Gjør det slutt fordi det ikke er økonomisk smart å vær med han?

[AnonymBruker]

Vil si du allerede har bestemt deg, og trenger at noen skal gi deg tillatelse til å gjøre det slutt.

Du kan ikke fange deg selv i et liv du ikke ønsker. Så selv om 1000 ulike personer her svarer at dette kan du ikke gjøre, så vil ikke det endre noe på hva du føler og hva du burde gjøre for deg selv.

Anonymkode: 3fd78...e87

[AnonymBruker]

Tja… jeg  forstår deg i grunnen veldig godt fordi jeg har vært i samme situasjon som deg. Likevel må jeg spørre; elsker du ham? Og er du bitter på ham? Forsurer hans livsstil din hverdag?

jeg er sammen med en mann som tjener som din mann. Jeg har Ca lik inntekt som deg. Da vi ble sammen levde han over evne. Han ble overrasket over hvor «stakkarslig» jeg levde med min inntekt. Over lengre tid tok han det omtrent for gitt at vi skulle ha felles økonomi, og han fortsatte sine levevaner. Jeg sa til slutt stopp og lærte ham opp. Fikk han til å forstå at jeg faktisk betalte langt mer enn ham for HANS forbruk og at dette var uaktuelt for meg.

fordi jeg tross alt elsker ham og vi har det fint sammen, så var jeg villig til å forklare og lære ham hvordan man sparer. Forskjell på hva som er nødvendig og hva som er luksus man ikke alltid kan unne seg. Lære ham å finne rimeligere løsninger, senke standarden osv. han har nå forstått, og vi har opparbeidet oss en formue som vil gjøre at JEG (kun jeg, ikke han) kan jobbe redusert og etterhvert gå tidlig av med pensjon. Han lever nå etter evne, og jeg har Mulighet for å spare og investere. 
 

noen ganger sklir han fremdeles litt ut og er litt økonomisk blind. Han har store drømmer, og er impulsiv, mens jeg er Realistisk. Han er en dreamer, mens jeg er en doer. 

Anonymkode: b70e1...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hadde svarene vært like hvis det var en mann som delte mer av inntekten sin med kvinnelig samboer og bonusbarn?

Anonymkode: 74ea4...86b

Hvorfor skullle de ikke være det. Jeg er den som har særkullsbarn hos oss og vi har totalt separat økonomi. Han skal da ikke betale for mine barn.

Vi deler felles utgifter 50/50 og resten er mitt og ditt både når det gjelder forbruk og sparing.

Anonymkode: ab312...ca2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere bare er forskjellige og ønsker helt ulike ting.

Der han er opptatt av å ha en jobb han trives med, og sørge for familien sin, så er du opptatt av å spare mest mulig for å slippe jobbe. Det handler ikke bare om økonomi, men livsstil generelt,og hva dere verdsetter.

Anonymkode: f43d5...24e

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn til at han skal sløse bort dine penger. Eller at du skal forsørge hans barn. Gjør det slutt eller ha separat økonomi. 
 

Anonymkode: 23925...2ec

[Trolltunge]

Vil du ikke dele fremtiden med noen har du lov til å gå, uansett hva årsaken er. 

[AnonymBruker]

Du har da all rett til å skape det livet du liv. Det er på ingen måte slemt. Du begynner å innse at dere er forskjellige på en vesentlig ting, og det er slik et brudd blir født. Lykke til! 

Anonymkode: e6406...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har en samlet inntekt på over 2 millioner, men vi har jo også utgifter.

Hva tenker du egentlig skal gi avkastning for flere hundre tusen i året uten tilsvarende jobb?  Har du enorm formue? 

Tror du er uten bakkekontakt her. 

