Deprimerende småbarnstid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Insomnia og konstant hodepine.

Anonymkode: 51ffc...f93

Jeg fikk kronisk hodepine i min permisjon og det var ekstremt tøft å ta seg av en baby da. Pappaen måtte rett og slett gjøre mye mer en periode. Og det ble bedre, det ble mer søvn og overskudd og lyst til å trene og spise litt bedre.

Hvordan er samarbeidet med din partner? 

Anonymkode: 6bba0...6cb

[Lisegikkpåskolen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei dere!

Blir sikkert slaktet for dette innlegget, men fuck it.

Tiden siden jeg ble foreldre har vært ett sjokk. Barnet mitt er friskt og raskt, men livet mitt siden fødselen har blitt så ekstremt mye dårligere enn som barneløst. Skjønner ikke hva som skjer. Elsker barnet, men fy faen. Barnet er 1.5 år.

Å ha barn er kjempe dyrt. Pengene flyr ut. Ikke hatt økonomiske problemer før, men har kommet nå. Karrieren har gått til helvete, så ikke mulighet til god lønnsøkning. Man trenger også mer plass, men eiendom er for dyrt.

Psykisk og fysisk helse har gått til helvete. Jeg var slank og lykkelig før barn. Nå orker jeg ikke trene. Alltid sliten. Søvnmangel. Dritt mat. Sover dårlig. Føler meg 1/10 fleste dager.

Er jo ikke opplegg i Norge for at mor og far skal jobbe 100%. Barna er syke i barnehagen HELE tiden. Får ikke jobbet. Karrieren og jobben går til helvete. 48-timers karanter. Drit drit.

Får ingen hjelp eller sympati fra noen når det kommer til dette. Bare se hvor fiendtlig og jævlig tilbakemeldingene om dette er her på formuet. Ingen hjelp fra besteforeldre.

Forholdet til samboer og venner gått i dass. Skilsmisse kommer sikkert snart.

Er allerede sykemeldt for utbrenthet for perioden mellom barnehageoppstart og nå. Deprimert. Har ingenting å se frem til.

Så ja - vil si livet mitt før barn var på 9/10. Nå 1-2/10. Hater alt i livet mitt nå, bortsett fra selve barnet. Blir det bedre? 

Hva gjør man? Eneste lyspunktet er at jeg vet i sjela at jeg aldri skal ha flere barn.

Anonymkode: 51ffc...f93

Hang in there! Støtter de som sier at det kan være du er deprimert. Uansett så er den tiden du er i sykt tung. Har barn selv i den alderen og noen dager føler jeg at jeg så vidt overlever, men så går det seg til. Har også vært mye sykdom og det tapper jo en også for alt energi! Her er jeg og samboer per nå familie AS, men prøver innimellom å gå på date. Men har ikke orket å faktisk gå ut så langt. Vi blir heller hjemme og slapper av. Tenker det også kommer mer når barnet blir større og en må bare også prioritere tid sammen som par. 

Jeg også trente mye før og har ikke blitt så mye nå, men tenker det også er bare for en periode. Tror uansett det er viktig at du finner noe som bare du gjør for deg selv. Om det er å gå tur, lese en bok, strikke, hva som helst. Partneren din tar hånd om barnet mens du får egentid som du bruker kun til deg selv! Det trenger du og spesielt nå som alt ser veldig mørkt ut. 
 

Godt med en utblåsning innimellom! Og vit at du ikke er alene!

[AnonymBruker]

Jeg forventet et rent helvete. Ble positivt overrasket ☺️ forventet å aldri få sove, det gikk seg til det. Forventet egentlig å få tilbake figuren, der ble jeg skuffa. Men fy så stolt jeg var av kroppen min som hadde gått gravid og født et lite (nå tre) menneske, bare wow!! Så for min del gjør det ikke noe å veie 50kg og tynn og pen. Det fins en tid for alt. Jeg har sovet godt i 30år, gjør ingenting å ikke sove godt i 5 av de. Gjør ingenting å være litt overvektig, når barna mine slenger armene rundt meg, sier de er glad i meg og alt det klisset der 🥰🩷🥰🩷 jeg smelter hver gang av de skjønne barna. 
Alt blir bedre, du er i den mest kritiske fasen. Tenk positivt og forsøk å se det gode i det å være mamma.

Anonymkode: 28571...995

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen. Her så sender jeg barnet i barnehage og droppa jobb for å heller studere. Da får jeg liksom mer tid for meg selv og kan justere studietiden litt ettersom jeg trenger.

nå venter vi nummer 2 og er i uke 9. føler meg skikkelig dritt. Jeg angrer ikke på barna, men jeg visste ikke at det var så overveldende. 

