Behandler meg selv som søppel og jeg er så lei, men sjokolade og mat er den eneste gleden jeg har

[AnonymBruker]

Gikk opp for meg i dag når jeg så at jeg har gått opp 8 kg siden begynnelsen av januar. Eller, hvem er det jeg prøver å lure, jeg har skjønt hele veien at det jeg holder på med ikke er bra. Favorittkåpa mi har blitt stram over skuldrene og magen, og jeansen som satt som et skudd før jul er nå temmelig trang og ubehagelig å sitte med. 

Jeg er deprimert og har ingen spiseforstyrrelse. Men jeg spiser følelsene mine. Jeg er ofte lei meg, og det å spise gir meg i det minste litt glede. Jeg får ikke den dårlige samvittigheten etterpå, men jeg kjenner daglig på hvor ekkelt det er å være tjukk og hvor lei jeg er av å være i dårlig form og å ha dårlig helse. 

Gulroten min hver dag er sjokolade om kvelden. Kommer jeg meg gjennom dagen, så kan jeg i det minste unne meg noe godt. I dag har jeg allerede spist en kartong med påskeegg, og jeg vurderer å dra på butikken for å kjøpe mer. Jeg har spist det daglig, i tillegg til flere store sjokoladeplater, spist store mengder potetgull, og all maten er ferdigmat og pizza. Har prøvd litt her og der å lage for eksempel kylling og ris til middag, men det smaker ikke noe, det er ikke godt. Prøvd å spise yoghurt i stedet for sjokoladepudding, men det smaker dritt. 

Jeg kjenner ikke skammen i magen slik som jeg gjorde før, men jeg hører fornuften si at jeg må snu dette nå. Men jeg har aldri vært en person som følger fornuft og logisk sans, jeg har alltid handlet etter følelser. Og følelsene mine sier at det eneste jeg har i livet, er sjokoladen og den usunne maten. Det er det eneste som ikke går ifra meg, som alltid vil gi meg litt glede, folk kommer og går uansett. 

Dette føles håpløst. Jeg VIL jo ikke dra på butikken nå. Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Men samtidig er det en del av meg som sier at jeg må, jeg må jo ha sjokolade til kvelden, jeg kan ikke kose meg uten det. Og så videre. 

Det å skulle stå i dette og kutte ut det eneste som gjør meg glad, skremmer meg sånn. Jeg har store, store problemer med å forstå hvordan jeg skal få det til. 

Er ikke noe hjelp å få hos lege, ingen henvisning, ikke noe. Å bytte fastlege går ikke da ingen har ledig plass og lange ventelister. Så dette er noe jeg må ta tak i på egenhånd, men jeg vet ikke hvor jeg starter. Jeg skjønner at jeg må erstatte maten med noe, men hva? Gå tur? Lese en bok? Det hjelper jo ikke, for på turen går jeg innom butikken og mens jeg leser får jeg ikke med meg en dritt fordi jeg tenker bare på å spise. 

Hater dette. 

Anonymkode: 1fb3a...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gikk opp for meg i dag når jeg så at jeg har gått opp 8 kg siden begynnelsen av januar. Eller, hvem er det jeg prøver å lure, jeg har skjønt hele veien at det jeg holder på med ikke er bra. Favorittkåpa mi har blitt stram over skuldrene og magen, og jeansen som satt som et skudd før jul er nå temmelig trang og ubehagelig å sitte med. 

Jeg er deprimert og har ingen spiseforstyrrelse. Men jeg spiser følelsene mine. Jeg er ofte lei meg, og det å spise gir meg i det minste litt glede. Jeg får ikke den dårlige samvittigheten etterpå, men jeg kjenner daglig på hvor ekkelt det er å være tjukk og hvor lei jeg er av å være i dårlig form og å ha dårlig helse. 

