Har nordmenn tillit til barnevernet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei, tror nordmenn flest har liten tillit til barnevernet. (Jeg har liten tillit, aldri vært utsatt for melding, kjenner noe til barnvernet gjennom jobb). Må selvfølgelig "vise" tillit ved å framsnakke barnevern i offentligheten. 

Anonymkode: cb706...149

Jeg kjenner omtrent ingen som ikke har tillit til de

Anonymkode: 5c528...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns det er dumt at folk ikke retter søkelyset mot barna som er i barnevernet. Det er de som kan gi best svar på om barnevernet klarte å beskytte dem, hjelpe dem og gi de et verdig liv. Dessverre er statistikkene slik at rundt 80 prosent av alle barneverns barn ikke klarer seg så bra etter fylte 18 år. Jeg syns heller det er kritikk verdig og her må det reises spørsmål for det sier noe om barnevernet fungerer eller ikke. 
 

jeg var i barnevernet og de utsatte meg for mye grov omsorgssvikt, verre enn den jeg opplevde hjemme. Heldigvis var ikke min familie så ødelagt barnevernet skulle ha det til, så jeg fikk det grunnleggende i oppveksten før jeg ble tatt. I dag er jeg i master utdanning, eier hus og bil, god økonomi. Har det psykisk greit og har ikke trengt psykisk helsehjelp etter jeg fikk dra fra torturkammeret av et barnevern. Men det var ikke takket være barnevernet, for de sa selv alle årene jeg var under dem at jeg kom ikke til å klare meg, jeg kom til å havne på nav, havne i giftige forhold, at jeg var psykisk ødelagt og manipulerende og at moren min ødela meg. Vel takk og lov for at barnevernet ikke hadde rett. 

Anonymkode: 03d7d...13e

Jaha den statistikken vil jeg gjerne se

Anonymkode: 5c528...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Syns det er dumt at folk ikke retter søkelyset mot barna som er i barnevernet. Det er de som kan gi best svar på om barnevernet klarte å beskytte dem, hjelpe dem og gi de et verdig liv. Dessverre er statistikkene slik at rundt 80 prosent av alle barneverns barn ikke klarer seg så bra etter fylte 18 år. Jeg syns heller det er kritikk verdig og her må det reises spørsmål for det sier noe om barnevernet fungerer eller ikke. 
 

jeg var i barnevernet og de utsatte meg for mye grov omsorgssvikt, verre enn den jeg opplevde hjemme. Heldigvis var ikke min familie så ødelagt barnevernet skulle ha det til, så jeg fikk det grunnleggende i oppveksten før jeg ble tatt. I dag er jeg i master utdanning, eier hus og bil, god økonomi. Har det psykisk greit og har ikke trengt psykisk helsehjelp etter jeg fikk dra fra torturkammeret av et barnevern. Men det var ikke takket være barnevernet, for de sa selv alle årene jeg var under dem at jeg kom ikke til å klare meg, jeg kom til å havne på nav, havne i giftige forhold, at jeg var psykisk ødelagt og manipulerende og at moren min ødela meg. Vel takk og lov for at barnevernet ikke hadde rett. 

Anonymkode: 03d7d...13e

For å kommentere generelt så klarer barnevernsbarn seg noe dårligere på gruppe nivå enn barn som har vokst opp i egne familier. 
Dette handler om flere ting. 

De fikk ikke en god start hjemme. Mor kan ha ruset seg i graviditeten, det kan ha ført til nevrale skader på fosteret, lav fødselsvekt, etc. 

Barnet levde under omsorgssvikt de årene det bodde hjemme. Barnet fikk ikke nok kjærlighet og omsorg, ble utsatt for eller var vitne til vold, konflikter, rus, etc. Dette kan ha gitt utviklingstraumer, som gir en skjevutvikling i hjerne- og nervesystem. 

En del av barna kan ha en tilknytningsforstyrrelse og en negativ indre arbeidsmodell, dårlig selvbilde og selvtillit, altfor preget av forholdene hjemme.

