Hvor mye er «greit» å stille opp for eksmann/ekskone?

[AnonymBruker]

Min mann har jevnlig kontakt rundt barn med sin ex, men de kan også snakke om helt andre ting. De er gode venner. De møtes også jevnlig på felles hobby. 

Feiringer kan arrangeres og ordnes alle sammen. Meg inkludert. Vi kan bevise dem på middag hjemme hos meg. Det er bare god stemning. 

Det er nok ikke for alle å ha det sånn, men jeg syns det er helt greit at de har et såpass ålreit forhold. Mulig jeg er farget av at min egen voldelige ex gjør all form for samarbeid til et rent helvete og helt umulig, men likevel er det både betryggende og avslappende at min mann kan ha et så godt forhold til sin ex med felles barn. Det setter et godt eksempel både for deres felles barn, og for mine egne barn.

Anonymkode: 1c880...4c9

[AnonymBruker]

Jeg og eksen hjelper hverandre med småting innimellom. Gjerne ting som den ene kan bedre enn den andre, eller som det er praktisk å være to om. Stort sett ting som har med barna å gjøre, men han kjørte meg også til sykehuset en gang jeg skulle noe der jeg ble frarådet å kjøre selv, og jeg har luftet hunden hans og handlet for ham (selv om han ikke hadde barna), når han har vært sengeliggende med influensa.

Her er det ingen nye partnere inne i bildet da, vi kommer nok til å begrense det mer når det eventuelt skjer. Skjønner jo godt at det er noe man kan reagere på, og da har man jo også en annen å be om hjelp. Men får jeg ny partner først, så vil jeg likevel bli nødt til å stille opp om det er krise, for vi bor på mitt hjemsted, han har ingen her, men ble boende pga barna. Da er det jo litt hjerteløst å bare gi blaffen hvis han sliter…

Anonymkode: a46b4...2ff

[Seff]

Generelt sett vil jeg si at det ikke er greit å stille så mye opp for eksen med mindre det er pga. felles barn. Da hører det jo med, barna er et felles prosjekt, men andre ting som ikke er barnerelaterte, får man fikse selv.

[AnonymBruker]

Seff skrev (12 minutter siden):

Generelt sett vil jeg si at det ikke er greit å stille så mye opp for eksen med mindre det er pga. felles barn. Da hører det jo med, barna er et felles prosjekt, men andre ting som ikke er barnerelaterte, får man fikse selv.

Helt enig, og når barna er ungdommer og "selvgående" ..... da er det slutt.   Man skal ikke være uvenner, men jeg har litt vanskelig med de  som er sååååå gode venner med exen.    

Jeg er mann btw.

Anonymkode: fbfb6...3a1

[AnonymBruker]

Jeg har støttet og fått støtte av min eks etter bruddet. Kun fordi vi har barn sammen og hjelpen har gagnet barnet. Med unntak av en gang hvor jeg ble utnyttet til hans fordel. 
 

Han støttet meg da jeg ble akutt innlagt og operert i mamma-uka. Kjørte meg hjem fra sykehuset og hjalp meg inn i leiligheten med matvarer og kjørte meg tilbake til sykehuset for å hente bilen noen dager senere. 
 

Nå som jeg har ny kjæreste er kontakten mellom eksen og meg utelukkende rundt barnet eller hvis det skjer ting i familien som kan være greit å "få med seg". 
 

Hadde nok hjulpet eksen med ting hvis han ble dårlig, men jeg tror også han hadde tolket den hjelpen veldig feil fordi jeg vet han vil ha meg tilbake. 
Kjæresten er klar over at jeg må forholde meg til en annen mann i ny og ned, men jeg er også helt klar på at det kun er kjæresten jeg har øyne for. Kjæresten vet også grunnen til bruddet og hvordan jeg ble behandlet i det forholdet - så jeg håper og tror at han ikke føler seg truet på noen som helst måte 

Anonymkode: 7d321...240

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer helt an på hvordan han er som person. Dersom han setter meg tydelig foran, er helt klar i sine følelser for både meg og eksen, da tolererer jeg mye. Da legger jeg til grunn at de har barn sammen. Har de ikk barn sammen kan jeg ikke helt skjønne hvorfor han skal holde den relasjonen varm. Det kommer jo selvsagt an på henne også. Er hun ok og respekterer meg kommer hun langt. Er hun en bitch fryser jeg henne ut. 

Anonymkode: d21e4...4f8

[AnonymBruker]

Så mange usikre sjalu mennesker her...

Man hjelper akkurat så mye som man vil selv. Hadde mannen min hatt et problem med at jeg hjalp eksen min med noe, hadde han vært velkommen til å pakke seg ut av livet mitt, sånne kontrollerende psyker orker ikke jeg i livet mitt i hvert fall.

