Adolescence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 4.14):

Episode 3. Jeg hater hvordan hun avsluttet det. Hun var ikke den samme etter hans første utbrudd – noe i henne skiftet, og det ble bare verre etter det andre. Hun virket uvitende og usympatisk overfor smerten hans. Hun startet med å se på ham som en ung gutt, men avsluttet med å møte ham som en mann – som en trussel

 

Anonymkode: d5129...d4a

Hun manet frem drapsmannen i han og ble redd. Han ser jo ut som et lite barn. Jeg freaket selv ut da han eksploderte. Imponerende skuespill av gutten!

Anonymkode: b6303...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2025 den 23.09):

Noen som har sett? Er en mini serie på 4 episoder på Netflix. Må si at det er en av de sterkeste seriene jeg har sett i hele mitt liv. Og bare måten den er blitt filmet på er jo helt utrolig! 

Anonymkode: 43508...8f1

noe av det dårligste jeg har sett, sikkelig oppskrytt

Anonymkode: 11293...817

[AnonymBruker]

Var helt OK. Så alt i går kveld. Tidvis langdrygt og det var vanskelig å ikke ta opp mobilen. 

Likte best episoden med terapeuten. 

Anonymkode: e82fc...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hun manet frem drapsmannen i han og ble redd. Han ser jo ut som et lite barn. Jeg freaket selv ut da han eksploderte. Imponerende skuespill av gutten!

Anonymkode: b6303...fb4

Hun manet fram aggresjon, ble redd og uprofesjonell. Han ser ikke bare ut som et barn – han er et barn. Dette er bare skuespill, men jeg kan se lignende scenarioer (minus drapet) med unge gutter og hennes type. Det er noe som irriterer meg med denne typen dynamikk, men jeg klarer ikke å sette ord på det.

Anonymkode: d5129...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

noe av det dårligste jeg har sett, sikkelig oppskrytt

Anonymkode: 11293...817

Enig.

Anonymkode: 9df18...b7f

[Mala_L]

På mange måter likte jeg den veldig godt,måten den fortelles på, ulikt fokus i de fire episodene og skuespillerne er veldig gode. Men så satt jeg likevel litt tilbake med at den startet opp veldig mange problemstillinger og spørsmål jeg ikke fikk svar på. Kanskje var det bevisst, men savnet bl.a. mer om relasjonen til vennene hans osv. 

[Stonegiant]

Det er verdt å se kun for produksjonen og skuespillet. Helt fantastisk. Ser gjerne noe behind-the-scenes fra denne.

Men den har noen svakheter. Den første episoden var alt for kort. Kunne lett doblet lengden, men skjønner at det er vanskelig med tanke på hvordan den ble spilt inn. Det ble brukt alt for liten tid på intervjuer av familien og gutten. Et politiavhør av en påstått drapsmann pleier å vare lenger enn 5 minutter, liksom. Vanskelig å splitte episoden i to også, fordi dramaturgien er avhengig av å bli avsluttet med at far og sønn ser videoen av hendelsen. Sterk slutt.

Andre episode var mye dårligere enn den første, men fortsatt god. Den pushet plottet videre i et godt tempo, og man blir nyskjerrig på hva som skjer videre. Nøyaktig det en andreepsiode skal gjøre.

Den tredje episoden var den beste. Spennende og interessant. Gøy å prøve å sette seg inn i guttens tankegang sammen med terapauten. Man ser godt at den unge gutten er en litt dårligere skuespiller enn de voksne av og til, men å holde standaren oppe i det som i praktis blir et teaterstykke er fortsatt veldig imponerende.

Den fjerde episoden var skikkelig skuffende. Hadde veldig godt likt å høre flere avhør av elevene, eller kanskje avsluttet med rettsaken. Jeg mener det mest interessante med serien var hvordan "red-pilling" hadde påvirket hele skolen, og denne guttegjengen spesielt. I steden fikk vi bare en langdryg, kjedelig, og sippete familiefortelling om hvordan foreldrene opplevde det. Hatet ikke episoden, men å avslutte med den virket helt malplassert. Det var så mye annet vi heller kunne nøstet opp i, synes jeg.

Hadde gitt den terningkast 6 om de hadde klart å avslutte bedre. Nå vipper den mellom 4 og 5.

[AnonymBruker]

Jeg var ikke klar for at den plutselig sluttet.

Skjønner heller hvorfor gutten sa han kom til å si seg skyldig, når han sa han ikke hadde gjort det?

Mange uløste tråder...