Barnet gikk glipp av nødvendig sosialt samspill og læring. Det hadde dårlige rollemodeller som ikke så nødvendigheten av å oppdra og grensesette på en aldersadekvat måte.

De kommer ofte fra fattige kår. Det kan ha vært mangel på næringsrikt kosthold, tannstell og nødvendig medisinsk oppfølging. Barn som skulle hatt briller sliter i skolesammenheng. 
Foreldrene har kanskje ikke vært i stand til å følge opp med lekser og fritidsaktiviteter, som kan ha ført til at barna ramler bakpå i forhold til jevnaldrende. 
Barna kan ha blitt mobbet grunnet fattigdom (dårlig stelt med klær, sko og utstyr.)

En del familier som er innom barnevernet mangler nettverk. Et barn som tas ut av hjemmet og settes i fosterhjem eller på institusjon, er sårbare når de når myndighetsalder og skal stå på egne bein. Derfor ettervern, som hjelper med bolig, økonomi, utdanning, jobb, hygiene, etc. 

 

 

Anonymkode: 48786...587

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernet, og er sånn midt på treet hva gjelder tillit til egen instans. 

Vi er gode på mye. Mye av det vi jobber med er så spinnvilt at "folk på gata" antagelig ville etterlyst langt flere omsorgsovertakelser om de fikk innsyn i det.

Vi er også dårlige på en del, og kvaliteten avhenger i for stor grad av enkeltpersoner. Jeg har et ganske dårlig inntrykk av enkelte små barneverntjenester. 

Hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten, er nok sammensatt. Tiltak rettet mot å holde på de med erfaring og opparbeidet kompetanse kommer høyt på min liste. Antallet som blir utbrent eller har vett til å slutte før de blir det, er skyhøyt. Dermed blir tjenesten lett preget av nyutdannede, uerfarne og ofte barnløse flinke piker i alder 24-30. Dét er ofte ikke så heldig. 

Anonymkode: 88b96...1dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Syns det er dumt at folk ikke retter søkelyset mot barna som er i barnevernet. Det er de som kan gi best svar på om barnevernet klarte å beskytte dem, hjelpe dem og gi de et verdig liv. Dessverre er statistikkene slik at rundt 80 prosent av alle barneverns barn ikke klarer seg så bra etter fylte 18 år. 
 

Anonymkode: 03d7d...13e

Det er selvfølgelig dypt tragisk, uten at jeg klarer å gjenfinne tallene du viser til. Samtidig hører det vel med i regnestykket at disse barna da også, i snitt, også har blitt utsatt for langt mer dritt i hjemmet enn barn flest også før barnevernet kom inn. For å si det litt stygt: Det er klart gruppen "folk som har mottatt cellegift siste året" har høyere dødelighet enn befolkningen forøvrig, uten at det betyr at man bør slutte med cellegift.

Anonymkode: db42b...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg jobber i barnevernet, og er sånn midt på treet hva gjelder tillit til egen instans. 

Vi er gode på mye. Mye av det vi jobber med er så spinnvilt at "folk på gata" antagelig ville etterlyst langt flere omsorgsovertakelser om de fikk innsyn i det.

Vi er også dårlige på en del, og kvaliteten avhenger i for stor grad av enkeltpersoner. Jeg har et ganske dårlig inntrykk av enkelte små barneverntjenester. 

Hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten, er nok sammensatt. Tiltak rettet mot å holde på de med erfaring og opparbeidet kompetanse kommer høyt på min liste. Antallet som blir utbrent eller har vett til å slutte før de blir det, er skyhøyt. Dermed blir tjenesten lett preget av nyutdannede, uerfarne og ofte barnløse flinke piker i alder 24-30. Dét er ofte ikke så heldig. 

Anonymkode: 88b96...1dc

Jeg jobber også i tjenesten (ikke som saksbehandler, er i en annen avdeling).

Fra mitt ståsted så tenker jeg at vi trenger flere ressurser. 
Vi trenger bedre opplæring og oppfølging. 
Vi trenger egen veiledning hyppigere enn vi får nå. 
Vi skulle hatt tilgang på psykolog for å lette på trykket. 
Vi skulle fått høyere lønn. 
Barnevernspedagog- utdanningen burde vært femårig. Og gitt mye høyere lønn. 
Det skulle vært ei aldersgrense på minst 25 år for å jobbe som saksbehandler. 

