Barn under utdanning eller etter

[AnonymBruker]

Hei

Jeg ønsker å få barn snart. Jeg er 22 år, men har 3 år igjen av utdanningen min. Har vurdert å få barn som student, og ta permisjon. Men, jeg har blitt rådet av flere til å vente til etter utdanning. Lurer egt på hva dere tenker. Om det er veldig dumt å få barn under utdanning? Hvis jeg skal vente til jeg er ferdig så kan jeg få barn når jeg først er 27 år pga. praksis. Syns dette er for sent. Er det veldig dumt å få barn som student?

Anonymkode: 2c8b6...1cf

[lillebamsemums]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei

Jeg ønsker å få barn snart. Jeg er 22 år, men har 3 år igjen av utdanningen min. Har vurdert å få barn som student, og ta permisjon. Men, jeg har blitt rådet av flere til å vente til etter utdanning. Lurer egt på hva dere tenker. Om det er veldig dumt å få barn under utdanning? Hvis jeg skal vente til jeg er ferdig så kan jeg få barn når jeg først er 27 år pga. praksis. Syns dette er for sent. Er det veldig dumt å få barn som student?

Anonymkode: 2c8b6...1cf

Om du ønsker under utdanning så ville jeg prøvd å planlegge litt så du føder en praktisk tid på året i forhold til når du har fri fra studie/ikke har praksis. 
 Eksempel rett før sommerferien 

[fru Alving]

Mange får barn som studenter, og det går helt fint. Det er klart det er mindre med penger men du får en del goder også, som lettere å være hjemme.

Jeg vil anbefale og vente og 27 år er ikke særlig mye det altså.

[Ginny]

Etter studier må du jo få en jobb, og så bør du jo jobbe litt før du skal ha perm, osv osv osv… Det passer sjeldent å få barn. 

Hvorvidt det funker under studier spørs litt på hvilke studier du går på. Er det et med mye obligatorisk og gjerne undervisning til langt utover ettermiddagen og tidvis kveld så funker det dårlig hvis du er alene. Har du partner? 

Man er gjerne aldri så fri igjen som man er som student. Samtidig har man ofte ikke så god råd. Så det er positive og negative sider ved alt. Hvis du i tillegg til barneønske har et ønske om utveksling eller backpacking i Asia så bør er ikke alt like kompatibelt med familieliv.. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å kombinere baby/småbarn med det jeg studerte. Obligatorisk oppmøte hver dag tilsvarende en arbeidsdag, og så lesing av pensum på kveldstid og i helgene. 

Anonymkode: 59e65...7b3

[AnonymBruker]

Ville ventet altså. 27 er ingen alder. Du taper mye penger og tar en stor risiko ved å få barn under studier. 

Anonymkode: d6d8b...bfd

[AnonymBruker]

Vet om folk som har fått det til. Selv ventet vi. Du får mer penger hvis du har jobbet litt først. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 34. Nå er jeg 36 og får nr 2. Ikke noe problem. Ingen økonomiske bekymringer. Og jeg slipper å studere samtidig som jeg er i permisjon. Det vet jeg ikke om jeg hadde orket. 

Anonymkode: be917...dc1

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var veldig greit å studere med barn, mye lettere det enn en fulltidsjobb. Og jeg har prøvd begge deler.

Men ville selvsagt prøvd å time en graviditet til tidlig sommer, og så ta ett års permisjon (du får da støtte du ikke trenger tilbakebetale), og så startet opp igjen høsten ett år etter.

Veldig fint å være ung mor🙂

Anonymkode: 3b86a...4c2

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn siste året som masterstudent. Jeg er glad for det idag, men det var jo ikke bare enkelt. Jeg skrev masteroppgaven mens jeg var i permisjon, så ble bare et halvt år forsinket sammenlignet med medstudenter. Men jeg hadde på forhånd trodd det skulle bli mindre slitsomt enn det ble. 
 

Studielånet ditt blir omgjort til stipend det året du er i permisjon, så klarer du å studere litt ved siden av, så er det en økonomisk gevinst. Men vi hadde ikke klart oss om ikke mannen var i full jobb, så om dere begge er studenter ville jeg ventet.

Anonymkode: 38beb...c19

[AnonymBruker]

Jeg synes det var mye lettere å studere når jeg var småbarnsmor enn å være i full jobb. Jeg har også prøvd begge deler. Synes også det var bedre å være ung i småbarnsperioden. Hadde en annen ro. 

Anonymkode: ce404...adb

[Million]

Jeg ville ventet til jeg var ferdig med studiene. Du skal tross alt ha god helse gjennom hele svangerskapet for å klare å gå gravid og samtidig studere det trekvart året. Hva om du får ekstrem svangerskapskvalme, altså hyperemesis, som gjør at du ligger og spyr døgnet rundt og ikke klarer å fokusere på noe? Det kan vare hele svangerskapet og ødelegger et helt studieår for deg, og legger man på pluss permisjonstiden du skal være borte fra studiene, blir det jo langt avbrekk. Husker du da noe i det hele tatt fra der du startet på studiet, kanskje må du begynne forfra?

Nei, jeg vil ikke svartmale for deg, du er ung og frisk og forhåpentligvis får du greie svangerskap. Men det er så mye rart man kan rammes av når det kommer til ondter, plager og lidelser under et svangerskap, at man skal ikke ta det for gitt. Bekkenløsning så man ikke kan gå omtrent, svangerskapsforgiftning (preeklampsi), store søvnvansker pga smerter og annet, urinveisinfeksjoner med smerter, nevnte hyperemesis osv osv.

