Behandler meg selv som søppel og jeg er så lei, men sjokolade og mat er den eneste gleden jeg har

[AnonymBruker]

Og tenk over hvor kort den gode følelsen når du spiser/er mett egentlig varer. Er det verdt det når kiloene varer så mye, mye lenger? 

Det var en tankegang som hjalp meg. 

Anonymkode: 14c9b...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Gikk opp for meg i dag når jeg så at jeg har gått opp 8 kg siden begynnelsen av januar. Eller, hvem er det jeg prøver å lure, jeg har skjønt hele veien at det jeg holder på med ikke er bra. Favorittkåpa mi har blitt stram over skuldrene og magen, og jeansen som satt som et skudd før jul er nå temmelig trang og ubehagelig å sitte med. 

Jeg er deprimert og har ingen spiseforstyrrelse. Men jeg spiser følelsene mine. Jeg er ofte lei meg, og det å spise gir meg i det minste litt glede. Jeg får ikke den dårlige samvittigheten etterpå, men jeg kjenner daglig på hvor ekkelt det er å være tjukk og hvor lei jeg er av å være i dårlig form og å ha dårlig helse. 

Gulroten min hver dag er sjokolade om kvelden. Kommer jeg meg gjennom dagen, så kan jeg i det minste unne meg noe godt. I dag har jeg allerede spist en kartong med påskeegg, og jeg vurderer å dra på butikken for å kjøpe mer. Jeg har spist det daglig, i tillegg til flere store sjokoladeplater, spist store mengder potetgull, og all maten er ferdigmat og pizza. Har prøvd litt her og der å lage for eksempel kylling og ris til middag, men det smaker ikke noe, det er ikke godt. Prøvd å spise yoghurt i stedet for sjokoladepudding, men det smaker dritt. 

Jeg kjenner ikke skammen i magen slik som jeg gjorde før, men jeg hører fornuften si at jeg må snu dette nå. Men jeg har aldri vært en person som følger fornuft og logisk sans, jeg har alltid handlet etter følelser. Og følelsene mine sier at det eneste jeg har i livet, er sjokoladen og den usunne maten. Det er det eneste som ikke går ifra meg, som alltid vil gi meg litt glede, folk kommer og går uansett. 

Dette føles håpløst. Jeg VIL jo ikke dra på butikken nå. Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Men samtidig er det en del av meg som sier at jeg må, jeg må jo ha sjokolade til kvelden, jeg kan ikke kose meg uten det. Og så videre. 

Det å skulle stå i dette og kutte ut det eneste som gjør meg glad, skremmer meg sånn. Jeg har store, store problemer med å forstå hvordan jeg skal få det til. 

Er ikke noe hjelp å få hos lege, ingen henvisning, ikke noe. Å bytte fastlege går ikke da ingen har ledig plass og lange ventelister. Så dette er noe jeg må ta tak i på egenhånd, men jeg vet ikke hvor jeg starter. Jeg skjønner at jeg må erstatte maten med noe, men hva? Gå tur? Lese en bok? Det hjelper jo ikke, for på turen går jeg innom butikken og mens jeg leser får jeg ikke med meg en dritt fordi jeg tenker bare på å spise. 

Hater dette. 

Anonymkode: 1fb3a...b93

Husk ved fylte 40 så må en ha hormoner...progesteronmangel gir vannansamling I kroppen...samt gjør at magefettet ikke forbrennes...kun fettet ellers......

Anonymkode: 3f033...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Husk ved fylte 40 så må en ha hormoner...progesteronmangel gir vannansamling I kroppen...samt gjør at magefettet ikke forbrennes...kun fettet ellers......

Anonymkode: 3f033...1f7

Hva er din kilde på dette? (Høres ut som synsing for meg.)

Anonymkode: 9524f...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er deprimert og har ingen spiseforstyrrelse. Men jeg spiser følelsene mine.

Her beskriver du jo en spiseforstyrrelse.

Apropos hun dama i en tråd her som oppriktig mente at det var smart å hjelpe barnet sitt til å regulere følelsene sine med mat...

Anonymkode: 41242...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 20.06):

For den som virkelig sliter er det ikke noe som heter "en god omelett, en lekker salat med masse godt i, en deilig suppe med mye grønnsaker og kjøtt".
For de oppleves ikke som god, lekker eller deilig. Og de gir ingen glede.
Det som gir (kortvaring og intens) glede (i øyeblikket) er (enda mer) søtsaker og annet godt (snop, kaker, dessert etc.).

Søtsaker og karbohydratrik mat trigger dessverre sug/trang etter mer av det samme.
En mulig utvei er for eksempel å spise usunt etter at man har spist seg god og mett på "normal mat".
(For eksempel hjemmelaget pizza, noe de fleste synes smaker godt, så man kan spise seg god og mett. Gjerne med f.eks. rømme til.)
Spis helst mat med mye protein og fett i. (Unngå lettprodukter, av ulike årsaker.)
(Egg, makrell i tomat, Snøfrisk, tørrfisk, gresk yoghurt, cottage cheese, mandler...)
Spis 2-3 solide måltider pr. dag, for eksempel i løpet av 6 timer. I denne tiden kan du også spise godteri etc. Men du kommer antagelig til å finne ut at det ikke blir plass til så mye som før, fordi du blir så mett av maten du spiser.
Ikke spis i tiden utenom.