Slik det er nå, preges jobbhverdagen av stress og press fra alle kanter, for lite tid til å planlegge og vurdere, tappende emosjonelt arbeid i møte med barn og foreldre, og kommunale innsparinger. 
Jeg får ikke engang en ny kontorstol å sitte på, som er bedre for ryggen min.

Men egentlig så trives jeg godt i jobben. Møter mange fine familier, artige (men sårbare) unger, hyggelige samarbeidspartnere og fine og varme kollegaer og ledere. 
Det betyr mye💚

 

Anonymkode: 48786...587

[AnonymBruker]

Jeg har sånn generelt god tillit til dem, men er nok ting som burde vært annerledes der, ikke slle som burde jobbet der, et lovverk de må forholde seg til som ikke jeg har full tillit til. Men slik er det i alle andre instanser også. 
 

men en ting jeg IKKE har tillit til er folk som melder for alt og ingenting. Tror det går mye ressurser bort i saker som absolutt ikke er saker, i stedet for der ressursene virkelig trengs

Anonymkode: ce8dd...7d7

[AnonymBruker]

Tenkte ikke over om jeg hadde tillit eller ikke, før jeg var inn i det selv. Etter noen år med bvt, har jeg mistillit. Min bistandsadvokat påpekte flere grove feil i min sak. Er heldigvis ferdig med de for godt! 

Anonymkode: e06d8...30e

[AnonymBruker]

Det er beviselig ingen grunn til å ha tillit til barnevernet. Tillit må være fortjent.

Det er blant annet for lav, eller dårlig, utdannelse og vi har sett at mange avgjørelser er tatt basert på misoppfatninger, fordommer og annen synsing.

Anonymkode: 92ec0...dd1

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg på ingen måte. Å få erfaring med dem var nok til en bråoppvåkning som viste at de overhodet ikke er verdig tillit. 

De bryter rettigheter og egne lover, de fabrikkerer beviser for å finne noe der det ikke er noe, de har mangel på kunnskap om både eget lovverk, lovverk rundt barn og rettigheter. De lar seg også bruke som brikker for å fortsette vold gjennom åpenbart falske meldinger fra forsmådd part som barn må beskyttes mot. Samtidig som de gjør ingenting når det ble bedt om hjelp til å håndtere den parten I utgangspunktet. 

Hele organisasjonen som er barnevernet burde vært omgjort og reformert til noe som har større kunnskap rundt alle aspekter ved barns beste, men langt mindre makt til å plage uskyldige familier slik de gjør idag til tider. 

Anonymkode: b9543...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns det er dumt at folk ikke retter søkelyset mot barna som er i barnevernet. Det er de som kan gi best svar på om barnevernet klarte å beskytte dem, hjelpe dem og gi de et verdig liv. Dessverre er statistikkene slik at rundt 80 prosent av alle barneverns barn ikke klarer seg så bra etter fylte 18 år. Jeg syns heller det er kritikk verdig og her må det reises spørsmål for det sier noe om barnevernet fungerer eller ikke. 
 

jeg var i barnevernet og de utsatte meg for mye grov omsorgssvikt, verre enn den jeg opplevde hjemme. Heldigvis var ikke min familie så ødelagt barnevernet skulle ha det til, så jeg fikk det grunnleggende i oppveksten før jeg ble tatt. I dag er jeg i master utdanning, eier hus og bil, god økonomi. Har det psykisk greit og har ikke trengt psykisk helsehjelp etter jeg fikk dra fra torturkammeret av et barnevern. Men det var ikke takket være barnevernet, for de sa selv alle årene jeg var under dem at jeg kom ikke til å klare meg, jeg kom til å havne på nav, havne i giftige forhold, at jeg var psykisk ødelagt og manipulerende og at moren min ødela meg. Vel takk og lov for at barnevernet ikke hadde rett. 

