per-Anton. 

Ingen har da noen verdens ting med å legge seg opp i hvordan andre par organiserer familielivet sitt?

Anonymkode: 01cef...2e7

[AnonymBruker]

Ingen fasit her. Fungerer dette bra for dere, så er jo det bra. Om du er utslitt, så må far bidra. Det hjelper stort om f.eks. du går og legger deg kl 20, mens han har ansvar for barnet til midnatt - eller han går og legger seg tidlig og tar over ansvaret for baby fra kl 4 noen ganger i uka så du får sove ut. Evt ta annenhver natt. Ett eller annet som dere får til å fungere - men det er ikke at mor er helt ødelagt mens far lever som om det å få en baby ikke skal påvirke ham.

Anonymkode: c77ab...9c7

[AprilLudgate]

Hos oss var det lakenskrekk fra fødsel til omtrent 2,5 år - så vi delte også i jobb. 

Fordi hver natt, masse hyppige oppvåkninger - våknet 04.00 og barnet sov ikke innendørs noensinne før fylte 1, da veldig korte økter. Type 20 min. 

Så vi kunne ikke sove noe når barnet sov sånn ellers i døgnet. 
 

Kall det hva du ønsker, du er såvidt jeg forstår ikke i den eller andres situasjon.

Jeg fikk alvorlige søvnproblemer fra 5.gravidmåned til og med barnets fylte 2 år.

Denne tiden sov jeg som hovedregel 0-2 timer hver bidige natt. Et under at jeg ikke gikk inn i psykose som følge av den ekstreme søvnmangelen egentlig, men det handlet vel om fars likestilte deltakelse tenker jeg. 

Endret 18. mars av AprilLudgate

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har en på 7 måneder som har noen netter hvor det er mye våkenhet og gråt.

Jeg tar han da fordi mannen skal opp og på en jobb hvor det er full fart og mye ansvar.

Jeg kan jo legge meg på dagtid og hvile ut mens han sover..

Snakket med andre mammaer i dag og de ser det som en selvfølge at pappa skal ta disse nettene i ukedagene også.

Er ikke det litt ego?
Skal tilbake på jobb snart og mannen hjemme og jeg ser for meg at da bytter vi rollene..

Hva er egentlig «rett» her?

Anonymkode: f3246...d21

Bare pass på å la mannen øve litt, finne teknikker til å roe babyen på natta nå også. Ellers så skal du måtte ta nettene selv når du er tilbake på jobb fordi mannen sier og mener "får det ikke til, klarer ikke, du gjør det bedre enn meg, jeg kan ikke amme".

[AnonymBruker]

Om det fungerer for dere, så gjør dere det sånn. Jeg hadde en baby som knapt sov på dagtid, og bare en halvtimes tid i slengen på natta og, så jeg hadde et stort behov for at pappaen bidro. Han gjorde ikke det uansett da, men det hadde vært bedre for meg i hvert fall. 

Anonymkode: 7d8d3...3d5

[AnonymBruker]

Jeg delte ikke nettene med mannen, fordi han blir helt loco av å ikke sove på natta. Også når jeg startet i jobb så tok jeg den biten, men da var jo ikke oppvåkningene like hyppige. Jeg tok stort sett bare ungene over i min seng og lot dem sove videre der. Hjalp sikkert ikke at ungene visste hvor de endte opp når de kom med knyst om natta, men vi sov iallfall bedre alle mann alle (mannen sov på eget rom, da, det er det jo ikke alle som er like komfortable med). 

Anonymkode: a7e3a...f59

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å utvikle depresjon fordi barnet vårt skrek så mye. Jeg måtte ta baby på dagtid og stå å holde ut all byssingen mens baby skrek. Mulig kolikk pga Mpa. Men jeg hadde ikke klart å ta så godt vare på baby på dagen om ikke faren ga baby flaske på natta for at jeg skulle sove ut. Hvis ikke han hadde tatt baby på natten så mye som han gjorde hadde det nok ikke endt så bra med meg😅

jeg tenker man må se an situasjonen man er i og hva man er i stand til å gjøre. 

Anonymkode: 33f53...223

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke til amming med noen av mine, så de fikk MME.

Vi byttet på om nettene fra start, men de sluttet vel med flaske om natten fra 4-5 måneder, så da byttet vi på hvem som sto opp hvis de våknet av noe annet.

Jeg kunne absolutt ha stått opp mest siden jeg var hjemme, men samboeren min har lettere for å våkne og gjøre det han skal, for deretter å sovne igjen med en gang. Selv sliter jeg veldig med å sovne generelt, og da ble det til mye ekstra våkentid hver gang jeg var oppe, så dette fungerte best for oss.

Nå er barna 2 og 3, og har hatt perioder med ræva netter, spesielt rundt sykdom. Må rose samboeren min for å være den som tar seg mest av det pga nevnte grunner.