Anonymkode: f1395...dd3

[Marimma]

Ta tak i det du kan: spis rene råvarer. Tren sammen med barnet hjemme eller i vogn. Kjempeviktig ved depresjon/utbrenthet. Ordne deg selv; smink deg litt, fiks håret. Selv om det føles meningsløst. Ta med mann og barn på aktiviteter som gir glede og fysisk utfoldelse, buldring, trilletur til dnt-kafe? 

[AnonymBruker]

Elsker, elsker ELSKER barna mine. Angrer ikke. Koser meg sammen med dem. MEN fy flate det er slitsomt og tappende. Kjenner knapt igjen meg selv og alt annet enn familien og jobb er satt til siden. Jeg trøster meg med at jeg valgte dette og at det kommer en dag hvor jeg kan sove ordentlig ut en dag i uka, trene på ettermiddagen og begynne med en hobby. Kanskje jeg til og med orker å barbere legga mine en gang i uka og sminke meg🤯

Anonymkode: 018c0...21c

[AnonymBruker]

Marimma skrev (4 minutter siden):

Ta tak i det du kan: spis rene råvarer. Tren sammen med barnet hjemme eller i vogn. Kjempeviktig ved depresjon/utbrenthet. Ordne deg selv; smink deg litt, fiks håret. Selv om det føles meningsløst. Ta med mann og barn på aktiviteter som gir glede og fysisk utfoldelse, buldring, trilletur til dnt-kafe? 

Det jeg leser her er gjør, gjør, organiser og gjør. 

Anonymkode: 018c0...21c

[Anonymy23]

Det er tøft med små barn! Uansett hvordan man velger å se på det. Mulig du er deprimert som flere har nevnt, da er det tungt❤️ det er også ekstremt viktig å finne ut av hva som er de viktigste verdiene dine i livet- det er dem som driver deg frem i de tyngste periodene! 

[AnonymBruker]

Ja, det blir bedre. Du vil få sove mer, og det vil bli mindre sykdom. Men økonomisk blir barnet bare dyrere og dyrere jo større det blir. Jeg vet det er vs vanskelig å tro når du betaler barnehageregningen hver måned, men det er sant. 
Du er sykmeldt, så da regner jeg med du får behandling/terapi for evt depresjon? 
Prøv å frede forholdet fram til barnet er tre år. Det er unntakstilstand. Ikke ta avgjørelser om brudd før etter det.

Vi hadde aldri kranglet før vi fikk vårt første barn. Nå, etter tre barn, har vi kranglet, for å si det sånn… mye.

Anonymkode: 922c9...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har funnet ut at jeg elsker barnet mitt, men misliker sterkt å være forelder. Hadde vært mye lykkeligere med livet jeg hadde før barn, fullt av frivillig arbeid, kultur, venner, givende og meningsfull jobb, et godt forhold.

Ikke få barn hvis du ikke er sikker på at du ønsker et helt annet liv.

Anonymkode: ad9d9...8ba

Samme her. Men begge mine var høyt ønsket. Så jeg kan ikke skylde på at jeg ikke var sikker heller. Men med fødselsdepresjon, en idiot av en barnefar og utfordringer på ungene, så er det slitsomt! 

som svar til ts. Ja det blir bedre! Jeg har barn med utfordringer og det er til tider et kjør med møter osv, men hverdagen er lettere. Begge er nå på skolen, og de siste tre årene har de kun vært forkjøla et par ganger og hatt en influensa. Ingen omgangssyke. Eldste har blitt så stor at han farter til venner og ting på egenhånd, jeg har dager jeg knapt ser dem fordi de sitter på dataen eller er ute med venner. De smører mat og kler på seg selv, de går på do på egenhånd osv. alle sånne småting tapper mer enn man tror når de er små. 

Anonymkode: a699f...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det jeg leser her er gjør, gjør, organiser og gjør. 

Anonymkode: 018c0...21c

Ja, det er dessverre sånn at det er livet med barn i et nøtteskall. Man kan ikke lenger la være å gjøre, for logistikken til en hel familie avhenger av det. Rotet tidobler seg, andre oppgaver i hjemmet tidobler seg, og energien er 1/10 av det den var. Mengden fritid er antagelig enda mindre enn 1/10 enn det den var. 
Jeg har begynt å se på husarbeid med podcast på øret som «egentid». Det hjelper litt, selv om det er trist å skrive det. 🤣 

Det er rett og slett sånn det er, og noe man må akseptere. Hvis du går rundt og er bitter på dette daglig, vil du trøkke deg selv enda lengre ned i gjørma. Selv etter 16 år og tre barn (hvorav ett med Asperger) kan jeg ta meg selv i å tenke at livet hadde vært så utrolig mye enklere uten barn. Alt jeg kunne gjort, alle pengene jeg kunne hatt, alle reisene, alle konsertene, alle bøkene jeg hadde hatt tid til å lese. Men jeg tok et valg, og sånn er det. 

Anonymkode: 922c9...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei dere!

Blir sikkert slaktet for dette innlegget, men fuck it.

Tiden siden jeg ble foreldre har vært ett sjokk. Barnet mitt er friskt og raskt, men livet mitt siden fødselen har blitt så ekstremt mye dårligere enn som barneløst. Skjønner ikke hva som skjer. Elsker barnet, men fy faen. Barnet er 1.5 år.

Å ha barn er kjempe dyrt. Pengene flyr ut. Ikke hatt økonomiske problemer før, men har kommet nå. Karrieren har gått til helvete, så ikke mulighet til god lønnsøkning. Man trenger også mer plass, men eiendom er for dyrt.

Psykisk og fysisk helse har gått til helvete. Jeg var slank og lykkelig før barn. Nå orker jeg ikke trene. Alltid sliten. Søvnmangel. Dritt mat. Sover dårlig. Føler meg 1/10 fleste dager.

Er jo ikke opplegg i Norge for at mor og far skal jobbe 100%. Barna er syke i barnehagen HELE tiden. Får ikke jobbet. Karrieren og jobben går til helvete. 48-timers karanter. Drit drit.

Får ingen hjelp eller sympati fra noen når det kommer til dette. Bare se hvor fiendtlig og jævlig tilbakemeldingene om dette er her på formuet. Ingen hjelp fra besteforeldre.

Forholdet til samboer og venner gått i dass. Skilsmisse kommer sikkert snart.

Er allerede sykemeldt for utbrenthet for perioden mellom barnehageoppstart og nå. Deprimert. Har ingenting å se frem til.

Så ja - vil si livet mitt før barn var på 9/10. Nå 1-2/10. Hater alt i livet mitt nå, bortsett fra selve barnet. Blir det bedre? 

Hva gjør man? Eneste lyspunktet er at jeg vet i sjela at jeg aldri skal ha flere barn.

Anonymkode: 51ffc...f93

Så så. Ta det med ro nå. Barnabøir jo større. Men hardt når det står på. Hardu en depresjon ? Ta en sykemelding da! 

Anonymkode: 1bbaa...6bf

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer mannen oppi dette? Det er ofte mannen som er problemet, fordi alt feller på kvinnen. 

Anonymkode: 83460...68e

[Anonym6789]

Jeg vet det føles håpløst når alt er mørkt og tungt, men prøv å prioritere å gå deg en tur om du ikke orker å trene, og få i deg noen bra matvarer. 

Håper du får det bedre snart

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg leser her er gjør, gjør, organiser og gjør. 

Anonymkode: 018c0...21c

Det siste man skal ved utbrenthet er å styre på enda mer, da skal man lytte til kroppen og roe ned! 

Anonymkode: 13fed...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det siste man skal ved utbrenthet er å styre på enda mer, da skal man lytte til kroppen og roe ned! 

Anonymkode: 13fed...03d

Siterte feil, men enig med deg!

Anonymkode: 13fed...03d

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei dere!

Blir sikkert slaktet for dette innlegget, men fuck it.

Tiden siden jeg ble foreldre har vært ett sjokk. Barnet mitt er friskt og raskt, men livet mitt siden fødselen har blitt så ekstremt mye dårligere enn som barneløst. Skjønner ikke hva som skjer. Elsker barnet, men fy faen. Barnet er 1.5 år.

Å ha barn er kjempe dyrt. Pengene flyr ut. Ikke hatt økonomiske problemer før, men har kommet nå. Karrieren har gått til helvete, så ikke mulighet til god lønnsøkning. Man trenger også mer plass, men eiendom er for dyrt.

Psykisk og fysisk helse har gått til helvete. Jeg var slank og lykkelig før barn. Nå orker jeg ikke trene. Alltid sliten. Søvnmangel. Dritt mat. Sover dårlig. Føler meg 1/10 fleste dager.

Er jo ikke opplegg i Norge for at mor og far skal jobbe 100%. Barna er syke i barnehagen HELE tiden. Får ikke jobbet. Karrieren og jobben går til helvete. 48-timers karanter. Drit drit.

Får ingen hjelp eller sympati fra noen når det kommer til dette. Bare se hvor fiendtlig og jævlig tilbakemeldingene om dette er her på formuet. Ingen hjelp fra besteforeldre.

Forholdet til samboer og venner gått i dass. Skilsmisse kommer sikkert snart.

Er allerede sykemeldt for utbrenthet for perioden mellom barnehageoppstart og nå. Deprimert. Har ingenting å se frem til.

