Tenker du på hva folk finner hos deg, om du plutselig skulle dø og de skal rydde i ditt hjem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

OK, kanskje dette er et singel-problem.. (?).

Men jeg har en dagbok jeg skriver i, eller mer sånn "mål"-bok, følger opp mine mål om vekt, drikke mindre alkohol, skriver om mannfolk.. Ikke ekstremt utleverende, men likevel veldig privat. 

Og jeg har jo noe sexleketøy og den slags selvsagt. Noen er kanskje litt drøye for min mor å se.

Og en forbruksgjeld ingen i min familie vet om.

Og så kan det være jævla rotete her iblant😂

Av og til tenker jeg sånn - tenk om jeg faller om i morgen, da må min familie finne alt dette.

Tenker dere på sånt?

Hvor gjemmer man den teite dagboken i såfall? 

Og om du har tømt et dødsbo, har du følt du har gravd i en annens liv, har du lest dagbøkene eller latt dem være?

Anonymkode: c5224...854

Nei. 

Har informert søsken om at nattbordet skal kastes i sin helhet. Der ligger dagbok og sexleketøy.

Det er for DERES skyld, ikke min. 

Anonymkode: 92f96...a87

[Honey Dew]

Har ingenting hemmelig, så jeg bryr meg ikke.

[AnonymBruker]

Ja, tenker på å bli kvitt dagbøkene mine f.ex. De ligger bare i en eske og støver bort uansett.

Anonymkode: 6cdd8...174

[AnonymBruker]

Har en dagbok jeg egentlig ikke vil at mannen heller skal lese. Usikker på hva jeg skal gjøre med den. Liker å lese i den en sjelden gang... 

Jeg og mannen har en del pikante bilder. Det er jeg mest bekymret for at noen skal rote i, hvis vi begge brått dør i en bilulykke for eksempel. 😨 Alle bildene er anonyme men det er jo åpenbart at det er meg når man finner de på våre harddisker. 😅 

Har også BDSM-utstyr jeg syns barna skal slippe å finne. Der er jeg egentlig ikke redd for dødsfall, mer at ungene finner det etter skoletid når de er alene. Jeg rotet gjennom ALT da jeg var liten og mamma og pappa var på jobb. 🙈

Anonymkode: eb9f8...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her... 

Føler noe her overdriver noe veldig, og virker å tro at jeg (eller andre) lever hele livet i skam og angst for dette. 

Akkurat for min del er det i allfall hverken skam eller angst knyttet til det, ei heller noe jeg lar styre livet mitt liksom. 

Jeg har en ganske syk samling av sexleketøy for og si det sånn, det er ikke bare en søt liten vibrator i en filtpose. OG jeg skriver fysisk dagbok.

Det er bare en tanke som har slått meg liksom, når jeg har sitter der og notert noe teit i dagboka. Som at man kan tenke på hva man ville gjort om man vant i Lotto, eller lure på hva jeg hadde gjort om jeg var mann for en dag eller hvorfor himmelen er blå. Tankespinn. Ikke noe mer enn det. Så pust med magen og slapp av. Vi lever et fullvedig liv, vi som tenker på dette også altså.

Anonymkode: c5224...854

Svaret var jo ikke til deg. Men til en person som unngår å ha fysisk dagbok og lignende for å skåne fremtiden. Du kan ta det helt med ro er ingen som har sagt at din lille refleksjon er preget av skam og angst, pust med magen, du lever jo tross alt et fullverdig liv. Fysj, for en ekkel måte å skrive til folk som har andre perspektiver enn deg. 

Anonymkode: d51a3...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er gift, så jeg bekymrer meg ikke så mye, men er opptatt av at etterlatte ikke skal dra igjen med et kaos. Dette fordi mine svigerforeldre er hoarders uten kontroll på noe, og jeg gruer Meg skikkelig til den dagen mannen og jeg må ordne opp i det. Det skal mine barn få slippe. 

jeg har avtale med min single venninne om å hente en spesiell boks hos henne før hennes foreldre gjør det, om det skulle gå galt med henne. Jeg vet det er sexleketøy i boksen. Hva mer det er, aner jeg ikke, og om det verste skulle skje, så kommer jeg bare til å hente den og destruere den uten å kikke i den. Når jeg tenker Meg om nå, så er det kanskje dumt… tenk om det ligger brev til barna hennes der eller noe slikt.. da må jeg kanskje ta en titt i boksen, da. 
 

om jeg er godt voksen og min mann dør før meg, da er det egentlig kun et par sexleketøy i nattbordskuffen som ville være litt kjipt for mine barn å rydde i. På en annen side… det er noe de fleste har, så jeg skammer meg ikke. Det får de bare tåle. 

Anonymkode: acb77...fbb

I år "tvang" vi svigers til å selge huset og flytte inn i leilighet. For de har samlet på ALT i 80 år. 

Så nå er vi i gang med å flytte, heller nå mens de lever, enn om 15 år.. Fy flate så mye dritt de har. 