Anonymkode: 63a75...3ec

[AnonymBruker]

Om man ser intervjuer med en av skaperne av serien (han som spiller faren) så får man et innblikk i hvorfor vi sitter igjen med så få svar. Hele poenget med serien er at vi som seere skal sitte igjen med spørsmål. Hvordan kunne det skje? Hva i livet hans førte til at han ble som han ble? Ble han født sånn, eller var det noe som vokste frem i han? Når og hvordan sviktet foreldrene? Hvordan sviktet skolesystemet? Hvor stor påvirkningskraft har internett og SoMe? Kunne det blitt forhindret? Jeg likte serien veldig godt, nettopp fordi den fikk meg til å tenke, jeg ble ikke servert svar og løsninger på et sølvfat. 

Anonymkode: 013e8...335

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg var ikke klar for at den plutselig sluttet.

Skjønner heller hvorfor gutten sa han kom til å si seg skyldig, når han sa han ikke hadde gjort det?

Mange uløste tråder...

Anonymkode: 63a75...3ec

Han innså at han var skyldig og at han er en drapsmann. Det var slik jeg tolket det.

I starten var det helt absurd for han og han skjønte ikke selv hva han hadde gjort, eller han skjønte ikke hva det betyr å drepe noen. Psykologen utfordret han på dette.

Anonymkode: b6303...fb4

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om man ser intervjuer med en av skaperne av serien (han som spiller faren) så får man et innblikk i hvorfor vi sitter igjen med så få svar. Hele poenget med serien er at vi som seere skal sitte igjen med spørsmål. Hvordan kunne det skje? Hva i livet hans førte til at han ble som han ble? Ble han født sånn, eller var det noe som vokste frem i han? Når og hvordan sviktet foreldrene? Hvordan sviktet skolesystemet? Hvor stor påvirkningskraft har internett og SoMe? Kunne det blitt forhindret? Jeg likte serien veldig godt, nettopp fordi den fikk meg til å tenke, jeg ble ikke servert svar og løsninger på et sølvfat. 

Anonymkode: 013e8...335

Enig. Noe av poenget er at man sjelden får en helhetlig, ren og ukomplisert konklusjon i det virkelig liv. Men på tv og film er vi vant til å få et tydelig og ukomplisert svar på alle spørsmål vi stiller oss i løpet av historien, og det vil kjennes litt utilfredsstillende å ikke få svar på disse spørsmålene. Men om en slik historie skal få en sannferdig fremstilling, så finnes det ikke et entydig svar og en endelig konklusjon. Iallfall ikke en konklusjon alle nødvendigvis vil være enig i. 

[AnonymBruker]

Synes også det var en veldig god serie, og tenker på den enda, flere uker etterpå. Gjennomtenkte kommentarer over her og jeg er enig i det meste. Jeg ble imponert over prestasjonen til han gutten, med null tidligere erfaring. Utrolig krevende rolle.

For så vidt enig i at siste episoden kunne belyst andre elementer, men likte selvransakelsen til foreldrene, og særlig faren. Likte også at vi ikke fikk servert klare svar, og at gutten ikke ble presentert som en typisk Hollywood voldsmonster. Jenta framsto heller ikke som særlig snill, og mobbingen hun drev med bidro sannsynligvis til at det gikk som det gikk. Det trigget ting i ham. Vi får dermed et moralsk dilemma uten like svart / hvit framstilling av morder og offer som vi er vant til fra både film og medier for øvrig.

Man sitter dermed igjen og kverner på mange spørsmål. 

Hvordan kunne det gå så langt? Hvordan ble miljøet på skolen så ille? Denne guttegjengen? Den jenta? Hennes venninne som også ble utsatt for mobbing? Sønnen til politimannen som er utstøtt og ikke har det bra, men likevel forstår de sosiale kodene som politiet ikke aner noe om. Og mye annet.

Kjempebra serie, og så får vi heller se mellom fingrene ang tidvis tvilsomt skuespill, som fx fra moren i den bilturen på slutten. Umulig å få alt perfekt i en "scene" på 1 time.

Anonymkode: 602d4...4d7

[Janina1]

Den ble litt for langtekkelig og saktegående for min del, men wow, for en skuespillerprestasjon av guttungen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 4.14):

Episode 3. Jeg hater hvordan hun avsluttet det. Hun var ikke den samme etter hans første utbrudd – noe i henne skiftet, og det ble bare verre etter det andre. Hun virket uvitende og usympatisk overfor smerten hans. Hun startet med å se på ham som en ung gutt, men avsluttet med å møte ham som en mann – som en trussel

 

Anonymkode: d5129...d4a

Hun var ikke der for å gi ham terapi eller behandling. Hun var der for å gjøre en uavhengig vurdering av ham på oppdrag av advokater/retten. Hun skulle ikke være sympatisk eller støttende. Hun skulle få frem ulike sider av ham. Det lykkes hun med. Mange videoer på nett der psykiatere og psykologen går gjennom episoden. De gir henne veldig skryt for måten hun håndterte samtalen på.

Anonymkode: 496ba...c7e