Tenker du på hva folk finner hos deg, om du plutselig skulle dø og de skal rydde i ditt hjem?

[AnonymBruker]

OK, kanskje dette er et singel-problem.. (?).

Men jeg har en dagbok jeg skriver i, eller mer sånn "mål"-bok, følger opp mine mål om vekt, drikke mindre alkohol, skriver om mannfolk.. Ikke ekstremt utleverende, men likevel veldig privat. 

Og jeg har jo noe sexleketøy og den slags selvsagt. Noen er kanskje litt drøye for min mor å se.

Og en forbruksgjeld ingen i min familie vet om.

Og så kan det være jævla rotete her iblant😂

Av og til tenker jeg sånn - tenk om jeg faller om i morgen, da må min familie finne alt dette.

Tenker dere på sånt?

Hvor gjemmer man den teite dagboken i såfall? 

Og om du har tømt et dødsbo, har du følt du har gravd i en annens liv, har du lest dagbøkene eller latt dem være?

Anonymkode: c5224...854

[AnonymBruker]

Ja, tenker på det noen ganger. Men tenker mest på at mine etterlatte skal få minst mulig jobb etter meg. At de ikke må gå igjennom dusinvis av kasser fra kjelleren med gamle klær, utstyr, osv.
Så prøver å ha det ryddig, og kaste ting regelmessig. Jeg ville ikke lest dagbøkene til noen, og tror heller ikke mine barn ville gjort det, hvis jeg hadde en. Tenker de også vil ha forståelse for at folk er folk, og folk har leketøy. 😅
Har vurdert en mappe med info da. Passord, abonnementer, ønsker for begravelse, bankgreier, ting som jeg vil at de skal vite, både praktisk og emosjonelt osv, så det blir lettere for dem å organisere. 

Anonymkode: 72cc7...77c

[AnonymBruker]

Egentlig kun sexleketøy

Anonymkode: c5a4d...971

[AnonymBruker]

Har kastet det meste av papirer. Dagbok har jeg på pc-en med eget passord som ikke står på papir noen steder. 

Anonymkode: 0203a...bd5

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp oppdaget leketøy i et dødsbo jeg holder på med å tømme,(en relasjon er borte) jeg lot det stå å tar det ut en dag moren ikke er tilstede. Tenkte hun skulle slippe se det. Så sånne ting ordner seg nok i de fleste tilfeller tenker jeg. Jeg hadde bekymret meg mere for eventuelle dagbøker.. men jeg fører ikke dagbok. Kanskje litt pga dette?🤣

Anonymkode: 63b85...9dc

[AnonymBruker]

Jeg har vært nær døden en gang og to på grunn av sykdom så jeg har ordnet med det meste. Kvittet meg med mye ting og tang som jeg vet mitt barn ikke har behov for. Viljeserklæring er klar om jeg faller fra før barnet er myndig.

Papirer og ting jeg ikke vil at mitt barn skal ha tak i skal venninnen min brenne. I tillegg til det lille jeg har av sexleketøy.  Dette er uavhengig av om jeg dauer før barnet er 18 eller etter, barn skal slippe å finne den slags uansett hvor gamle de er.

Dagbøker og diverse annet jeg ville ha i fred brant jeg før jeg ble samboer for flere år siden, Ellers så har jeg ikke så mye hemmelige greier. Barnet mitt har tilgang til pc og alt av viktig informasjon om det skulle være noe.

Har tatt meg av dødsbo et par ganger og innrømmer glatt at jeg har lest det som er, har jo måttet se gjennom det for å se hva det er. Er helst eldre mennesker som har skrevet notater om kaffe hos naboen, været og om gresset er grønt liksom. Har ikke funnet noe urovekkende, men tenker de har brent det som har vært om det har vært noe. Er altså det man gjør om man bor i landsby man brenner det man ikke vil ha.  

Anonymkode: be82b...73f

[Trolltunge]

Ja. ☺️

Jeg har en avtale med en nær venninne om at hun brenner mine dagbøker om jeg dør. Ikke så farlig om hun leser, men ønsker ikke at barna skal gjøre det. 

[AnonymBruker]

Jeg og min bestevenninne har nøkler hos hverandre og vi snakker sammen oftest, så vi ville nok visst om dødsfallet før familiene. Vi ville da fjernet sensitive ting for hverandre før familien kom. Sexleketøy vi begge vet om hverandres, alt av dagbøker og journaler, ellers noe rusmidler hos henne som jeg ville fjernet.

Anonymkode: 517f1...0bc

[AnonymBruker]

Nei. 

En dag skal jeg dø men alle andre dager skal jeg leve

og jeg må få leve med litt rot, med å ha dagbok lett tilgjengelig for meg selv, med å ha skitne truser i skittentøyet og med å ha sexleketøy i nattbordskuffen. For sånn er livet mitt og mitt liv er ikke noe bedre eller verre enn andres. Jeg skriver mye i dagboken min men den dagen jeg er vekke så er jeg vekke, jeg kunne ikke brydd meg mindre om dødsboet mitt da.

Anonymkode: 4c8cf...349

[AnonymBruker]

Ja, tenker på det. Men så forsøker jeg å tenke at når jeg er dø, så vil jeg ikke bry meg allikevel. Er også kanskje litt fint at de får vite sannheten som jeg har skjult. Som helsejournaler og dokumenter og dagbøker fra tiden på Dps.