Anonymkode: 03d7d...13e

Hva regner dere som å klare seg i livet da? jeg tenker at det er en vellykket karriere og grei økonomi. Ofte gjenspeiles dette ved at man har grei psykisk helse. 

I følge Novas forskningsartikkel på barnevernsbarn (1990-2005) og dems karrierer etter fylte 18 år er det bare en tredjedel som klarer seg. Dvs 7 av 10 har ikke en karriere og inntekt som regnes som vellykket. Det er ikke langt unna 80 prosent. Så gjenstår det å se om det kommer ut forskning på de barna fra 2005 og frem til de er voksne. Men akkurat nå er det denne statistikken man kan forholde seg til.  https://fontene.no/forskning/fra-barn-til-voksen-6.584.865348.d0ba263026

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5156/3236_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

I tillegg, så er det dere andre her som kommenterer at disse barnas omsorgssvikt fra før de kom i barnevernet har mye av skylden for hvorfor de strever som voksne, men mye av nyere forskning på barnevernsbarn viser at barnevernet sliter med å gi tilstrekkelig helsehjelp til barnevernsbarn. spesielt for dem som bor på instutisjon. ´´ 76 prosent av barn og unge som bor på norske barnevernsinstutisjoner har alvorlige psykiatriske diagnoser. Bare 38 prosent oppgir at de får relevant psykiatrisk hjelp´´ Det er kun en tredjedel av instutisjonsbarn som får den hjelpen de trenger psykisk. Denne forskningen er fra 2015.  https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-psykiske-lidelser-partner/tre-av-fire-institusjonsbarn-er-alvorlig-psykisk-syke/504778

https://journalen.oslomet.no/nb/innenriks/2015/04/en-kasteball-i-systemet?fbclid=IwY2xjawJE-7hleHRuA2FlbQIxMAABHSvCKzzryo0QFxzcn2zHZ90NrazF2zaroEolmwttriSkHMbw1bPpjopopA_aem_DFKunnpk26LD22ySIenzZQ

Så må man ikke glemme at for veldig mange barnevernsbarn som plasseres i fosterhjem så venter det oftest en til flytting for dem. Og for mange av disse barna blir flyttingen til en instutisjon. 

Og hvis barnevernet virkelig ga så god og tilstrekkelig omsorg for disse barna de overtar, hvorfor er det da så mange av dem som sliter på skolen? ´´ det er færre en 40 prosent av barnevernsbarn som fullfører videregående skole´´ Det må da bunne i manglende tilrettelegging fra barnevernet og skolens side. Når så få barnevernsbarn fullfører videregående skole tar det også ganske mye lengre tid for at de skal kunne bygge seg opp yrkesfaglig for så å søke høyere utdannelse.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/barnevernsbarn-gjor-det-vesentlig-darligere-enn-andre-pa-skolen-6.158.443562.e554066ba3?fbclid=IwY2xjawJE_LJleHRuA2FlbQIxMAABHQcKgvtHZWo227fSUMEfR3ZkgbBKgXyhig--i4MYKlA8EqdADJUKlR8zQg_aem_1qrFwsHeZSp6iBvjYT3Mtw

Så når dere andre her legger skylden på foreldrene som ga barna en dårlig start med omsorgssvikt, men ikke evner å reflektere over hvorfor disse barna fortsatt sliter som voksne, når barnevernet åpenbart skulle ta disse barna i mot, støtte dem og gi dem tilstrekkelig helsehjelp og tilrettelegging i skole, åpenbart ikke gjør det? Nei da syns jeg dere er litt for naive. 

Anonymkode: 83856...8ad

[AnonymBruker]

Jeg vil også bare komme med at barnevernet nektet meg psykisk helsehjelp i et helt år når jeg var i fosterhjem. Selv om jeg selvskadet og prøvde å ta livet mitt ville de ikke la meg få gå på Bup. Det var ikke før jeg nesten drakk meg i hjel og havnet på sykehuset at barnevernet dro fingeren sin ut av ræva. Og når jeg bodde på instutisjon hadde jeg ikke rett på tilsynsfører. Så det var absolutt ingen som kunne melde ifra til barnevernet om de elendige forholdene jeg var under. Dette var i 2016.

