Singel og gravid

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år gammel og har funnet ut at jeg er gravid etter en uforpliktende flørt. Jeg har det meste på stell i livet, og har alltid sett for meg at jeg skulle ha møtt “drømmemannen” innen nå og ha et mer tradisjonelt A4-liv med mann og barn i denne alderen. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg ønsker barn, men ikke med denne personen, og jeg antar at jeg vil være alene om ansvaret hvis jeg velger å beholde barnet.

På den ene siden taler alderen min for å beholde, ettersom jeg begynner å få dårlig tid, men på den andre siden er jeg engstelig for hvordan det vil bli å gjøre det alene.

Samtidig ser jeg at det finnes mange sterke kvinner som klarer seg utmerket som alenemødre, og jeg vet at det ikke er for sent å møte den rette i slutten av i siste halvdel av 30-årene.

Jeg har et godt nettverk rundt meg, men familien min bor langt unna.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon og som har noen råd eller erfaringer de vil dele?

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Er det ingen som har noen erfaringer eller  råd å dele om hva jeg bør tenke over i en slik situasjon ? Jeg tar imot både positive og mindre positive innspill. 

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Hva sier barnefar da? Han må selvsagt informeres☺️ hvilken betydning har det for deg om han velger å være delaktig i barnets liv, eller ikke? Ønsker du at barnet skal vokse opp med en far som potensielt ikke ønsker å være pappa for det? Det kan være svært vanskelig å vokse opp å føle at den ene forelderen din ikke vil vite av deg. Hvordan vil det bli å ha denne mannen i ditt liv for alltid, om han ønsker å dele på omsorgen for barnet? 
 

Du greier det helt sikkert alene, men det er mange faktorer du må vurdere her da🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 85e15...b67

[Hulderen]

Jeg sier behold barnet.

Så må du vurdere om du ønsker barnefaren i livet ditt. Om han er slik at du tror han vil bli mer til ulempe enn glede, så kan du velge å la barnets far være oppført som «ukjent», eller si at du har benyttet donor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva sier barnefar da? Han må selvsagt informeres☺️ hvilken betydning har det for deg om han velger å være delaktig i barnets liv, eller ikke? Ønsker du at barnet skal vokse opp med en far som potensielt ikke ønsker å være pappa for det? Det kan være svært vanskelig å vokse opp å føle at den ene forelderen din ikke vil vite av deg. Hvordan vil det bli å ha denne mannen i ditt liv for alltid, om han ønsker å dele på omsorgen for barnet? 
 

Du greier det helt sikkert alene, men det er mange faktorer du må vurdere her da🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 85e15...b67

Takk for innspillene. Barnefar er ikke informert enda. Jeg trenger noen dager for å finne ut hva som føles mest riktig for meg før jeg forteller han, slik at jeg ikke blir for påvirket av hans reaksjon. Jeg er forberedt på at den kan bli negativ. Hvis det mot formodning skulle være motsatt, kan det kanskje skape mer hodepine, da jeg oppfatter ham som useriøs og uten ting på stell i livet. Samtidig tenker jeg på hvordan det vil være for barnet å vokse opp i en slik situasjon. Det best tenkelige akkurat nå, er at han ville vite noe om barnet, men at han ikke ønsker fast samvær. På den måten vil barnet vite hvem far er, forhåpentligvis uten at det blir for vanskelig, samtidig som vi slipper å forholde oss til han. Men det er mye som må klaffe for at dette drømmescenarioet skal bli virkelighet. Derfor er det vanskelig å vite hva som er mest riktig når utgangspunktet er at det er en person jeg ikke ønsker å ha i livet mitt og som jeg heller ikke tror ønsker å stille opp. 

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (21 minutter siden):

Jeg sier behold barnet.

Så må du vurdere om du ønsker barnefaren i livet ditt. Om han er slik at du tror han vil bli mer til ulempe enn glede, så kan du velge å la barnets far være oppført som «ukjent», eller si at du har benyttet donor. 

Takk for innspill !

