AnonymBruker Skrevet 15. mars #1 Skrevet 15. mars Jeg har barn fra før og han også, vi har ingen felles. Måtte fjerne livmor pga medisinsk årsaker, kjenner nå et enormt sorg inni meg. Føler ekstrem sjalusi når jeg ser min samboer sammen med hans barn. Alt føles bare tungt og vondt at jeg og han aldri får barn sammen. Håper dette går over, eller så klarer jeg ikke å se for meg å ha en fremtid med han. Anonymkode: 4093a...98e 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars #2 Skrevet 15. mars Dette er nok en kroppslig reaksjon på det inngrepet du har fått utført. Jeg tenker det garantert vil gå over. Sender glede-støv! 🥰 Anonymkode: 309b1...d0f 2
AnonymBruker Skrevet 15. mars #3 Skrevet 15. mars Har du fremdeles fungerende eggstokker så er det jo mulig å få egne barn?🙏 Anonymkode: 8073b...2cb
AnonymBruker Skrevet 16. mars #4 Skrevet 16. mars Hvorfor føler du at du må ha barn sammen med ham? Dere har begge barn fra før. Fokuser på dem og forholdet mellom dere. Anonymkode: cf1bf...6ab 2 4
AnonymBruker Skrevet 16. mars #5 Skrevet 16. mars AnonymBruker skrev (19 timer siden): Har du fremdeles fungerende eggstokker så er det jo mulig å få egne barn?🙏 Anonymkode: 8073b...2cb Med surrogat tenker du? Anonymkode: eeed2...46e
AnonymBruker Skrevet 16. mars #6 Skrevet 16. mars Jeg kjenner igjen det du skriver. Jeg er selv fast bestemt på å ikke få flere barn og ønsker ikke mine, dine, våre. Likevel er det en sorg å ikke få barn med ham. Jeg vurderer oss også som for gamle. Barnet hans er stort men å tenke tilbake på ham med bleieskift, nattevåk, en baby i armene og ikke få oppleve det kjennes veldig trist ut. Jeg fikk aldri se ham på den måten, den siden som er en så utrolig viktig del av livet hans. Og at vi aldri skal oppleve det sammen. Ikke få oppleve å kjenne hans barn i magen min. Jeg har kjent ham fra vi var unge, og møtt ham igjen nå. Jeg føler jeg har gått glipp av så enormt mye.... Anonymkode: 3590d...718
AnonymBruker Skrevet 16. mars #7 Skrevet 16. mars AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Jeg kjenner igjen det du skriver. Jeg er selv fast bestemt på å ikke få flere barn og ønsker ikke mine, dine, våre. Likevel er det en sorg å ikke få barn med ham. Jeg vurderer oss også som for gamle. Barnet hans er stort men å tenke tilbake på ham med bleieskift, nattevåk, en baby i armene og ikke få oppleve det kjennes veldig trist ut. Jeg fikk aldri se ham på den måten, den siden som er en så utrolig viktig del av livet hans. Og at vi aldri skal oppleve det sammen. Ikke få oppleve å kjenne hans barn i magen min. Jeg har kjent ham fra vi var unge, og møtt ham igjen nå. Jeg føler jeg har gått glipp av så enormt mye.... Anonymkode: 3590d...718 Ts her, føler meg ferdig med barn. Men dette ble en sorg som jeg ikke bar forberedt på. Anonymkode: 4093a...98e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå