Deprimerende småbarnstid

[AnonymBruker]

Hei dere!

Blir sikkert slaktet for dette innlegget, men fuck it.

Tiden siden jeg ble foreldre har vært ett sjokk. Barnet mitt er friskt og raskt, men livet mitt siden fødselen har blitt så ekstremt mye dårligere enn som barneløst. Skjønner ikke hva som skjer. Elsker barnet, men fy faen. Barnet er 1.5 år.

Å ha barn er kjempe dyrt. Pengene flyr ut. Ikke hatt økonomiske problemer før, men har kommet nå. Karrieren har gått til helvete, så ikke mulighet til god lønnsøkning. Man trenger også mer plass, men eiendom er for dyrt.

Psykisk og fysisk helse har gått til helvete. Jeg var slank og lykkelig før barn. Nå orker jeg ikke trene. Alltid sliten. Søvnmangel. Dritt mat. Sover dårlig. Føler meg 1/10 fleste dager.

Er jo ikke opplegg i Norge for at mor og far skal jobbe 100%. Barna er syke i barnehagen HELE tiden. Får ikke jobbet. Karrieren og jobben går til helvete. 48-timers karanter. Drit drit.

Får ingen hjelp eller sympati fra noen når det kommer til dette. Bare se hvor fiendtlig og jævlig tilbakemeldingene om dette er her på formuet. Ingen hjelp fra besteforeldre.

Forholdet til samboer og venner gått i dass. Skilsmisse kommer sikkert snart.

Er allerede sykemeldt for utbrenthet for perioden mellom barnehageoppstart og nå. Deprimert. Har ingenting å se frem til.

Så ja - vil si livet mitt før barn var på 9/10. Nå 1-2/10. Hater alt i livet mitt nå, bortsett fra selve barnet. Blir det bedre? 

Hva gjør man? Eneste lyspunktet er at jeg vet i sjela at jeg aldri skal ha flere barn.

Anonymkode: 51ffc...f93

[AnonymBruker]

Dessverre kan det bli sånn. Og som du skriver; for all del ikke få flere barn. Jeg angrer daglig på 2 barn.

Anonymkode: 39c0f...56d

[AnonymBruker]

Om det blir bedre? Ja, du vil få sove mer og få mer tid til egne ting. Men barn er dyrt og tidkrevende, og du vil aldri bli den du var før du fikk barn. Du er mor livet ut.  Men etterhvert så vil du bli vant til at det er slik, og man innretter seg etter ståa. Man blir mer fornøyd med å være misfornøyd.

Anonymkode: d315c...cd0

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at jeg elsker barnet mitt, men misliker sterkt å være forelder. Hadde vært mye lykkeligere med livet jeg hadde før barn, fullt av frivillig arbeid, kultur, venner, givende og meningsfull jobb, et godt forhold.

Ikke få barn hvis du ikke er sikker på at du ønsker et helt annet liv.

Anonymkode: ad9d9...8ba

[AnonymBruker]

Du står jo i den verste tiden. Jeg ble også forbigått på jobb, men tok det igjen senere. Når barnet er 4 blir det mye bedre. Klem ❤️

Anonymkode: 03f42...080

[AnonymBruker]

Folk burde lest mer om tiden etter barnet er født enn bare å være opptatt av svangerskap og fødsel. Det er normalt og være sliten og det er normalt å slite med forholdet, ta noen timer hos parterapeut før det ryker. Det er også normal å velge mellom å være fult forelder eller ha fullt fokus på karriere når barna er små, da går det fint å jobbe 100% for begge foreldrene. Hvis du ikke syns det går, kan du med loven i hånd kreve redusert stilling mens ungen er liten. Bor billigere og på en mindre fæncy plass, og lær deg prioriteringer. Det går seg til. Kose meg dog litt over at du som mener kroppen din var perfekt og det var bra å trene nå skjønner at sånn er ikke livet for alle. Du er garantert en sånn som har sett ned på andre, og nå skjønner du hvordan livet er. Karma kalles det, vel fortjent, 

Anonymkode: 3db46...e60

[AnonymBruker]

Ett barn holder! Da har du sjans til å komme ovenpå igjen. 1,5 år er den verste alderen, det var da jeg bestemte meg for at ett var nok. Hadde heller ingen som kunne passe barnet slik at jeg kunne trene. 

Anonymkode: db729...b0b

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem ts. Mine barn har blitt litt eldre nå, men det ble ikke sånn jeg hadde tenkt. Min karriere røyk og jeg føler jeg bare overlever hele tida. 

Anonymkode: f13c9...a81

[AnonymBruker]

Man kan ikke sammenligne med tiden som ung og singel. Jeg sammenlignet med egen oppvekst og foreldrene mines situasjon og hadde et nøkternt forhold til det å bli mor. Ble mye bedre enn jeg hadde sett for meg😊

Anonymkode: 74f47...a35

[AnonymBruker]

Kan du ha fått en slags barseldepresjon? Som ikke har gått over? Noen kvinner opplever dette. Legen din har ikke nevnt muligheten for dette når du ble sykmeldt?