Jeg har vært inne på tanken, for jeg ønsker ikke barnefar i livet mitt, men barnet bør få vite hvem far er. Som jeg skrev over her tenker jeg på hvordan det vil være å vokse opp uten å vite hvem far er. Samtidig er jeg redd far fort kan bli typen til å gjøre ting vanskelig og det vil også bli vanskelig for barnet.
Jeg har lest det er ulovlig å ikke oppgi navn på far når man vet hvem far er, så er også redd det kan slå tilbake på meg, men etter å ha lest utallige tråder her inne med vanskelige fedre som er vanskelige bare fordi de kan, har jeg ikke slått det helt fra meg..

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Det er en dårlig tanke ovenfor barnet å ønske at far ikke skal få samvær?
Dette handler jo om livet til ett barn som riktig nok burde kunne ha sin far tilstedet. Ett barn som ikke ber om å bli født. 

Jeg var i samme situasjon og tok abort, ønsket barnet veldig sterkt men unnet barnet og føltes feil ut for min del å beholde med potensielt en ustabil far. Dette var ikke noe mer enn at han var useriøs som person og ikke livet på stell som du beskriver, men jeg har sett hvordan det kan påvirke andre barn og opplevd nok hjertesorg hos barn med fraværende far eller eventuelt en som kommer og går så klarte ikke stå ved tanken å fortelle mitt barn det eller oppleve sorgen rundt dette. Unnet barnet rett og slett bedre.

Anonymkode: 3a402...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er en dårlig tanke ovenfor barnet å ønske at far ikke skal få samvær?
Dette handler jo om livet til ett barn som riktig nok burde kunne ha sin far tilstedet. Ett barn som ikke ber om å bli født. 

Jeg var i samme situasjon og tok abort, ønsket barnet veldig sterkt men unnet barnet og føltes feil ut for min del å beholde med potensielt en ustabil far. Dette var ikke noe mer enn at han var useriøs som person og ikke livet på stell som du beskriver, men jeg har sett hvordan det kan påvirke andre barn og opplevd nok hjertesorg hos barn med fraværende far eller eventuelt en som kommer og går så klarte ikke stå ved tanken å fortelle mitt barn det eller oppleve sorgen rundt dette. Unnet barnet rett og slett bedre.

Anonymkode: 3a402...823

Takk for innspill. Jeg er enig i mye av det du skriver. Hvor gammel var du da du var i samme situasjon og endte du opp med å finne en stabil partner å få barn med i ettertid ? 

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Hva om dette er din eneste sjanse? Jeg ville beholdt. Er han virkelig så ille at du ikke kan ha han i livet? Evner han overhodet ikke å være far? 

Anonymkode: 35bb3...b3f

[AnonymBruker]

Slik du beskriver barnefar, og at du ikke ønsker å ha noe med han å gjøre, synes jeg er et dårlig tegn. Skjønner veldig godt at du står i et vanskelig valg, og jeg skal ikke late som at jeg vet hva som er det rette å gjøre. Men jeg håper du tenker mye på hvordan barnet vil få det, og at du faktisk må forholde deg til denne mannen i mange år fremover, kanskje resten av livet ditt. Jeg tror det kan være smart å prate med han snart, bare for å få litt mer inntrykk av hva han mener, og se hvordan han reagerer. 

Anonymkode: 3d230...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg har vært inne på tanken, for jeg ønsker ikke barnefar i livet mitt, men barnet bør få vite hvem far er. Som jeg skrev over her tenker jeg på hvordan det vil være å vokse opp uten å vite hvem far er. Samtidig er jeg redd far fort kan bli typen til å gjøre ting vanskelig og det vil også bli vanskelig for barnet.
 

Anonymkode: cb188...830

Det kan jo være at barnefar ikke er moden til ansvar nå. Men kan jo være han blir mer voksen etterhvert og ønsker å ha kontakt etterhvert. Det må jo selvsagt gå gradvis da, men du kan vel heller ikke nekte han det.

En annen ting er at barnet vil ha familie på pappa sin side, som kanskje ønsker å ha kontakt. Nå har vel ikke besteforeldre og øvrig familie krav på kontakt med barnet om barnefar nå ikke ønsker det. Men er flere ting som bør vurderes. Det vil jo uansett være barnets familie.

Anonymkode: d308c...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva om dette er din eneste sjanse? Jeg ville beholdt. Er han virkelig så ille at du ikke kan ha han i livet? Evner han overhodet ikke å være far? 

