DPS oppsummert til pasienter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er som oftest pasienten som er problemet, og ikke behandling når ting ikke fungerer. Alt for mange har den oppfatningen om at DPS skal gjøre jobben for deg, noe den ikke gjør. Det er du selv som har ansvar for å bruke det du faktisk lærer i terapi for å bli bedre. Psykologene er der for å hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Svært mange evner å se det og tror de skal bli frisk av å bare møte opp. 

Diagnosesystemet er ikke problemet, problemet er tid. Det tar tid å lære å kjenne et helt menneske. Det at folk diagnostiserer seg selv ved hjelp av google og sosiale medier gjør jobben til psykologer mildt sagt jævlig vanskelig. En psykolog kan ikke lese tanker, de kan bare diagnostisere uti fra den informasjonen de får fra pasientene. Er DU bestemt på at du har autisme eller ADHD på grunn av en tiktok video, så vil du selv gi den informasjonen du selv mener er relevant for å få den diagnosen du har satt på deg selv på forhånd. Da ender du opp med, you guessed it, feildiagnostisering. 
Tidspresset på DPS er også et problem, for som sagt, ting tar tid og tid er ikke noe DPS har. Jo mer kompleks din diagnose er, jo lettere er det å få feil diagnose fordi de har ikke tid til å gå lengre ned i dybden og å lære å kjenne pasienten på kort tid. 

Psykologer jobber i team for psykologens beste og for pasientens beste. Alle som jobber rundt en psykolog har taushetsplikt. Det å tro at alt du sier i terapirommet forblir mellom dere to er naivt og barnslig. Informasjonen som deles videre er for å gi pasienten best behandling. Helsesekretærer har en jobb de skal gjøre og det innebærer journalarbeid. Journalen din er ikke mer privat hos det private. Og en psykolog som jobber alene er dårligere i jobben sin.

Det er ikke slik at en psykolog gir ut en diagnose i det blinde. Du FÅR ikke en diagnose av dem, de setter en diagnose basert på det du sliter med. At du får en tungt belastende diagnose på papiret endrer ikke det faktumet at du faktisk har den diagnosen. 

Student er ikke enstydig med dårlig behandler. Det finnes gode og dårlige uavhengig av årserfaring. En student er heller ikke alene i behandlingen av pasienter, de har psykologspesialister og folk med god erfaring i ryggen. 

Nest siste du nevner er bare idiotisk. Et offentlig klagesystem? Voks opp. 

Du har tydeligvis ikke vært på DPS. Er du en av de bitre folkene som får avslag på avslag fordi du ikke er syk nok?
Burde kanskje bli tørr bak ørene før du snakker høyt om ting du ikke har peiling på. 

Anonymkode: b12c0...4a5

Hadde aldri fungert i det private. Så lenge dere er ærlige og sier det som det er, før terapi, altså at det er et helt team som snakker om det man sliter med, så greit... Folk blir lurt. 

Anonymkode: b269b...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er som oftest pasienten som er problemet, og ikke behandling når ting ikke fungerer. Alt for mange har den oppfatningen om at DPS skal gjøre jobben for deg, noe den ikke gjør. Det er du selv som har ansvar for å bruke det du faktisk lærer i terapi for å bli bedre. Psykologene er der for å hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Svært mange evner å se det og tror de skal bli frisk av å bare møte opp. 


Du har tydeligvis ikke vært på DPS. Er du en av de bitre folkene som får avslag på avslag fordi du ikke er syk nok?
Burde kanskje bli tørr bak ørene før du snakker høyt om ting du ikke har peiling på. 

Anonymkode: b12c0...4a5

Ikke jeg som er trådstarter. Psykisk helse er helt klart et komplisert problem og det er mange urimelige pasienter. 

Men jeg tror ikke det er mange som forventer at DPS skal gjøre all jobben. Om man trodde at  man kunne bli frisk ved å bare møte opp til DPS så ville man vel ikke vært deprimert, da hadde man jo trodd det fantes en svært enkel løsning på problemene. Jeg har aldri hørt noen deprimerte tro det finnes en så enkel løsning. 

