Roping/ snakke høyt på tvers av rom- normalt/ ikke normalt?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen blir ikke enige her- og det er et stadig tilbakevennende tema.

Jeg mener at det er OK og lettvint å «rope» enkle spørsmål dersom vedkommende er i et annet rom eller rope navnet til vedkommende når du ikke vet akkurat hvor i huset vedkommende er for å lokalisere vedkommende eller lignende. 
Jeg snakker ikke om roping i forbindelse med krangler eller lengre samtaler, men som «hvor mange brødskiver til kveldsmat», «hvor mange poteter?», «hvor er du og kommer du snart»?

Dette tenker jeg er praktisk fordi jeg gjerne står midt i f.eks. middagslaging eller andre gjøremål og det da er ekstremt tungtvindt å måtte gå til et annet rom for å spørre. Mannen mener at jeg må avbryte det jeg holder på med for å komme til der han er, han gidder heller ikke gå ut av rommet der han er og komme ut i f.eks. gangen for å høre fordi han mener at roping er en uting. 

Det er ikke det at at jeg mener man skal rope til hverandre i hytt og pine, men at man for det første ikke alltid vet hvor i huset vedkommende er og da kan det avklares med å rope på vedkommende uten å måtte lete gjennom hele huset eller for det andre at enkle spørsmål kan avklares på en enkel måte. Synes ellers det blir ekstremt tungvindt? 
 

Hva er normalt? 

Anonymkode: dbf2f...969

[AnonymBruker]

Jeg tenker som deg. Gidder da ikke gå huset rundt for å stille et enkelt spørsmål om antall poteter som skal kokes e.l. Eller for å spørre hvor den andre er eller om han/hun kan komme og hjelpe til med noe.

Han mannen din, går han alltid rundt og leter etter deg først før han stiller enkle spørsmål eller bare ville vite hvilket rom du var i eller hva du holdt på med? Og så går han tilbake til det han drev med?

Anonymkode: 111ba...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker som deg. Gidder da ikke gå huset rundt for å stille et enkelt spørsmål om antall poteter som skal kokes e.l. Eller for å spørre hvor den andre er eller om han/hun kan komme og hjelpe til med noe.

Han mannen din, går han alltid rundt og leter etter deg først før han stiller enkle spørsmål eller bare ville vite hvilket rom du var i eller hva du holdt på med? Og så går han tilbake til det han drev med?

Anonymkode: 111ba...8c6

Det er det jeg prøver å huske. Jeg kan ikke si at jeg husker på om han gjør det eller ikke fordi jeg jo faktisk ikke reagerer på om han roper……

Men jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å måtte bruke så mye mer tid på noe når man prøver å effektivisere. I stad stod jeg med en en hylende unge og lurte på noe/når han kom. Så mente han da jeg enten skulle tatt ungen med rundt i huset eller funnet mobilen for å ringe…..

Anonymkode: dbf2f...969

[AnonymBruker]

Korte beskjeder som man vet at høres, da synes jeg det er greit, men da må det være noenlunde nært, f.eks rope fra kjøkkenet ut i gangen at noen må skynde seg el.l. Å rope når man ikke vet hvor den andre er synes jeg ikke er greit, da gjør du det til den andres oppgave å avbryte det den holde på med for å serve ditt behov, og det blir bakvendt og uhøflig etter min mening. 

Anonymkode: dbb51...f8f

[AnonymBruker]

Vi roper her hos oss. Helt greit, det. 

Anonymkode: 0bc93...e7a

[AnonymBruker]

Vi roper vi, eneste utfordringen er at mannen tror jeg hører at han roper fra badet eller loftet når jeg står på kjøkkenet med vifta på.

Anonymkode: e76ce...f70

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke roping og skriking. 

Anonymkode: cb327...695

[AnonymBruker]

Jeg gjør det fordi det er JEG som er den som ellers må løpe etter FIRE personer. Det har ikke jeg tid til. De må faktisk komme til meg. Jeg gjør en så stor andel av jobben i dette huset at sånn er det faktisk. Men som regel roper jeg for å få dem til å komme, for jeg gidder ikke ha samtaler på tvers av rom og etasjer. 

