Svigerinnen min liker ikke barnet mitt

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har to barn. Samboeren til min bror har alltid vært ganske lunken mot et av barna våre, mens veldig synlig glad i det andre. Hun har selv to barn med min bror som min mann og jeg aldri har forskjellsbehandlet. Det har gått så langt at vårt barn selv har spurt flere ganger om tante ikke liker hen. Nylig tok jeg en prat med min bror, som indirekte bekreftet at det stemmer. Han er nok ganske flau, og prøvde å unnskylde henne med at vi hadde forskjellige oppdragelsesmetoder, men det forsvarer jo ikke det faktum at hun helt tydelig er hyggelig med et av våre barn, men ikke det andre. Hva skal vi si til barnet vårt? Jeg ser ikke for meg at min svigerinne kommer til å endre seg, men jeg ønsker ikke at barnet skal gå å tenke mye på dette. Vil heller ikke si "ikke bry deg om det", for føler da at vi bekrefter det barnet selv mistenker. Barna våre er for øvrig 10 og 7 år og dette gjelder det eldste. 

Hilsen fortvilet tobarnsmor 

Anonymkode: c62a2...09c

[AnonymBruker]

Jeg tenker du får gi broren din og svigerinna valget mellom å være voksen og likebehandle de eller at dere kutte kontakten til et absokutt minimum. Det er ikke innafor! Så får dere se på om dere kan ha kontakt med broren din og barna uten svigerinna på lasset eller ikke, og om han klarer å snakke henne til fornuft. Hvis ikke tenker jeg at dere kutter kontakten med hele familien.

Man skal ikke finne seg i mobbing av egne barn, TS - barnet kan ikke forsvare seg så da må dere voksne gjøre det.

Anonymkode: 8d4e3...912

[AnonymBruker]

Hvis din svigerinne ikke vil endre sin behandling av eldste barn så hadde jeg nok holdt meg unna henne (og antagelig dermed få dårligere kontakt med din bror).   Så får man håpe det blir bedre med årene når barna blir eldre.  Hadde tatt hensyn til mitt barn først. 

Anonymkode: 42c1d...b40

[AnonymBruker]

Men er det et problem, sånn i det daglige? Min tante har tre barn, tre sønner. Jeg har en bror, tanta er søstera til pappa. Tanta har alltid elsket meg, ikke bare mye mer enn min bror, men også av og til, tilsynnelatende mer enn sine egne barn 😅 Bare fordi jeg er ei jente og hun ønsket seg ei jente så inderlig, pluss at vi er ganske like i utseende og kanskje varemåten. Det er selvsagt ikke lov å diskriminere, men hun har ikke vært slem mot min bror - hun var bare ikke interessert i ham, hun har nok av gutter selv. 

Anonymkode: eaf1f...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mann og jeg har to barn. Samboeren til min bror har alltid vært ganske lunken mot et av barna våre, mens veldig synlig glad i det andre. Hun har selv to barn med min bror som min mann og jeg aldri har forskjellsbehandlet. Det har gått så langt at vårt barn selv har spurt flere ganger om tante ikke liker hen. Nylig tok jeg en prat med min bror, som indirekte bekreftet at det stemmer. Han er nok ganske flau, og prøvde å unnskylde henne med at vi hadde forskjellige oppdragelsesmetoder, men det forsvarer jo ikke det faktum at hun helt tydelig er hyggelig med et av våre barn, men ikke det andre. Hva skal vi si til barnet vårt? Jeg ser ikke for meg at min svigerinne kommer til å endre seg, men jeg ønsker ikke at barnet skal gå å tenke mye på dette. Vil heller ikke si "ikke bry deg om det", for føler da at vi bekrefter det barnet selv mistenker. Barna våre er for øvrig 10 og 7 år og dette gjelder det eldste. 

Hilsen fortvilet tobarnsmor 

Anonymkode: c62a2...09c

Snakk med svigerinna, bedrer det seg ikke, så dropp sammenkomster med barna tilstede

Anonymkode: ec6fa...7c0

[Jdjdkdudjbs]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er det et problem, sånn i det daglige? Min tante har tre barn, tre sønner. Jeg har en bror, tanta er søstera til pappa. Tanta har alltid elsket meg, ikke bare mye mer enn min bror, men også av og til, tilsynnelatende mer enn sine egne barn 😅 Bare fordi jeg er ei jente og hun ønsket seg ei jente så inderlig, pluss at vi er ganske like i utseende og kanskje varemåten. Det er selvsagt ikke lov å diskriminere, men hun har ikke vært slem mot min bror - hun var bare ikke interessert i ham, hun har nok av gutter selv. 

