Seksåring som er perfeksjonist, og vi blir sprø!

[AnonymBruker]

Ingen av oss foreldre er sånn, og dette er tydeligvis et personlighetstrekk for henne - men vi blir helt gale av det, og må få noen tips til hva vi eventuelt kan gjøre for å bryte ut av dette sporet.

Hun har alltid vært veldig nøye på hvordan ting skal være, men dette fokuset, spesielt på klær, er helt utmattende. Samme om det er barnehagen eller bursdag, klærne skal være like pene og det skal matche, helt ned til sokkene. En ørliten flekk som ikke lar seg vaske bort, er nok til å ødelegge hele morgenen. Dette gjelder da et plagg som skal brukes i barnehagen. 

Klærne hun til slutt velger må legges ut på gulvet, som det ville sett ut på henne, men det kan allikevel bli feil når hun får det på seg, fordi det ikke ble som hun tenkte.

Dette gjelder også hvis hun tegner eller lager ting. Hun har en idé i hodet, og hvis resultatet ikke blir sånn, så blir det helt mørkt, og hun blir kjempetrist og etterhvert sint hvis vi prøver å si noe.

Seneste nå var at en bukse hun har gått med hele dagen var en ørliten cm for kort på beina, og hun skulle på butikken. Hadde kampen om buksa før i dag også, men klarte å komme gjennom akkurat den biten. 

Selvfølgelig skal hun ikke måtte gå med klær som er flekkete eller for små, men det er reaksjonen hun får på sånne små og ubetydelige ting som er så veldig voldsomme. Hun blir rasende og er helt umulig å få med på ideen at "det er ikke så farlig".

Hun er sånn med andre ting også - alt av bamser og puter skal stå på riktig sted i senga osv, men det er klærne som er den største, daglige kampen.

Alt skal være så perfekt, og det er veldig slitsomt! I hvert fall for oss, og helt sikkert for henne også...

Har dere noen tips?

Anonymkode: ce218...b80

[AnonymBruker]

Hun høres veldig rigid ut, reagerer hun på andre overgangs situasjoner også?

Anonymkode: b1633...d63

[AnonymBruker]

Dere må lære henne å stå i litt ubehag, ikke gi etter, men snakk om det i ettertid og reflekter sammen over hvordan det gikk i ettertid når alt ikke ble som hun hadde tenkt.

Anonymkode: b1633...d63

[Marimma]

«Jeg kan også bli frustrert når ting ikke ble som jeg så for meg, men denne gangen må det bli slik. Vi prøver på nytt i morgen og ser om vi får det til annerledes da». 

[AnonymBruker]

Høres også ut som hun har dårlig selvfølelse som får egenverdi gjennom å prestere.

Hva har dere gjort opp igjennom får å bygge barnets selvfølelse?

Anonymkode: b1633...d63

[AnonymBruker]

Autisme. 

Anonymkode: 94eba...330

[AnonymBruker]

Vi spilte Mario med vår 6-åring som var på samme viset.

Det løsnet etterhvert noe, som gjorde at ting gradvis ble bedre.

For de som ikke vet, i Mario-spill er gjerne halve morroa å feile. Ramle utenfor, bomme på hopp, kræsje med hverandre, bli lurt av en ‘jump-svare’ osv.

Første gangene vi spilte holdt hn på å klikke helt, av å ikke få til alt perfekt på første forsøk. Men vi andre fortsatte å spille og hadde det gøy. Vi måtte ha noen gode samtaler om at halve morroa var å kløne det til og alt det rare og overraskende som skjer i spillet,

Det gikk etterhvert sakte inn, og vår begynte å gi bekreftelser til både seg selv og oss voksne på at det var gøy å tulle rundt i spillet, å feile og prøve på nytt.

Det ble en trygg arena for å tillate seg å ikke være perfekt, etter at vi med vilje hadde spilt runder hvor vi bare tøyset og prøvde å feile mest mulig - noe som var helt ‘mind-breaking’ for vår.

Nå er hn tenåring, og har stort sett mista de helt hemmende perfeksjonisttendensene, selv om litt henger igjen. Men det er greit å ha kontroll på skolearbeidet og slikt, ikke gå  helt i vranglås fordi det er krøll på skjorta liksom.

 

Anonymkode: 228e5...249

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Autisme. 

Anonymkode: 94eba...330

Slutt, det trenger det aldeles ikke å være.

Jeg var et slikt barn, ekstremt perfeksjonistisk. Og ekstremt redd for å gjøre feil.

Jeg er litt sånn den dag i dag. Det er noe bedre, men det er ikke nødvendigvis noe hun legger fra seg. Jeg tenker man må på en side akseptere den hun er, og samtidig utfordre henne litt på at ting kan være vanskelig. Men, jeg tenker samtidig at man trenger ikke å ta alle kamper på en gang. Dette er hennes måte å være på, så samtidig som hun må lære seg å tilpasse seg, så må hun også få lov til å være den hun er.

Det trenger ikke å være en diagnose. Alle har vi noen trekk, det er en grunn til at det er et spekter. 

Med mindre det er andre tegn bør man være forsiktig med å plassere henne inn i en boks av diagnoser.

[AnonymBruker]

Jeg tenker og autisme.

Anonymkode: edb82...315

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker og autisme.