Sexleketøy bryr jeg meg fint lite om.

Anonymkode: 7958d...5b9

[AnonymBruker]

Jeg er gift, så jeg bekymrer meg ikke så mye, men er opptatt av at etterlatte ikke skal dra igjen med et kaos. Dette fordi mine svigerforeldre er hoarders uten kontroll på noe, og jeg gruer Meg skikkelig til den dagen mannen og jeg må ordne opp i det. Det skal mine barn få slippe. 

jeg har avtale med min single venninne om å hente en spesiell boks hos henne før hennes foreldre gjør det, om det skulle gå galt med henne. Jeg vet det er sexleketøy i boksen. Hva mer det er, aner jeg ikke, og om det verste skulle skje, så kommer jeg bare til å hente den og destruere den uten å kikke i den. Når jeg tenker Meg om nå, så er det kanskje dumt… tenk om det ligger brev til barna hennes der eller noe slikt.. da må jeg kanskje ta en titt i boksen, da. 
 

om jeg er godt voksen og min mann dør før meg, da er det egentlig kun et par sexleketøy i nattbordskuffen som ville være litt kjipt for mine barn å rydde i. På en annen side… det er noe de fleste har, så jeg skammer meg ikke. Det får de bare tåle. 

Anonymkode: acb77...fbb

[AnonymBruker]

Har ikke noe hemmeligheter, men jeg tenker på at mine barn skal ha minst mulig å rydde etter meg. Derfor samler jeg ikke på noe, og kjøper  bare ting jeg trenger. 

Anonymkode: 35e6b...8cc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men da min beste venninne gjennom 40 år plutselig døde nylig har jeg bestemt meg for å begynne å rydde opp i papirer og andre ting. Jeg har ikke barn, og mannen gidder nok ikke lese dagbøker o.l. Men jeg kjenner min mor og min søster såpass godt at jeg vet at de kommer til å lese alt de kommer over. Og det er mye de ikke vet og ikke trenger å få vite.

Anonymkode: 0c5c1...7f7

[Million]

Jeg fører ikke dagbok, ikke gjort på flere tiår. Ikke har jeg noen hemmelige dokumenter eller "leketøy" heller. Kan egentlig ikke komme på noe som ville vært flaut om mine etterkommere fant om jeg gikk bort. 

Loftsboden min er proppfull da, av alt mulig jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av og sånn, så der hadde det tatt litt tid å rydde og kjøre på dynga/gi bort osv.

[AnonymBruker]

Jeg driver med scripting (hva heter det på norsk?) der jeg skrive positive bekreftelser for å komme gjennom et traume. Dette er jo ting som ikke har rot i virkeligheten, så hvis noen skulle komme over boken jeg bruker til dette tror de nok at jeg er passelig gal 🙈 Også har jeg noen papirbilder fra en litt vel fuktig fest på 90-tallet, de burde jeg egentlig bare brenne først som sist...

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

...så en skal ikke kunne ha et privatliv mens en lever, for noen kommer til å finne det når en er død og en kan dø når som helst? Skal en måtte leve et liv i angst for å dø, eller kaste seg uti alt privatliv mens en lever? Jeg liker ikke tanken på begrensning, for jeg vil ha private ting i livet. Det gir meg glede privat og har jeg ikke vist alt frem til familie da jeg levde, ja da vil jeg nok ikke ha dem inn i det etterpå heller. Om det hadde eksistert nøytrale firmaer som gjorde en slik nøytral jobb, så hadde jeg ønsket å benytte dem til rydd, kast og nedvask etter min død. Gjerne en gjeng en kunne stole på. Helt seriøst. 

Anonymkode: a3a42...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...så en skal ikke kunne ha et privatliv mens en lever, for noen kommer til å finne det når en er død og en kan dø når som helst? Skal en måtte leve et liv i angst for å dø, eller kaste seg uti alt privatliv mens en lever? Jeg liker ikke tanken på begrensning, for jeg vil ha private ting i livet. Det gir meg glede privat og har jeg ikke vist alt frem til familie da jeg levde, ja da vil jeg nok ikke ha dem inn i det etterpå heller. Om det hadde eksistert nøytrale firmaer som gjorde en slik nøytral jobb, så hadde jeg ønsket å benytte dem til rydd, kast og nedvask etter min død. Gjerne en gjeng en kunne stole på. Helt seriøst. 

Anonymkode: a3a42...9bf

Det aller meste eksisterer jo kun inni eget hode uansett, så spørsmålet er vel heller om det er nødvendig å ha en fysisk manifestasjon av alt mulig rart (nå tenker jeg ikke på sexleketøy eller gjenstander med en åpenbar funksjon i virkeligheten).

Anonymkode: b645a...37a

[AnonymBruker]

Hvis jeg døde nå brått (er i 30 årene), så håper jeg familien min ville vært mer lei seg og sjokkert over dødsfallet, enn at jeg har noen sex leketøy 

Anonymkode: 681f9...6ea

[AnonymBruker]

Tenker på det ja. Har av den grunn makulert dagbøkene. 

Anonymkode: de750...a85

[AnonymBruker]

Da jeg ryddet dødsboet til eksen for en stund siden, fant jeg utskrifter av noveller med barnepornografisk innhold og dokumentasjon på flere affærer mens vi var sammen. Anbefaler alle å kvitte seg med sånt mens de lever.

 

Anonymkode: 425e5...e2c