Hvor mye ble du innvolvert i svigers sykdom og dødsfall?

[AnonymBruker]

Svigermor ligger nå på sykehus og har kort levetid igjen, jeg og min mann er gift og har to barn sammen. Jeg føler jeg ikke blir innvolvert. Og det er litt sårt, er det vanlig? jeg har kjent svigermor i over 20 år. Ønsker heller ikke å trenge meg på.

Anonymkode: ad0a1...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Svigermor ligger nå på sykehus og har kort levetid igjen, jeg og min mann er gift og har to barn sammen. Jeg føler jeg ikke blir innvolvert. Og det er litt sårt, er det vanlig? jeg har kjent svigermor i over 20 år. Ønsker heller ikke å trenge meg på.

Anonymkode: ad0a1...fa2

Det kommer vel an på forholdet du har til din svigermor tenker jeg. Når min mor gikk bort hadde hun to svigerdøtre. Den ene hadde vært i familien i 10 år og hadde et utrolig godt forhold til min mor, de snakket nærmest daglig og var veldig involvert i livene til hverandre.

Så hadde den andre svigerdatteren vært i familien i ett års tid, og kjente ikke min mor like godt, hadde ikke et like personlig og nært forhold til min mor. 

Hva ønsker du å bli mer involvert i? Når min mor var syk og på sin siste reise, tenkte ikke vi som pårørende nødvendigvis over behovene andre i familien hadde.

Du må kanskje bare prøve å stille opp så mye du kan og bidra med det du kan, og iallefall prøv å ikke ta det personlig for det er nok ikke ment sånn

Anonymkode: 09bef...80e

[AnonymBruker]

Jeg valgte å tre tilside når svigermor var alvorlig syk og ble hjemme for å holde igang hjulene, hun overlevde heldigvis! Når svigerfar fikk sin endelige diagnose gikk det bare noen få uker der vi som familie alle sammen gjorde det beste utav tiden sammen men begravelsen og valgene der tok svigermor og søskenene dem sammen, det virket riktig. 

Anonymkode: 69a1c...c85

[AnonymBruker]

Jeg satt hos svigermor en del kvelder og netter når det gikk mot slutten. Min datter fra ett tidligere forhold satt en natt når hun var hjemme (studerte utenbys).

Anonymkode: 5eab0...9de

[AnonymBruker]

Jeg var veldig involvert, spesielt når svigermor var syk. Jeg var innom flere ganger i uka den siste tiden akkurat som sønnene hennes, var med henne på ulike avtaler hos lege og slikt og satt hos henne hele den siste uka, holdt henne i hånden og strøyk henne over pannen når hun tok sine siste åndedrag. Vi var veldig heldige som kunne være der sammen og som både tålte og trengte å dele den tiden. Jeg vet svigermor visste vi var der og satte pris på å ha oss alle der. Det ga henne trygghet å vite at hun kunne gå videre, at vi passa på hverandre.
 

 

Anonymkode: 43093...f90

[AnonymBruker]

Involvering hadde jeg latt være helt opp til min samboer. Vi er dog fremdeles enda veldig unge i 20-årene, men jeg tror ikke jeg hadde en annen mening om dette om jeg var 50 heller. 

Min far døde brått i fjor. Min samboer var ekstremt tilbakeholden og avventet informasjon og ønsker fra meg. Slik kommer jeg også til å være den dagen noe skjer med en av hans foreldre. Ønsker han å være alene? Flott. Ønsker han at jeg skal være med? Også flott. 

Det er ingen fasit på hvordan noen sørger og hva de har behov for, men svigers er og vil alltid være din partners nærmeste familie - og det bør respekteres.  

Anonymkode: 5e10b...98c

[MiominMio]

Jeg tenker din involvering har noe å si om din ektefelle har søsken som bistår her. I vårt tilfelle så har ikke min ektefelle søsken og da ble det naturlig at jeg tok en mer aktiv rolle. Hadde han derimot hatt søsken som var aktivt med så hadde jeg ikke tenkt så mye over at jeg ikke ble like mye involvert. Du kan bare være på tilbudssiden og så får du legge dine egne "såre" følelser til siden.