Hilsen en som har spiseforstyrrelse (sies det), og har slitt med det samme som deg.

Anonymkode: 9524f...d48

Både enig og uenig. Har slitt med det samme og er midt i en livsstilsomlegging selv. Jeg spiste 200 g sjokolade daglig. Nesten bare ferdigmat. Plutselig en dag kjente jeg at nok var nok. Lagde meg en god salat (ikke en kjip en, men med pasta og fetaost). Og den salaten smakte bedre enn noen sjokoladeplate jeg har spist noengang. Det var som en orgasme i munnen. Ikke tull. Etter det har det vært fullt fokus på ren mat, mye proteiner og fiber. Spiser fortsatt sjokolade, men kun mørk 86 % i myyye mindre mengder. Mat er ikke et problemer lenger. Spiser det som er bra for meg og har ikke lyst på dritten. 

Anonymkode: c3264...4af

[AnonymBruker]

Finnes det et kommunalt lavterskeltilbud for å snakke med psykiatrisk sykepleier eller sosionom i kommunen din? Det pleier å være ganske fint. 

Jeg var i din situasjon for noen år siden. Var så hekta på sjokolade at jeg måtte begynne med å jobbe rundt det. Jeg tenkte at en tur på en times tid kan rettferdiggjøre det å spise en sjokkis på kvelden. Så etter jobb, eller etter jeg stod opp, gikk jeg en ganske lang tur. Enten rolig eller litt travelt tempo, alt etter hva jeg gadd. Det brenner mye kalorier uansett. Etter det gikk jeg i null av å spise 100g sjokolade, og unnet meg det. Etterhvert når jeg merket at kondisjonen ble bedre og turene noe jeg merket at jeg gledet meg til fordi deg var godt å komme seg litt ut, fristet det ikke alltid med sjokolade etterpå. Færre og færre dager var "må ha", og vekten begynte å bevege seg ned. 

Håper det kan hjelpe deg også. 

 

 

Anonymkode: bab5e...5ca

[AnonymBruker]

Jeg har fått god hjelp av BodyLove Academy, et norsk online livsstilskurs som bl.a. tar tak i psykologien bak mat og spisemønster. Det er livesendinger/coaching, kursmoduler med arbeidsoppgaver, meditasjoner og en facebookgruppe for medlemmer. De er i gang med versjon 2.0 nå, men det går an å sette seg på venteliste. Koster i overkant av kr. 6000,- men du kan betale så lite som kr. 350,- pr. mnd. 

Anonymkode: cedf8...419

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme problem, største drømmen var å være alene og spise godteri, det var alt jeg gledet meg til. Ble helt hekta på smågodt, kjøpte det som mitt "drug of choice", ble deprimert og fylt med angst, og gikk opp 30 kg på 3 år. Ble en helt umulig runddans da jeg slet med å finne annen glede, og var nedfor pga vekt og depresjon og følte alt ble verre om jeg droppet godteri som var min eneste (tydelige) glede i en hektisk hverdag. Hadde virkelig kjørt meg fast og slet med å finne en vei ut.  Jeg bikket 30 i bmi, slapp alt av sperrer og pratet åpent med legen, jeg spurte om wegovy og det ble redningen min. Nå spiser jeg som jeg gjorde før jeg ble hekta på godteri og går ned i vekt. Planlegger å fortsette med wegovy etter å ha nådd målvekt. Det er veldig verdt det,  har reddet meg og min livskvalitet.

Anonymkode: aaa8e...8a9

[AnonymBruker]

Meg over igjen. Og jeg anbefaler å ikke begynne å trene samtidig som man tar tak i overspisingen. Men jeg anbefaler å gå tur, hver dag! Litt er bedre enn ingenting. Det klarner hodet, gjør at man ser mer positivt på seg selv, og man merker fremgang. Jeg var helt ræva på å gå da jeg begynte, og da merker man for hver måned som går at ting blir bedre. Har som mål å gå tre 1-timersturer i uken, mer enn det er bonus.

Anonymkode: aaa8e...8a9

[AnonymBruker]

Det er en kamp.Hver eneste dag.Jeg skjønner så altfor godt TS.Klem til deg

Anonymkode: aaa8e...b98

[Anonym11223344]

Prøv antidepressiva og lange turer i skogen. Drikk mer vann enn du har lyst på. Du kan også trøste deg med sex istedenfor mat.

[AlternativX]

Få hjelp med overspisingen og depresjonen først. Tror ikke noe kommer til å løse seg før du tar tak i det.