Anonymkode: eaf1f...d12

Hvis det er åpenlyst tenker jeg dette er diskrimering og absoutt ikke innafor. Men broren din hengte kanskje mer med fettrene sine enn deg?

[AnonymBruker]

Spør henne da! 
Si at barna sjøl har kommet og spurt deg om hvorfor tante ikke liker meg? 

Anonymkode: 90465...6f5

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du t det er din oppgave å beskytte følelsene til din svigerinne?

Det korrekte - det faktisk høflige - her ville vært påtale det. Folk forveksler ofte «normal høflighet» med å være en konfliktsky feiging. Men være feig er det motsatte av å være høflig. Det er alltid høflig å direkte påpeke mobbing og forskjellsbehandling, og i kommunikasjonen med den som velger å mobbe være klar både på forventninger om endret adferd og sanksjoner dersom forventningene ikke innfrir.

Så neste gang? Si «svigerinne. Nå er du ufin mot *navn på barn*. Vi ser det alle sammen her i lokalet. Enten modererer du ferd og ber om tilgivelse, ellers må vi be deg gå/forlater vi alle lokalet ditt».

På forhånd avklarer dere på fellesen. Om hun velger å gjøre noe annet enn å legge seg flat? Gjennomfør sanksjoner.

Om noen forsøker si du skaper dårlig stemning? Påpek at å la være å påtale mobbing egentlig bare er å støtte mobberen. Får grensesetting konsekvenser ? Ja. Men det tåler du - du er voksen.

Anonymkode: c0c24...f36

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ikke greit av tante, men er det noen "grunn" til at hun er slik mot eldste? Litt lite kontekst her. 

Anonymkode: 57cf8...5c3

[fru Alving]

Jeg hadde ikke brukt mye tid med folk som ikke likte barnet mitt nei.

Hva er grunnen? Kan det være noe dere kan gjøre anderledes?

Det er kjemi mellom voksne og barn også men det er den voksne som må være.  ja rett og slett voksen...

Endret 18. mars av fru Alving

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min mann og jeg har to barn. Samboeren til min bror har alltid vært ganske lunken mot et av barna våre, mens veldig synlig glad i det andre. Hun har selv to barn med min bror som min mann og jeg aldri har forskjellsbehandlet. Det har gått så langt at vårt barn selv har spurt flere ganger om tante ikke liker hen. Nylig tok jeg en prat med min bror, som indirekte bekreftet at det stemmer. Han er nok ganske flau, og prøvde å unnskylde henne med at vi hadde forskjellige oppdragelsesmetoder, men det forsvarer jo ikke det faktum at hun helt tydelig er hyggelig med et av våre barn, men ikke det andre. Hva skal vi si til barnet vårt? Jeg ser ikke for meg at min svigerinne kommer til å endre seg, men jeg ønsker ikke at barnet skal gå å tenke mye på dette. Vil heller ikke si "ikke bry deg om det", for føler da at vi bekrefter det barnet selv mistenker. Barna våre er for øvrig 10 og 7 år og dette gjelder det eldste. 

Hva ligger det i "ulike oppdragelsesmetoder" her egentlig? Hvis dette eldste barnet ditt har en dårlig oppførsel eksempelvis, påvirker jo det hvordan andre oppfatter det. Tilsvarende andre veien?

Hvis det forskjellsbehandles uten årsak er det en ting. Hvis det forskjellsbehandles av en årsak, er det jo grunn til å se om denne årsaken kan adresseres også. 

[Goodtimes]

Hadde tenkt at hvis en person i familie forskjellsbehandler og synlig viser at man ikke er spesielt begeistret for det ene barnet, så hadde jeg heller ikke villet ha denne personen inn i mitt hjem. 

Ikke greit! 

[AnonymBruker]

Kanskje det kan være god læring i dette for barna. Voksne er ikke bestandig rettferdige og likebehandling er ikke alltid det du får.

