Tenker du på hva folk finner hos deg, om du plutselig skulle dø og de skal rydde i ditt hjem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvis jeg døde nå brått (er i 30 årene), så håper jeg familien min ville vært mer lei seg og sjokkert over dødsfallet, enn at jeg har noen sex leketøy 

Anonymkode: 681f9...6ea

Om de så hadde funnet mine sexleketøy så håper jeg de hadde tenkt: "Good for her" 

Tror ikke de hadde blitt sjokkert akkurat 

Anonymkode: 14cf2...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da jeg ryddet dødsboet til eksen for en stund siden, fant jeg utskrifter av noveller med barnepornografisk innhold og dokumentasjon på flere affærer mens vi var sammen. Anbefaler alle å kvitte seg med sånt mens de lever.

 

Anonymkode: 425e5...e2c

Den første der var drøy😅hadde blitt noen runder i terapi etter å ha funnet det 

Anonymkode: 63b85...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det aller meste eksisterer jo kun inni eget hode uansett, så spørsmålet er vel heller om det er nødvendig å ha en fysisk manifestasjon av alt mulig rart (nå tenker jeg ikke på sexleketøy eller gjenstander med en åpenbar funksjon i virkeligheten).

Anonymkode: b645a...37a

Ja for noen av oss er det det. Jeg er maksimalist og for meg er det nødvendig for min egen trivsel å ha et hjem jeg trives i. Det er nødvendig for meg å ha en fysisk dagbok å skrive i, og nei jeg er ikke interessert i å brenne de. Jeg lever, det skammer jeg meg ikke av og jeg ønsker ikke å leve bare i mitt eget hode pga grunner som skam eller angst.

Anonymkode: 4c8cf...349

[AnonymBruker]

Jeg har en tynn stoffmappe med glidelås i nattbordskuffen, og det er ganske lett å gjette hva som er i den når man kjenner utenpå. Dersom den som rydder etter meg plukker opp denne og så velger å åpne for å se, ja da får de bare takke seg selv. De kunne valgt å stoppe med bare mistanken, liksom.

Utover det har jeg bare kjent på et blaff av dårlig samvittighet når jeg tenker at jeg kan jo stryke med når som helst og noen må ta over det jeg etterlater. Jeg har adhd og samme hvor godt jeg liker å ha orden rundt meg, så er min eksistens knyttet til et evig kaos.

Anonymkode: 3b85b...8f9

[Snok1]

Noen vil bli sjokkert over mengden og arten av sexleketøy, andre vil nok tenke litt at «her faller noen biter på plass.»

Jeg vil være død og blir ikke berørt av dette.

[AnonymBruker]

Jeg har en mann og en søster. Jeg stoler på dem begge når det kommer til å rydde det jeg ikke vil andre skal se. Alt skriftlig, alle brukere som denne, med mer, ligger bak passord, inkognitofaner, VPNtunneller, med mer. 

Jeg fant ting min mor hadde skrevet. Jeg har ikke kastet/brent, men heller ikke lest. Kanskje om mange år. Det handler om respekt, men også om at jeg ikke ønsker å vite dersom det er noe. 

Anonymkode: ae474...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja for noen av oss er det det. Jeg er maksimalist og for meg er det nødvendig for min egen trivsel å ha et hjem jeg trives i. Det er nødvendig for meg å ha en fysisk dagbok å skrive i, og nei jeg er ikke interessert i å brenne de. Jeg lever, det skammer jeg meg ikke av og jeg ønsker ikke å leve bare i mitt eget hode pga grunner som skam eller angst.

Anonymkode: 4c8cf...349

For meg handler det ikke om skam eller angst (jeg er jo død, who cares), men hva jeg utsetter mine etterlatte for.

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For meg handler det ikke om skam eller angst (jeg er jo død, who cares), men hva jeg utsetter mine etterlatte for.

Anonymkode: b645a...37a

Ok men da får du eksistere i ditt eget hode i livet ditt og skåne dine etterlatte for det du mener er så traumatisk. Men for mange andre inkludert meg selv er ikke det en måte som er verdt å leve på. 

Anonymkode: 4c8cf...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok men da får du eksistere i ditt eget hode i livet ditt og skåne dine etterlatte for det du mener er så traumatisk. Men for mange andre inkludert meg selv er ikke det en måte som er verdt å leve på. 

Anonymkode: 4c8cf...349

For all del, you do you. Jeg ville bare oppklare at det ikke har noe med angst eller skam å gjøre.