Anonymkode: edb82...315

Trenger jo ikke være det, men er tante til en jente med Asberger og dette innlegget høres ut som en blåkopi av henne . 

[AnonymBruker]

Det med overfølsomhet for klær og at ting må legges ut på fast måte og at kosedyrene må ligge på en viss måte uten at det blir sterke reaksjoner, kan tyde på en grad av autisme. Jeg har en gutt med samme diagnose, som aldri har hatt noe sinneproblemer, men han elsker sine faste rutiner hjemme. HVIS det ikke er snakk om noe diagnose, så må dere bare lære henne å stå i motgang. Men jeg ville uansett fått avklart om det er noe hun bærer på 🧡

Anonymkode: 93200...5e8

[AnonymBruker]

Rigiditet og oversensitivitet kan tyde på en diagnose, eller så er jo barn lette ofre for tvangstanker. Vi hadde en periode med ett av barna her hvor hun var redd for det som var skittent, vasket seg sår osv. heldigvis gikk dette over, det var noe som hadde skremt henne og litt endringer siste året i barnehagen.

Anonymkode: fb712...f39

[AnonymBruker]

Kan like gjerne være tvangstanker. Men autisme er selvsagt diagnosen for 2025… 

Anonymkode: 12e63...b6e

[AnonymBruker]

Kan godt hende det finnes en diagnose oppi det hele, det er ikke noe vi har utredet på noe vis. Det har frem til nå "vært en del av sjarmen", men vi merker jo at det blir en større og større kamp å komme over det som i hennes hode ikke er perfekt.

Hun er et veldig rutinemenneske, og sliter med ting som bryter med disse rutinene. Vi kommer oss greiere gjennom dette enn med klær osv, heldigvis.

Selvfølelsen hennes er nok ganske god. Denne har jeg vært bevisst på å jobbe med fra hun var bitteliten, ettersom jeg selv har slitt med lav selvfølelse fra barneskolen av. Vi har alltid snakket mye om at hun er bra nok akkurat som hun er, og ting hun gjør som er positivt. Lagt minimalt vekt på ting som går på utseendet, men på hvordan hun er som menneske og er mot andre rundt seg.

Ts

Anonymkode: ce218...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 16.05):

Ingen av oss foreldre er sånn, og dette er tydeligvis et personlighetstrekk for henne - men vi blir helt gale av det, og må få noen tips til hva vi eventuelt kan gjøre for å bryte ut av dette sporet.

Hun har alltid vært veldig nøye på hvordan ting skal være, men dette fokuset, spesielt på klær, er helt utmattende. Samme om det er barnehagen eller bursdag, klærne skal være like pene og det skal matche, helt ned til sokkene. En ørliten flekk som ikke lar seg vaske bort, er nok til å ødelegge hele morgenen. Dette gjelder da et plagg som skal brukes i barnehagen. 

Klærne hun til slutt velger må legges ut på gulvet, som det ville sett ut på henne, men det kan allikevel bli feil når hun får det på seg, fordi det ikke ble som hun tenkte.

Dette gjelder også hvis hun tegner eller lager ting. Hun har en idé i hodet, og hvis resultatet ikke blir sånn, så blir det helt mørkt, og hun blir kjempetrist og etterhvert sint hvis vi prøver å si noe.

Seneste nå var at en bukse hun har gått med hele dagen var en ørliten cm for kort på beina, og hun skulle på butikken. Hadde kampen om buksa før i dag også, men klarte å komme gjennom akkurat den biten. 

Selvfølgelig skal hun ikke måtte gå med klær som er flekkete eller for små, men det er reaksjonen hun får på sånne små og ubetydelige ting som er så veldig voldsomme. Hun blir rasende og er helt umulig å få med på ideen at "det er ikke så farlig".

Hun er sånn med andre ting også - alt av bamser og puter skal stå på riktig sted i senga osv, men det er klærne som er den største, daglige kampen.

Alt skal være så perfekt, og det er veldig slitsomt! I hvert fall for oss, og helt sikkert for henne også...

Har dere noen tips?

Anonymkode: ce218...b80

Slik var min også...bruker  løse seg i 7årsalderen...de er litt i "trass" enda - det heter 6årstrassen- når de er 6 år...

Anonymkode: c5220...155

[AnonymBruker]

Hadde ei jente som var sånn en periode, det gikk over 

Anonymkode: cca12...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 16.50):

Autisme. 

Anonymkode: 94eba...330

I alle dager. Jeg var slik som barn, og har på imgen måte autisme😂

Anonymkode: 9ba24...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 18.54):

Kan like gjerne være tvangstanker. Men autisme er selvsagt diagnosen for 2025… 

Anonymkode: 12e63...b6e

???? Autisme?? RULL INN. Autister holder gjerne ikke blikket dit osv...Slutt å diagnostisere alt!!!!

Anonymkode: c5220...155

[AnonymBruker]

Dere lar henne finne fram klærne dagen før? I god tid før sengetid, selvfølgelig. 

Anonymkode: 6ef6f...55e

[AnonymBruker]

Er gasskraftverk vanlige for jenter på den alderen. Det er en litt sånn tvangstanker/ocd-light-periode for en del jenter. Jeg var enda verre enn dette da jeg var 6-8.

Anonymkode: 135ba...e22