Det som er sant er at en del ikke klarer eller ser poeng i å legge inn nok egeninnsats. Det er ofte sånn depresjon fungerer, depresjon handler ofte om at man gir opp eller ikke orker mer. 

Synes også det blir useriøst å beskylde trådstarter for å ikke ha vært på DPS eller for å være bitter for å få avslag. Vi er mange med lignende erfaring som har vært på DPS. 

Jeg er ikke bitter på DPS selv om jeg mener at det er mye som ikke fungerer der. Jeg er faktisk positivt overrasket over hvor mye ressurser DPS har vært villig til å bruke på meg. Jeg har alltid følt at de brydde seg om meg. Jeg fikk raskt time da jeg ba om henvisning til DPS og da jeg ville avslutte behandlingen så satte psykologen en merknad for at jeg lett skulle få komme tilbake om jeg følte meg verre like etter behandlingen var avsluttet. Psykologen fortalte også at hun ønsket at jeg skulle gå til fastlegen regelmessig i en periode etter DPS-behandlingen var avsluttet fordi hun ønsket at noen skulle følge med på meg.  Jeg følte veldig at psykologen brydde seg om meg, og at hun ønsket at jeg også skulle få hjelp selv etter hun ikke lenger hadde ansvaret for meg. 

Jeg har aldri kritisert de ansatte på DPS for å ikke gjøre sitt beste eller for å ikke bry seg om pasientene. 

 

Anonymkode: d2fdb...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er som oftest pasienten som er problemet, og ikke behandling når ting ikke fungerer. Alt for mange har den oppfatningen om at DPS skal gjøre jobben for deg, noe den ikke gjør. Det er du selv som har ansvar for å bruke det du faktisk lærer i terapi for å bli bedre. Psykologene er der for å hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Svært mange evner å se det og tror de skal bli frisk av å bare møte opp. 

Diagnosesystemet er ikke problemet, problemet er tid. Det tar tid å lære å kjenne et helt menneske. Det at folk diagnostiserer seg selv ved hjelp av google og sosiale medier gjør jobben til psykologer mildt sagt jævlig vanskelig. En psykolog kan ikke lese tanker, de kan bare diagnostisere uti fra den informasjonen de får fra pasientene. Er DU bestemt på at du har autisme eller ADHD på grunn av en tiktok video, så vil du selv gi den informasjonen du selv mener er relevant for å få den diagnosen du har satt på deg selv på forhånd. Da ender du opp med, you guessed it, feildiagnostisering. 
Tidspresset på DPS er også et problem, for som sagt, ting tar tid og tid er ikke noe DPS har. Jo mer kompleks din diagnose er, jo lettere er det å få feil diagnose fordi de har ikke tid til å gå lengre ned i dybden og å lære å kjenne pasienten på kort tid. 

Psykologer jobber i team for psykologens beste og for pasientens beste. Alle som jobber rundt en psykolog har taushetsplikt. Det å tro at alt du sier i terapirommet forblir mellom dere to er naivt og barnslig. Informasjonen som deles videre er for å gi pasienten best behandling. Helsesekretærer har en jobb de skal gjøre og det innebærer journalarbeid. Journalen din er ikke mer privat hos det private. Og en psykolog som jobber alene er dårligere i jobben sin.

Det er ikke slik at en psykolog gir ut en diagnose i det blinde. Du FÅR ikke en diagnose av dem, de setter en diagnose basert på det du sliter med. At du får en tungt belastende diagnose på papiret endrer ikke det faktumet at du faktisk har den diagnosen. 

Student er ikke enstydig med dårlig behandler. Det finnes gode og dårlige uavhengig av årserfaring. En student er heller ikke alene i behandlingen av pasienter, de har psykologspesialister og folk med god erfaring i ryggen. 

Nest siste du nevner er bare idiotisk. Et offentlig klagesystem? Voks opp. 