Anonymkode: e0cae...ad2

[AnonymBruker]

Man tilpasser seg på et vis. Her ble det skilsmisse da barnet var to, og vi har 60/40. Det er dyrt og slitsomt, og jeg var deprimert i fem år etter fødsel. Men barnet mitt er 6 nå og det er litt bedre. Jeg "lever livet" når barnet er til pappaen, og det er det jeg overlever på 😅 Barn er koselig og alt, men det gir meg liksom ikke så mye. Dere bør i parterapi og prøve å avlaste hverandre mest mulig så dere kommer dere ut av huset. Kanskje du kan klare å jobbe litt på kveldstid? Jeg gjør det når barnet er lagt innimellom. Jeg er og slankere enn jeg var før fødsel, men det er mest fordi jeg går og løper mye med barnet, og ikke orker å spise 🙈 Null overskudd til trening. 

Men enig med den over her, kanskje du bør sjekkes for depresjon? Det ble bedre da jeg ble "frisk" fra min, selv om livet ikke har mening lenger uansett 😅

Anonymkode: 657b7...c4e

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Parterapaut er ikke så dumt. Når ble det bedre for folk?

Anonymkode: 51ffc...f93

[AnonymBruker]

Hvordan er arbeidsfordeling mellom deg og din mann?

Anonymkode: 9ab57...225

[AnonymBruker]

Du høres deprimert ut, kjære deg♥️ Har vært der selv. Man blir så sliten og tung til sinns at man bare vil bort. Anbefaler «rask psykisk helsehjelp» i kommunen. Det hjalp meg. 
 

 

Ellers tror jeg mange får et urealistisk syn på å få barn fra alle influensere med striglet hjem og utseende. Familieliv ER slitsomt, men det skaø være mer givende enn slitsomt. Den ekstreme feminismen har lurt oss til å tro at vi er som menn, men vi går gravide, føder og ammer, og er vare på alle behov barna har. Det gjør noe med oss! Vi klarer mye, men selv kvinner har grenser. Og noen av oss har mer syke under og flere søvnløse netter enn andre. Det er blytungt! Ikke sammenligne deg med andre du føler er mer vellykket. Gi deg selv slækk. Be mannen ta seg av barnet så du får gjøre noe som gir deg energi. Drit i husarbeid og bare sov om du kan. Det blir bedre♥️

Anonymkode: 13fed...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for fine svar. Parterapaut er ikke så dumt. Når ble det bedre for folk?

Anonymkode: 51ffc...f93

Det blir bedre ved 3-årsalder for mange. 
 

Familievernkontoret gir gratis parterapi. Vi gikk der i ett år. Beste vi har gjort♥️

Anonymkode: 13fed...03d

[AnonymBruker]

Det blir jo selvsagt bedre  De første årene er intensive. Tror veeeeeeldig mange med barn på 1,5 år har sagt det aldri blir fler barn, hehe. Hender man endrer mening mer tiden. Eller ikke. Selv har vi to barn, ble gravid med nr to da eldste var 16 mnd, så innen hun rakk å bli 1,5 år vare det allerede for sent å angre. Kan si det sånn at livet med to barn med 25 mnd mellom var hektisk ja. Nå er de 7 og 9 og livet ble vel generelt mye greiere da yngste hadde blitt 4 år. Selvstendigheten øker jo, og nå fyker de jo avsted i litt FOR stor grad for egen alder plutselig. 

Men, det blir jo litt hva man har av innstilling også da…men, mye løser seg når man får sovet ordentlig igjen på fast basis. Om ikke du får det nå bør du jo vurdere om det finnes ting som kan bedre det. Vi samsov med ungene i mange år, eneste måten å komme nær en hel natts søvn på. Men ikke før nattammingen var avsluttet osv, så sov vel ikke en hel natt på over 4 år her pga to tette barn. Kanskje enda mer…husker ikke. Er som en fødsel, man glemmer det faktisk litt. Men gjør hva enn for å få sovet best mulig, det er det aller viktigste…

Anonymkode: 9193c...8d6

[AnonymBruker]

Du er i verste helvetesalderen nå. Det blir gradvis bedre fra 4 år og veldig mye bedre fra skolestart ❤️

Anonymkode: f23d5...d92

[AnonymBruker]

Hvilken symptomer på utbrenthet hadde du?

Kan der ha vært en depresjon isteden?

Anonymkode: c50d6...041

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken symptomer på utbrenthet hadde du?

Kan der ha vært en depresjon isteden?

Anonymkode: c50d6...041

Insomnia og konstant hodepine.

Anonymkode: 51ffc...f93

[AnonymBruker]

Det blir bedre, jeg lover! 
Jeg har vært deprimert og utbrent, har forbannet hele morsrollen og ønsket unger og gubbe til helvete. 

Nå har jeg tenåringer og livet er blitt veldig fint. 
Hold ut!

Anonymkode: 5e894...286