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For all del, you do you. Jeg ville bare oppklare at det ikke har noe med angst eller skam å gjøre.

Anonymkode: b645a...37a

Du er jo redd for det som eventuelt skulle skje etter din død på vegne av noen andre. Det er jo et angstpreget væremåte å leve på. Men for all del om det trøster deg og hjelper deg så er det greit det.

Anonymkode: 4c8cf...349

[Huder]

Absolutt nei. Det jeg måtte etterlate meg kan bare bli morosamt og gi de etterlatte gode og koselige stunder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du er jo redd for det som eventuelt skulle skje etter din død på vegne av noen andre. Det er jo et angstpreget væremåte å leve på. Men for all del om det trøster deg og hjelper deg så er det greit det.

Anonymkode: 4c8cf...349

Ikke redd i den forstand, for da hadde jeg jo bare brent disse tingene. Skyldfølelse er kanskje mer riktig å si.

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har vurdert en mappe med info da. Passord, abonnementer, ønsker for begravelse, bankgreier, ting som jeg vil at de skal vite, både praktisk og emosjonelt osv, så det blir lettere for dem å organisere. 

Anonymkode: 72cc7...77c

Jeg har laget det. Tenker at det gjør ting lettere for mine barn når jeg går bort. K58

Anonymkode: 9b644...d24

[AnonymBruker]

Kom til å tenke på sangen av Kari Bremnes «I dine skap». 

Anonymkode: c15c4...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ok men da får du eksistere i ditt eget hode i livet ditt og skåne dine etterlatte for det du mener er så traumatisk. Men for mange andre inkludert meg selv er ikke det en måte som er verdt å leve på. 

Anonymkode: 4c8cf...349

TS her... 

Føler noe her overdriver noe veldig, og virker å tro at jeg (eller andre) lever hele livet i skam og angst for dette. 

Akkurat for min del er det i allfall hverken skam eller angst knyttet til det, ei heller noe jeg lar styre livet mitt liksom. 

Jeg har en ganske syk samling av sexleketøy for og si det sånn, det er ikke bare en søt liten vibrator i en filtpose. OG jeg skriver fysisk dagbok.

Det er bare en tanke som har slått meg liksom, når jeg har sitter der og notert noe teit i dagboka. Som at man kan tenke på hva man ville gjort om man vant i Lotto, eller lure på hva jeg hadde gjort om jeg var mann for en dag eller hvorfor himmelen er blå. Tankespinn. Ikke noe mer enn det. Så pust med magen og slapp av. Vi lever et fullvedig liv, vi som tenker på dette også altså.

Anonymkode: c5224...854

[AnonymBruker]

Nei, tenker ikke så mye på det. Har ikke noe noe jeg skammer meg over. Eier ikke sexleketøy eller noe annet sjenerende, og de gamle dagbøkene og skriveriene har jeg noen som nok blir glad for å få boltre seg i. Dette har allerede vært et tema da min sønn nok ikke vil bry seg om alt jeg har samlet på av dikt, notater, brev, dagbøker og skriverier, så jeg har sagt at jeg skal testamentere det til niesen min, som vil finne det meget spennende. Det ville vært en drøm for meg å få en gammel tantes private skriverier 🥰

Anonymkode: c8609...483

[butterfly28]

Jeg skriver veldig mye privat i dagbøkene mine, og bruker det som terapi. Liker ikke å skrive på pc, så jeg skaffet meg noe som heter ReMarkable, en tablet med penn som gir følelsen av å skrive med blyant på papir. Den har passord og stor lagringsplass. Da slipper jeg å være redd for at noen leser dagbøkene mine.

Har en avtale med en venninne om at vi skal kaste sexleketøyene til hverandre og slette nettleserhistorikken når vi dør😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her... 

Føler noe her overdriver noe veldig, og virker å tro at jeg (eller andre) lever hele livet i skam og angst for dette. 

Akkurat for min del er det i allfall hverken skam eller angst knyttet til det, ei heller noe jeg lar styre livet mitt liksom. 

Jeg har en ganske syk samling av sexleketøy for og si det sånn, det er ikke bare en søt liten vibrator i en filtpose. OG jeg skriver fysisk dagbok.