Jeg ville ikke satset på et problemfritt svangerskap midt i en studieperiode. Vent med å bli gravid. Du er bare 22, du vet ærlig talt ikke om forholdet til barnefar vil vare ut tjueårene dine en gang 😉 Ikke for å være negativ, men mange forhold gjør ikke det. Så vent og se, bli ferdig med studiene og se om forholdet varer lenge nok til at det er verdt å sette barn inn i det.

Beklager å være litt negativ, men det er realiteter som KAN skje.

[AnonymBruker]

Jeg er kjempe glad for at jeg valgte å få to barn under studier. Vi fikk vår første når jeg var 23. Jeg får masse tid med barna og kan levere seint og hente tidlig i barnehagen. Hvis jeg hadde venta til ferdig utdanning hadde jeg havnet rett i hamster hjulet, stå opp tidlig og levere barn i barnehagen tidlig, jobbe 8-16 så hente i bhg seint, lage middag, se barna 2 timer før de legger seg og så vaske og rydde resten av kvelden. Det ønsker ikke jeg når barna er små, det kan vi heller gjøre når de er større og mer opptatt av venner og aktiviteter. 

Men, nå hadde jeg og mannen min allerede vært gift siden vi var 19, og vokst opp sammen, slekten vår kjenner hverandre, så vi var egentlig litt for vant med hverandre til at vi tror vi noen gang slutter forholdet vårt. Han var også allerede godt økonomisk rustet og vi kjøpte hus sammen året første barnet kom. Så jeg har ikke vært redd for den økonomiske delen og hvordan det går utover meg. 
 

det er nok lurt å ta høyde for hvordan det vil gå utover deg om noe skulle skjedd med forholdet til barnefar. Det er mye vanskeligere å ta vare på barn alene, i studier med en inntekt.

 

Anonymkode: e0362...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ville ventet altså. 27 er ingen alder. Du taper mye penger og tar en stor risiko ved å få barn under studier. 

Anonymkode: d6d8b...bfd

Taper penger?

Jeg fikk hele lånet for ett år omgjort til stipend når jeg fikk barn mens jeg studerte. 

Anonymkode: 3d8f3...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes det var mye lettere å studere når jeg var småbarnsmor enn å være i full jobb. Jeg har også prøvd begge deler. Synes også det var bedre å være ung i småbarnsperioden. Hadde en annen ro. 

Anonymkode: ce404...adb

Enig, samme her. Var student med første barnet og var mye mindre stresset da..Mye  tid hjemme og var ung og hadde mindre bekymringer 

Anonymkode: 3d8f3...79a

[AnonymBruker]

Jeg har to små barn og begynte å studere i høst. Mye kortere dager i bhg for barna og mye mer fritid for alle i familien bortsett fra far. Ville ikke planlagt å fått barn midt i studie. Man får jo venner og hvis man må sette studie på pause så må man gå med et annet kull og knytte nye kontakter igjen. Ville ventet hvis det var meg 😊

Anonymkode: 0b0c5...4d4

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å vente, både fordi du er veldig ung, og fordi det økonomiske raskt går til helvete om noe skjer deg eller ungen. Det sikreste er å ha jobb med fast inntekt og opptjente rettigheter før du blir gravid. Det er ingen garanti for at svangerskapet er av typen der du kan studere underveis, og vipps er du veldig bakpå. Du kan bli syk og risikere å ikke fortsette studiene og bli sykemeldt i etterkant, og da har du veldig få rettigheter og risikerer å leve på sosialstønad. Folk på KG elsker å kalle sånn dårlig planlegging «livet skjer», men det er bare dårlig planlegging. Har du da hatt fast inntekt og opptjente rettigheter, og ikke minst ferdig utdannelse, er det for det første mer penger inn, en arbeidsgiver som er forpliktet til å ivareta deg, og lettere å finne tilpasset jobb om behov senere. Barnet kan også bli født med behov som gjør det umulig for begge foreldrene å ha full jobb i etterkant. En venninne av meg fikk et barn som ved tre mnd alder viste seg å ha en omfattende diagnose med behov for livslang oppfølging. Hun har å det meste jobbet 60% tilrettelagt de 13 årene etterpå, det hadde ikke gått rundt uten utdannelse som ga jobb med grei inntekt og en barnefar som jobbet fullt. 22 år er veldig ungt, du er ikke ferdig utviklet og vet ikke om forholdet holder. Gjør deg ferdig med utdannelse, bli mer moden, opptjen rettigheter og så få barn.

Anonymkode: cab0d...e48

[AnonymBruker]

Som flere sier - kommer an på studiene. Mye obligatorisk? Undervisning hele dagen? Nei til barn under studiene. Men, fleksibel studietid, 2 forelesninger i uka og resten egenstudie - Supert med barn! Jeg hadde det siste og fikk to barn under BA, og gikk videre til master etterpå. Masse fleksibilitet, lange morgener, tidlig henting og som en bonus - jeg ble en skikkelig effektiv og displinert student!

 

Anonymkode: aa6e1...587

[Fame]

Jeg ble gravid under studiene denne runden. Det er ekstremt mye obligatorisk oppmøte og mye praksis. Så jeg har ikke mulighet til å bli sykemeldt. Men foreløpig går det bra. Studerer frem til sommeren også blir det permisjon i et år. Har et barn på 1 år også, det er hvertfall nok å finne på

Men jeg synes selv det er bedre å få barn som student enn rett etter jeg er ferdig. For som nyutdannet vil jeg gjerne jobbe for å opprettholde det jeg har lært