Be om angstdempende/stemningsregulerende?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i behandling i flere år, og nå er jeg så "god" at jeg skal skrives ut og prøve meg tilbake i arbeidsrettet tiltak. 

Pga psyken har jeg aldri klart å stå i jobb, men har vært inn og ut av arbeidsrettede tiltak i 15 år. 

Jeg klarer ikke glemme alle tidligere erfaringer fra tiltak, så nå øker angsten min veldig. Jeg tenker mye på hvordan det gikk sist, der det gikk gradvis nedover mentalt til jeg helt plutselig ble akutt suicidal. Jeg er vettskremt for at det skal skje på nytt og at jeg skal gjennomføre. (Mest mtp påkjenningen for mann og barn). 

Jeg har aldri prøvd medisiner, men jeg tenker at den bøygen jeg nå skal over ikke er noe jeg klarer mentalt. 

Tar jeg det opp med psykologen før jeg tar det opp med legen? 

Og hvilke typer medisiner hjelper best for å unngå suicidale tanker? 

(Diagnose: cptsd og moderat dissosiativ lidelse). 

 

Anonymkode: 263e0...0cd

[AnonymBruker]

Her bør du høre med fagpersoner, dvs psykolog/lege. Ikke hør på fremmede på nett når det kommer til medisiner.

Anonymkode: 75ec4...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her bør du høre med fagpersoner, dvs psykolog/lege. Ikke hør på fremmede på nett når det kommer til medisiner.

Anonymkode: 75ec4...2e8

Takk for informasjon. Jeg burde formulert meg bedre.

Anonymkode: 263e0...0cd

[AnonymBruker]

Dersom du mener antidepressiva er det ingen av dem som ikke har forverring av depresjon og suicidalitet som bivirkning... Anbefaler MASSIV oppfølging om du skal gå på slikt. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 0baf0...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dersom du mener antidepressiva er det ingen av dem som ikke har forverring av depresjon og suicidalitet som bivirkning... Anbefaler MASSIV oppfølging om du skal gå på slikt. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 0baf0...806

Så når jeg drømmer om å "flate ut" mentalt, så er det noe jeg må innse at ikke har rot i virkeligheten? At det ikke er noe jeg kan håpe på?  

Anonymkode: 263e0...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dersom du mener antidepressiva er det ingen av dem som ikke har forverring av depresjon og suicidalitet som bivirkning... Anbefaler MASSIV oppfølging om du skal gå på slikt. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 0baf0...806

Har forstått at dette kan være en bivirkning de første ukene, og som oftest hos de helt unge. 

Anonymkode: e9b4e...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så når jeg drømmer om å "flate ut" mentalt, så er det noe jeg må innse at ikke har rot i virkeligheten? At det ikke er noe jeg kan håpe på?  

Anonymkode: 263e0...0cd

Mange blir så " flate" at de slutter på medisinen. Har selv brukt anti-depressiva. For meg var "flatheten" en fordel, for da slapp jeg å kjenne på den intense angsten. 

Anonymkode: e9b4e...374

[AnonymBruker]

Jeg har gått på antidepressiva i 3 år. For meg har det hjulpet helt enormt. Jeg er ikke direkte flat, har gode og vonde dager. Ler, griner, blir trist, er glad osv. Men det hjelper meg fra å dukke ned i de verste mørkeste hullene. Jeg går ikke så langt ned og jeg blir ikke nede så lenge. Det har hjulpet meg til å kunne ha terapi og jobbe med ting i terapien. Angstproblematikken har blitt mye bedre. 

Det er ikke "one size fits all", for noen fungerer antidepressiva godt, for andre ikke. For noen fungerer noen merker godt mens for andre må de prøve seg frem av ulike typer. 

En anbefaller aldri bare medisinsk behandling men også terapi i tillegg. 

Kanskje det fungerer for deg, kanskje ikle men det er nok best å snakke med legen om det.

Anonymkode: 3403d...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gått på antidepressiva i 3 år. For meg har det hjulpet helt enormt. Jeg er ikke direkte flat, har gode og vonde dager. Ler, griner, blir trist, er glad osv. Men det hjelper meg fra å dukke ned i de verste mørkeste hullene. Jeg går ikke så langt ned og jeg blir ikke nede så lenge. Det har hjulpet meg til å kunne ha terapi og jobbe med ting i terapien. Angstproblematikken har blitt mye bedre. 

Det er ikke "one size fits all", for noen fungerer antidepressiva godt, for andre ikke. For noen fungerer noen merker godt mens for andre må de prøve seg frem av ulike typer. 

En anbefaller aldri bare medisinsk behandling men også terapi i tillegg. 

Kanskje det fungerer for deg, kanskje ikle men det er nok best å snakke med legen om det.