Du har tydeligvis ikke vært på DPS. Er du en av de bitre folkene som får avslag på avslag fordi du ikke er syk nok?
Burde kanskje bli tørr bak ørene før du snakker høyt om ting du ikke har peiling på. 

Anonymkode: b12c0...4a5

Klagesystem er det i dag, via Statsforvalteren, og det er jo offentlig. Går en psykolog ut i det private, så er hen avhengig av å gjøre en god jobb, og man kan skrive anmeldelser på god eller dårlig opplevelse. Hvorfor ikke i det offentlige også? Det er ikke alltid pasienten som er problemet. Etter mitt møte med DPS var min første tanke "de må ut i verden, dette er jo sykt".

Lete etter feil og problemer, og sette folk i en bås og gi dem en merkelapp. Målet er diagnose.... et system som er mer og mer kritisert innad i rekkene som uttad. Diagnosesystemet er ikke psykologenes arbeid eller fortjeneste, det er fastsatte symptomer som speiler en situasjon nå, men som igjen kan være en subjektiv vurdering. 

DPS er politisk styrt av lover og regler, og disse følges ikke alltid. Fristbrudd, eller omgåelse av den, er jo nesten standard. 
Det sendes usikrede e poster med sensitiv informasjon.

Eller å sitte i team og diskutere en stakkars privatliv, for å finne en diagnose. Hvor mange er det som skal til for å skru en lyspære. DPS har et stort ansvar for menneskers helse og framtid, og den makten er det dessverre noen som utnytter.
Jeg har snakket med flere innad og utenfor systemet, og de fleste sier det samme: mange blir dårligere enn de var før de kom inn. Faglig uenighet om  diagnoser. Noen kan få en diagnose som ødelegger livet deres og skaper stigma. Spesielt om de klager.

Taushetsplikten er snever. Bindingene er sterke. Noen jobber i det offentlige, også privat. Noen jobber også i tidsskrifter, som også jobber på DPS, og det er bindinger til forlag som holder kurs om disse diagnosene. Masse penger i omløp. Noen har respekt for pasientene sine, andre er rene skravlehøner. Noen kaller dem psykologmafiaen.

Noen betviler jo en satt ptsd diagnose av psykologspesialist etter overgrep og kaller diagnosen "ferskvare". Og skal utrede på nytt. De betviler kvinnens egenopplevelse. Noen har jo bare ikke kompetansen, og det er livsfarlig. Setter folk på medisiner som demper alt av følelser, for deretter å si at pasienten trenger å jobbe med følelseslivet sitt.

Beklager - jeg klarer ikke alltid ta dette like seriøst. Spesielt ikke når det til og med er spesialistflukt fra det offentlige.

 

Anonymkode: b269b...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er som oftest pasienten som er problemet, og ikke behandling når ting ikke fungerer. 

 

Anonymkode: b12c0...4a5

Nei, det stemmer ikke, og det er grundig motbevist i forskning veldig mange ganger. Som regel er det behandlingen eller diagnosen som er for dårlig/ ikke  tilpasset pasienten. 

Det er så rart å høre hvor forskjellig man snakker om fysisk og psykisk sykdom. At det er ulike metoder for beinbrudd og kreftbehandling er en selvfølge, hvorfor er det ikke like selvfølgelig at angst og ptsd trenger ulik behandling? 

Mange psykologer later til å tro at nøkkelen er å ha en samtale, og hvis pasienten da ikke blir bedre, er det pasientens feil. 

Jeg har sittet i mange timer med en psykolog som kun brukte kognitiv terapi, som hadde absolutt null effekt siden jeg dissosierte hele timen. Tror ikke jeg er den eneste som har opplevd slik feilbehandling. 

Anonymkode: f25b8...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 2.23):

Det er som oftest pasienten som er problemet, og ikke behandling når ting ikke fungerer.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5Ev1A6/terapeuten-er-ikke-vennen-din

Faglig uenighet om det også blandt psykologene.

Anonymkode: b269b...49d