Gulroten min hver dag er sjokolade om kvelden. Kommer jeg meg gjennom dagen, så kan jeg i det minste unne meg noe godt. I dag har jeg allerede spist en kartong med påskeegg, og jeg vurderer å dra på butikken for å kjøpe mer. Jeg har spist det daglig, i tillegg til flere store sjokoladeplater, spist store mengder potetgull, og all maten er ferdigmat og pizza. Har prøvd litt her og der å lage for eksempel kylling og ris til middag, men det smaker ikke noe, det er ikke godt. Prøvd å spise yoghurt i stedet for sjokoladepudding, men det smaker dritt. 

Jeg kjenner ikke skammen i magen slik som jeg gjorde før, men jeg hører fornuften si at jeg må snu dette nå. Men jeg har aldri vært en person som følger fornuft og logisk sans, jeg har alltid handlet etter følelser. Og følelsene mine sier at det eneste jeg har i livet, er sjokoladen og den usunne maten. Det er det eneste som ikke går ifra meg, som alltid vil gi meg litt glede, folk kommer og går uansett. 

Dette føles håpløst. Jeg VIL jo ikke dra på butikken nå. Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Men samtidig er det en del av meg som sier at jeg må, jeg må jo ha sjokolade til kvelden, jeg kan ikke kose meg uten det. Og så videre. 

Det å skulle stå i dette og kutte ut det eneste som gjør meg glad, skremmer meg sånn. Jeg har store, store problemer med å forstå hvordan jeg skal få det til. 

Er ikke noe hjelp å få hos lege, ingen henvisning, ikke noe. Å bytte fastlege går ikke da ingen har ledig plass og lange ventelister. Så dette er noe jeg må ta tak i på egenhånd, men jeg vet ikke hvor jeg starter. Jeg skjønner at jeg må erstatte maten med noe, men hva? Gå tur? Lese en bok? Det hjelper jo ikke, for på turen går jeg innom butikken og mens jeg leser får jeg ikke med meg en dritt fordi jeg tenker bare på å spise. 

Hater dette. 

Anonymkode: 1fb3a...b93

Du må bare innse at nothing taste as good as skinny feels.. sett på tiktok å få inn nytt mindsett

Anonymkode: 226b4...329

[AnonymBruker]

Høres ut som du er på et tidlig stadie på vektoppgang der det er mulig å snu.

Maten og kosen er bare en medisin for noe annet. Har det skjedd noe spesielt i livet ditt i det siste?❤️

Anonymkode: 1638c...b28

[AnonymBruker]

Kanskje du kan kutte ned gradvis? I stedet for å spise sjokolade hver kveld, hva med annenhver kveld? Det kan være lettere å stå over fristelsen hvis du tenker "Ikke i dag, men jeg kan kjøpe den sjokoladen i morgen". Sånn bare for å begynne et sted.

Når du er vant med snop og ferdigmat så er hjernen og smaksløkene innstilt på enkle smaker som fett og sukker. Det krever en overgang å bli vant med og å like "ordentlig" mat. Du kan gjøre det samme her også. Spise ferdigmat annenhverdag i stedet for hver dag. Hjemmelaget middag kan smakes til med saus (i begrenset mengde hvis du skal ned i vekt) og krydder.

Anbefaler deg å bli mer fysisk aktiv. Om det å trene  er for stort steg nå, så start med å gå turer. Det å bruke kroppen, og spesielt når du kommer så langt at du kan pushe deg selv, frigjør endorfiner og dopamin. Det er ikke uten grunn at trening anbefales for de som lider av depresjon. 

 

Anonymkode: 7a0a3...d84

[AnonymBruker]

klart du får lyst på mer mat når all maten du spiser er tomme kalorier nesten ribbet for næring. Da vil kroppen ha mer og mer fordi den TRENGER proteiner, vitaminer og næring. 
Lag deg en regel om å kun spise godteri etter du har spist ordentlig mat. Trenger ikke å være trist kylling og ris. 
Kan være f eks en god omelett, en lekker salat med masse godt i, en deilig suppe med mye grønnsaker og kjøtt, laks med agurksalat brokoli, rømme og poteter osv osv. 
LEs marit kolby sin bok "hva og når skal vi spise"
Lån noen sunne kokebøker, f.eks desirè "fitfocuse" sine. 
Og så må du faktisk finne på noe annent. Drikk kaffe, te, fun light eller lettbrus,  eller tygg tyggis og spis pastiller mellom måltidene om du MÅ ha noe (ikke helt i kolby-stil men) .