Anonymkode: 3403d...082

Jeg skal skrives ut nå, da jeg har vært der lenge. Det er ikke sånn at en kan være i terapi i evigheten. Så det blir nok ikke kombinert. Jeg har gode verktøy til å jobbe med hverdager selv, men ikke under ekstra stor påkjenning, da fungerer ikke strategiene og jeg dissosierer langt mer enn normalt. 

Tenker du at det er dumt å teste ut medisiner dersom det ikke er samtidig med terapi? 

Anonymkode: 263e0...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så når jeg drømmer om å "flate ut" mentalt, så er det noe jeg må innse at ikke har rot i virkeligheten? At det ikke er noe jeg kan håpe på?  

Anonymkode: 263e0...0cd

Her er det noen som enten ikke har greie på antidepressiva eller som har vært uheldig og fått dårlig effekt som uttaler seg. Bivirkninger er en forbigående greie i oppstarten, så går det over (for de aller fleste). Dette er grunnen til at du burde snakke med legen din og ingen andre. Det er så mye rart folk finner på å si. Vips så blir du skremt vekk fra å prøve medisiner som kunne hjulpet deg.

Anonymkode: 83270...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tenker du at det er dumt å teste ut medisiner dersom det ikke er samtidig med terapi? 

Anonymkode: 263e0...0cd

Ikke meg du siterer, men nei, det er ikke dumt. Du har allerede fått behandling. Det hen skriver gjelder ikke for deg. Hvis du behøver oppfølging i forbindelse med medisinstart kan du få det av fastlegen. 

Anonymkode: 83270...0e4

[AnonymBruker]

Snakk med lege du, og få gode råd der. 

For min del reddet nok antidepressiva livet mitt en gang i tiden, er medisinfri nå, men blir livet for ille igjen, så ville jeg ikke stusset med å begynne igjen. For min del var oppstart problemfri og uten bivirkninger, litt verre å slutte, men gikk det og. 

Men som noen sier, søk råd hos lege og psykolog. Er ikke slik att ei behandling passer alle, men lov å rådføre seg. 

Anonymkode: 04493...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har gått på antidepressiva i 3 år. For meg har det hjulpet helt enormt. Jeg er ikke direkte flat, har gode og vonde dager. Ler, griner, blir trist, er glad osv. Men det hjelper meg fra å dukke ned i de verste mørkeste hullene. Jeg går ikke så langt ned og jeg blir ikke nede så lenge. Det har hjulpet meg til å kunne ha terapi og jobbe med ting i terapien. Angstproblematikken har blitt mye bedre. 

Det er ikke "one size fits all", for noen fungerer antidepressiva godt, for andre ikke. For noen fungerer noen merker godt mens for andre må de prøve seg frem av ulike typer. 

En anbefaller aldri bare medisinsk behandling men også terapi i tillegg. 

Kanskje det fungerer for deg, kanskje ikle men det er nok best å snakke med legen om det.

Anonymkode: 3403d...082

Spør av nysgjerrighet. Tenker du å bruke det livet ut? Ser du på det som et plaster, eller en kur hvor angsten og depresjonen er borte når du slutter?

Anonymkode: 616e4...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal skrives ut nå, da jeg har vært der lenge. Det er ikke sånn at en kan være i terapi i evigheten. Så det blir nok ikke kombinert. Jeg har gode verktøy til å jobbe med hverdager selv, men ikke under ekstra stor påkjenning, da fungerer ikke strategiene og jeg dissosierer langt mer enn normalt. 

Tenker du at det er dumt å teste ut medisiner dersom det ikke er samtidig med terapi? 

Anonymkode: 263e0...0cd

Du bør snakke med legen din, jeg gir bare svar ut i fra min situasjon og som jeg har skrevet "one size don't fit all". Jeg har ikke medisinsk kunnskap og uttaler meg selvfølgelig bare ut ifra min egen situasjon. Jeg begynte med med antidepressiva i en periode hvor jeg begynte behandling, du som er ferdig kan gjerne begynne uten terapi. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spør av nysgjerrighet. Tenker du å bruke det livet ut? Ser du på det som et plaster, eller en kur hvor angsten og depresjonen er borte når du slutter?

Anonymkode: 616e4...1d1

Noen medisiner må en gå på livet ut, det er ikke et plaster men en nødvendighet. Det spiller ingen rolle om det er medisiner for fysiske sykdommer eller for psykiske.

Jeg går i behandling (poliklinisk) og har god hjelp av både medisiner, top down behandling (psykolog) og bottom up behandling (psykomotorisk fysioterapi). Jeg jobber hardt i terapi men uten medisinsk behandling hadde dette vært fullstendig mislykket. Om jeg skal gå på medisiner livet ut er noe jeg tar vurderinger med lege og psykolog. Nå er medisiner rett for neg, så kan det være rett om 10 år også eller ikke, time will show.