Anonymkode: 35bb3...b3f

Takk for svar, det er akkurat det jeg tenker på også ❤️‍🩹 Hadde jeg vært 10 år yngre, ville det kanskje vært en annen situasjon, men jeg er 35, og det har vist seg at det ikke akkurat er flust av single, seriøse menn som jeg kunne startet en familie med. Derfor er jeg redd for at jeg kan ende opp singel i flere år framover, og da begynner det å bli litt for sent.

Mannen er et par år yngre enn meg og bor i kollektiv. Han lyver om ting og har allerede vist at det er vanskelig for ham å overholde avtaler, så jeg har fått et visst inntrykk av han. Hvordan han ville vært som far vet jeg ikke, men basert på hvordan han er nå, er han ikke akkurat den drømmepartneren jeg kunne tenke meg å samarbeide med i 18 år framover.

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slik du beskriver barnefar, og at du ikke ønsker å ha noe med han å gjøre, synes jeg er et dårlig tegn. Skjønner veldig godt at du står i et vanskelig valg, og jeg skal ikke late som at jeg vet hva som er det rette å gjøre. Men jeg håper du tenker mye på hvordan barnet vil få det, og at du faktisk må forholde deg til denne mannen i mange år fremover, kanskje resten av livet ditt. Jeg tror det kan være smart å prate med han snart, bare for å få litt mer inntrykk av hva han mener, og se hvordan han reagerer. 

Anonymkode: 3d230...69b

Takk for innspill. Ja, det er virkelig vanskelig. Jeg prøver å tenke på alle mulige scenarioer, både hvordan det vil påvirke meg og eventuelt et barn i en slik situasjon. Derfor opprettet jeg denne tråden, fordi jeg føler meg ganske rådvill. Men du har helt rett, jeg skal snakke med ham i løpet av uken.

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kan jo være at barnefar ikke er moden til ansvar nå. Men kan jo være han blir mer voksen etterhvert og ønsker å ha kontakt etterhvert. Det må jo selvsagt gå gradvis da, men du kan vel heller ikke nekte han det.

En annen ting er at barnet vil ha familie på pappa sin side, som kanskje ønsker å ha kontakt. Nå har vel ikke besteforeldre og øvrig familie krav på kontakt med barnet om barnefar nå ikke ønsker det. Men er flere ting som bør vurderes. Det vil jo uansett være barnets familie.

Anonymkode: d308c...b08

Takk for innspill! Det hadde kanskje vært det beste scenarioet, at han ble mer moden og ansvarlig, og kunne være en mer delaktig far enn det jeg ser for meg at han ønsker nå. Samtidig syns jeg det er skummelt å håpe for mye på at han skal endre seg, jeg kan hvertfall ikke gå ut ifra at det vil skje.

Foreldrene hans bor i utlandet, så dessverre vil det være lite støtte for både et eventuelt barn og meg å hente derfra.

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for innspill. Jeg er enig i mye av det du skriver. Hvor gammel var du da du var i samme situasjon og endte du opp med å finne en stabil partner å få barn med i ettertid ? 

Anonymkode: cb188...830

Jeg var 32 år, fant partner ett par år siden og venter barn nå❤️‍🩹

Anonymkode: 3a402...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar, det er akkurat det jeg tenker på også ❤️‍🩹 Hadde jeg vært 10 år yngre, ville det kanskje vært en annen situasjon, men jeg er 35, og det har vist seg at det ikke akkurat er flust av single, seriøse menn som jeg kunne startet en familie med. Derfor er jeg redd for at jeg kan ende opp singel i flere år framover, og da begynner det å bli litt for sent.

Mannen er et par år yngre enn meg og bor i kollektiv. Han lyver om ting og har allerede vist at det er vanskelig for ham å overholde avtaler, så jeg har fått et visst inntrykk av han. Hvordan han ville vært som far vet jeg ikke, men basert på hvordan han er nå, er han ikke akkurat den drømmepartneren jeg kunne tenke meg å samarbeide med i 18 år framover.

