Utroskap og skadevirkning

[AnonymBruker]

Jeg opplevde utroskap, hadde da vært gift i en årrekke.

Selvsagt har jeg tenkt på hva jeg selv kunne gjort annerledes, og jeg har innsett at jeg ikke alltid er enkel å leve med, at jeg enkelte ganger kan ha støtt ham fra meg, jeg har husket anledninger da han ønsket å snakke med meg om enkelte ting, og der jeg ikke var mottakelig. Har gransket meg selv, og det er ikke lenger sånn at jeg blir fylt av sinne når jeg tenker på ham.

Men, til syvende og sist så er det hans feil alene at han var utro. Jeg har ingen skyld i at han tok det valget. Han kunne ha snakket ut med meg og fortalt, han kunne ha bedt om skilsmisse (noe han ikke ønsket). Det er så mange valg han kunne ha tatt i stedet for å dolke meg i ryggen ved å være utro, og så håpe at det skulle ordne seg mellom oss etterpå.

Med tanke på skadevirkning, som TS etterspør, så har det jeg opplevde gjort meg mye mer mistenksom, og det har ført til at jeg vegrer meg for nye forhold. Har vanskelig for å stole på noen, og er veldig redd for å skulle gå gjennom noe lignende på nytt. Jeg må virkelig kjenne meg trygg på en ny mann om jeg skal klare å gå inn i et nytt forhold.

Anonymkode: f6345...f17

[AnonymBruker]

Village skrev (7 timer siden):

Blir en kvinne utsatt for vold i etterfølgende parforhold så bør hun vurdere om hun velger feil type menn. Blir en mann utsatt for utroskap i etterfølgende parforhold så bør han vurdere om han velger feil type kvinner. Det kan jo være at hun velger bad guys og at han velger horer. Går man litt lenger så bør vel hun vurdere om hun provoserer vold og han vurdere om han kunne vært bedre i senga. Osv ... det er mye man trolig kan gjøre for å unngå at slikt gjentar seg om og om igjen.

Og der mista du meg. For jeg var faktisk noe enig i det du skrev før du gikk på trynet her.

Det handler ikke om at det er noe feil med en selv for øvrig, men om at man kan ha et mønster, gjerne fra barndom, som gjør at man velger seg mennesker som ikke er bra for en. Samtidig spurte ikke ts om en analyse og her blir du bare grov.

Anonymkode: 9607d...c38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg takker for mange svar, og til de av dere som mener dette er selvforskyldt får stå for deres meninger. Statistisk har halvparten av dere som svarer opplevd eller utsatt andre for utroskap. Jeg trenger ingen påminnelse om at dette er min skyld. I et forhold ble jeg brukt for å få en ex tilbake, det neste handlet om ei som var notorisk utro, og sistnevnte brukte jobbreiser til dette. Meget forskjellige kvinner med helt forskjellig bakgrunn. Med unntak av hun som var notorisk skjedde de andre "når muligheten" bød seg. Jeg har tatt mange runder med meg selv. Hatt mangfoldige timer med psykolog. Om det er meg det er noe galt med, ja helt sikkert. Jeg klarer ikke avsløre løgner fordi jeg velger stole på mennesker som betyr mye for meg.

Anonymkode: ed187...ad3

Eller: "Jeg klarer ikke tilfredsstille kvinner eller gi de nok bekreftelse, så de må få seg andre steder"

Anonymkode: db375...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg opplevde utroskap, hadde da vært gift i en årrekke.

Selvsagt har jeg tenkt på hva jeg selv kunne gjort annerledes, og jeg har innsett at jeg ikke alltid er enkel å leve med, at jeg enkelte ganger kan ha støtt ham fra meg, jeg har husket anledninger da han ønsket å snakke med meg om enkelte ting, og der jeg ikke var mottakelig. Har gransket meg selv, og det er ikke lenger sånn at jeg blir fylt av sinne når jeg tenker på ham.

Men, til syvende og sist så er det hans feil alene at han var utro. Jeg har ingen skyld i at han tok det valget. Han kunne ha snakket ut med meg og fortalt, han kunne ha bedt om skilsmisse (noe han ikke ønsket). Det er så mange valg han kunne ha tatt i stedet for å dolke meg i ryggen ved å være utro, og så håpe at det skulle ordne seg mellom oss etterpå.