Mine foreldre har vært skilt i 25 år, men de hjelper hverandre med praktiske ting likevel, de bryr seg jo fortsatt om hverandre selv om de ikke funket sammen som kjærester. Begge har ny partner (og har hatt det i mange mange år).

Anonymkode: 6197d...b35

[Snok1]

Jeg synes det er et mål å samarbeide godt med eksen når man har barn sammen. Jeg har klart det i varierende grad og skulle ønske jeg hadde hatt mer suksess. Jeg tror det er viktig for barna at de ser at foreldrene setter dem foran egne behov.

Vi stiller begge to alltid opp når det gjelder barna. I begynnelsen hadde vi noen konflikter, men det går greiere med årene. De siste årene har vi feiret jul sammen, og det gjør de voksne barna veldig glade.

Kjæresten min har det på samme måte, og de er veldig flinke til å samarbeide. Jeg ser opp til dem på det området, for det har ikke bare vært lett. At de er så flinke har inspirert meg i positiv retning.

[AnonymBruker]

Her skiltes vi som gode venner etter bruddet, og det var nok gode venner vi var i forholdet også, lite amorøse følelser rett og slett. Vi brukte begge noen år på å finne nye partnere også. 

Vi stiller jo opp for hverandre som gode venner gjør, men om nye partnere hadde reagert negativt hadde vi jo tatt hensyn til dette. 

Vi har passet hverandres nye barn, klippet plenen ved beinbrudd, hentet posten og vannet blomstrer i ferien, vært på sykehus og kjørt til lege, noen har skrudd bil, andre har malet hus, vi stiller opp for hverandre om vi kan, ikke fordi vi må, og ikke på tross av ny familie.  Vi var begge hatt lite familie i nærheten, så slikt ble egentlig helt naturlig for oss. 

Men i utgangspunktet henger vi egentlig lite ilag som en "vennegjeng", iallefall etter att nye partnere kom inn- en og anna gang er alle samlet i en bursdag om det feller seg naturlig, en og annen julaften. Vi har mest stilt opp rundt det praktiske, så har vi laget nye tradisjoner rundt at "alt det andre"

 

Anonymkode: 6efaa...f17

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine foreldre har vært skilt i 25 år, men de hjelper hverandre med praktiske ting likevel, de bryr seg jo fortsatt om hverandre selv om de ikke funket sammen som kjærester. Begge har ny partner (og har hatt det i mange mange år).

Anonymkode: 6197d...b35

Sånn har det vært for mine foreldre også. De ble sammen da de var tenåringer, var sammen i mange år, har tre barn (og etter hvert også barnebarn) sammen, de har en stor felles vennegjeng de har hatt i over 50 år - at de for 30 år siden innså at de ikke lenger fungerte som et par, visker ikke ut alt det andre. De stiller opp for hverandre, som de stiller opp for andre venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har erfart ulikt i ulike forhold. Min forrige eks var helt ekstrem når det kom til å stille opp for eksen sin (de var ikke gift), og skulle både fikse ting i huset hennes og alt mulig. De hadde ikke barn sammen.

Nå har jeg funnet meg en annen mann som har vært gift. Skilt for 7 år siden. De har 3 felles barn, men de er relativt store. Han har sagt at ekskona betyr veldig mye og at han alltid kommer til å stille opp for henne. Det gir meg litt bismak, fordi jeg har så dårlige erfaringer med nettopp det. 

Hva er deres tanker? Hva er greit/innafor ift det å stille opp for en tidligere partner når man er i et nytt forhold?

Anonymkode: 16ceb...8f7

Når han har gitt deg beskjeden om at han kommer til å stille opp for ekskona, har du to valg, enten godta det eller gjøre det slutt. Tror ikke det er noen god ide å stille krav om dette nå. 

 

Anonymkode: 9d924...8f3

[AnonymBruker]

Nå ser jeg bare dette utenfra, da jeg selv er godt gift, og ikke har perspektivet til "ny, sjalu, kjæreste".

Mange har jo vært en enhet, og samarbeidet om alt i veldig mange år. Så jeg synes ikke det er rart med et godt samarbeid videre. Selvfølgelig fleksibilitet når det gjelder barn. Men også kjæledyr, huspass ved ferie og slik. Og også ting man vet den andre ikke er god på, men den andre løser effektivt. Har venninner som får hjelp både med dekkskift, rørleggerting og slik. Tenker det er en fin ting at de ser at mamma og pappa samarbeider. Og at det også sparer husholdningen for penger. 

Det er forskjell på å bare fikse slikt raskt og naturlig. Og det å måtte hoppe hver gang eksen sier hopp.

Anonymkode: 9268b...a37

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (55 minutter siden):

Jeg synes det er et mål å samarbeide godt med eksen når man har barn sammen. Jeg har klart det i varierende grad og skulle ønske jeg hadde hatt mer suksess. Jeg tror det er viktig for barna at de ser at foreldrene setter dem foran egne behov.