Anonymkode: cb188...830

Han høres ikke ut som en du ønsker å ha barn med. Fedre kan lage ett helvete og det har jeg selv erfart. Angrer selvsagt aldri på barna mine❤️❤️ men barnefar absolutt. Det kan være en ganske stor påkjenning i 18 år. Både for deg og barnet.  

Anonymkode: 3a402...823

[Pippi Lotta]

Du må se på hva som blir best for deg, hva vill du føle om du tar abort nå og aldri blir gravid i gjend? Og hva vil du føle om du du beholder og må sammarbeide med denne mannen i 18 år? Hvilket senario tror du vil være vanskeligst? 

Det kan være vanskelig å vokse opp med en fraværende far, men livet kan være vanskelig med to gode foreldre også! Vi har ingen garanti for at live blir perfekt uanset hvordan utgangspunktet er. Så denne tanken om at det er best for et meneske å ikke bli født om x, z eller y synes jeg ikke noe om.

Blir det for belastene for deg å sammarbeide med far så støter jeg abort fult ut, men det er ikke noe du skal gjøre av hensyn til det fremtidige barne. Det er veldig mange som har fraværende fedre, som lever gode liv alikeveld. 

Synes det uanset er lurt å bli enig om hva du selv ønsker før du informerer far, bestemer du deg for abort trenger du jo uanset ikke nsakke med han. Lykke til, jeg forstår det er vanskelig. Har du kontaktet amathea? Jeg tror de kan gi bedre råd en KG om slike ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han høres ikke ut som en du ønsker å ha barn med. Fedre kan lage ett helvete og det har jeg selv erfart. Angrer selvsagt aldri på barna mine❤️❤️ men barnefar absolutt. Det kan være en ganske stor påkjenning i 18 år. Både for deg og barnet.  

Anonymkode: 3a402...823

Jeg henger ikke helt med, syns du skrev at du tok abort i en alder av 32 og nå venter barn med drømmemannen? Kan du fortelle litt om hvordan barnefaren du angrer på lagde et helvete ? 
Jeg prøver å tenke gjennom alt før jeg tar et valg så vil gjerne høre om både tøffe situasjoner og positive situasjoner både med og uten bf involvert. 
 

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (7 timer siden):

Du må se på hva som blir best for deg, hva vill du føle om du tar abort nå og aldri blir gravid i gjend? Og hva vil du føle om du du beholder og må sammarbeide med denne mannen i 18 år? Hvilket senario tror du vil være vanskeligst? 

Det kan være vanskelig å vokse opp med en fraværende far, men livet kan være vanskelig med to gode foreldre også! Vi har ingen garanti for at live blir perfekt uanset hvordan utgangspunktet er. Så denne tanken om at det er best for et meneske å ikke bli født om x, z eller y synes jeg ikke noe om.

Blir det for belastene for deg å sammarbeide med far så støter jeg abort fult ut, men det er ikke noe du skal gjøre av hensyn til det fremtidige barne. Det er veldig mange som har fraværende fedre, som lever gode liv alikeveld. 

Synes det uanset er lurt å bli enig om hva du selv ønsker før du informerer far, bestemer du deg for abort trenger du jo uanset ikke nsakke med han. Lykke til, jeg forstår det er vanskelig. Har du kontaktet amathea? Jeg tror de kan gi bedre råd en KG om slike ting.

Tusen takk for et reflektert og støttende innlegg!
Jeg tenker også det er lurt å ha tenkt gjennom alt før jeg informerer barnefar. Jeg har ikke vært i kontakt med Amathea, hva kan de typisk hjelpe til med ? 

Anonymkode: cb188...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvis det mot formodning skulle være motsatt, kan det kanskje skape mer hodepine, da jeg oppfatter ham som useriøs og uten ting på stell i livet

Husk at han har mange rettigheter og har krav på samvær om han ønsker det!

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det best tenkelige akkurat nå, er at han ville vite noe om barnet, men at han ikke ønsker fast samvær. På den måten vil barnet vite hvem far er, forhåpentligvis uten at det blir for vanskelig, samtidig som vi slipper å forholde oss til han.

Han som samværsforeldre kan komme og gå som han vil fram til ungen er så gammel at ungen selv kan velge samvær eller ei. 

Anonymkode: ee148...4fa