Anonymkode: 47142...e1c

[AnonymBruker]

Anonym rett over her:
Og så MÅ du begynne å trene!! DEt funker knall på depresjon og får fokuset på noe annent. Trening er bra for apetittregulering. 
Lær deg styrektrening av en PT, gå turer og vær generelt aktiv. 

Anonymkode: 47142...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ut som du er på et tidlig stadie på vektoppgang der det er mulig å snu.

Maten og kosen er bare en medisin for noe annet. Har det skjedd noe spesielt i livet ditt i det siste?❤️

Anonymkode: 1638c...b28

Ikke noe spesielt, men jeg har de siste månedene hatt mange sammenbrudd hvor jeg innser at ting går skikkelig dårlig, følelse av håpløshet av å ikke bli tatt på alvor av lege og ikke minst håpløshet ovenfor meg selv fordi jeg ikke klarer å hjelpe meg selv.

Så kan vel si det slik at jeg har hatt en åpenbaring og det er ikke en bra en. Det har gjort at jeg virkelig sluttet å bry meg om meg selv, på et nivå jeg ikke har opplevd før.

Anonymkode: 1fb3a...b93

[AnonymBruker]

Bruk vår og sol som motivasjon til å gå tur hver dag i lyset. Det er et skritt i riktig retning😊

Anonymkode: 98ef4...681

[AnonymBruker]

Hei TS, du kan fortsatt nye god mat, bare en annen type mat, sjekk ut https://www.spisdegfri.no/kom-i-gang
De skal nå i gang med en doktorgrad på dette, jeg har stor tro da jeg har sett på nær familie hvordan dette hjelper dem, og derfor har jeg også selv adoptert mange oppskrifter og tanker rundt hva jeg spiser derfra. 

Anonymkode: 51437...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

klart du får lyst på mer mat når all maten du spiser er tomme kalorier nesten ribbet for næring. Da vil kroppen ha mer og mer fordi den TRENGER proteiner, vitaminer og næring. 
Lag deg en regel om å kun spise godteri etter du har spist ordentlig mat. Trenger ikke å være trist kylling og ris. 
Kan være f eks en god omelett, en lekker salat med masse godt i, en deilig suppe med mye grønnsaker og kjøtt, laks med agurksalat brokoli, rømme og poteter osv osv. 
LEs marit kolby sin bok "hva og når skal vi spise"
Lån noen sunne kokebøker, f.eks desirè "fitfocuse" sine. 
Og så må du faktisk finne på noe annent. Drikk kaffe, te, fun light eller lettbrus,  eller tygg tyggis og spis pastiller mellom måltidene om du MÅ ha noe (ikke helt i kolby-stil men) .

Anonymkode: 47142...e1c

For den som virkelig sliter er det ikke noe som heter "en god omelett, en lekker salat med masse godt i, en deilig suppe med mye grønnsaker og kjøtt".
For de oppleves ikke som god, lekker eller deilig. Og de gir ingen glede.
Det som gir (kortvaring og intens) glede (i øyeblikket) er (enda mer) søtsaker og annet godt (snop, kaker, dessert etc.).

Søtsaker og karbohydratrik mat trigger dessverre sug/trang etter mer av det samme.
En mulig utvei er for eksempel å spise usunt etter at man har spist seg god og mett på "normal mat".
(For eksempel hjemmelaget pizza, noe de fleste synes smaker godt, så man kan spise seg god og mett. Gjerne med f.eks. rømme til.)
Spis helst mat med mye protein og fett i. (Unngå lettprodukter, av ulike årsaker.)
(Egg, makrell i tomat, Snøfrisk, tørrfisk, gresk yoghurt, cottage cheese, mandler...)
Spis 2-3 solide måltider pr. dag, for eksempel i løpet av 6 timer. I denne tiden kan du også spise godteri etc. Men du kommer antagelig til å finne ut at det ikke blir plass til så mye som før, fordi du blir så mett av maten du spiser.
Ikke spis i tiden utenom.