Anonymkode: 3403d...082

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god nytte av antidepressiva. Jeg blir ikke flat, har alle følelser. Men jeg faller ikke så langt ned i det sorte hullet og jeg kommer meg lettere opp igjen. Jeg har ikke opplevd vonde bivirkninger. Jeg må nok stå på medisinene i lang tid. Har så langt brukt dem i tre år. Prøvde å slutte, men da gikk jeg på en smell. Jeg har tidligere gått til behandling, gjør ikke det nå. 

Anonymkode: 668b2...c99

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst, og har gått på antidepressiva i snart 20 år. Har kone og barm, og har vært i full (og god) jobb hele veien. 
Antidepressiva er nok ikke løsningen for alle, men du skal vite at medisinene hjelper massevis av «helt vanlige mennesker».

Anonymkode: 27950...528

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så når jeg drømmer om å "flate ut" mentalt, så er det noe jeg må innse at ikke har rot i virkeligheten? At det ikke er noe jeg kan håpe på?  

Anonymkode: 263e0...0cd

Jeg står på cipralex og en liten dose seroquel. Har også kompleks PTSD og en litt annen form for dissosiativ lidelse. Jeg klarer meg betydelig bedre på medisiner, men absolutt ikke noe du skal starte opp uten tett oppfølging. Kjenner også til andre som har fått det verre. Så finnes liksom ingen fasit. Følges du opp av DPS? I så fall  vill jeg hørt om de har en lege det er mulig å få en time hos. Jeg får medisiner i samarbeid med fastlege, men absolutt ikke alle fastleger som har verken kapasitet eller kompetanse til å følge opp denne type behandling.  

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Spør av nysgjerrighet. Tenker du å bruke det livet ut? Ser du på det som et plaster, eller en kur hvor angsten og depresjonen er borte når du slutter?

Anonymkode: 616e4...1d1

Ikke meg du siterte, men jeg har gått på antidepressive i nærmere 15 år. Ser ut til at dette blir en livslang behandling. Har ved tre anledninger forsøkt å trappe av, men opplever en «rykk tilbake til start» effekt. Bare et uendelig mørke som bare blir mørkere og mørkere for hver dag som går. Til slutt ligger jeg i fosterstillingen uten det minste lyst til å leve, men heller ikke ork eller kapasitet til å gjøre noe med det.

På medisiner fungerer jeg godt som småbarnsmor i 100 prosent jobb. Så kontrasten er for min del helt vanvittig. Har tatt mange år å akseptere at jeg faktisk trenger disse medisinene, men har etter siste forsøk på nedtrapping akseptert at jeg trenger de for å både ta vare på meg selv, men også mine to barn og samboer❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har gått i behandling i flere år, og nå er jeg så "god" at jeg skal skrives ut og prøve meg tilbake i arbeidsrettet tiltak. 

Pga psyken har jeg aldri klart å stå i jobb, men har vært inn og ut av arbeidsrettede tiltak i 15 år. 

Jeg klarer ikke glemme alle tidligere erfaringer fra tiltak, så nå øker angsten min veldig. Jeg tenker mye på hvordan det gikk sist, der det gikk gradvis nedover mentalt til jeg helt plutselig ble akutt suicidal. Jeg er vettskremt for at det skal skje på nytt og at jeg skal gjennomføre. (Mest mtp påkjenningen for mann og barn). 

Jeg har aldri prøvd medisiner, men jeg tenker at den bøygen jeg nå skal over ikke er noe jeg klarer mentalt. 

Tar jeg det opp med psykologen før jeg tar det opp med legen? 

Og hvilke typer medisiner hjelper best for å unngå suicidale tanker? 

(Diagnose: cptsd og moderat dissosiativ lidelse). 

 

Anonymkode: 263e0...0cd

Kjære deg, du er på et annet sted i livet ditt nå, enn tidligere. 
Når du har klart deg uten medisiner i så mange år, så klarer du dette videre i livet ditt og. 
Prøv å snakke positivt il deg selv, og si at du klarer, det vil du vokse mye mer på enn å la de negative tankene få styre. 
Hva er det Pippi ble ide å si? Det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt fint… dette gjelder i særdeleshet også deg. 

Anonymkode: be452...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjære deg, du er på et annet sted i livet ditt nå, enn tidligere. 
Når du har klart deg uten medisiner i så mange år, så klarer du dette videre i livet ditt og. 
Prøv å snakke positivt il deg selv, og si at du klarer, det vil du vokse mye mer på enn å la de negative tankene få styre. 
Hva er det Pippi ble ide å si? Det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt fint… dette gjelder i særdeleshet også deg. 

Anonymkode: be452...22c

Leste du hi før du svarte? 

Anonymkode: 66f48...e15