Hvis barnet er urolig bråkete eller uansett hva som ligger under denne behandlingen fra tante så er det kanskje grunnen.

Anonymkode: 4de49...ac7

[AnonymBruker]

Vel - jeg liker ikke en av mine nevøer heller. 

Han er nedlatende og ufordragelig mot mine barn, verdensmester i alt og utrolig egoistisk.

Foreldrene er helt totalt blinde for denne oppførselen, og vi har veldig ulik oppdragelsesmåte på barna våre.

 

Anonymkode: dede5...67f

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å finne ut hva årsaken er. Har din eldste en vanskelig væremåte eller oppførsel? 
Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har ulike relasjoner til ulike mennesker, og hvis ditt barn få har en problematisk adferd kan det kanskje forklare? 
Hvis dette ikke er tilfelle (egentlig uansett) bør du absolutt snakke med henne om hvordan det påvirker barnet! 
 

 

Anonymkode: 0feae...a01

[AnonymBruker]

Kjønn kan ha noe å si. Noen kvinner er kjipe med jenter. Kan komme av mye rart. Sjalusi? Ble mobbet av jenter som barn selv? Uvant? Eller rett og slett bare et kjipt menneske 

Har hun døtre selv? Hvis ikke ville jeg snakket med datteren din om at tante er uvant med jenter. 

Anonymkode: 1ac1d...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Selvfølgelig ikke greit av tante, men er det noen "grunn" til at hun er slik mot eldste? Litt lite kontekst her. 

Anonymkode: 57cf8...5c3

Jeg vet ikke. Det var vært kaldt siden fødsel omtrent. Deres ene barn er jevngammelt, og da barna var små var hun mest opptatt av sitt eget, og viet ikke noe oppmerksomhet til vårt. Så de har ikke fått blitt kjent på samme måte kanskje.

Anonymkode: c62a2...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men er det et problem, sånn i det daglige? Min tante har tre barn, tre sønner. Jeg har en bror, tanta er søstera til pappa. Tanta har alltid elsket meg, ikke bare mye mer enn min bror, men også av og til, tilsynnelatende mer enn sine egne barn 😅 Bare fordi jeg er ei jente og hun ønsket seg ei jente så inderlig, pluss at vi er ganske like i utseende og kanskje varemåten. Det er selvsagt ikke lov å diskriminere, men hun har ikke vært slem mot min bror - hun var bare ikke interessert i ham, hun har nok av gutter selv. 

Anonymkode: eaf1f...d12

Ja, jeg synes absolutt det. Hun kjefter på min eldste, og overser hennes tilstedeværelse ofte. Barnet selv kjenner på det, og da synes jeg det er et problem.

Anonymkode: c62a2...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke. Det var vært kaldt siden fødsel omtrent. Deres ene barn er jevngammelt, og da barna var små var hun mest opptatt av sitt eget, og viet ikke noe oppmerksomhet til vårt. Så de har ikke fått blitt kjent på samme måte kanskje.

Anonymkode: c62a2...09c

Kanskje du kan snakke med din bror og be ham gi eldste barnet ditt litt ekstra oppmerksomhet. For å utligne litt..

Min mor har en tydelig favoritt i mine to barn. Det er eldste gromgutt og neste er en god nummer to 🤣 Mamma er snill og grei med begge og forsøker å likebehandle. Men alle ser at det er en som er favoritten. Hun er snart 86 så vi får ikke endret henne og egentlig har det vært flott for eldste her som har et helt unikt bånd med mormor.

Anonymkode: 4de49...ac7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men er det et problem, sånn i det daglige? Min tante har tre barn, tre sønner. Jeg har en bror, tanta er søstera til pappa. Tanta har alltid elsket meg, ikke bare mye mer enn min bror, men også av og til, tilsynnelatende mer enn sine egne barn 😅 Bare fordi jeg er ei jente og hun ønsket seg ei jente så inderlig, pluss at vi er ganske like i utseende og kanskje varemåten. Det er selvsagt ikke lov å diskriminere, men hun har ikke vært slem mot min bror - hun var bare ikke interessert i ham, hun har nok av gutter selv. 

Anonymkode: eaf1f...d12

Det er ille at hun hadde/har null interesse for din sønn. En ting at hun kom lettere overens med deg pga likheter, en annen ting er å være mer glad i deg enn han. Ikke greit.