Med tanke på skadevirkning, som TS etterspør, så har det jeg opplevde gjort meg mye mer mistenksom, og det har ført til at jeg vegrer meg for nye forhold. Har vanskelig for å stole på noen, og er veldig redd for å skulle gå gjennom noe lignende på nytt. Jeg må virkelig kjenne meg trygg på en ny mann om jeg skal klare å gå inn i et nytt forhold.

Anonymkode: f6345...f17

I forhold til skadevirkningene du skisserer så er jeg veldig enig med deg. Det skal mye til før jeg klarer og slippe en person så nær hjertet mitt igjen. Av og til så kan det kjennes som en umulig tanke, for man har så store emosjonelle sår fra tidligere. Så jeg prøver å minne meg på at alle fortjener en sjans til det motsatte bevist, men jeg er livredd. Det er jeg. 

Anonymkode: 588dc...a12

[carlberner1]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Utroskap handler utelukkende om feighet. Ingenting annet. Anonymkode: 588dc...a12

Det fremgår ikke, men inntrykket jeg får av det du skriver er at det er kun den ene parten som er feig. Det hender nok, men er sjelden og uansett er det ikke mulig å være utro alene. Utroskap bunner bl.a i feighet, ja - men det er to parter der. I hvert fall er det meningen det skal være mer enn en i et forhold, er det ikke det, at de ikke prater sammen er det gått galt allerede der.

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Å bli fristet til utroskap er ofte et symptom på noe annet. Anonymkode: 588dc...a12

Amen..!

Fin tråd med gode beskrivelser. Studiet, eller hva man skal kalle det, av utroskap, både konkret og generelt starter i mine øyne alt for sent i forholdet. Utroskap starter ikke når "synderen" får kontakt med en annen, men lenge før: når det blir aktuelt å foreta seg noe som er problematisk i forholdet. LENGE før noe finner meldinger eller grisete underbukser. Veldig sjelden er noen av partene klar over når og at det skjer, er min påstand. Og så er jeg typen som syns det er like kjipt å ha lyst til å pule andre som å gjøre det.

Forhold som ikke helt funker er kjipt, man håper så inderlig og det er vanskelig å spå om hvordan det utvikler seg. Og så er det uendelig enklere å gi råd til andre 😐 Da er vi tilbake til feigheten, men den gjelder altså mer enn den ene parten.

[AnonymBruker]

carlberner1 skrev (45 minutter siden):

Det fremgår ikke, men inntrykket jeg får av det du skriver er at det er kun den ene parten som er feig. Det hender nok, men er sjelden og uansett er det ikke mulig å være utro alene. Utroskap bunner bl.a i feighet, ja - men det er to parter der. I hvert fall er det meningen det skal være mer enn en i et forhold, er det ikke det, at de ikke prater sammen er det gått galt allerede der.

Amen..!

Fin tråd med gode beskrivelser. Studiet, eller hva man skal kalle det, av utroskap, både konkret og generelt starter i mine øyne alt for sent i forholdet. Utroskap starter ikke når "synderen" får kontakt med en annen, men lenge før: når det blir aktuelt å foreta seg noe som er problematisk i forholdet. LENGE før noe finner meldinger eller grisete underbukser. Veldig sjelden er noen av partene klar over når og at det skjer, er min påstand. Og så er jeg typen som syns det er like kjipt å ha lyst til å pule andre som å gjøre det.

Forhold som ikke helt funker er kjipt, man håper så inderlig og det er vanskelig å spå om hvordan det utvikler seg. Og så er det uendelig enklere å gi råd til andre 😐 Da er vi tilbake til feigheten, men den gjelder altså mer enn den ene parten.

Ja det er to parter i et utroskap. Bare den ene er ansvarlig, og det er den som er i forholdet. Den man evt er utro med er medskyldig, men ikke ansvarlig slik jeg ser det. Den som blir bedratt har ihvertfall ikke noe ansvar. Man kan ikke ta ansvar for noe man ikke vet noe om eller "burde" visst. De fleste mennesker stoler på partneren sin i god tro. Å svike det er et hån mot partneren sin. 

Å prate sammen i et forhold er en forutsetning slik jeg ser det. Åpenhet og åpen dialog er viktig. 