Anonymkode: 7522b...624

[AnonymBruker]

Tenker litt på havet av sex leketøy jeg har liggende. Men om jeg er død, så … ja da trenger jeg jo ikke å lengre måtte ta stilling til det 😅

Anonymkode: d7bf0...4c4

[AnonymBruker]

Ja, tenker litt sånn. Har det bedre med hypokondrien min når det ikke ser helt jävlig ut...men det er kanskje også litt sånn - hva om jeg faller om og det kommer ambulanse og så får jeg feil hjelp for de tror jeg er narkoman. Men tidligere i livet hadde jeg en sär og utleverende dagbok som det var en lettelse å kvitte seg med. En fryd etterpå å gå over knirkende gangbroer eller stå fast i tunnelen mens det luktet brent.

Anonymkode: 4aeb2...a4d

[skreppamedleppa]

Skriver dagbok, det er en blanding av junk journal, bullet journal og vanlig dagbok der jeg er kreativ på alle mulige måter med scrapbooking, maling og jeg skriver ned alt mulig, det er der jeg sorterer meg selv på alle måter. Og går det en stund uten at jeg har skrevet kjenner jeg at jeg omtrent mister meg selv litt, det er min psykolog på alle måter og det er mye der som aldri bør bli lest høyt på torget for å si det slik. Likevel: kunne aldri ha tenkt meg å fjernet/kastet/brent de og iallefall ikke av frykt for at andre etter min død skal se det.

De er en del av meg, og jeg ser igjennom de innimellom, de hjelper meg med å bli kjent med meg selv og jeg er så glad for at jeg aldri har kastet så mye som et ark i de. Jeg hadde angret med en gang om jeg hadde gjort det.

Nå har jeg ikke barn, det tror jeg hjelper meg en god del til å ikke overtenke så mye om hva som skjer med meg og tingene mine etter min død. Enten er det min mann og han vet nesten alt av det jeg har filosofert om skriftlig uansett eller så er det mine søsken og det er litt verre men helt seriøst så får de heller få karasjok, paddesjokk og blir helt forferdet over meg, so what? Jeg er dau, gidder ikke være fisefin på det da lengre. Er det fremmedfolk så ok flott, les i vei. Jeg orker ikke være redd til å leve. 

Jeg kan ikke ha en leilighet med en krakk og et bord i og omtrent føle jeg må spise fra papptallerkener bare for at jeg skal være en enkel byrde å rydde opp i når den tid kommer. Det blir altfor stakkarslig holdning å ha til det å kunne nyte livet og trives for min del.

[K.B.]

Jeg tror ikke de hadde funnet noe skandaløst eller spesielt pikant. Mer et vanlig liv levd og jævlig mye verktøy.. 😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men det var jo ikke ment som kritikk, heller en invitasjon til refleksjon om man virkelig trenger alle disse tingene - også til meg selv. I likhet med de fleste andre har jeg også ting liggende som ikke nødvendigvis har så mye i dagslys å gjøre.

Anonymkode: b645a...37a

Og jeg reflekterer tilbake til deg at jo jeg trenger disse tingene. Jeg trenger annet enn at de fysiologiske behovene mine som søvn, sult og tørst blir møtt. Det gjør at jeg eksisterer. For at jeg skal kjenne livsglede derimot, ha et liv som gir meg glede så trenger jeg både dagbok og andre ting som kanskje en aller helst ikke ønsker skal være med i et arveoppgjør eller i en møbelkatalog. Men som likevel gir meg noe godt i mitt liv. Jeg er et menneske med behov, mentale som fysiske.  Jeg er et menneske med feil, lyter og særheter og med mange gode egenskaper også men jeg orker ikke ha skyldfølelse/skam/angst (kall det hva du vil) av den grunn. Eller at min død skal forhindre meg i å ha noe eller gjøre noe jeg ønsker. 

Det er waste of time etter min mening å være så bekymret/få skyldfølelse/være angstpreget (kall det hva du vil) for etterfølgende av døden at det hemmer deg fra å leve. Godt mulig vi ser ulikt på dette, da får vi være enige om å være uenig. 

Anonymkode: 4c8cf...349

[Frida]

Nei, tenker ikke på hva folk må finne, jeg rydder og kaster for min egen del. Blir aldri minimalist, det er ikke meg i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle det bry meg, jeg er død. 

Anonymkode: 2f69d...2de

[AnonymBruker]

Jeg har kasta alt av pornofilmer vi hadde. Sexleketøy tenker jeg ikke over. Har et åpent forhold til kropp og sex med mine barn. Min datter spurte om jeg kunne kjøpe sexleketøy til henne når hun ikke turte selv. Så slik er så naturlig for oss. Alt av papir har jeg kvitta meg med. Fordi jeg rydder for min egen del. Ikke for at jeg kan dø i morgen. Men heller fordi jeg vil ha mindre ting her hjemme. Dagbøkene mine fra jeg var ungdom har jeg kasta no nettopp

Anonymkode: 59383...9d6