Anonymkode: 9cc18...15f

Jeg er i en situasjon det jeg kunne klart å leve av avkastning. Jeg har 10 millioner i fond på høyrente, MEN jeg eier også egen bolig uten lån. Dersom du ikke tjener svært godt vil det ta deg evigheter å komme dit. Du er klar over hvor lang tid det tar å spare opp 10 millioner dersom du ikke har en vanvittig god lønn eller har arvet? Jeg jobber fortsatt 

Anonymkode: c9087...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjenner det sitter langt inne å skrive dette, men det er noe jeg har tenkt en del på den siste tiden. Jeg har en partner som jeg elsker, men så har jeg den siste tiden fantasert om et helt annet liv, fordi jeg orker ikke å leve så A4 og gå på jobb hver dag. Jeg har bare jobbet i 3 år, men kjenner allerede at det tærer på skikkelig. Jeg drømmer om å spare opp nok til å kunne leve 50% av avkastning og dermed ha mye større frihet i hverdagen. Det kan jeg ikke med nåværende partner.

Han har fagbrev og trives i jobben, tjener rundt 500k i året. Jeg tjener omtrent det dobbelte. I tillegg har han 2 barn 50%. Han har også ganske mange flere dyre vaner enn meg, og ser på penger som noe som skal brukes. Der er vi veldig ulik for jeg vil helst spare mest mulig. Vi har felles økonomi nå, som i praksis betyr at jeg «sponser» han med 250k i året (eller egentlig mer siden han bruker mer penger enn meg) og betaler mye for hans barn fra tidligere forhold. Vi får det til å gå rundt hver mnd, men vi klarer omtrent ikke å spare noe som helst.

Har fantasert i det siste om å gjør det slutt og finne en «likesinnet», som ønsker samme livsstil som meg. Der vi begge tjener godt, og kan spare opp til et liv der jobb ikke lenger tar en like stor del, men der man har mulighet til å bruke mer tid på hobbyer, vær mer spontan og reise mer. Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å slå opp på grunn av dette?

Anonymkode: 99d4a...9a0

Det er så rart dette her. Så kaldt. Betyr han ingenting for deg? Bare en praktisk gjenstand i hverdagen som kan byttes ut med en mer praktisk gjenstand (annen mann)? Virker ikke som du er glad i han eller har dype følelser for han.

Forferdelig menneske eller ikke: Du får selvfølgelig selv velge hvordan du vil leve ditt liv.

Anonymkode: f9b57...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjenner det sitter langt inne å skrive dette, men det er noe jeg har tenkt en del på den siste tiden. Jeg har en partner som jeg elsker, men så har jeg den siste tiden fantasert om et helt annet liv, fordi jeg orker ikke å leve så A4 og gå på jobb hver dag. Jeg har bare jobbet i 3 år, men kjenner allerede at det tærer på skikkelig. Jeg drømmer om å spare opp nok til å kunne leve 50% av avkastning og dermed ha mye større frihet i hverdagen. Det kan jeg ikke med nåværende partner.

Han har fagbrev og trives i jobben, tjener rundt 500k i året. Jeg tjener omtrent det dobbelte. I tillegg har han 2 barn 50%. Han har også ganske mange flere dyre vaner enn meg, og ser på penger som noe som skal brukes. Der er vi veldig ulik for jeg vil helst spare mest mulig. Vi har felles økonomi nå, som i praksis betyr at jeg «sponser» han med 250k i året (eller egentlig mer siden han bruker mer penger enn meg) og betaler mye for hans barn fra tidligere forhold. Vi får det til å gå rundt hver mnd, men vi klarer omtrent ikke å spare noe som helst.

Har fantasert i det siste om å gjør det slutt og finne en «likesinnet», som ønsker samme livsstil som meg. Der vi begge tjener godt, og kan spare opp til et liv der jobb ikke lenger tar en like stor del, men der man har mulighet til å bruke mer tid på hobbyer, vær mer spontan og reise mer. Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å slå opp på grunn av dette?

Anonymkode: 99d4a...9a0

Med de fantasiene er det åpenbart at du ikke elsker han du er sammen med nå. Og det er helt ok.

Du er ikke et forferdelig menneske, men jeg syns du virker naiv og uerfaren. Du har vært i arbeidslivet i bare tre år, og konkluderer med at det å jobbe 100 % ikke er noe for deg, selv om du antyder at du har nærmere millionlønn. Å gjøre slike konklusjoner  så tidlig, er rett og slett alt for tidlig. Det er slitsomt å jobbe, men det er sånn livet er. Livet er mye slitsomt. 

