Er det «greit» av meg å reagere på dette?

[AnonymBruker]

Hei!

Et gjentagende problem mellom meg og mannen er at jeg ikke føler at han prioriterer meg. Vi jobber med forholdet for tiden, og prøver å endre på ting som sårer den andre, og dette er for meg det som gjør mest vondt.

Men jeg blir veldig usikker på om det er jeg som forventer/krever for mye, eller om det faktisk er rimelig å reagere.

 

Tidligere har jeg gått i den klassiske fellen med å forvente at mannen skal forstå selv hva jeg trenger. Det funket naturlig nok dårlig, så det siste året har jeg jobbet hardt med å faktisk være tydelig på hva jeg trenger. Men det hjelper jo ikke!

 

Mannen har nå i seks uker utsatt/ikke prioritert å bestille en legetime som er nødvendig for å undersøke om steriliseringen han fikk utført i høst er vellykket.

Jeg måtte slutte på prevensjon pga helsa, så vi har brukt kondomer i flere år mens han «snart skulle» steriliseres (noe som også ble utsatt gang på gang) og dette påvirker sexlivet vårt negativt, som igjen påvirker forholdet.

Jeg har flere ganger sagt «det er veldig viktig for meg at du får avklart dette, det går utover forholdet vårt når sexlivet ikke er bra», og mannen sier at det er han helt enig i, og ja han skal gjøre det. Allikevel skjer det ikke.

Så da gjentar jeg forrige beskjed, og sier «når du ikke prioriterer dette, føler jeg at du ikke tar meg/oss på alvor, og jeg blir lei meg». Nok et løfte, ja han skal få gjort det. Men dagene går, og stadig er det nye unnskyldninger. Rakk ikke å ringe, glemte det, bla bla bla.

 

I dag sa jeg klart i fra om at dette ikke er greit, og at jeg blir såret av at han ikke prioriterer dette, når jeg har vært SÅ tydelig på at dette er veldig viktig for meg.

Han synes at jeg overdriver og overtolker.

 

Det skal sies at det er svært sjelden jeg sier «dette er veldig viktig for meg, jeg trenger at du prioriterer dette». Det har skjedd i kun to tilfeller hele det siste året. Stort sett er jeg veldig raus. Men nettopp derfor synes jeg dette er så dårlig gjort! Hadde det vært fjorten forskjellige ting kunne jeg forstått at noe av det gikk i glemmeboka, men her er det kun snakk om akkurat dette og en ting til på et helt år! (Den andre tingen har forsåvidt heller ikke blitt gjort.)

 

 

Så? Er jeg oversensitiv? Stiller jeg urimelig høye krav?

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

Det eneste som funker her er nok å utsette sex til han har fått sjekka det. Han skjønner tydeligvis ikke tale, da må handlinger til.

Anonymkode: ae69f...2c8

[AnonymBruker]

Konsekvens når mannen din ikke respekterer deg er svaret dessverre.

Hvorfor er du gift med ett menneske som gir totalt faen i deg? 

Anonymkode: 3f103...3bf

[AnonymBruker]

Den første tanken som slo meg var om du vet 100 % at han faktisk steriliserte seg i høst, eller om det er noe han bare sa han har gjort? Det kunne jo forklare at han ikke vil ta den testen. Hvis ikke ville jeg satt meg ned og spurt ham hvorfor han velger å trenere det å teste seg?

Uansett virker det som om dere har langt større problemer i forholdet, så jeg hadde forsøkt å få ham med i parterapi. For så dårlig dere kommuniserer er det bare et tidsspørsmål før det blir helt ødelagt, om dere ikke rydder opp og finner tilbake til en større nærhet i forholdet (en nærhet som går på langt mer enn bare det seksuelle).

Anonymkode: 7ce89...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det eneste som funker her er nok å utsette sex til han har fått sjekka det. Han skjønner tydeligvis ikke tale, da må handlinger til.

Anonymkode: ae69f...2c8

Null sex ville dessverre ha vært en større straff for meg enn for ham🙈💁🏻‍♀️

Ellers hadde det definitivt vært et alternativ😄

 

Men nå handler det ikke bare om akkurat dette tilfellet heller, da. Det er en generell greie at han prioriterer alt mulig annet, og setter meg og mine behov i siste rekke. Så jeg går rundt og blir kronisk skuffet, og han hevder at jeg overreagerer og «må forstå» at det ikke er personlig…

Så jeg blir jo usikker.

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den første tanken som slo meg var om du vet 100 % at han faktisk steriliserte seg i høst, eller om det er noe han bare sa han har gjort? Det kunne jo forklare at han ikke vil ta den testen. Hvis ikke ville jeg satt meg ned og spurt ham hvorfor han velger å trenere det å teste seg?

Uansett virker det som om dere har langt større problemer i forholdet, så jeg hadde forsøkt å få ham med i parterapi. For så dårlig dere kommuniserer er det bare et tidsspørsmål før det blir helt ødelagt, om dere ikke rydder opp og finner tilbake til en større nærhet i forholdet (en nærhet som går på langt mer enn bare det seksuelle).