Anonymkode: c1479...3fa

[Tjoheiii]

Tenker at det ikke er noen fasit og at hver familie må finne ut hva som funker for dem  for oss har det funket å dele på, men at den som er i permisjon har «hovedansvaret». Jeg ammet og barnet fikk ikke flaske så var enklest at jeg tok nettene, så kunne pappaen f. eks trille tur eller dra en tur på lekeplassen slik at jeg fikk tatt meg en dupp på dagtid etc.  når barna ble eldre og ikke hadde behov for mat tok pappaen mer og mer over på natten men da fikk han jo også pappapermisjon så det var naturlig at rollene ble litt byttet

[Wilma89]

Det er jo absolutt ingen fasit. Med nummer 1 tok den som var i permisjon nettene. Den som var i permisjon fikk sove ut den ene dagen i helgen. Baby var da normalt oppe på natta. Nummer 2 sov bare 30-40 minutter av gangen, for så å skrike 30-40 minutter. Slik var det de første to årene. Tror aldri jeg har vært så nær en psykose før. Med han tok vi annenhver natt. Syns absolutt ikke det var egoistisk. Det var heller en nødvendighet for å bevare begges psykiske helse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På hvilken måte er det "ego" at mannen må bidra med å passe på sitt eget barn....? 

Ikke alle kan sove på dagtid når de har en baby. Ingen av mine to barn har sovet andre steder enn vogn i bevegelse, så jeg har trillet tur hver gang de har skullet sove. I tillegg FÅR jeg ikke sove på dagtid, samme hvor trøtt jeg er. Og ikke alle barn sover lange dupper - det er grenser for hvor mye det hjelper å få sove 20 minutter et par ganger i løpet av dagen. 

Her ble jeg sykemeldt, for første og eneste gang i mitt liv, da mitt første barn var ti uker. Da hadde jeg sover ca 2 timer, oppstykket, i løpet av døgnet, i flere uker i strekk. Da måtte faktisk mannen være helt hjemme fra jobben og ta over permisjonen i tre uker... 

Da jeg begynte tilbake på jobb, bidro jeg om natten. Begge mine måtte fremdeles ha pupp en gang pr natt. 

Anonymkode: 01cef...2e7

Dette var som å lese om meg. Måtte bli sykmeldt da baby var 4 mnd, var blitt helt dårlig av søvnmangelen og klarte ikke ta meg av babyen. Har fremdeles ikke sovet en helt natt pga amming, men pappaen kan ta baby til 3-4, og da legger jeg meg 20-21, så jeg får i alle fall et sovestrekk.

Anonymkode: b790a...4e7

[AnonymBruker]

Tar nettene selv om jeg jobber. Det er sjelden anledning til søvn på dagtid. 

Anonymkode: 108b0...959

[AnonymBruker]

Kommer jo an på mange ting. Noen har jobber som er mer krevende enn å være i permisjon med baby. Noen har jobber som definitivt er mindre krevende.

Her er mannen et helvete å ha med å gjøre når han er trøtt, så jeg har tatt nettene med begge to. Kan telle på hendene hvor mange ganger han har lagt seg på sofa med baby. Nå har vi en nyfødt og en 2-åring og jeg sover i 2. etasje med baby i sengen og 2-åring i rommet ved siden av. Som betyr at 2-åringen iblant kan vekke meg når jeg endelig har sovnet med baby.

Mannen har nettopp begynt i ny jobb, et engasjement der han håper på fast ansettelse. Så jeg forstår at han må prestere. Men sannheten er at han bidro lite da han var arbeidsledig også, og i forrige jobb som var mer avslappet. Jeg orker ikke forholde meg til ham når han er trøtt og sint, så resultatet er at han slipper unna.

Når man har to er egentlig minimum at man tar en hver tenker jeg. Litt uavhengig av arbeidsforhold. Med en så kommer det an på - ikke minst babyen og hvor ille det står til.

Søvnberøvelse er en torturmetode, og det er greit å huske. Alle mennesker kan bli deprimerte av det. 

Anonymkode: dae16...528

[AnonymBruker]

Hos oss gjør vi det sånn at samboer sover på eget rom hverdager, og hvis jeg har hatt en dårlig natt med baby så vekker jeg han i 5-6 tiden og så får jeg et par timer på øyet i fred og ro før han drar på jobb.

Anonymkode: 476f1...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en på 7 måneder som har noen netter hvor det er mye våkenhet og gråt.

Jeg tar han da fordi mannen skal opp og på en jobb hvor det er full fart og mye ansvar.

Jeg kan jo legge meg på dagtid og hvile ut mens han sover..

Snakket med andre mammaer i dag og de ser det som en selvfølge at pappa skal ta disse nettene i ukedagene også.

Er ikke det litt ego?
Skal tilbake på jobb snart og mannen hjemme og jeg ser for meg at da bytter vi rollene..

Hva er egentlig «rett» her?

Anonymkode: f3246...d21

Ingenting er rett. Dere som familie bestemmer akkurat det som er riktig for akkurat dere.

Jeg tok alle netter hos oss. Både i egen permisjon og mannens. Ammet om nettene, det absolutt enkleste var å innfri ønsket om pupp. Den hadde ikke mannen. Så prioriterte mest mulig søvn for alle. Dumt at han skal gå timer oppe med baby og ingen av dem sove bare fordi jeg ikke skulle våkne og slenge ut puppen. Så hos oss var det liksom bare naturlig og slik det ble. 

Anonymkode: 60243...a99