Hilsen en som har spiseforstyrrelse (sies det), og har slitt med det samme som deg.

Anonymkode: 9524f...d48

[NatNat]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Gikk opp for meg i dag når jeg så at jeg har gått opp 8 kg siden begynnelsen av januar. Eller, hvem er det jeg prøver å lure, jeg har skjønt hele veien at det jeg holder på med ikke er bra. Favorittkåpa mi har blitt stram over skuldrene og magen, og jeansen som satt som et skudd før jul er nå temmelig trang og ubehagelig å sitte med. 

Jeg er deprimert og har ingen spiseforstyrrelse. Men jeg spiser følelsene mine. Jeg er ofte lei meg, og det å spise gir meg i det minste litt glede. Jeg får ikke den dårlige samvittigheten etterpå, men jeg kjenner daglig på hvor ekkelt det er å være tjukk og hvor lei jeg er av å være i dårlig form og å ha dårlig helse. 

Gulroten min hver dag er sjokolade om kvelden. Kommer jeg meg gjennom dagen, så kan jeg i det minste unne meg noe godt. I dag har jeg allerede spist en kartong med påskeegg, og jeg vurderer å dra på butikken for å kjøpe mer. Jeg har spist det daglig, i tillegg til flere store sjokoladeplater, spist store mengder potetgull, og all maten er ferdigmat og pizza. Har prøvd litt her og der å lage for eksempel kylling og ris til middag, men det smaker ikke noe, det er ikke godt. Prøvd å spise yoghurt i stedet for sjokoladepudding, men det smaker dritt. 

Jeg kjenner ikke skammen i magen slik som jeg gjorde før, men jeg hører fornuften si at jeg må snu dette nå. Men jeg har aldri vært en person som følger fornuft og logisk sans, jeg har alltid handlet etter følelser. Og følelsene mine sier at det eneste jeg har i livet, er sjokoladen og den usunne maten. Det er det eneste som ikke går ifra meg, som alltid vil gi meg litt glede, folk kommer og går uansett. 

Dette føles håpløst. Jeg VIL jo ikke dra på butikken nå. Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Men samtidig er det en del av meg som sier at jeg må, jeg må jo ha sjokolade til kvelden, jeg kan ikke kose meg uten det. Og så videre. 

Det å skulle stå i dette og kutte ut det eneste som gjør meg glad, skremmer meg sånn. Jeg har store, store problemer med å forstå hvordan jeg skal få det til. 

Er ikke noe hjelp å få hos lege, ingen henvisning, ikke noe. Å bytte fastlege går ikke da ingen har ledig plass og lange ventelister. Så dette er noe jeg må ta tak i på egenhånd, men jeg vet ikke hvor jeg starter. Jeg skjønner at jeg må erstatte maten med noe, men hva? Gå tur? Lese en bok? Det hjelper jo ikke, for på turen går jeg innom butikken og mens jeg leser får jeg ikke med meg en dritt fordi jeg tenker bare på å spise. 

Hater dette. 

Anonymkode: 1fb3a...b93

hvis du spiser mest om kvelden, prøv hvis mulig å være mer opptatt om kvelden ! Det kan være trening eller hvis du kan, gå på jobb senere og kom deg hjem senere, jeg vet jeg liker å småspise, kun om kvelden, og spesielt når jeg sitter på sofa...

[AnonymBruker]

Når jeg slutta å røyke måtte jeg ta ett minutt av gangen. Klarer jeg bare å vente ett minutt? Kanskje klarer jeg ett til? Plutselig har du glemt at du hadde lyst på sjokoladen den dagen. Hvis ikke har du hvert fall utsatt spisingen litt. Hvis du prøver igjen og igjen og igjen, kommer du til å se at det går bedre. Et minutt blir til en time, og til en dag kanskje? Så kanskje bare sjokolade på lørdager?