Anonymkode: 7ce89...fb9

Ja, jeg vet at han gjorde det. 
Det er ikke ulikt ham. Han gjør dette hele tiden.

Og ja, vi har langt større problemer. Vi går i terapi, og det er store sjanser for at det ender i skilsmisse. Nettopp derfor synes jeg dette er ekstra dårlig av ham.

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det eneste som funker her er nok å utsette sex til han har fått sjekka det. Han skjønner tydeligvis ikke tale, da må handlinger til.

Anonymkode: ae69f...2c8

Hvorfor i alle dager skal man straffe seg selv? 

Anonymkode: 4a754...436

[AnonymBruker]

Jeg synes episoden om sterilisering i seg selv var litt tynt grunnlag for å mene noe. Mange har litt legeskrekk, eller noe de synes er fryktelig kjedelig, eller et eller annet, der man stadig finner en grunn til å gjøre det i "i morgen". 

Gjelder dette generelt? Det hadde jeg ikke orket. I et forhold er man to som må ta ansvar for at ting skjer. 

Og enda verre, gjelder det kun når det er deg det går ut over? Er han ellers pliktoppfyllende i jobb, ovenfor venner og familie? Men når det kommer til deg, da er det ikke så farlig. Da ville jeg følt vi hadde et veldig stort problem. 

Anonymkode: 4a754...436

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri vært sammen med en slik person. Det som er viktig for partneren min, er viktig for meg. Og vice versa. 

Jeg tror heller ikke det er normalt å være nødt til å kommunisere hva man trenger og har behov for hele tiden. Er man oppmerksom på partneren sin, skjønner man ganske raskt hva hen trenger. Er man usikker, spør man. Når man må be om noe tenker jeg det allerede er for sent. 

Anonymkode: c3e5f...c3b

[AnonymBruker]

Jeg liker så godt Mathhew Frays refleksjoner rundt akkurat dette. Han skjønte ikke tegninga før kona gikk i fra hans, men det kan være en ide å vise mannen din dette: https://matthewfray.com/2016/01/14/she-divorced-me-because-i-left-dishes-by-the-sink/ ?

Anonymkode: 54c82...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg vet at han gjorde det. 
Det er ikke ulikt ham. Han gjør dette hele tiden.

Og ja, vi har langt større problemer. Vi går i terapi, og det er store sjanser for at det ender i skilsmisse. Nettopp derfor synes jeg dette er ekstra dårlig av ham.

Anonymkode: e2adf...c82

Har dere gått lenge i terapi?

Det at han trenerer å sjekke dette, til tross at dere går i terapi for å redde forholdet og du har gitt svært klar beskjed om at dette er viktig for både deg og forholdet, så ville jeg spurt ham, som jeg skrev over - hvorfor tester han seg ikke? har han ikke interesse av å vite resultatet selv? har han ikke interesse av å ha et godt sexliv med deg lenger?

Det at han sier at du ikke skal "ta det personlig" når han helt bevisst prioriterer alt og alle andre enn deg (som du skriver til en annen bruker), det viser vel at det dessverre ikke er store sjanser for at han ønsker å fortsette forholdet - eller i hvert fall ikke er villig til å gjøre noe som helst for at også du skal ha det godt i forholdet.

I din situasjon så tror jeg at jeg ville spurt ham rett ut om han egentlig ønsker å redde forholdet? Og om han sier han vil reparere forholdet, da hadde jeg spurt ham hvordan han har tenkt å reparere forholdet når han prioriterer alt og alle andre foran deg, og han heller ikke er villig til å gjøre noe for å bedre sexlivet, selv ikke noe så enkelt som å ta en test hos legen.

Siden han prioriterer alle andre, er du helt sikker på at han ikke har en annen og at han egentlig sabotterer at dere skal reparere forholdet? Det er jo ikke helt uvanlig, dessverre, for menn som vil ut av forholdet, men ikke vil "ha på seg" at de går, fordi de heller vil sikre seg sympati hos andre hvis kona/samboeren går fra dem, så kan de skylde på at de selv hadde forsøkt alt, dra nytte av at folk har et inntrykk av at disse mennene er kjernekarer så mye de stiller opp for alle...

 

Dette er ikke lett, Ts, men det er noe med at hvis bare en av dere jobber for å reparere forholdet, så vil dere uansett aldri greie å redde forholdet. Og pr. nå virker det ikke som om han er villig til å gjøre noe som helst. Han kaller deg urimelig, han er ikke villig til å prioritere deg eller forholdet, han er ikke en gang villig til å ta en legetime som kunne gitt et svar som kunne gjort at det ble bedre for dere å jobbe også med nærheten et sexliv gir. Når han ikke er villig til å prioritere hverken deg, forholdet eller sexlivet - hvorfor skulle du prioritere ham og forholdet?