Vi stiller begge to alltid opp når det gjelder barna. I begynnelsen hadde vi noen konflikter, men det går greiere med årene. De siste årene har vi feiret jul sammen, og det gjør de voksne barna veldig glade.

Kjæresten min har det på samme måte, og de er veldig flinke til å samarbeide. Jeg ser opp til dem på det området, for det har ikke bare vært lett. At de er så flinke har inspirert meg i positiv retning.

Tenker at det er fint å ha det som et mål.

For meg er det helt utenkelig å skulle feire jul med min X sammen med ungene. Da har jeg det bedre alene. Vi samarbeider best uten kontakt. Kan snakke sammen i en høflig tone. Jeg er godt fornøyd bare der kjenner jeg. Å ha et proforma vennskap med en X for enhver pris..Det er det faktisk ikke verdt.

Anonymkode: c1f7c...f79

[Snok1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker at det er fint å ha det som et mål.

For meg er det helt utenkelig å skulle feire jul med min X sammen med ungene. Da har jeg det bedre alene. Vi samarbeider best uten kontakt. Kan snakke sammen i en høflig tone. Jeg er godt fornøyd bare der kjenner jeg. Å ha et proforma vennskap med en X for enhver pris..Det er det faktisk ikke verdt.

Anonymkode: c1f7c...f79

Det har tatt tid for oss å komme dit også.

Jeg vet av erfaring at dette er vanskelig for mange.

[Gjest Huder]

Så lenge det er barn med i bilde så er det ett must at man har ett greit og romslig forhold.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (1 time siden):

Det har tatt tid for oss å komme dit også.

Jeg vet av erfaring at dette er vanskelig for mange.

Det er ikke det at jeg ikke vil. Jeg er faktisk ikke istand til det. 

Anonymkode: c1f7c...f79

[AnonymBruker]

Xkona betyr mye for han ja… der hadde jeg dratt! 

Anonymkode: 06203...f17

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hjulpet min eks/barnefar med noe som helst. Se bort fra at jeg hadde barna 100% fordi han kuttet ut barna. Han får ikke hjelp av meg om han så ligger på dødsleie og det er takken han får fra meg dor hans oppførsel.

Jeg hadde ett kort forhold til en ny mann noen år senere. Han bistod eksen sin fordi hun slet så mye psykisk. Truet hun med selvmord, så dro han dit. Fikk han ikke lov å reise hjem til seg selv etterhvert, så overnattet han.  På tampen av vårt forhold kom det også frem at han hadde hatt sex med henne fordi han måtte 😳 I ettertid har jeg jo forstått at flere Lørdager han ville være hjemme alene, så var de sammen og sov sammen.

Skulle likt å visst om han har dame idag og om eksen er like mye inne i bildet nå også.

Anonymkode: 9bcb1...950

[AnonymBruker]

Coco88 skrev (15 timer siden):

Han er ikke keen nok på deg til å ofre forholdet med exen 

Hvorfor komme inn på et sted for å spre grums? Rart det der..

Her har han et veldig fint og tett samarbeid med eksen og et vennskapelig forhold utenom. Jeg har det samme til min eks og dette var ting vi begge så på som viktig..

Vi slipper ikke hylla vi bygger sammen for å bygge eksen vår, men hjelper dem om det trengs. 

Anonymkode: 9cac0...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så mange usikre sjalu mennesker her...

Man hjelper akkurat så mye som man vil selv. Hadde mannen min hatt et problem med at jeg hjalp eksen min med noe, hadde han vært velkommen til å pakke seg ut av livet mitt, sånne kontrollerende psyker orker ikke jeg i livet mitt i hvert fall.

Mine foreldre har vært skilt i 25 år, men de hjelper hverandre med praktiske ting likevel, de bryr seg jo fortsatt om hverandre selv om de ikke funket sammen som kjærester. Begge har ny partner (og har hatt det i mange mange år).

Anonymkode: 6197d...b35

 

Daria skrev (3 timer siden):

Sånn har det vært for mine foreldre også. De ble sammen da de var tenåringer, var sammen i mange år, har tre barn (og etter hvert også barnebarn) sammen, de har en stor felles vennegjeng de har hatt i over 50 år - at de for 30 år siden innså at de ikke lenger fungerte som et par, visker ikke ut alt det andre. De stiller opp for hverandre, som de stiller opp for andre venner.

Samme her. Det beste som skjedde mine foreldre var at de ble skilt rett og slett. De har alltid vært gode venner og stilt opp for hverandre, og vi drar på ferier sammen, hytteturer, spiser middager sammen og feirer jul sammen hvert eneste år. Mamma fikk ny mann for 18 år siden, men han er like rund i kantene som oss og er god venn med pappa. Selv om vi barna nå alle er voksne stopper jo ikke vennskapet dem imellom, skjønner ikke hvorfor det skulle det heller. 

Anonymkode: 8171f...6f2