Hvis du har råd kan du betale for å snakke med en psykolog om andre måter å håndtere følelsene dine på, eller finne ut hvilke følelser det faktisk er, som gjør at du saboterer sfor deg selv så mye.

 

Beste er å komme seg ut, bort fra der du pleier å sitte med føleklser og sjokoalde. La vær å ta med lommmmeboka, så kan du ikke gå innom butikken.

Anonymkode: f1ac2...0e6

[AnonymBruker]

Ta deg råd til privat psykolog.

Anonymkode: 49940...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

For den som virkelig sliter er det ikke noe som heter "en god omelett, en lekker salat med masse godt i, en deilig suppe med mye grønnsaker og kjøtt".
For de oppleves ikke som god, lekker eller deilig. Og de gir ingen glede.
Det som gir (kortvaring og intens) glede (i øyeblikket) er (enda mer) søtsaker og annet godt (snop, kaker, dessert etc.).

Søtsaker og karbohydratrik mat trigger dessverre sug/trang etter mer av det samme.
En mulig utvei er for eksempel å spise usunt etter at man har spist seg god og mett på "normal mat".
(For eksempel hjemmelaget pizza, noe de fleste synes smaker godt, så man kan spise seg god og mett. Gjerne med f.eks. rømme til.)
Spis helst mat med mye protein og fett i. (Unngå lettprodukter, av ulike årsaker.)
(Egg, makrell i tomat, Snøfrisk, tørrfisk, gresk yoghurt, cottage cheese, mandler...)
Spis 2-3 solide måltider pr. dag, for eksempel i løpet av 6 timer. I denne tiden kan du også spise godteri etc. Men du kommer antagelig til å finne ut at det ikke blir plass til så mye som før, fordi du blir så mett av maten du spiser.
Ikke spis i tiden utenom.

Hilsen en som har spiseforstyrrelse (sies det), og har slitt med det samme som deg.

Anonymkode: 9524f...d48

Dette er riktig og det er sånn det er, for meg i det minste. Den følelsen jeg får når jeg spiser sjokolade klarer jeg ikke å få av favorittfrukten min eller en næringsrik og sunn middag. Selv om jeg syns lapskaus (som er veldig næringsrikt) er godt, så vil den ikke gi den samme tilfredsstillelsen. 

Har spist meg mett på middag nå etter å ha grått siden jeg skrev her, og kjenner jeg vil gråte igjen, men jeg får bare sitte her og gråte. Butikken er 200 m unna og det tar meg 5 minutter å fikse sjokolade, men jeg må slutte, jeg kan ikke holde på sånn lenger. Ja da, i kveld blir det bare gråting, men forhåpentligvis blir jeg utslitt nok til at jeg sovner også.

Hva som er problemet mitt er vanskelig å sette ord på, for jeg spiser jo for mye, men jeg går ikke aktivt inn for å "fråtse". Det vil si, jeg kjøper ikke tre plater med sjokolade og to pizzaer og en boks iskrem som jeg hiver i meg på noen timer, men det kan være en middag som nå og så toppe det med en halv plate sjokolade. Så kan jeg fortsette å småspise på den sjokoladen utover kvelden. Den følelsen av å være stappmett, kvalm og lignende er ikke god. Men følelsen jeg får mens jeg spiser og rett etterpå, er kjempe god. 

I flere uker nå har jeg alltid hatt noe søtt tilgjengelig etter mat. Nå har jeg ikke noe. Ikke frukt engang. Og alle tankene jeg har prøver å få meg til å dra på butikken. Jeg har spist sjokolade og godteri og potetgull og iskrem hver eneste dag i flere år, med noen få unntak med dager der jeg har prøvd å gå uten. Men det var bare et par dager og så er det på-an igjen. 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ble låst inne på en avdeling hvor jeg ble servert sunn frokost, middag og kvelds, hvor jeg ble tvunget til endring over flere uker. Å tvinge seg selv, det er vanskelig, utrolig vanskelig. 