Anonymkode: 588dc...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 19.18):

Den som er utro er selvfølgelig skyldig i utroskapen. Men, hvorfor engasjere seg i det? Det hjelper deg ingen ting å legge skylden på den skyldige. Det som hjelper er å unngå at det skjer igjen. Som også kan inkludere at man har et forhold hvor sex med andre enn partneren ikke er utroskap.

Anonymkode: 92dfd...943

Jeg er redd for at det kan skje igjen. At uansett hva jeg gjør seksuelt så har det ingenting å si. 

Sex med andre og felles enighet er bedre. Enig i det. 

Anonymkode: 588dc...a12

[Snok1]

carlberner1 skrev (På 17.3.2025 den 10.37):

Utroskap bunner bl.a i feighet, ja - men det er to parter der. I hvert fall er det meningen det skal være mer enn en i et forhold, er det ikke det, at de ikke prater sammen er det gått galt allerede der.

Mener du at i ethvert forhold er det en komité som sammen vedtar at her skal det jammen bli utroskap?!

Som en som selv flere ganger har vært utro må jeg melde at dette jar vært min beslutning og mitt ansvar ene og alene.

At vi var to personer i forholdet som begge hadde et ansvar for å skape et godt forhold har ingenting med min beslutning å gjøre. Mitt ansvar. Bare mitt.

[Helene1982]

Snok1 skrev (14 minutter siden):

Mener du at i ethvert forhold er det en komité som sammen vedtar at her skal det jammen bli utroskap?!

Som en som selv flere ganger har vært utro må jeg melde at dette jar vært min beslutning og mitt ansvar ene og alene.

At vi var to personer i forholdet som begge hadde et ansvar for å skape et godt forhold har ingenting med min beslutning å gjøre. Mitt ansvar. Bare mitt.

Det er forfriskende å se at noen tar ansvar for evne handlinger. Visste fu at du var destruktiv hele tiden, eller er dette noe du har funnet ut ved å jobbe med deg selv?  Jeg har merket meg at om man spør folk som har vært utro: hvorfor, svarer de elskeren/elskerinna fikk meg til å føle meg... Altså det er en følelse i en selv som man trenger bekreftelse for. 

[Snok1]

Helene1982 skrev (8 timer siden):

Det er forfriskende å se at noen tar ansvar for evne handlinger. Visste fu at du var destruktiv hele tiden, eller er dette noe du har funnet ut ved å jobbe med deg selv?  Jeg har merket meg at om man spør folk som har vært utro: hvorfor, svarer de elskeren/elskerinna fikk meg til å føle meg... Altså det er en følelse i en selv som man trenger bekreftelse for. 

Jeg visste nøyaktig hvor grensene for utroskap gikk, og var fullstendig klar over når jeg krysset dem mens det skjedde.

Jeg ble ikke på noe tidspunkt lokket eller forledet.

[carlberner1]

Snok1 skrev (På 23.3.2025 den 8.46):

Jeg visste nøyaktig hvor grensene for utroskap gikk, og var fullstendig klar over når jeg krysset dem mens det skjedde.

Jeg ble ikke på noe tidspunkt lokket eller forledet.

Nemlig. Og beslutningen konkret/praktisk er man alene om overfor partner, ja. Men ikke omstendighetene eller situasjonen den tas i. Ingenting tyder på vi er uenige her, men om utroskap er noe man er alene om overfor partner.

Min feil var å ikke innse hvor grunnleggende mangler i forholdet det var som ledet meg til utroskap. Skyld får oppmerksomhet på bekostning av årssak omkring utroskap. Sjelden blir verden bedre eller klokere av å jage syndebukker.

[carlberner1]

Helene1982 skrev (På 23.3.2025 den 0.18):

Jeg har merket meg at om man spør folk som har vært utro: hvorfor, svarer de elskeren/elskerinna fikk meg til å føle meg... Altså det er en følelse i en selv som man trenger bekreftelse for. 

Den kjenner jeg meg ikke igjen i. Men legg til et annet perspektiv: gode perioder med elsker og gode perioder i forhold følger hverandre langt på vei her.

[AnonymBruker]

Det skaper angst. Når du får den snikende følelsen fra fortiden og blir fristet til å stille partneren din spørsmål basert på den følelsen for å oppnå bekreftelse av at hun fremdeles liker deg, så la være. Det er angsten som snakker og bekreftelsene vil bare øke behovet ditt for enda flere. Som å mate et monster som aldri kan bli mett. Det blir bare større. 