Det er bare en tanke som har slått meg liksom, når jeg har sitter der og notert noe teit i dagboka. Som at man kan tenke på hva man ville gjort om man vant i Lotto, eller lure på hva jeg hadde gjort om jeg var mann for en dag eller hvorfor himmelen er blå. Tankespinn. Ikke noe mer enn det. Så pust med magen og slapp av. Vi lever et fullvedig liv, vi som tenker på dette også altså.

Anonymkode: c5224...854

Jeg har allerede skrevet et svar til deg og hvordan jeg tenker, der jeg både svarte deg ts på ditt hi på en grei og ganske fin måte der jeg både har pustet med magen og lungene😊

Også skjer det som skjer i enhver tråd på kg, andre brukere svarer hverandre, vi får en diskusjon (noe jeg antar var meningen ts, da blir det litt tullete å be folk om å puste med magen, og overdriver etc). 

 

Det var det ikke deg jeg svarte her, jeg svarte på innlegget 

"Det aller meste eksisterer jo kun inni eget hode uansett så spørsmålet er vel heller om det er nødvendig å ha en fysisk manifestasjon av alt mulig rart"

Og det virker veldig trist om en skal unngå alt som livet innbefatter med alt av sine fysiske og manifisterte gleder og er opptatt av at livet skal eksistere nesten utelukkende i sitt eget hode og en ikke kan ha noe nedskrevet eller ha noe som helst som kan potensielt støte sine etterkommere  fordi en kanskje skal dø i morgen eller om 50 år. Det virker noe paranoid holdning. Det må en kunne addresse til vedkommende uten at det betyr at jeg er sint, ikke puster med magen etc. 

Folk får gjøre nett som de ønsker ang dette (om det innbefatter å få en betrodd venninne til å rydde, brenne dagbok notater før de er helt ferdige, vaske hver skitne truse seperat etter bruk så en er sikker på at ingen ser det iallefall, eller hva det nå enn skulle være som er så skamfullt/ forferdelig at andre rydder og ser i). Jeg har veldig lite problemer med hvordan andre gjør sine liv og sin død, men en må kunne få svare andre mennesker i denne tråden på at ja, manifestasjon av "alt mulig rart" er en liten pris å betale den dagen jeg går i jorden med tanke på hvor mye glede det gir meg i livet mitt. 

Anonymkode: 4c8cf...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var det ikke deg jeg svarte her, jeg svarte på innlegget 

"Det aller meste eksisterer jo kun inni eget hode uansett så spørsmålet er vel heller om det er nødvendig å ha en fysisk manifestasjon av alt mulig rart"

Og det virker veldig trist om en skal unngå alt som livet innbefatter med alt av sine fysiske og manifisterte gleder og er opptatt av at livet skal eksistere nesten utelukkende i sitt eget hode og en ikke kan ha noe nedskrevet eller ha noe som helst som kan potensielt støte sine etterkommere  fordi en kanskje skal dø i morgen eller om 50 år. Det virker noe paranoid holdning. Det må en kunne addresse til vedkommende uten at det betyr at jeg er sint, ikke puster med magen etc. 

Anonymkode: 4c8cf...349

Men det var jo ikke ment som kritikk, heller en invitasjon til refleksjon om man virkelig trenger alle disse tingene - også til meg selv. I likhet med de fleste andre har jeg også ting liggende som ikke nødvendigvis har så mye i dagslys å gjøre.

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

OK, kanskje dette er et singel-problem.. (?).

Men jeg har en dagbok jeg skriver i, eller mer sånn "mål"-bok, følger opp mine mål om vekt, drikke mindre alkohol, skriver om mannfolk.. Ikke ekstremt utleverende, men likevel veldig privat. 

Private brev og notater stoler jeg såpass på mine at de ikke leser

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Og jeg har jo noe sexleketøy og den slags selvsagt. Noen er kanskje litt drøye for min mor å se.

Og en forbruksgjeld ingen i min familie vet om.

Og så kan det være jævla rotete her iblant😂

Av og til tenker jeg sånn - tenk om jeg faller om i morgen, da må min familie finne alt dette.

Tenker dere på sånt?

Hvor gjemmer man den teite dagboken i såfall? 

Og om du har tømt et dødsbo, har du følt du har gravd i en annens liv, har du lest dagbøkene eller latt dem være?

Anonymkode: c5224...854

Jeg tenker på roret mitt i blant men jeg har ikke energi til å holde det konstant ryddig så det får bare være slik 

Jeg kunne aldri lest private dagbøker eller brev så de blir brent uleste. 

Anonymkode: 1eadb...477