Det å spare opp og kunne jobbe 50 % er for de fleste ikke realistisk, og med den fremtiden vi går inn i enda mer urealistisk. Det høres ut som du vil leve en instagram/tiktok drøm, men i realiteten er det vanskelig for de aller fleste. Vi bør også reise mindre og ikke mer med tanke på klima. 

Gjør der slutte, finn deg selv og noen du vil være sammen med, men ikke tro og forvent at livet skal være enkelt og at du kan leve i sus og dus. 

 

 

Anonymkode: 3cf1f...fed

[AnonymBruker]

Delt økonomi er en veldig dårlig løsning når det er kvinnen som tjener mest. Det går i mot kvinnens natur å bruke penger på menn.

Anonymkode: 66659...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hadde svarene vært like hvis det var en mann som delte mer av inntekten sin med kvinnelig samboer og bonusbarn?

Anonymkode: 74ea4...86b

Selvsagt, hvis man ikke er fornøyd med å dele og partner ikke veier opp på andre vis i takknemlighet så skal man selvsagt ikke gi bort pengene sine, uavhengig av kjønn.

Anonymkode: a4749...fe4

[Fjellmann85]

Selv om du sannsynlig har en god utdannelse og tjener bra.  Er det dumt å undervurdere partneren som har fagbrev selv om han tjener mindre.  Det er ingen jobber i dag som er sikre.   Ingen aner hvordan framtiden blir. Du kan bli syk, firmaet kan gå konk, bli kjøpt opp osv.

Men de fleste jobber med fagbrev er det behov for. Mange av de har også muligheten til å ta videre utdanning og stige i lønn. 

At du kjenner på den følelsen bare etter 3 år er skremmende.  Min mening er at dersom du ikke gleder deg til å gå på jobb 95% av tiden, så har du feil yrke/arbeidsplass. 

Alt har blitt mye dyrere de siste årene og kommer til å bli enda dyrere framover.   Selv om du tjener 1 mill nå, så forsvinner de pengene om du stopper å jobbe, spesielt om du vil reise en del.  

[AnonymBruker]

Jeg har selv lest om dette TS, og har tot på at du kan klare det. Det er verdivalg, skjønner deg godt. 

Anonymkode: 5f058...da3

[AnonymBruker]

Men hvordan klarte samboeren din seg, før dere flyttet sammen. Er jo helt vil at han bruker noen hundre tusen av dine penger, på å shoppe til seg selv. Jeg hadde gjort det slutt av den grunn. Helt greit at man skal hjelpe hverandre økonomisk, men rundt 20 000 i mnd til shopping, er jo bare vilt. 

Anonymkode: e7959...8e7

[got2go]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har beregnet at det vil ta ca 10 år for meg (dersom det bare er meg selv), så er absolutt oppnåelig.

ts

Anonymkode: 99d4a...9a0

Da er det en no-brainer for min del. Fortsett livet uten han, slik at du har råd til å leve det slik du vil. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mange ikke tenker på hva slags liv man vil ha når man velger partner, men hqr en naiv forestilling om at alt blur bra bare man er forelsket - da vil den andre tilpasse seg og alt blir som en selv tror det skal være. 

 

Det er ikke sånn verden funker, og det er jo bra det hqr begynt å gå opp for deg. Da går du håp. 

Du har fremdeles ganske naive forestillinger om framtiden, men du har større sjanse å nå målene dine  om du avsluttet dette forholdet og jobber mot målet ditt enten alene eller med en likesinnede. 

Tenker det vil være bedre for han du er sammen med også  så får hsn sjansen å velge en partner som ønsker samme type liv som ham, og deler verdier med ham. 

Anonymkode: ce3df...d48

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal følge drømmene dine. Med han så er du fastlåst pga hans barn. Du bruker opp livet ditt på «ingenting» om du blir. Høres nok kynisk ut, men jeg ville valgt meg selv, fremfor en med barn. 
Det må da være lov å prioritere seg selv?

Anonymkode: 12930...ae3