Lev som om du ikke hadde de erfaringene, og når du trigges og gamle følelser våkner, så gå igjennom dem, ikke rundt dem. Ikke vugge på dem som en gammel kjærlighetshistorie. Se dem for det de er, erfaringer som får følelsene dine til å lyve og gå videre til neste øyeblikke av situasjonen, samtalen, opplevelsen. Pust, lytt til pusten din, kjenn at du er her og nå, i et fint forhold med en trygg partner og repeter. Plutselig blir det enklere, men du må "mate" riktig. 

Anonymkode: 260da...b6e

[AnonymBruker]

Village skrev (På 16.3.2025 den 16.45):

Har du opplevd utroskap i 3 etterfølgende lange forhold så bør du vurdere om det er noe ved deg som medfører at slikt skjer gang på gang. 

Dette er så victim blaming og dårlig stil

Det er den som er utro som har skylden!  Det er ingen av oss som aner noe om framtiden og om vi kan bli utsatt for det samme. Det er også utrolig mange som er utro og klarer å skjule det.

Anonymkode: 9811a...b87

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er så victim blaming og dårlig stil

Det er den som er utro som har skylden!  Det er ingen av oss som aner noe om framtiden og om vi kan bli utsatt for det samme. Det er også utrolig mange som er utro og klarer å skjule det.

Anonymkode: 9811a...b87

Helt enig, og dette kan ikke presiseres sterkt nok og ofte nok.

Likevel kan det jo være et rom for refleksjon her som kan bidra til at det ikke gjentar seg. Stille spørsmål type:

Hvilken type menn er jeg tiltrukket av?

Er det trekk ved eksers personlighet som jeg i ettertid ser peker fram mot utroskap?

 

[AnonymBruker]

Av og til blir det alt for mye fokus på utroskap. Noen ganger er det som skjedde før det gikk så langt verre.

Han første ville bare game, være med kompiser og runke til porno. Føler ikke på stor skyld, selv om jeg burde valgt å gjøre det slutt for utroskapen skjedde.

Med han andre så ble vi i lag med klare tanker om å danne familie og få barn. For så å ville leve med meg, men uten barn. Kunne igjen gjort det slutt for utroskapen, men tenker ikke at min handling var verre enn hans. 

Anonymkode: f8191...1ab

[KaffekoppQueen]

Det gir uopprettelige skader. Det kan kanskje bare bli som et arr eller en ripe i lakken, men det blir ikke borte.

Jeg stoler ikke på noen. Tror ingen ønsker meg godt. Venter nesten bare på neste slag i trynet eller dolk i ryggen. Være seg fra venner eller noen man forsøker å ha en relasjon til.

Relasjoner blir noe man overtenker, det er triggere i mye, og det er og traumer. Jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å jobbe meg forbi det og skulle jeg mot formodning finne en ny, så vet jeg ikke hvordan han skulle klart å få tilliten min eller at jeg skulle finne roen. Det hadde blitt unektelig slitsomt for han å gi meg de bekreftelsene jeg trenger. 

En del av meg ble ødelagt og jeg gikk fra å være emosjonell sterk og uavhengig, til totalt avskrudd og hard. Om jeg kommer til å føle noe igjen? Vet ikke. 

Nærmeste jeg kan komme følelser for en annen nå er «desperasjon». Desperasjon av å bli sett, likt og begjært. Jeg vil at han skal få følelser for meg og virkelig ha et stort ønske om «meg». Og jeg vet det er usunn grunn, for å dekke en  selvtillit som er pulverisert. Det er verken fruktbart eller fornuftig, men hadde noen snakket om mine følelser eller forpliktelser hadde jeg fått panikk.

Så om utroskap gir skader? Om det gjør!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 16.49):

Dette er stygt. Utroskap handler utelukkende om feighet. Ingenting annet. Det er en feig handling. 

Eneste årsaken jeg kan forstå til utroskap er mishandling i en eller annen form. Det er sjeldent det forekommer. Som oftest dreier det seg om uenigheter i forholdet/ekteskapet og da er utroskap feigt fra ende til annen!

Anonymkode: 588dc...a12

Folk bør derfor i mye høyere grad være forberedt på at slikt kan intreffe i alle forhold.

Anonymkode: fe014...9e6