Anonymkode: 1fb3a...b93

[AnonymBruker]

Det som er problemet er at jeg vet ikke om jeg gråter fordi jeg vil ha sjokolade eller om jeg gråter fordi livet mitt er så dritt. Jeg tror det er det siste, for jeg tenker mye på det mens jeg samtidig tenker at det hjelper å kose seg. Men så tenker jeg at nei, det hjelper ikke, det ødelegger livet ditt, men så sier hodet at ja, men det er ødelagt allerede, mer kos gjør ikke skade. Og så videre........ 

Anonymkode: 1fb3a...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det som er problemet er at jeg vet ikke om jeg gråter fordi jeg vil ha sjokolade eller om jeg gråter fordi livet mitt er så dritt. Jeg tror det er det siste, for jeg tenker mye på det mens jeg samtidig tenker at det hjelper å kose seg. Men så tenker jeg at nei, det hjelper ikke, det ødelegger livet ditt, men så sier hodet at ja, men det er ødelagt allerede, mer kos gjør ikke skade. Og så videre........ 

Anonymkode: 1fb3a...b93

Hva er det som gjør at livet ditt er dritt? Hva kan du gjøre for å få det bedre? 

Anonymkode: 7a0a3...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du kan kutte ned gradvis? I stedet for å spise sjokolade hver kveld, hva med annenhver kveld? Det kan være lettere å stå over fristelsen hvis du tenker "Ikke i dag, men jeg kan kjøpe den sjokoladen i morgen". Sånn bare for å begynne et sted.

Når du er vant med snop og ferdigmat så er hjernen og smaksløkene innstilt på enkle smaker som fett og sukker. Det krever en overgang å bli vant med og å like "ordentlig" mat. Du kan gjøre det samme her også. Spise ferdigmat annenhverdag i stedet for hver dag. Hjemmelaget middag kan smakes til med saus (i begrenset mengde hvis du skal ned i vekt) og krydder.

Anbefaler deg å bli mer fysisk aktiv. Om det å trene  er for stort steg nå, så start med å gå turer. Det å bruke kroppen, og spesielt når du kommer så langt at du kan pushe deg selv, frigjør endorfiner og dopamin. Det er ikke uten grunn at trening anbefales for de som lider av depresjon. 

 

Anonymkode: 7a0a3...d84

Det er noe jeg kan prøve. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er det som gjør at livet ditt er dritt? Hva kan du gjøre for å få det bedre? 

Anonymkode: 7a0a3...d84

Har ikke så lyst til å utlevere for mye, men det er så masse. Alt ifra ensomhet og vansker med å skaffe venner og være sosial, til misfornøyd med meg selv som person. Det verste er egentlig det negative tankemønsteret som er helt skakkjørt og ødelagt, som jeg har gått i terapi for å fikse tidligere, men som jeg ikke kommer i mål med. Tankemønsteret som gjør at jeg i stedet for å takle problemene mine på en "sunn" måte, heller velger å være selvdestruktiv. Jeg er for eksempel veldig lei meg fordi jeg er tjukk og stygg. Så spiser jeg slik at jeg blir tjukkere og styggere. 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre, det er nok mye jeg kan gjøre, men selvsagt er alt også kjempe vanskelig og føles umulig. Når jeg sliter sånn med å gå èn dag uten sjokolade, så kjennes det virkelig umulig ut å skulle leve et "vanlig" liv med venner. Å stifte familie kommer aldri til å skje, men jeg begynner å bli for gammel til å gjøre det også. 

Egentlig hadde det vært fint å kunne ringe noen og snakke med noen som kjente meg, brydde seg om meg, som kunne snakket meg bort fra det selvdestruktive. Men på sikt går ikke det, der er ingen jeg kan ringe hver eneste dag og som alltid har et godt svar, støttende og motiverende ord. Jeg har bare meg selv og jeg blir kvalm av tanken på at JEG er den eneste som kan fikse det her... 