Hva mener han at han bidrar med til forholdet når han prioritere alle andre før forholdet og deg?

Anonymkode: 7ce89...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes episoden om sterilisering i seg selv var litt tynt grunnlag for å mene noe. Mange har litt legeskrekk, eller noe de synes er fryktelig kjedelig, eller et eller annet, der man stadig finner en grunn til å gjøre det i "i morgen". 

Gjelder dette generelt? Det hadde jeg ikke orket. I et forhold er man to som må ta ansvar for at ting skjer. 

Og enda verre, gjelder det kun når det er deg det går ut over? Er han ellers pliktoppfyllende i jobb, ovenfor venner og familie? Men når det kommer til deg, da er det ikke så farlig. Da ville jeg følt vi hadde et veldig stort problem. 

Anonymkode: 4a754...436

Ja, det gjelder generelt. 
Han har litt denne utfordringen på alle områder, så det er sånn sett ikke kun når det kommer til meg og mine behov at det er sånn. Men hvis noe må vike fordi han har utsatt ting (og det skjer jo ganske ofte) er det uten unntak jeg som må vike.

Siden han er sånn på andre områder også tåler jeg at han er sånn «i det daglige». Det tar jeg ikke personlig. Men når det gjelder ting jeg flere ganger har sagt veldig tydelig ifra om at er spesielt viktig for meg, så blir jeg veldig lei meg.

Anonymkode: e2adf...c82

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Null sex ville dessverre ha vært en større straff for meg enn for ham🙈💁🏻‍♀️

Ellers hadde det definitivt vært et alternativ😄

 

Men nå handler det ikke bare om akkurat dette tilfellet heller, da. Det er en generell greie at han prioriterer alt mulig annet, og setter meg og mine behov i siste rekke. Så jeg går rundt og blir kronisk skuffet, og han hevder at jeg overreagerer og «må forstå» at det ikke er personlig…

Så jeg blir jo usikker.

Anonymkode: e2adf...c82

Er det ikke bare en spermprøve som må leveres?

[AnonymBruker]

Nei du er ikke oversensitiv❤️ vanskelig tema dette. 

Anonymkode: ecbde...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg liker så godt Mathhew Frays refleksjoner rundt akkurat dette. Han skjønte ikke tegninga før kona gikk i fra hans, men det kan være en ide å vise mannen din dette: https://matthewfray.com/2016/01/14/she-divorced-me-because-i-left-dishes-by-the-sink/ ?

Anonymkode: 54c82...643

Ja, videoene hans er fine.

Jeg har prøvd å vise ham dem, men det blir dessverre tolket som at jeg prøver å «ta ham», og han går rett i forsvar. 

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, videoene hans er fine.

Jeg har prøvd å vise ham dem, men det blir dessverre tolket som at jeg prøver å «ta ham», og han går rett i forsvar. 

Anonymkode: e2adf...c82

Selv etter at dere har gått en stund i terapi?

Spørs om det er så mye igjen å redde. 

Anonymkode: 73a27...be4

[Carrot]

Jeg ville hatt store problemer med en relasjon der respektløsheten var så stor som den du beskriver TS, jeg kan vende det andre kinnet til på mye og la mye gå for husfreden så lenge det er respekt og felles forståelse for relasjonen i bunn, men hvis det mangler er fundamentet borte, da hjelper det ikke å lappe på restene slik jeg ser det og det ville jeg vært tydelig på. Dere er ved et veiskille og et valg må taes, endringer må vises i handling og ikke i tomme ord.

[AnonymBruker]

Soft mann skrev (2 minutter siden):

Er det ikke bare en spermprøve som må leveres?

Jo.

Men timen på laboratoriet må bestilles (ikke lege, skrev feil), og han må avspasere en dag fra jobb på grunn av lang kjørevei.

Og så synes han det er litt kleint/unaturlig å skulle runke på et rom på sykehuset. Så det er jo ikke noe han gleder seg til. Og det forstår jeg jo, men jeg synes allikevel at det er en liten pris å betale når han vet at dette går utover et ekteskap som allerede er helt på bristepunktet.

 

(Og jeg har tilbudt meg å ta en avspaseringsdag fra jobb å bli med ham og gi ham en blowjob i bilen så han slipper det rommet. Det har han aldri før hatt noe problem med, for å si det sånn…)

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selv etter at dere har gått en stund i terapi?

Spørs om det er så mye igjen å redde. 

Anonymkode: 73a27...be4

Mindre nå enn før terapien startet, men fortsatt nok til at jeg er redd det gjør mer skade enn nytte å vise ham dem.

 

Jeg har sagt til ham at det er gode videoer, og at jeg hadde satt pris på om han så dem. Men så vidt jeg vet har han ikke gjort det.

Anonymkode: e2adf...c82

[AnonymBruker]

Kanskje han har en sorgreaksjon på steriliseringen... det er jo en stor greie. Bare en tanke...

Anonymkode: 2627b...b08