Anonymkode: 83856...8ad

[juve5]

Blir helt ærlig så forbanna på naive nordmenn som tror at de fleste barna i barnevernet får hjelpen de trenger. For det gjør de så absolutt ikke. Med all den torturen og omsorgssvikten jeg opplevde i barnevernet så finnes det ikke en eneste unnskyldning fra dems side. Jeg må leve resten av livet mitt med stigma som barnevernsbarn, og naive nordmenn som tror jeg fikk hjelp når jeg ble så utsatt for vold, misbruk og rettsdokumenter som ikke følges. Det finnes ikke hjelp for meg i Norge. Jeg må leve med traumene mine resten av livet på samme tid som jeg hører fra andre som ikke har null peiling, si at barnevernet verner barna fordi ´´ ånei stakkars de barna som opplever omsorgssvikt hjemme hos familien sin´´ også havner de bare i mer omsorgssvikt hos barnevernet?  Les dere opp på forskningen, se på det som publiseres i media om barneverns barn. JA barnevernet svartmales for tiden og det må de for det er SÅ mange barn som faktisk ikke får hjelp i barnevernets omsorg. SKJERP DERE

[Janik98]

Det er sykt at folk kan sende bekymrings melding i hytt og gevær for ingenting på folk.
 

Men når barn som bor i fosterhjem sliter er det ingen som tenker på å melde fosterfamilien. Det sier vel noe om tilliten folk har til barnevernet i Norge. Det er trist fordi det er så mange barn som blir utsatt for overgrep i fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og av barnevernsansatte selv. 

[Maskinfører]

juve5 skrev (17 minutter siden):

Blir helt ærlig så forbanna på naive nordmenn som tror at de fleste barna i barnevernet får hjelpen de trenger. For det gjør de så absolutt ikke. Med all den torturen og omsorgssvikten jeg opplevde i barnevernet så finnes det ikke en eneste unnskyldning fra dems side. Jeg må leve resten av livet mitt med stigma som barnevernsbarn, og naive nordmenn som tror jeg fikk hjelp når jeg ble så utsatt for vold, misbruk og rettsdokumenter som ikke følges. Det finnes ikke hjelp for meg i Norge. Jeg må leve med traumene mine resten av livet på samme tid som jeg hører fra andre som ikke har null peiling, si at barnevernet verner barna fordi ´´ ånei stakkars de barna som opplever omsorgssvikt hjemme hos familien sin´´ også havner de bare i mer omsorgssvikt hos barnevernet?  Les dere opp på forskningen, se på det som publiseres i media om barneverns barn. JA barnevernet svartmales for tiden og det må de for det er SÅ mange barn som faktisk ikke får hjelp i barnevernets omsorg. SKJERP DERE

Har en slik historie jeg også 

 

juve5 skrev (18 minutter siden):

Blir helt ærlig så forbanna på naive nordmenn som tror at de fleste barna i barnevernet får hjelpen de trenger. For det gjør de så absolutt ikke. Med all den torturen og omsorgssvikten jeg opplevde i barnevernet så finnes det ikke en eneste unnskyldning fra dems side. Jeg må leve resten av livet mitt med stigma som barnevernsbarn, og naive nordmenn som tror jeg fikk hjelp når jeg ble så utsatt for vold, misbruk og rettsdokumenter som ikke følges. Det finnes ikke hjelp for meg i Norge. Jeg må leve med traumene mine resten av livet på samme tid som jeg hører fra andre som ikke har null peiling, si at barnevernet verner barna fordi ´´ ånei stakkars de barna som opplever omsorgssvikt hjemme hos familien sin´´ også havner de bare i mer omsorgssvikt hos barnevernet?  Les dere opp på forskningen, se på det som publiseres i media om barneverns barn. JA barnevernet svartmales for tiden og det må de for det er SÅ mange barn som faktisk ikke får hjelp i barnevernets omsorg. SKJERP DERE

 

[AnonymBruker]

i utganspunktet har jeg tillit, men jeg vil overhodet ikke ha noe med de å gjøre selv. 

Anonymkode: 1996a...e80