Så ja - vil si livet mitt før barn var på 9/10. Nå 1-2/10. Hater alt i livet mitt nå, bortsett fra selve barnet. Blir det bedre? 

Hva gjør man? Eneste lyspunktet er at jeg vet i sjela at jeg aldri skal ha flere barn.

Anonymkode: 51ffc...f93

Finn deg noen å snakke med, en terapeut eller helsestasjonen eller hva som helst.

Det blir bedre, når barnet blir 3 til 4 år kan det snakke, gå på do og sover gjennom natta(de fleste) da er det og mindre sykt og forstår mer.

Den tiden du står i nå er den mest krevende fordi barnet har stor aksjonsradius, men skjønner lite. Må passes hele tiden.

Finn deg noen ting som du kan gjøre alene og som du liker, la mannen ta barnet og gå deg en tur/cafetur/kino/eller hva som helst som gir deg noe.

Det er dyrt med barn, men det går an å kjøpe brukt, arve osv. Mat og barnehage kommer dere ikke unna.

[Regnskapsstudent20]

Jeg hører at du har det utrolig tøft akkurat nå, og jeg vil bare si at du ikke er alene om å føle det sånn. Småbarnstiden kan være brutal – søvnmangel, økonomiske bekymringer, sykdom og følelsen av å miste seg selv er reelle utfordringer. Det er ikke rart du føler deg utmattet.

Jeg vet ikke om det hjelper å høre det akkurat nå, men det blir bedre. Barna blir større, søvnen kommer sakte tilbake, og hverdagen føles mer forutsigbar etter hvert. Kanskje det kunne vært verdt å snakke med noen profesjonelt om hvordan du har det? Du fortjener støtte, og det er ikke meningen at man skal stå i dette helt alene.

Sender en stor virtuell klem ❤️ Og hvis du vil lufte frustrasjon uten å bli slaktet, så er jeg (og sikkert mange andre her) gjerne en som lytter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for fine svar. Parterapaut er ikke så dumt. Når ble det bedre for folk?

Anonymkode: 51ffc...f93

Min er snart 5, og det blir langsomt bedre ettersom hn styrer seg mer selv.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du høres deprimert ut, kjære deg♥️ Har vært der selv. Man blir så sliten og tung til sinns at man bare vil bort. Anbefaler «rask psykisk helsehjelp» i kommunen. Det hjalp meg. 
 

Ellers tror jeg mange får et urealistisk syn på å få barn fra alle influensere med striglet hjem og utseende. Familieliv ER slitsomt, men det skaø være mer givende enn slitsomt. Den ekstreme feminismen har lurt oss til å tro at vi er som menn, men vi går gravide, føder og ammer, og er vare på alle behov barna har. Det gjør noe med oss! Vi klarer mye, men selv kvinner har grenser. Og noen av oss har mer syke under og flere søvnløse netter enn andre. Det er blytungt! Ikke sammenligne deg med andre du føler er mer vellykket. Gi deg selv slækk. Be mannen ta seg av barnet så du får gjøre noe som gir deg energi. Drit i husarbeid og bare sov om du kan. Det blir bedre♥️

Anonymkode: 13fed...03d

Altså, hallo. Man trenger ikke være deprimert for å mene at livet en har ikke er givende. Det du står for virker mer som en slags mamma-mafia som gir influensere og "ekstremfeminismen" skylden, når det for min del er mamma-mafiaen som er problemet. Jeg ser ikke at noen har lurt oss til å tro at vi er som menn! Jeg vil heller si at det nå etterhvert blir mer en erkjennelse av at mamma-glorien ikke er for alle. Min eldre kvinnelige fastlege har helt åpent sagt at de få tiårene "den tradisjonelle hjemmeværende husmoren"-fantasien har sitt opphav i var som et fengsel for en del, med mye skjult depresjon og fasade-press.

Ellers er jeg enig i at TS må komme seg ut og få gjort noe som gir energi, noe som minner en på at en er en person. 

Det som hjelper meg er å få brukt alle deler av me. Være på jobb, være med venner, oppleve kultur!

Anonymkode: ad9d9...8ba

[AnonymBruker]

En av hjernen vår sine beste egenskaper, er at vi glemmer. Vi glemmer slitet og de dårlige dagene, også husker vi de gode. Finn så mange overlevelsesmekanisker du kan i mens. Få ut frustrasjonen, om det så er en kjapp tur ut i bilen eller skogen for å skrike litt. Skriv ned 3 gode ting fra dagen hver kveld før du legger deg. Tving deg til å finne de 3 tingene. Hver dag. De finnes. Etter hvert blir det kanskje lettere å se de.

Anonymkode: a7a62...cea