Anonymkode: 06ede...843

[AnonymBruker]

Svigerfamilien min er sånn. Jeg synes det er utrolig slitsomt. Spesielt når jeg og mannen sitter å prater i den ene stua så starter svigermor å rope ut enten en beskjed eller ett spørsmål fra et annet rom til mannen min. Eller om vi sitter å ser en film. Og så skal det absolutt ropes en beskjed til noen som er på kjøkkenet og så ropes det frem og tilbake imens man forsøker å se en film eller later med noen. Nei takk.

Anonymkode: 45e9e...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svigerfamilien min er sånn. Jeg synes det er utrolig slitsomt. Spesielt når jeg og mannen sitter å prater i den ene stua så starter svigermor å rope ut enten en beskjed eller ett spørsmål fra et annet rom til mannen min. Eller om vi sitter å ser en film. Og så skal det absolutt ropes en beskjed til noen som er på kjøkkenet og så ropes det frem og tilbake imens man forsøker å se en film eller later med noen. Nei takk.

Anonymkode: 45e9e...4b9

*prater

Anonymkode: 45e9e...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Korte beskjeder som man vet at høres, da synes jeg det er greit, men da må det være noenlunde nært, f.eks rope fra kjøkkenet ut i gangen at noen må skynde seg el.l. Å rope når man ikke vet hvor den andre er synes jeg ikke er greit, da gjør du det til den andres oppgave å avbryte det den holde på med for å serve ditt behov, og det blir bakvendt og uhøflig etter min mening. 

Anonymkode: dbb51...f8f

Og etter min mening er det slett ikke uhøflig hvis den som roper er den som lager middag/gjør husarbeid, mens den som blir ropt etter sitter og spiller data eller holder på med telefonen… For det er sånn det er hos oss. Jeg har ca null dårlig samvittighet for å avbryte disse «viktige» oppgavene deres, og de server også sine egne behov gjennom å hjelpe meg med det jeg skal be dem om!

Anonymkode: 06ede...843

[AnonymBruker]

Det er uvesentlig hva vi andre synes, eller hvem som "har rett". Hvis det er viktig for mannen din, sånn på ordentlig, så burde det holde for deg. 

Anonymkode: 63dd3...fb3

[CatScan]

Legger ut på ny som anonym.

Endret 17. mars av Hubris
Legger ut på ny

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er jeg ikke overbegeistret for roping. Men i en hverdag blir det allikevel til det. 

Og siden oppgavene ikke er helt jevnt fordelt hos oss, er det oftere jeg som roper. For det handler typisk om at jeg trenger at noen dekker bordet eller hjelper til på kjøkkenet mens jeg lager maten. Dette kunne mannen min forutsett. Bordet må dekkes hver dag, så jeg hadde ikke behøvd å rope hvis det bare ble gjort. 

Anonymkode: c1085...3b0

[AnonymBruker]

Her ropes det beskjeder til og fra i alle retninger dagen lang. Det er litt slitsomt. 

Anonymkode: 5d007...f82

[AnonymBruker]

Jeg syns det er frekt og irriterende, foreldrene mine holdt på sånn. Sluttet å svare etter hvert.

Anonymkode: 3e641...08e

[AnonymBruker]

Jeg registrerte meg på KG kun for å delta i denne diskusjonen 😊

Jeg er døv, og vi bruker både talespråk og tegnspråk hjemme. Da jeg hadde hjemmeboende barn (hørende) var det husregel at den som ville si noe måtte gå bort til den de ville si noe til. Ingen roping.

Jeg skjønner ikke denne ropingen på tvers av rom når jeg er på besøk hos andre. Det forstyrrer/avbryter samtalen som vi andre er midt i. Da er det bedre å gå inn i rommet og få oversikt over hva som skjer der, før man gir beskjeden. 

Anonymkode: 5a5fd...0f6

[Blåttvann]

Vi roper ofte vi, aldri tenkt at det er et problem. 

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg mener det samme som deg, men min mann mener roping i huset er en uting.. Noen ganger hender det jeg ringer han istedet, for da slipper jeg å rope😅 men jeg roper som det passer meg, orker ikke å gå ifra middagen for å finne både mann og barn

Anonymkode: 5f70c...6e0

[17.11]

Jeg syns det er slitsomt, spesielt om man er i samme rom som den som roper, men ikke er den som blir ropt etter.