Anonymkode: 1fb3a...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er noe jeg kan prøve. 

Har ikke så lyst til å utlevere for mye, men det er så masse. Alt ifra ensomhet og vansker med å skaffe venner og være sosial, til misfornøyd med meg selv som person. Det verste er egentlig det negative tankemønsteret som er helt skakkjørt og ødelagt, som jeg har gått i terapi for å fikse tidligere, men som jeg ikke kommer i mål med. Tankemønsteret som gjør at jeg i stedet for å takle problemene mine på en "sunn" måte, heller velger å være selvdestruktiv. Jeg er for eksempel veldig lei meg fordi jeg er tjukk og stygg. Så spiser jeg slik at jeg blir tjukkere og styggere. 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre, det er nok mye jeg kan gjøre, men selvsagt er alt også kjempe vanskelig og føles umulig. Når jeg sliter sånn med å gå èn dag uten sjokolade, så kjennes det virkelig umulig ut å skulle leve et "vanlig" liv med venner. Å stifte familie kommer aldri til å skje, men jeg begynner å bli for gammel til å gjøre det også. 

Egentlig hadde det vært fint å kunne ringe noen og snakke med noen som kjente meg, brydde seg om meg, som kunne snakket meg bort fra det selvdestruktive. Men på sikt går ikke det, der er ingen jeg kan ringe hver eneste dag og som alltid har et godt svar, støttende og motiverende ord. Jeg har bare meg selv og jeg blir kvalm av tanken på at JEG er den eneste som kan fikse det her... 

Anonymkode: 1fb3a...b93

Jeg forstår du ikke vil dele alt her. Jeg tenkte at du kan notere ned hva du ikke er fornøyd med i livet og så hva du kan gjøre for å endre det.

Start med de små tingene, de som er lettere (evt mindre vanskelige) å gjøre noe med. F.eks starte med å kutte ned sjokolade gradvis. Så gradvis at du lykkes med det, selv om det i begynnelsen betyr at du bare dropper sjokolade to dager i uka. Mestringsfølelse er avgjørende for å komme videre. 

Så er det middag. Google oppskrifter og se om du finner noe som ikke er for vanskelig og som høres spennende ut. Kanskje du kan lage pizza selv, med grovere bunn og masse grønnsaker på? Om så bare èn gang i uka at du tar den jobben.

Del det du skal gjøre opp i små biter som du klarer å hanskes med og få til.

Anonymkode: 7a0a3...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må bare innse at nothing taste as good as skinny feels.. sett på tiktok å få inn nytt mindsett

Anonymkode: 226b4...329

Hadde det vært så enkelt, hadde hun jo endret livstid for lenge siden.  På tide å slutte med lettvinte råd a la Kari Jaqueson før hun tilta.  Av typen: spis mindre, lev mer. Det er bare tomme ord 

Anonymkode: 6863b...84a

[AnonymBruker]

Hei, kjære, søte deg.
Her kommer en god dose erfaring fra ei med alt fra overspising, og en del usunn forhold til kropp og mat, til det endte i at jeg tok et skikkelig tak og gikk ned 10-12 kg.
Dette fikser du! Nå har hjernen din vent seg til sjokolade som gir et stort serotonin og dopamin rush i hjernen, du er avhengig 😉 
Been there done that.
Tøft til å begynne med men du må bare kutte helt, eller redusere til f eks noen biter mørk sjokolade (veldig bra for hjernen) hver dag eller i helgen. Det er beintøft til å begynne med.  Det går på viljestyrke. Kjøp masse frukt, bær og grønnsaker. 
Er tøff nok, noe du er, så vil trening eller turer gi deg samme hjernerushet som sjokolade, bare enda bedre, og mye sunnere.
Holder du på sånn i noen uker, så er du over kneika, og kan etablere nye vaner. Det ene fører med seg det andre.
Lag et prosjekt på det, ikke vent, livet er for kort. Men husk at du er bra nok som du er uansett 🙂 

Anonymkode: 7e8fe...1e7